Til slutt, etter denne mengden opplæringsmateriale om utseende og stiler, vil jeg oppsummere alt dette i et kapittel for deg og bare snakke om hva som faktisk skjer her til slutt.
Når det gjelder utseende og stiler, handler det om at du forhåpentligvis har lært å trekke ut den informasjonen du trenger for å skape gjenkjennelsesverdi for deg selv. Det er virkelig hovedfokuset med utseende og stiler: Lag din egen stil. Skap den selv, jobb med den til du sier: "I denne stilen kan jeg vise portrettene mine, her kan jeg også vise en high-key, vise en low-key." Alt du vil, bør være mulig med utseende og stiler. Da har du virkelig trukket det beste ut av denne mengden opplæringsmateriale for deg selv.
Til dette har jeg nå forberedt et eksempel for deg. Dette er et retusjert bilde - med en fargestemning som grunnleggende sett har blitt tilpasset.
Jeg har fulgt visse bilderegler for dette. Jeg har montert en bakgrunn (1), jeg har en midtgrunn (2) der modellen min er plassert, og jeg har en forgrunn (3) med de uskarpe gresstråene som jeg har malt inn.
Dette er den penselen - hvis du klikker øverst på innstillingene, vil du se denne gresstråpenselen. Så enkelt kan det være ... Og hvis du følger disse bildereglene for en sammensetting, er du allerede et skritt videre med sammensettinger.
Når det gjelder utseende og stiler, må det sies: Med en stil er man egentlig aldri helt ferdig. Jeg klikker her alle lagene ut. Og en stil er alltid en personlig smak. Ikke la deg skremme av det hvis folk fra alle kanter roper til deg og sier: "Jeg ville ha gjort fargene helt annerledes, det er overhodet ikke min greie." Det har virkelig ingen betydning. En stil er alltid din personlige greie og det er det du ønsker å formidle til folk: "Folk, på denne måten, i denne stilen lager jeg bildene mine og dette er hvordan det fungerer her hos meg. Og de som liker det, er på riktig sted hos meg, men stilen min finnes bare hos meg, det er min egen stil, den har jeg skapt her for meg selv." Forstår du? Det er dit du måtte gå.
I dette eksempelet begynte jeg å tenke: "Det er én ting jeg ennå ikke har prøvd i alle disse opplæringsmaterialet, og det er filtergalleriet." Jeg lagde en kopi (1), som jeg konverterte til et smartobjekt (2), slik at jeg alltid kan gå tilbake på en ikke-destruktiv måte.
Filtergalleri: Fargetoning og Kantmarkering
Nå har jeg bare klikket meg gjennom filtergalleriet og sett hva som egentlig passer ganske bra her. Og med fargetoning & kantmarkering (1) ble jeg hekta.
Jeg brukte ekstreme verdier her (2) med 10 for kanttykkelse, 0 for kantdekkningsgrad og 5 for fargetoning, og innså at dette gir noe som ligner på en tegneseriestil. Mye av de ekte pikslene har selvfølgelig blitt ødelagt, for dette er en kunstfilter - og de påvirker bildet på en ganske dramatisk måte. Men jeg likte virkelig hvordan det så ut på bildet mitt.
Hvis du zoomer til, vil du også se at det faktisk skjer nøyaktig som i forhåndsvisningen av filteret på bildet mitt.
Og selvfølgelig, dette er en annen stil nå, men hey: Dette kunne ha vært en scene fra Ringenes Herre. Her skyter Elfen kvinnen nettopp ned den neste ork'en. Slik kan jeg forestille meg det. Og da kan det også gå i retning av tegneserier. Denne bildet stilen passer utmerket til dette bildet for meg. Da har jeg virkelig gått bort fra fotorealismen og skapt noe helt annerledes med en kunstfilter.
