Nesten alle av oss kan brette et papirfly eller en papirbåt. Noen kan til og med brette en skjorte med slips foran venner. Det er moro og viser hvor dyktige vi er med fingrene og hvilke ferdigheter vi har. La oss sammen finne ut hva Origami er, når det oppsto, når det ble populært og hvorfor det er ekte kunst. Origami er en kunst som lærer oss tålmodighet, presisjon og evnen til å se skjønnhet i små ting. Gjennom Origami oppdager vi verden og oss selv, utvikler kreativ tenking og finmotorikk. La oss fordype oss i definisjonen av denne begrepet og utforske historien til denne kunsten, som er over 1000 år gammel.
Origami: Definisjon
Origami (jap. 折り紙) er en gammel japansk kunst med papirfolding uten bruk av saks og lim. Ordet «Origami» består av to japanske røtter: «ori» (folding) og «kami» (papir). I ulike kulturer har denne kunsten sine egne betegnelser. I Korea kalles det for eksempel «jongi-jeobgi», som også betyr «papirfolding». I Spania og latinamerikanske land brukes begrepet «papiroflexia», mens engelsktalende land har adoptert det japanske «origami».
Origami er en kunstform som krever presisjon, tålmodighet, og romlig tenkning. Hver fold, hver bøyning av papiret har en betydning og bidrar til å skape den endelige formen. Fra enkle figurer som barn kan brette, til komplekse modeller skapt av mestere, dekker Origami et bredt spekter av kompleksitet og skjønnhet.
Tross forskjellene i navn og kulturelle kontekster forblir essensen av Origami uendret - det er kunsten å forvandle et flatt ark papir til en tredimensjonal figur gjennom bretting. Det er en kunst som forener matematisk presisjon og kunstnerisk visjon, tradisjon og innovasjon.
Historien til Origami
Det gamle Kina: Papirets fødsel (frem til det 7. århundre e.Kr.)
I det gamle Kina, lei av ubehagelige tre- og bambustavler samt dyre silke- og ullstoffer, oppfant man papir laget av mulberry trebark og bambus innen det 3. århundre f.Kr. Keiseren fikk først rapport om denne teknologien i år 105 e.Kr. Papir ble brukt til skriving, religiøse formål og i hverdagen, for eksempel til de berømte lyktene.
Introduksjon til Japan: Origamis spede begynnelse (7.-12. århundre)
Til tross for Kinas forsøk på å holde papirproduksjonens hemmelighet, brakte den vandrende buddhistmunk Dan Ho kunnskapen til Japan på 700-tallet. Dette rapporterte de "japanske annalene" (Nihongi) om. I Japan ble papiret brukt i stor utstrekning i hverdagen: det ble laget skjermer, vinduer, paraplyer og klesplagg. Det spilte en spesiell rolle i buddhistiske ritualer.
Filosofiske refleksjoner: Fusjon med zen-buddhisme og Shinto (8.-12. århundre)
I denne perioden ble det etablert en filosofisk basis for Origami. Japansk Zen-buddhisme søkte sannheten i skjønnheten i hvert øyeblikk, i skjørheten og forgjengeligheten. Shintoismen brakte ideen om tilstedeværelsen av en guddom (Kami) i hvert objekt, spesielt i det uvanlige. Slik oppstod Origami (jap. 折り紙, brettet papir) som en kunst fylt med dype betydninger.
Aristokratiets æra: Origami ved hoffet (1185-1573)
I Kamakura- og Muromachi-periodene ble Origami en kunstform og underholdning for aristokratiet. Evnen til å brette elegante figurer ble ansett som et plikt for hoffmedlemmene. Notater og brev ble ofte brettet i form av sommerfugler, traner eller kunstferdige figurer for å uttrykke gode ønsker og følelser.
Kunstens demokratisering: Origami for alle (1573-1867)
I Azuchi-Momoyama- og Edo-periodene ble papir tilgjengelig og Origami spredte seg blant vanlige folk. Mange nye figurer ble skapt og ble klassikere, som for eksempel tranen Tsuru - et symbol på lykke og lang levetid.
Systematisering og spredning: De første Origami-bøkene (slutten av 18. - midten av 19. århundre)
I 1797 ble Senbazuru Orikata (Hvordan brette tusen traner) utgitt med beskrivelse av 49 trane-modeller som knyttet seg til legenden om ønskeoppfyllelse. I 1845 ble "Kan no mado" (Vinduet i midten av vinteren) publisert, som presenterte enda flere varierte figurer. Origami ble endelig til en tidsfordriv som var tilgjengelig for alle samfunnslag.
Modern origami
Utviklingen av origami på 1900- og 2000-tallet er tett knyttet til navnet Akira Yoshizawa. Denne japanske mesteren har bidratt betydelig til populariseringen og videreutviklingen av kunsten å brette papir.
Akira Yoshizawa ble født i 1911. I sin ungdom arbeidet han som teknisk tegner på en fabrikk og underviste i beskrivende geometri. Disse ferdighetene spilte senere en viktig rolle i hans tilnærming til origami. Etter andre verdenskrig, i 1952, skjedde det noe som endret Yoshizawas liv og historien om origami. Tidsskriftet "Asahi Graph" publiserte bilder av hans figurer, noe som gjorde mesteren svært kjent.
