Hva er det første du legger merke til i et portrett når du ser på det? For meg er det øynene. Det første blikket går alltid til øynene, så til nesen, leppene og deretter det totale bildet. Og for meg er øynene virkelig sjelens sete i hele bildet.
Glanseffekter og refleksjoner i øynene
En ting, se på dette øyet som lyser når jeg har en refleks. Det er veldig tydelig her: Her har jeg en refleks i øyet (på bildet til høyre), her har jeg ingen (på bildet til venstre).
Det aller første jeg ville gjøre med dette bildet er: Jeg tar tak i Lasso (1), klipper ut denne refleksen (2), kopierer den med Cmd + J (eller Strg + J) på et nytt lag (3) og flytter den over til det andre øyet (4).
Jeg posisjonerer den omtrent - ta en titt på hvordan bildet våkner til liv når begge øynene har en refleks (5). Nå vil øyet nesten automatisk løftes litt opp, fordi det er et glanspunkt øverst i øyet. Hvis jeg ikke har det, er det bare matt, det er dødt, det er livløst, det fenger meg ikke. Jeg ville også senere forsterket dette glanspunktet ekstremt. Dette er altså de første tingene jeg ville se på med et øye.
Med dette (1) kan jeg også veldig godt forestille meg kattøyne. Jeg flytter denne refleksen over igjen (2), hvis jeg allerede har den på et tomt lag. Free transform, Cmd + T eller Strg + T. Og jeg drar refleksen litt i lengden (3). Dermed har jeg en lang refleks (4).
Jeg må rydde opp i det svarte (1) med en lagmaske (2) med en gang med en Pensel (3). Så er det i orden igjen (4).
Og nå har jeg en helt annen refleks her. Jeg har bare strukket den ut. Når jeg ser på bildet på denne måten: Ingen andre vil merke det senere, bare jeg vet det, fordi jeg har gjort det hele. Og øyet virker enda mer tiltalende fordi refleksen er større og litt mer fremtredende. Dette er også noe du kunne gjøre tidlig i prosessen.
Jeg har bevisst unngått å ta et nærbilde av øyet som kanskje har blitt fotografert med et spesielt makroobjektiv, for da kunne man virkelig jobbe med de enkelte strukturene i øyet, retusjere bort blodårene og så videre. Jeg ønsket et overkroppsportrett som dette, der øyet virkelig bare er en liten del av bildet og oppløsningen ikke lenger er så god ved øyet, fordi de samme feilene er der, men jeg vil bare se det i forhold til hele bildet. Hva kan jeg gjøre her nå?
Overblikk over ytterligere redigering av øyet
Jeg har forberedt dette i denne gruppen (1) og slår det av og på. Og da ser du: Det hvite i øyet er plutselig helt hvitt igjen.
Dette gjør jeg her på dette Fargetone/Mettet-laget (øverst på bildet). Her har jeg trukket ut det røde. Med det andre Fargetone/Mettet-laget (nederst) har jeg farget øyet blått, grått var litt kjedelig for meg.
Jeg har gjort Dodge & Burn på øyet og rundt det. Det hører litt med. Jeg har også endret refleksen (strukket den litt som beskrevet ovenfor), som du ser.
Dodge & Burn
Refleksen er allerede på plass. Deretter kan jeg brette sammen retusjegruppen min (1) - og la oss gjøre dette sammen nå. Jeg omdøper det til "Refleks" (2), for å ha kontroll i en så komplisert lagstruktur.
Neste steg nå er å gjøre Dodge & Burn. Dette gjør jeg på et standardlag (3). Jeg fyller det her med 50 % grått.
Bearbeide>Fyll..., sett Innhold til 50 % grått, OK (4). Jeg sier "Ineinanderkopieren" her (5). "Mykt lys" ville være litt mildere, vil jeg si, men det fungerer også slik.
Du kan bruke lysspredning, etterlysning verktøyene her (1), eller også male med en hvit og en svart pensel (2 og 3). Resultatet er identisk, for alt som er synlig her nå, er nettopp forskjellen i lysstyrke til denne nøytrale gråfargen.
Så la oss begynne: Jeg vil for eksempel fremheve denne glansfulle flekken over øyet her (1). Det åpner også øyet. Så kan jeg veldig godt forestille meg at vi her lyser opp (2), jeg vil også virkelig la refleksen skinne (3). Jeg har en liten, hvit linje på nedre øyelokk (4), jeg vil også jobbe litt med den. Så har jeg en liten rynke foran her (5), den får litt glans. Jeg vil definitivt også her oppe (6) legge til en glansflekk eller et lyst område, fordi det åpner øyet utrolig mye når jeg lyser opp under øyebrynet. Og så har jeg en lys flekk foran her (7), der skal jeg også gå litt over. Omtrent sånn. Legge til en liten berøring av fiolett og da liker jeg det egentlig ganske godt. Slik omtrent ser jeg for meg det (8).
Jeg zoomer litt ut, slik at det kan bedømmes bedre. Så dette øyet, det er spennende nå. Nå virker også den lilla sminke i øyekroken plutselig. Hvis jeg fjerner den (venstre bilde), da er det kjedelig og grått. Slår jeg den på (høyre bilde), da blir det virkelig lys på. Spesielt disse glansfulle stedene gjør øyet levende og åpent nå.