Iris-Uskarphet
Neste frekke ting er Iris-uskarphet. Jeg lagde en kopi av laget. Jeg har selvfølgelig glemt å gjøre det om til et smartobjekt. Nå kan jeg ikke lenger gå tilbake til innstillingene, men det gjør egentlig ingenting i dette tilfellet, for det handler bare om justeringslag nå. Det kan man godt leve med, det skjer også meg fra tid til annen. Jeg brukte iris-uskarphet fordi jeg tenkte: "Tegningen (1) bak her, det interesserer uansett ingen, og gresstråene (2) kan også enkelt smelte sammen mer her bak med hele omgivelsene."
Så brukte jeg iris-uskarphet (1) fra uskarphetsgalleriet (Filter>Uskarphetsgalleri>Iris-uskarphet…) og penslet litt av alt dette på utsiden med en maske (2), akkurat som jeg tenkte at det så pent ut. Og på den måten bringer alt dette oss tilbake til buen-jenta i sentrum.
Tonestrag
Så tenkte jeg, jeg må se på tonestrag (tonverdier): Kan jeg fortsatt optimalisere noe her? Jeg fant ut at i modus Normal: Bildet passet allerede sånn, det er jo allerede klargjort. Men i modus Negativ Multiplizieren (2) kan jeg fortsatt finjustere litt på det.
I sammenligning: 0 % og 100 % Gjennomsiktighet. 100 % ville være for mye, det ville få henne til å skinne skikkelig, det liker jeg ikke så godt, men rundt 60 til 70 %, kanskje litt mer, tenker jeg at jeg blir litt bedre med modellen min.
Derfor lot jeg det være på 69 % her, for jeg tenkte: "Slik ser det kult ut."
Fargeutseende
Disse Color Lookups (1) her oppe er veldig, veldig godt egnet. Jeg sjekker dem enkelt og går til 100 % (2). Dette er tydeligvis EdgyAmber (3).
Dette er min greie med disse Color Lookups. Jeg legger litt av det på hvert lag, for jeg tenker: Selvfølgelig, på 100 % er det umiddelbart synlig, men på 20, 30 % får jeg en varm fargetone inn i det kalde bildet, uten å trekke ut hele kulden fra bildet.
Dette kan jeg også gjøre med andre justeringslag, hvis jeg justerer litt på kontrollene - men hvorfor skulle jeg gjøre det når det allerede finnes dette fine justeringslaget, Color Lookup med dette EdgyAmber-utseendet? Da har jeg bare trukket inn ca. 20, 30 % av denne stilen i bildet mitt.
Gradientomsetting
Gradientomsetting (1) fra lys til mørk: I dette tilfellet var det slik at det gikk fra denne bruntonen til svart (2). Også dette vises litt her. Jeg avslutter dette igjen, bare for å holde oversikten.
Og gradientomsettingen står på Mykt lys, på 100 %. Da får jeg veldig rare farger her, men rundt 10, 20 % gir det hele en tettere følelse igjen.
Dette er også et hovedfokus når jeg jobber med fargegradering av et bilde til slutt: Jeg prøver alltid å gjøre atmosfæren i hele bildet enda mer håndgripelig, mer kompakt, mer smeltet sammen og på en måte mer intakt. Jeg vet ikke engang hvordan jeg skal beskrive det annerledes. Det er en følelse: Hver gang jeg ser disse 20, 30 %, føler jeg meg nesten naken når jeg ser på hvordan det var før, for dette var det bildet manglet, og det henter jeg inn igjen gjennom gradientomsettingen i dette tilfellet.
Fargebalanse
Med fargebalansen kan jeg trekke fargene kjølig eller varme. Jeg har bestemt meg for å ikke la det være på 100 %, for da kunne jeg like gjerne ha spart alt dette med EdgeAmber og så videre. Nei - da trekker jeg bare inn noen prosent igjen og får tilbake en liten kald følelse, men ikke veldig mye.