Etter å ha blitt berømt, viet Akira Yoshizawa livet sitt til utvikling og popularisering av origami. Han utga 18 bøker om denne kunsten og gjorde den tilgjengelig for et bredere publikum. Hans viktigste bidrag var utviklingen av et system med symboler for bretting og handlinger ved opprettelse av figurer. Dette systemet, som ikke krever oversettelse, blir fortsatt brukt av origamikunstnere over hele verden i dag.
Det er bemerkelsesverdig at nettopp en lærer i beskrivende geometri utviklet et slik universelt symbol-system. Dette viser hvordan Yoshizawas tidligere erfaringer hjalp ham med å systematisere og forenkle den komplekse kunsten av origami.
For sitt bidrag til utviklingen av japansk kultur ble Akira Yoshizawa hedret med den høyeste utmerkelsen i Japan - Solens oppgangsorden. Han døde i 2005 i en alder av 94 år og etterlot seg en rik arv.
Yoshizawas arv inkluderer hans bøker, symbol-systemet, hundrevis av originale modeller samt en filosofisk tilnærming til origami som en kunst som forener matematisk presisjon og kunstnerisk visjon. Hans verk fortsetter å inspirere origamikunstnere over hele verden, og hans undervisningsmetoder og symbol-system forblir grunnlaget for læring av origami.
Origami i dag
I vår tid har origami gått langt utenfor grensene til bare en enkel hobby og finner anvendelse i ulike livsområder og vitenskaper.
Origami blir ofte brukt som element i festdekorasjon og underholdning i ulike land. Kunsten å brette papir har blitt en populær hobby som tiltrekker mennesker i alle aldre på grunn av tilgjengeligheten og muligheten til å skape vakre objekter fra et enkelt ark med papir.
I psykologi og medisin har origami funnet anvendelse som en form for kunstterapi. Denne metoden hjelper mennesker å håndtere angst og sinne, fremmer konsentrasjon og bidrar til avslapning. I arbeid med barn brukes origami til å utvikle feinmotorikk, romlig tenkning og for å redusere emosjonelle spenninger. Logopeder bruker origami-teknikker i praksisen sin for å forbedre barns språkferdigheter.
Prinsippene for origami har funnet uventede anvendelser innen ingeniørvitenskapene. I medisin, romfart og maskinteknikk brukes foldbare konstruksjoner inspirert av origami. Eksempler inkluderer sammenleggbare stenter for hjertekirurgi eller kompakte solcellepaneler for romfartøy.
Sett fra et matematisk synspunkt utgjør origami et interessant forskningsfelt. Målet med origamikunstneren er å nøyaktig bestemme posisjonen av ett eller flere punkter på arket, som definerer brettene som er nødvendige for dannelsen av det endelige objektet. Dette fører til komplekse geometriske oppgaver.
Særlig interessante er Huzita-aksiomene - en serie på syv regler som formelt beskriver geometriske konstruksjoner med flatt origami. Disse reglene er sammenlignbare med klassiske konstruksjoner med passer og linjal, og overgår i visse aspekter til og med disse i mulighetene.
Origami utvikler seg fortsatt som en kunst, vitenskap og utdanningsverktøy. Den lærer tålmodighet, presisjon, utvikler romlig tenkning og kreativitet. Fra enkle figurer som et barn kan brette, til komplekse matematiske modeller og ingeniørløsninger - origami beviser at et enkelt ark med papir kan inneholde uendelige muligheter for kreativitet og innovasjon.
Postscript
Som far bretter jeg regelmessig origami med min 10 år gamle sønn. Jeg liker at min sønn gjennom mange forsøk kan trekke følgende viktige konklusjoner:
- En vakker figur oppstår bare gjennom nøye og presis folding. En enkelt unøyaktig fold - og til slutt er ikke figuren lenger perfekt. (Kjærlighet til detaljer og forsiktighet er viktig for å oppnå et utmerket resultat)
- Man må følge en bestemt instruksjon som man må huske. Vanligvis består en middels kompleks figur av omtrent 50 trinn. (Det er viktig å følge instruksjoner og huske rekkefølgen på trinnene)
- Å skynde seg fører til ingenting - det er bedre å brette saktere, men riktig, enn å skynde seg, gjøre en feil og begynne på nytt. Her husker man det gamle ordtaket: "Haste makes waste". (Tålmodighet og nøyaktighet på jobben fører ofte til bedre resultater enn hastverk)
- Hvis det ikke fungerer på femte forsøk, må man bare prøve ti ganger. Talent og naturlige evner utgjør bare 2% av suksessen, de resterende 98% er øvelse. (Utholdenhet og kontinuerlig trening er nøkkelen til mestring)
I tillegg utvikler origami finmotorikken på en utmerket måte. Jeg kan hjelpe min sønn med å skaffe seg kunnskap på skolen og komme inn på universitetet, men hodet tilhører ham. Og hvis han ikke vil jobbe med hodet i livet, kan han i det minste bli en utmerket konditor!
Et eksempel her er en video av hvordan han bretter en origami shuriken-stjerne.