Mellom co-working-plass og hjemmekontor - Stefan Riedl pendler mellom disse to arbeidsverdenene i årevis. Han finner lys der og der - akkurat som skygger. Og så kommer dette spørsmålet: Er det virkelig behov for et fysisk kontor lenger? En erfaring ...
Svare på e-post, kommentere arbeidsark, forberede presentasjoner og holde møter med kolleger - alt dette er ikke grunner til å måtte dra til kontoret egentlig. Eller kanskje likevel? Senest siden verden og alle rutiner forårsaket av korona-pandemien i 2020/21 ble kraftig rystet, var det klart at digitaliseringen, den medfølgende fremskrittet og en ny type arbeidsmodell ikke lenger kunne unngås. Jeg personlig har praktisert denne modellen siden 2013, og jeg vil dele mine erfaringer med deg.
Hybrid arbeid og co-working
Hybrid arbeid betyr at man tilbringer en del av den vanlige arbeidstiden på kontoret, byrået eller selskapet og en annen del hjemme, eller - hvis man føler at taket faller ned eller skarpe Lego-klosser plager føttene - på såkalte co-working-plasser. Dette er store kontorenheter som er spesialisert på å tilby arbeidsplasser for de som trenger det midlertidig.
Hovedsakelig finner man slike tilbud i alle større byer, og "midlertidig" refererer i denne sammenhengen ikke til permittering, men konkret til perioden når man jobber. Så med en "Dagspass" får man tilgang for en dag fra 9 til 17, kan bruke wifi, skriver og kaffemaskin der og utføre sitt arbeid uforstyrret. Eller så kan man booke seg inn for noen uker for et prosjektbasert oppdrag på co-working-plassen, helt til siste alternativ: Man blir nesten alltid der.
I alle tilfeller er en ting klart: For denne typen arbeidsmodell trenger man ikke bare glede av autonomt arbeid. Nei, det må også defineres nye spilleregler for sosialt samvær, slik at det beste kan komme ut av tiden utenfor kontoret - for den innebærer utfordringer og muligheter på lik linje.
Fordeler med co-working-plasser
Når man er for første gang på "co-working", begynner en spennende dag, lignende en i en ny bedrift: man møter mange "kolleger" der, hver gjør forskjellige aktiviteter, og dermed tilbyr plassen også et mangfoldig økosystem med mange bransjer og fagområder. Alene til lunsj? Bare hvis man absolutt insisterer på det selv. Moderne arbeidsplasser i industriell loft-stil? Alltid velkommen! I såkalte tenketanker kan man bryne seg rolig sammen og modne nye ideer, mens man ved skriveren kan starte en behagelig sladder. Totalt sett er alt i arbeidsområdene veldig tilrettelagt for stillhet og ro. Telefonering utføres nemlig i telefonboksene i samsvar med husordningen. Et godt gjennomtenkt konsept gir dermed en hyggelig atmosfære.
På en co-working-plass kombineres mange positive aspekter: På grunn av de fleksible besøkstidene kan man enkelt kombinere familie og jobb. Selv om det kan bli litt hektisk hjemme, kan et besøk på co-working-plassen virke underverk. Også tiden er begrenset, og man jobber ganske effektivt med å fullføre to-do-listen sin. Skal man skrive ut noe raskt på felles skriver om kvelden? Ikke noe problem. Oppbevare lunsjen i kjøleskapet? Fungerer som på ethvert annet ansattkjøkken (om enn midlertidig).
Talenter kan rekrutteres der de befinner seg, og generelt er bostedet for ansatte fritt valgt, som mitt helt personlige eksempel viser: Mens byrået vårt er lokalisert i Waren (Müritz), befinner jeg meg personlig i sør for Tyskland, mer spesifikt i Bayerns tredje største by: Augsburg. Avstanden mellom meg og sjefene mine er derfor utrolige 750 kilometer. Dårlige utsikter for følsomme patriarker med en hang til overvåkning av ansatte.
For personer med tillit og prestasjonsorientert syn på ting (som mine sjefer) er hybrid arbeid derimot en logisk mulighet og effektiv fremgangsmåte. Også fordi entreprenører drar nytte av slike arbeidsmodeller, siden mindre kontorlokaler må leies og påfølgende utgifter spares direkte.
Ingen tvil: En slik smidighet øker generelt tilfredsheten hos partene involvert og den personlige balansen mellom liv-arbeid-søvn. Og det er senest kjent fra naturvitenskapen at alt former seg etter sin art: Tilfredse sjefer sørger for tilfredse ansatte, som igjen sørger for tilfredse kunder osv. Win-win-win med andre ord.