Dynamikk
Med dynamikken har jeg bare lekt litt og funnet ut: Det skjer ikke så mye. Jeg dro den bare litt opp, for formålet, fordi jeg tenker: forsterke svake farger i bildet - det fungerer bare bra. Effekt har det nesten ingen.
Toningskurver
Så jeg tenkte: Til slutt kan jeg kanskje justere kurvene litt (1). Toningskurver (2) er selvfølgelig utmerket egnet hvis jeg vil dra på en litt kryss-look.
Jeg går inn i Blå-kanalen (3) her. Der ser du en veldig, veldig liten forskyvning. Så jeg har bare gått litt opp her. Jeg viser det litt tydeligere, så ser du det også i bildet. Så her kan jeg fargelegge de svarte verdiene blå helt ut (4). Det ser på en måte ikke dårlig ut, men jeg vil egentlig bare ha en liten antydning (5) i bildene mine.
Og hvis jeg trekker ned i lysene i Blå-kanalen (1), får jeg gulegrønne lys. Det er for mye, så jeg justerer også bare en nyanse her.
Og så er bildet ferdig for meg. Du kan prøve å få mer ut av det her. Jeg kan konvertere alt til et smartobjekt her og bare maskere bestemte deler av bildet, det ville også være en mulighet. Eller jeg kan samle alt her igjen i et vanlig piksellag med skift + alt + ctrl + E (1) og si: "I Raw-konverteren har jeg virkelig kule muligheter." 
Camera Raw-filter
Siden de siste to versjonene av Adobe Photoshop har jeg hatt Camera Raw som filter her. Og det er selvfølgelig kjempekult når jeg nesten har kommet til slutten og vil gjøre justeringer. 
Fremfor alt kan jeg nå se: Hva skjer hvis jeg lyser opp skyggene og lysner opp det sorte? Da får jeg igjen et helt annet utseende, mye mer grafisk, litt mer i retning tegneserie. Kan gjøres, men trenger ikke å gjøres. Men jeg har i det minste sett på det - og det uten å måtte justere mye med justeringslag og så videre - bare enkelt i Raw-konverteren. 
Jeg kan også endre fargelooken fullstendig. Varme farger, kalde farger, jeg kan bare se raskt på alt for deretter å konstatere: "Nei, nei, jeg har allerede rett her" ved å nullstille det. 
Hva skjer hvis jeg øker klarheten (1) til det maksimale?
Wow! Høykontrast-utseende, ikke dårlig. Men for mye for meg. Men kanskje bildet mitt tåler sånn cirka 10, 20 % klarhet? Ja. Vel, sånn cirka 20 %, det inkluderer vi her også (2). Det fungerer ganske bra. 
Eller har vi jo også sånne fine verktøy som de to gradientverktøyene (1). Hvordan ville det se ut hvis jeg legger til en varm-kald gradient her? La oss prøve det. Jeg lager en gradient fra høyre inn mot bildet (2), den skal skrå inn mot modellen, og det skal bli ganske varme farger (3) på siden. Og eksponeringen (4) skal også justeres litt - for å fokusere litt mer på foten. Nei, det er ikke min greie. 
Og hvordan ser det ut med kalde farger (1)? - Kaldt er egentlig kult, fordi det ser ut som om det er noe slags blågrønt som kommer inn her på høyre side. Og jeg konkluderer med at det skal vi gjøre. Det er nesten som en farget vinjettkant, og med det har jeg allerede endret utseendet. Så enkelt er det i Raw-konverteren. 
Uansett, ser jeg på justeringsreglene for HSL/Gråtone- (1) i Raw-konverteren. Nyanse, metning, luminans (2) - kult! Hvilke farger består bildet mitt av? Gul, grønn, blå - det stemmer, det er sånn fargene ser ut. Med rødt (3) vil jeg ikke kunne endre mye. Hvis jeg justerer rødt fram og tilbake her, kanskje det er noe i huden som fortsatt er der, men det er ikke tydelig.
