Utover en egen, gjenkjennelig stil kan man også skille seg ut ved å sørge for at ens egne bilder i det minste håndverksmessig er nesten perfekte. Og også spesielle bildeideer er stadig en garanti for at bildene skiller seg ut fra mengden og dermed skiller seg ut.
Jeg kan ikke lære dere kreativitet. Men jeg kan avsløre utallige tips jeg har lært meg selv i løpet av 20 år med modellfotografering. Dette vil hjelpe dere med å raskere lage ambisiøse bilder. Slik at dere deretter har hodet klart til å virkelig gjøre deres egne ideer kreative.
Lykke til med dette!
Jens Brüggemann, i august 2013
Figur 01: Jens Brüggemann ønsker dere mye glede med lesingen, www.jensbrueggemann.de.
(Foto © 2013: Lilly)
Her er en oversikt over de enkelte kapitlene:
Del 1 - Fotografering av "modeller"
Del 2 - Det fornuftige (!) utstyret
Del 3 - Å finne passende modeller
Del 4 - Lokasjonssøk
Del 5 - Utvikling av bildeideer
Del 6 - Bildekomposisjons-tips
Del 7 - Stil-tips
Del 8 - Å lyssette modeller på en dyktig måte
Del 9 - Effektivt samarbeid i teamet
Del 10 - Poseringstips
1 Fotografering av "modeller"
Modellfotografi er "inn". Avisene er fulle av modellbilder; og også på TV kan man nylig se hvordan modellfotografer (angivelig) jobber. Og selv om det egentlig er allment kjent at det som vises på TV er produserte, iscenesatte "making ofs" for TV-formatet, mener alle siden den første sesongen av Germanys Next Topmodel allikevel at de kan snakke med om modellbransjen ...
Men hvordan ser virkeligheten egentlig ut? Hva gjør en god modellfotograf?
Laten vi imidlertid først se på den andre siden. Hva gjør en god modell? Hva er virkelig viktig for å kunne jobbe suksessfullt som modell?
I dag kan hvem som helst bli modell. Forutsetningen er en mer eller mindre god utseende. Noe som allerede er utfordrende å bedømme. I tvilstilfeller er det en smakssak. "Heldigvis" må man imidlertid si, for den vakre (modell-) verdenen ville være kjedelig hvis alle fotografer strebet etter en eneste skjønnhetsideal. De ulike smakene sørger for at det er "mangfoldig" i verden, at det ikke blir kjedelig. (Forestill deg hvordan det ville være hvis alle modellbilder viste samme type kvinne: hvor kjedelig ville det være å se på slike bilder!) Mangfoldet derimot gjør fotograferingen interessant, og det gjelder også ved modellutvelgelse!
Ved siden av utseendet er "fotogenitet" egentlig avgjørende for om personen er egnet som modell eller ikke. Ikke alle vakre mennesker er fotogene. Og ikke alle fotogene mennesker er iøynefallende når de er ute på gata. Mange flotte modeller er i hverdagen ganske usynlige! Men når de står sminket i lyset fra blitzlampene, viser de hva de er gode for. Jeg har flere ganger blitt overrasket over hvordan den usynlige nabojenta har forvandlet seg til en mann-drepende vampyr ...
I dag kaller mange seg "modell" eller "fotomodell". Det finnes verken en prøve for modell eller en utdanning. Begrepet er ikke beskyttet, derfor kan hvem som helst kalle seg modell, den som har stått foran kameraet til en "fotograf" (også et ikke-beskyttet begrep; en fotograf er noen som betjener et kamera) eller i det minste har til hensikt å gjøre det. (Ikke alltid fører den subjektive selvvurderingen av noen selvutnevnte "modeller" til en faktisk vellykket karriere ...)
På den annen side er det mange utallige "talenter" som enten er elever eller studenter eller har en annen yrkesaktivitet og likevel handler så perfekt foran kameraet at de fortjener betegnelsen "fotomodell" mer enn nok.
Figur 1-1: Elida er en veldig god fotomodell. Jeg "oppdaget" henne på gata, mens jeg handlet. I løpet av bare noen få fotoshoots har hun utviklet seg til en virkelig flott modell. Talent hører dermed – i tillegg til en profesjonell holdning og arbeidsmåte – også til! Og når resultatene er så fantastiske som her, kan modellen også være stolt av bildene sine! Lerreteffekten ble lagt til bildet av meg i Photoshop. Den passer bra til de dempede fargene. Bildet ble tatt for noen måneder siden under fotoworkshoppen min på Ibiza i mai 2013.
Etter som jeg ikke hadde kameraet mitt med meg, lånte jeg raskt kameraet til modellen for å kunne ta dette bildet. Kort tid før hadde det (sjelden nok på Ibiza!) regnet, og himmelen var fortsatt overskyet, noe som ga en veldig fin lyssituasjon. I tillegg virket fargene blekere enn vanlig i sollyset, noe som passet bedre til min bildeidee. Nikon D3000 med 2,8/105mm Makro Nikkor. 1/500 sekund, blender 2,8, ISO 100.
(Foto © 2013: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
Men en ting er ufravikelig krav for egnetheten som modell: Professionalitet, som inkluderer særlig pålitelighet og punktlighet! Den vakreste modellen er til liten hjelp for meg som fotograf hvis hun ikke dukker opp til fotoshootet, for eksempel fordi hun festet for lenge kvelden før. Eller når modellen som ble booket for en workshop kommer 2 timer for sent og workshopen allerede er nesten over.
Hvis fotografen ikke kan stole på modellen, er det bare en konsekvens: avslutning av samarbeidet, for hvilken fotograf ønsker å ta risikoen med en sannsynlighet på bare 50% for at modellen dukker opp til viktige fotoshoots, ved bestilte jobber? I den profesjonelle fotograferingen handler det om livsoppholdet, sikringen av eksistensen. Da er det ingen plass for upålitelige modeller.
