Mens kunstig intelligens allerede har gjennomsyret mange områder av hverdagen vår, står skolene i Tyskland fremdeles i begynnelsen av sin reise inn i denne nye æraen. Den raske utviklingen av KI, spesielt innen området Large Language Models, gir utdanningen enorme muligheter, men innebærer også betydelige risikoer. Det er en transformasjon som krever både læring og å slippe taket. Vodafone-studien viser at unge mennesker i Tyskland allerede er lenger fremme enn utdanningsinstitusjonene. De fleste ungdommer og unge voksne ser på KI ikke bare som relevant for sin fremtid, men også som avgjørende for sin personlige utvikling og yrkesmessige suksess.
Integrasjonen av KI i undervisningen sees som en mulighet til å forbedre grunnleggende lærings- og undervisningsmetoder. Men det er også bekymring for at elever fra svakere sosiale bakgrunner kanskje ikke vil kunne dra nytte av KIs muligheter, og avstanden til de mer prestasjonssterke kan faktisk øke. Ungdommene har allerede forestillinger om hvilke aspekter av KI som bør inkluderes i læreplanen og hvilke ferdigheter i bruk av KI som bør fremmes. Det er opp til skolene å sikre at alle drar nytte av dette på lik linje.
Oppgaven er å raskt og målrettet formidle en klok håndtering av KI i læringsprosessene. Studien skal øke bevisstheten om ungdommenes perspektiver og behov i Tyskland. Ved å lytte til deres stemmer, erkjenner vi deres håp og frykt knyttet til KI, samt den gevinsten vi kan oppnå ved å inkludere deres meninger og erfaringer i transformasjonsprosessene.
Med innsikten fra denne studien ønsker Vodafone å fremme en konstruktiv dialog om nødvendige endringer i utdanningssystemet. Lærere og elever må sammen forberedes på en fremtid der ansvarlig og konstruktiv omgang med kunstig intelligens og dens konsekvenser vil være en sentral nøkkelkompetanse for oss alle.
Innholdsfortegnelse
Oversikt over KI-studien: Metode og demografiske detaljer for de spurte.
Studien fra Vodafone-stiftelsen, gjennomført av Infratest dimap, kartlegger holdningene til 1590 ungdommer i alderen 14 til 20 år til kunstig intelligens (KI) i utdannelses- og fremtidige arbeidsliv. Den belyser hvordan tyske elever opplever KI i undervisningen.
Ungdom forventer at KI vil spille en større rolle i deres fremtidige arbeidsliv, men håndteringen av det blir sjelden undervist i skolene.
I følge studien ønsker tyske elever å undersøke bruken av KI-applikasjoner og lære håndteringen av dem i undervisningen. Svarene fra ungdommene støtter viktigheten av denne ønsket.
89 prosent av dem ønsker spesielt støtte fra KI ved informasjonssøk, hvor allerede 58 prosent bruker det til dette formålet. I motsetning til dette understreker bare 64 prosent av ungdommene viktigheten av å vite at KI-verktøy kan gjøre feil. Derfor anser de evnen til å være kritisk til det de leser eller ser i møte med KI som spesielt viktig. Kun 46 prosent ønsker å lære mer om risikoene knyttet til KI og håndteringen av dem i undervisningen.
Det bør imidlertid være flere ungdommer som er klar over at kunstig intelligens ikke alltid er pålitelig og kan også gi feilaktig informasjon – samt i hvilke situasjoner de allerede ubevisst bruker KI-systemer.
Holdninger og forventninger til KI i skolen hos ungdommen
Ungdom har så langt brukt KI uavhengig: Selv om bruken av KI i skolen er begrenset, betyr ikke det at KI ikke allerede har blitt en del av ungdommens private hverdag. 74 prosent av de spurte bruker allerede KI-applikasjoner, hvor 71 prosent sier at bruken skjer hyppigere av egen motivasjon for private eller skoleformål og sjeldnere oppfordres det av skolen. En betydelig mindre del på 31 prosent bruker KI flere ganger i uken for skoleformål, bare åtte prosent minst én gang daglig. Blant de mest brukte applikasjonene er ChatGPT, fulgt av Google Lens og DeepL.
Infografikken viser resultatene av en undersøkelse om forventet tidsramme for endringer i skoleundervisningen som følge av kunstig intelligens (KI) blant den tyskspråklige befolkningen mellom 14 og 20 år i Tyskland. Ifølge undersøkelsen:
- 51% av de spurte forventer at KI vil endre undervisningen i skolene på mellomlang sikt (i løpet av 3–5 år).
- 28% tror at dette vil skje på lang sikt (om mer enn 5 år).
- 16% forventer kortsiktige endringer (i løpet av 0–2 år).
- 5% antar at KI ikke vil endre undervisningen i det hele tatt.