Jeg har definitivt gult (4) her, hovedsakelig i hudfargen og i de glansfulle områdene. Men jeg rører ikke det, for hvis jeg justerer det opp - nei, det ser ikke bra ut.
Oransje (5) har jeg også bare litt av i huden, nesten bare i kinnet, det skjer ikke mye der heller.
Med grønt (6) er det selvfølgelig annerledes. Jeg har fortsatt mye luft her med gressene. Og jeg bestemmer meg for å gjøre det litt lysere. Akvamarin (7) er også til stede, der legger jeg til litt til. Og blått (8), det blir veldig tydelig på siden. Det justerer jeg litt lysere. 
Når det gjelder metningen: (1) selvfølgelig grønt - kan jeg justere helt opp eller ned. Jeg bestemmer meg til og med for å la grønt (2) trekke seg litt tilbake. Og med akvamarin (3) bestemmer jeg meg for å øke litt. Blått (4) kan jeg nok ikke justere for mye, ellers blir alt for rart her. Men se, hva skjer hvis jeg plutselig fjerner blått. Alt blir veldig, veldig surrealistisk og ser nesten ut som en farge-nøkkel. Det er litt tabu, men jeg tenker: Kanskje jeg har overgjort det med blått.
Dette er det fine her: Jeg kan bare se på tingene og hvis jeg har rotet til - klikker jeg bare på Avbryt (5) eller nullstiller justeringene til 0 og starter på nytt. 
Så gir jeg hele greia tilbake. Du var jo her live nå, da vi praksis "styled" det, som det så fint heter på ny-tysk. Og nå har vi hentet det ut igjen i Raw Converter. Dette her står på Normal, 100 % gjennomsiktighet. Som alltid regelen: Ta ned gjennomsiktigheten, gå til 70, 80 %, og det er fortsatt en stor endring. Jeg ville til og med gå litt videre tilbake, kanskje bare til 50 % (1) omtrent. Og så blir bildet mer og mer kompakt, og du nærmer deg det endelige resultatet på den måten.
Abschließende Worte
Når denne leken er over her, er det til syvende og sist opp til deg og deg alene å bestemme. Jeg anbefaler alltid: Før du lagrer et bilde virkelig eller kaster PSD på Guds nåde ikke bort - men kanskje gjør du det likevel - så sov en natt på det. Kanskje sov to netter på det. Hvis det ikke er en kommersiell historie, og du bare vil publisere det på Facebook eller i porteføljen din: Ingen tvinger deg til å laste det opp umiddelbart, 10 minutter etter fullføringen. Vis det til venner, vis det til bekjente, ikke last det opp på nettet ennå! Du vil se, de vil legge merke til mye, mye andre ting enn deg for eksempel. Kanskje forteller de deg: "Det du har gjort her, med denne rare mykheten, overgangen (1) er altfor hard." Eller: "Ta ut blått (2), gjør alt her i grønt og det er mye, mye mer stemningsfullt." Du prøver det, du har jobbet ikke-destruktivt, du gjør det på nytt for deg selv, ikke for vennene dine, men kanskje lytter du til rådene de har gitt deg. Så sover du en natt til på det igjen, og du vil merke og legge merke til at det fremdeles mangler et eller annet sted... Og så blir det hele virkelig perfekt til slutt.
Samtidig må du selvfølgelig huske å gjøre alt du retusjerer på tomme lag med verktøyene (1) og bruke lagmodusene (2). Alt dette gjør arbeidsmåten din kompakt, oversiktlig, strukturert. Og hvis du jobber med smartobjekter, jobber mye på tomme lag, vil du også oppdage at en ikke-destruktiv arbeidsflyt ikke er så vanskelig. Det blir en del av deg.
Alt dette sammen trenger du hvis du virkelig ønsker å finne din look, din stil. Og jeg håper disse opplæringene har hjulpet deg på veien din.