Øyehvitt: Fargetone/Mettingsgrad
I neste steg vil jeg korrigere øyehvittet. Uansett hvor vakkert øyet er og hvor godt det er fotografert, er ikke hvitheten alltid slik jeg vil ha den. Og her har jeg rødt, brunt, lilla, blått, alt mulig.
For å redigere oppretter jeg en justeringseffekt for fargetone/mettingsgrad (1).
Og det jeg gjør nå, er: Jeg justerer ikke globalt metningsgraden ned (1), for da vil rødt fortsatt være relativt dominerende der.
Jeg går opp hit til rødt (2) og tar veldig målrettet metningen ut av rødt (3). Og så kan jeg allerede se: Hva blir igjen her da? Sannsynligvis magenta-nyansene (4). Og dem tar jeg også ut nå (5) ... Og så er jeg egentlig klar til å si: Ja, ok, det fungerer.
Jeg går tilbake til standard (1), justerer litt ned den generelle metningsgraden (2). Og noe annet jeg kan gjøre her veldig fint, er når jeg har valgt standard: Jeg kan mørkne og lyse opp. Selvfølgelig ikke for mye (3), for da vil skyggene og midttonene bli grå (4), men en nyanse, vanligvis går jeg her på 10 (5), litt mer luft enn jeg egentlig trenger for masken, og inverterer masken med CMD + I eller Ctrl + I (6).
Da tar jeg en pensel på 100 % gjennomsiktighet, for jeg kan fortsatt endre effekten på layer-dekkevne, justerer den til 0 %, myk kant (1). Så maler jeg dette nye øyet hvitt her med hvitt (2).
Hvis det ser litt for mye malt ut som i mitt tilfelle nå, hvor du virkelig kan se penselen, så kan du gjøre noe veldig enkelt: Du kan mykne masken (gaussisk mykner). Mange tror alltid: "Disse filtrene, de fungerer bare på pikselnivå." Filtr er fungerer, som du ser, veldig godt også på masker. Og så velger jeg her en radius som blander dette så mykt at det ikke ser malt ut lenger. Da ser du fortsatt mine penselspor her, men allerede med en radius på omtrent 2 piksler (3) er sporene svekket (4). Og da har jeg gjenopprettet denne hvitheten her.
Og nå lyser øyet selvfølgelig enda litt mer.
Justere øyenfarge
Jeg trenger denne justeringseffekten (1) igjen, for jeg vil oppnå en fargeforskyvning nå. For det går jeg her opp til farger-justeringsknappen (2) og drar den til en region jeg syns er spennende akkurat nå. Jeg tar for eksempel en lett blåfarge og inverterer det hele deretter (3).
En annen mulighet (inverter igjen, 1): Du kan også klikke på alternativet Farge her (2), da blir det hele litt mer dominerende. La oss gå hit og finne en blåfarge, da blir det enda mer iøynefallende. Så et cyan ser ganske kult ut (3). La oss invertere masken (4).
Nå zoomer du helt inn, tar tak i en myk pensel igjen og maler på den nye øyenfargen. Det var alt. Så fort kan det gå.
Hvis du vil viske ut penselsporene igjen, gjentar du bare Gauss-skjevneren, som du også brukte på øyehviten. Slik kan du jobbe veldig enkelt på øyet - med disse enkle teknikkene.
Legge på sminke
Hvis du vil legge på sminke her, anbefaler jeg alltid: Gjør det på et tomt lag. Jeg kaller det "sminke" (1). Problemet er alltid at man burde også vite hva man holder på med, for det er ikke for ingenting at man tar en to-års utdannelse innen sminkekunst, avhengig av hvor profesjonelt man ønsker å drive med dette. Og jeg har personlig ingen anelse om sminke.
Jeg tenker nå bare: "Ok, her ble det sminket lilla, så da tar jeg også lilla", men trenger jeg nå en lilla med mindre metning eller trenger jeg noe mørkt, som virkelig er en heltonsfarge? Jeg går bare sånn cirka midt på treet (2) og håper det ser bra ut senere.
Hvis jeg maler dette på i Normal modus, med 100 % gjennomsiktighet, ser det selvsagt ut som om det er malt over (1). Jeg tar et skritt tilbake.
Men hvis du setter det i Farge modus, kan du veldig fint påføre denne fargen her, og lysheten og også strukturen vil bli beregnet av laget under (2).
Jeg reduserer litt på gjennomsiktigheten, for som sagt har jeg ingen anelse om sminke. Men jeg tenker at en anelse av denne lilla bør skinne gjennom - det kan definitivt forsterkes litt mer (3).
Du kan selvfølgelig når som helst gjennom et justeringslag med klippeekstrakt dytte fargene og forandre dem. Og da har du egentlig alle muligheter i verden til å gjøre noe ut av dette øyet her.
Hvis du ser på før-etter-sammenligningen, så merker du også hva du faktisk har skapt her. Du retter interessen mot øynene - og der sitter sjelen av bildet. Og hvis øynene er riktige og appellerende, vil man tilgi deg for andre bildemangler, det har jeg lært av erfaring. Derfor er det første jeg gjør etter hudbildet egentlig å jobbe med øynene og leppene. Det er de to områdene jeg alltid ser først på: Hva har bildebehandleren, retusjøren gjort her eller tryllet frem. Det er det som interessert meg først.