Disse resultatene viser at et flertall av den unge befolkningen i Tyskland forventer endringer i utdanningssektoren som følge av AI i løpet av det neste tiåret, der den største gruppen forventer endringer i løpet av 3 til 5 år. Bare et lite mindretall tror ikke på en påvirkning av AI på skoleutdanningen. Resultatene kan være av interesse for utdanningsplanleggere som vurderer hvordan og når de bør integrere AI-teknologier i læreplaner og klasserom.
Den ordnede bruken i undervisningen er fortsatt ikke utbredt
38 prosent av de spurte ungdommene sa at bruken av AI på skolen deres enten ikke er et tema i det hele tatt, eller det er ingen klar retningslinje for det. Bare 17 prosent av de spurte sa at bruk av AI på skolen er tillatt og det er klare regler for det.
Når det gjelder når AI bør integreres i skoleundervisningen, er det en klar oppfatning blant de spurte. Flertallet er enige i at AI først bør inkluderes i læreplanen fra ungdomstrinnet I eller II. Bare 9 prosent støtter læring av håndtering av AI allerede på barneskolen, barnehagen eller førskolen. 24 prosent kan tenke seg at undervisning om AI finner sted fra femte klasse, mens 33 prosent argumenterer for det fra syvende klasse. 19 prosent av de spurte mener at håndteringen av AI først bør undervises fra ungdomstrinnet II. Et mindretall på 9 prosent mener at håndteringen av AI ikke bør undervises i utdanningsinstitusjoner i det hele tatt.
ChatGPT leder listen over de mest brukte AI-verktøyene, spesielt for informasjonssøk. Studien understreker at ungdom allerede har integrert AI fast i hverdagen sin. 74 prosent sier de bruker AI-verktøy, mens bare 26 prosent så langt ikke har hatt bevisste erfaringer med AI verken på skolen eller hjemme. Bruken av AI-systemer skjer ofte selvstendig for private eller skolemål, men sjelden på initiativ fra lærerne (71 prosent). Det mest brukte AI-verktøyet er ChatGPT fra OpenAI (46 prosent), etterfulgt av Google Lens (25 prosent), Apples Siri (24 prosent), Snapchats "My AI" (19 prosent), DeepL (14 prosent), Google Bard (7 prosent) og Grammarl (4 prosent). Med bare 2 prosent bruk hver, ligger Midjourney, Dalle og Grok (fra X/Twitter) langt bak.
AI-verktøyene brukes hovedsakelig til forsknings- og informasjonssøkeformål (58 prosent). I tillegg lar 50 prosent av de spurte AI forklare begreper, mens 45 prosent går til hele temaer på denne måten. 32 prosent håper at AI-systemer vil vise veier til løsninger, og 27 prosent forventer fullstendige løsninger eller tekster. Til nå har bare 13 prosent av de spurte fått tilbakemelding på arbeidet sitt gjennom AI-applikasjoner.
Hvordan lærere og utdanningsinstitusjoner bør reagere
Den raske utviklingen av teknologi og kunstig intelligens (AI) har direkte innvirkning på utdanningssektoren. Lærere og utdanningsinstitusjoner står overfor utfordringen med å forberede elevene på fremtiden, der AI vil spille en stadig viktigere rolle. I møte med denne utfordringen er det avgjørende at lærere ty til innovative ressurser og plattformer for å lære elevene relevante ferdigheter og kunnskaper.
En plattform som viser seg å være spesielt nyttig for lærere og elever, er TutKit.com. Med et mangfold av kurs og opplæringer, spesielt om emnet AI, tilbyr TutKit.com en omfattende og tilgjengelig måte å engasjere seg med dette viktige emnet på. Her er noen konklusjoner og anbefalinger om hvordan lærere og utdanningsinstitusjoner kan reagere, samt rollen til TutKit.com i dette:
- Oppdatering av læreplanen: Lærere bør gjennomgå læreplanene sine og sikre at de tar hensyn til de nyeste utviklingene innen teknologi, inkludert AI. TutKit.com tilbyr en rekke kurs og materialer som kan integreres i læreplanen for å gi elevene en grunnleggende forståelse av AI.
- Opplæring for lærere: Utdanningsinstitusjoner bør tilby opplæring for lærere for å gjøre dem kjent med grunnleggende AI-konsepter og vise dem hvordan de effektivt kan bruke disse konseptene i undervisningen. TutKit.com tilbyr opplæring og ressurser spesielt for lærere for å hjelpe dem med å forstå AI-konsepter og integrere dem i undervisningen.
- Integrasjon av teknologi: Lærere bør bruke teknologi og online-plattformer som TutKit.com for å gi elevene en interaktiv og engasjerende læringsopplevelse. Ved å integrere TutKit.com-kurs i undervisningen kan lærere gi elevene en praktisk innsikt i AI-verdenen.