Ulemper med Co-Working Spaces
Som det heter så fint? Hvor det er mye lys, er det også mye skygge. Som alltid avhenger dette helt av ens egen perspektiv, men i noen tilfeller gjør også bare dosen giften. Så det er noen ulemper, som helt sikkert bør vurderes grundig, slik at det ikke blir en vedvarende frontalangrep mot god stemning. Selv om det sannsynligvis skjer sjeldnere, er ikke alltid Co-Working Space den spinkle profesjonelle hagen av stillhet. Råkolleger, en støyende miljø, skitne kjøkken eller dårlig utstyrte kontorenheter ... Listen over mulige feil kan være lang. Listen over motgang er enda lengre.
I tillegg kommer de samarbeidsaspektene: De som ikke er fysisk til stede på kontoret permanent, kan også en gang imellom blir glemt av stamteamet på stedet. Ikke av ond hensikt, bare fordi innsatsen med å sende en e-post eller å gripe til telefonen rett og slett er høyere enn å bare rope de siste nyhetene til medarbeiderne gjennom den åpne kontordøren. Dette gir også hjemmekontorarbeidere eller Co-Workere frykten for å gå glipp av noe - uansett om det er et høyst sensitivt nyhet eller en bagatell.
På den andre siden mangler kollegene på stedet ofte detaljert informasjon om hva den ansatte utenfor skuddet egentlig jobber med for øyeblikket. Man er bare aldri der, og man møtes heller ikke ved kjøleskapdøren eller ved makuleringsmaskinen. Det skjer ofte at man bare blir oversett. Å lede et sentralisert team fra en desentralisert posisjon blir en balansegang. Når det gjelder teambygging, integrering i strukturen eller opplæring av nye medarbeidere, trenger vi ikke engang snakke om det i forbindelse med fjernarbeid ...
Mange ulemper gjelder også for hjemmekontor. I ens egne fire vegger er man nemlig hjelpeløs uten tilstrekkelig teknologi, ikke tilkoblet uten fiber, og uten et godt HD-kamera opplever man seg selv som minst "uskarpt" i ethvert møte. Så sier dataene som er samlet på grunn av de mange videosamtalene under Corona at det ble registrert en merkbar økning i skjønnhetsoperasjoner, som ZDF rapporterte.
Det beste fra to verdener
Corona har lært oss mye, men tre ting spesielt som jeg synes er verdt å nevne i denne sammenhengen:
- Teknologien, maskinvaren og programvaren må bare være oppdatert. Dette gagner ikke bare selskapet i seg selv, men også de ansatte.
- Sannheten er: For å gjøre det vi må gjøre, trenger mange av oss ikke å dra på kontoret, til et byrå eller til en bedrift hver dag.
- Bare hjemmekontor alene gjør imidlertid til tider ensom, isolerer folk fra hverandre (og belaster lommeboken til tider gjennom skjønnhetsoperasjoner).
Som bedriftseier kreves det altså mer enn å bare trykke de ansatte inn i deres egne fire vegger og håpe at virksomheten fortsetter som før. Og for den ansatte kreves det en respektabel grad av egeninitiativ og selvorganisering for å kunne krysse av på sjekklistene ved slutten av dagen til alles tilfredshet. Dermed ble det født et hybriddesign av den gyldne middelvei: Delvis tilbringer man tid på kontoret, og delvis hjemme eller på Co-Working-Spacer.
En heltidsarbeidsmodell fra forrige tiårhundre, hvor man bare satt bort tiden, er definitivt ikke holdbar for fremtiden. Men å bare la mennesker være hjemme og overlater dem til sitt eget skjebne, har også sine farer. Ikke bare for den berørte, men også for bedriftens styrke: Er ikke direkte ansikt-til-ansikt-møter uunnværlige elementer for vårt menneskelige velvære. De danner et viktig sosialt fundament for kommunikasjon og samhandling. Offline er det allerede masser av muligheter fra kl. 7:30 om morgenen til å spre godt humør med vinkende armer, eller ved senere møter i kantinen, stå stille i gangen eller ta en to-minutters prat med kollegaen fra regnskapsavdelingen.
Først fra slike interaksjoner dannes også utenfor arbeidet muligheter for vennskap: Man snakker om helgen, hobbyen, familieforøkelsen eller sporten. Og hvis ingen driver med sport, så kan man i det minste diskutere sportslige begivenheter i stor utstrekning. Hver eneste av disse interaksjonene styrker forbindelsen til disse menneskene. Og nettopp slike forbindelser er det som utgjør den essensielle forutsetningen for virkelig sterke team, som er villige til å trå til, gå ekstra milen eller organisere et arrangement frivillig. Akkurat slike team som utmerker seg ved et tolerant samarbeid og en sterk sammenheng som et fellesskap og som kun gjennom dette er i stand til å yte enormt høy ytelse.