- Fremme selvstudier: Utdanningsinstitusjoner bør gi elevene muligheten til å lære selvstendig og bli kjent med nye teknologier som AI. TutKit.com tilbyr en brukervennlig plattform der elever kan lære i sitt eget tempo, støttet av kvalitetskurs og ressurser.
- Inngå partnerskap med TutKit.com: Utdannelsesinstitusjoner kan skaffe seg en klasseromlisens fra TutKit.com for å gi elevene sine tilgang til kvalitetsrik AI-opplæring. Gjennom en slik klasseromlisens kan lærere og elever dra nytte av de omfattende ressursene og ekspertisen til TutKit.com.
Alt i alt er det avgjørende at lærere og utdanningsinstitusjoner reagerer proaktivt på utfordringene og mulighetene som den økende betydningen av KI i utdanningssektoren bringer med seg. Ved å bruke innovative ressurser som TutKit.com kan lærere formidle en omfattende forståelse av KI til elevene sine og forberede dem på en vellykket fremtid i en verden preget av teknologi. For øvrig tilbyr TutKit.com gamifiseringsfunksjoner sånn at elevene også kan ha det gøy mens de lærer; de kan teste kunnskapen sin med ulike quizoppgaver og laste ned en personlig sertifikat. Og hvis den neste pandemien skulle bryte ut, kan elevene til og med bruke TutKit.com hjemmefra.
Oppsummering
Kunstig intelligens er veldig populært blant ungdom i Tyskland. Men når det gjelder skoler, virker det som om det blir holdt utenfor. Mange skoler ser ikke ut til å være spesielt interessert i KI, mens andre til og med forbyr det. Dagens ungdom forstår allerede at KI er viktig og at man bør ha kunnskap om det hvis man vil lykkes i jobben.
På skolene blir temaet kunstig intelligens ofte behandlet stebarnaktig eller til og med helt utestengt. Mens KI langsomt men sikkert finner veien inn i ungdommenes hverdag, ser det ut til at den sjelden finner veien inn i de tyske klasserommene. Dette kan føre til at ungdommene oppfatter sin dagliglivsrealitet og det de lærer på skolen som to forskjellige verdener. Dessuten ser det ut til at dagens ungdom i Tyskland for tiden ikke blir tilstrekkelig forberedt på de utfordringene og mulighetene KI vil presentere dem for i fremtiden.
De fleste av de spurte ser enorme muligheter i å integrere KI fullt ut i undervisningen. For dem er dette en mulighet som kan forbedre læringen og undervisningen. Men interessant nok er ungdommer med mindre formell utdanning ikke fullt så optimistiske. Kanskje skyldes det deres mer kritiske holdning eller at de ikke vet nok om potensialet til denne teknologien for læring. Hvis dette vedvarer, kan det på lang sikt føre til en kløft i samfunnet når det gjelder tilgang til den digitale verden. For å unngå dette, trenger vi bedre opplysning og må integrere KI mer i undervisningen slik at alle kan lære sammen om praktiske anvendelser.
Når lærerne bruker KI i undervisningen, så gjør de det ifølge ungdommene ofte på begrenset basis og begrenset til bestemte områder. Dette tyder på at lærerne mangler kompetanse i å håndtere KI i undervisningen, og derfor føler seg usikre. Dette fører til at mange elever ikke ser hvor allsidig KI faktisk kunne bli brukt i skolesammenheng. Interessant nok viser imidlertid ungdommene stor interesse for å finne ut hvor KI kan brukes meningsfullt.
Ungdommene har allerede en ganske nyansert forståelse av KI, selv innenfor skolemiljøet. De fleste av dem forstår viktigheten av å ikke tro på alt som blir generert av KI. De vektlegger også evnen til å kunne vurdere KI kritisk. Dette viser i det minste svarene til de 14- til 20-åringene i undersøkelsene.
De fleste av deltakerne i undersøkelsen er for en tilpasning av prøveformatene.: Mange er usikre på om de i fremtiden i det hele tatt vil kunne skille mellom egne prestasjoner og innhold generert av KI. Av denne grunn krever de en tilpasning av prøveformatene. I stedet for å fokusere bare på pugging, argumenterer de for at prøvene heller bør handle mer om anvendelse og problemløsningsferdigheter.
Dette er hva unge mennesker gjerne vil lære om KI: kritisk refleksjon, ansvar og sikkerhet i omgang med data.
De spurte unge menneskene viser både stor interesse for å utforske praktiske anvendelsesmuligheter av KI, samt for opplysning om potensielle risikoer. Nesten halvparten av deltakerne i studien ønsker å lære hvordan man effektivt bruker KI-systemer på skolen eller i dagliglivet. I tillegg viser de interesse for konkrete spørsmål om hvordan man bruker og hvordan KI-systemer fungerer, samt for overordnede samfunnsmessige aspekter.
De fleste ungdommer er imot bruk av KI på barneskolen og støtter heller bruk fra og med ungdomsskoletrinnet.
Lærere som allerede bruker Tutkit.com