På den annen side er det imidlertid like upålitelige fotografer. Den som lover sitt modell å sende 10 redigerte bilder, bør holde det!
Allerede av den grunn bør det være en selvfølge at modellen får tilsendt noen av de beste resultatene. Nikon D3X med 2,8/105mm Makro Nikkor. 1/160 sekund, blender 3,2, ISO 100.
(Foto © 2010: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
Hva gjør en god modellfotograf? Fotografiene må falle i smak (for oppdragsgiveren, modellene, offentligheten, …)!
Hvordan oppnå bedre resultater, hva som er viktig innen modellfotografi og hva som må tas i betraktning, vil dere få vite i de følgende delene av denne opplæringen!
Merk imidlertid at det ikke bare handler om resultatet; kreativitet, profesjonalitet, pålitelighet, forretningsforståelse, fleksibilitet og seriøsitet er også en del av verktøykassen til enhver fotograf som ønsker å tjene penger hovedsakelig eller ved siden av med bildene sine.
Illustrasjon 1-3: Og også trening er en del av fotograftilværelsen! En god måte å raskt og varig oppnå læringsprogresjon på, er å delta på fotokurs. Dette bildet ble tatt under min workshop på Ibiza i mai 2013. For å mildne kontrastene må det av og til brukes lyssetting under opptakene, hvis himmelen ikke skal se utbrent hvit ut på bildene, benyttes belysningsteknikk. Den mobile akkubelysningsinstallasjonen Ranger Quadra RX Hybrid fra Elinchrom samt reflektorer og lysdeskjermer fra California Sunbounce har jeg derfor alltid med meg på mine utenlandske workshops for deltakernes bruk.
(Foto © 2013: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
Merk: Siden "modellfotografi", som vi har sett, er et ganske vidtfavnende begrep, skal de enkelte områdene kort presenteres og avgrenses i dette første kapitlet. De viktigste (fotografiske) egenskapene vil bli kort forklart, så vel som kravene som stilles til fotografene innenfor det respektive temaområdet.
1.1 People-fotografering
People-fotografer må være kommunikative. Interessen for andre mennesker må være til stede, samt viljen til en fleksibel arbeidsmåte tilpasset motivet (og ved bestillingsarbeid også briefingen). Og bare den som er nysgjerrig og åpen vil finne glede i people-fotografi.
I motsetning til gatefotografi, er den intensive beskjeftigelsen med den fotograferte personen en kjerneegenskap ved people-fotografi. Mindre det (hemmelige) observeres, men heller "kommunisere" med motparten gjør en vellykket people-fotograf.
Også viktig er å fremheve en bildemelding, i det minste hvis people-fotografiet tjener som iscenesettelse av en reklamebeskjed. Dermed skiller den seg fra reportasje-fotografi.
Illustrasjon 1-4: I people-fotografi er det spesielt viktig at "kjemien" mellom modell og fotograf stemmer. Bare da kan uanstrengte bilder oppnås. Selv om jeg sjeldent fotograferer mannlige modeller, fikk jeg umiddelbart en god forståelse med denne modellen. I løpet av to fotosesjoner ble det til mange vakre og ulike motiver (noen av dem vil bli vist her i løpet av denne veiledningsseriens ramme).
(Foto © 2011: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
Mange people-fotografer understreker viktigheten av å bygge tillitsforhold mellom fotografen og personen foran kameraet, slik at autentiske og uanstrengte bilder kan oppnås. I boken sin "At Work" beskriver Annie Leibovitz hvordan hun noen ganger besøker de berømte personene flere dager eller til og med uker før hun i det hele tatt griper kameraet, og følger dem i arbeidshverdagen.
Dette gjør at hun ikke lenger oppfattes som en "fremmed", men heller som kjent eller til og med del av teamet. Naturligvis er en slik tilnærming ikke alltid mulig og heller ikke nødvendig. Men en ting som kan trekkes fra dette også for vår (People-) modellfotografi: Sjansen for eksepsjonelle og autentiske bilder øker med den tilgjengelige (forberedelses-) tiden.
Opptaket selv behøver ikke nødvendigvis vare i timevis hvis fotografen og modellen allerede har tatt seg tid til å bli kjent og tilpasse seg hverandre på forhånd. Mange fotografer foretrekker derfor et møte før den faktiske fotoseansen. Dette møtet er da til for å bli kjent, diskutere bildeideen, tilpasse seg hverandre. Om det ikke er mulig, for eksempel fordi modellen er booket langveisfra for en jobb og bare reiser eller flyr inn for fotograferingen, er det desto viktigere at fotografen tar seg tilstrekkelig tid til small talk med modellen før fotograferingsstart.
Ettersom vellykkede fotografer forstår viktigheten av denne bli-kjent-tiden, avviser de ofte opptak under tidspress. Dette er ikke et uttrykk for en "artistisk lunefullhet" eller arrogance, men er rett og slett en kalkulert beslutning om at for opptak av en viss skapende høyde og kvalitet, trengs det også tilstrekkelig med tid.
Illustrasjon 1-5: Bare når modellen føler seg komfortabel, vil latteren virkelig se ekte ut. Oppgaven til en god fotograf er derfor å skape en atmosfære av tillit, slik at modellen både kan fokusere helt på opptakene og glemme eventuelle bekymringer for hverdagen i løpet av fotoshootingen. Under tidspress er dette imidlertid ikke mulig, derfor bør fotografen enten ta seg tid til et møte før shootingen eller unngå å jobbe under tidspress selv under selve fotoshootingen.
(Foto © 2010: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
En annen ting er at tidspress ikke bare hindrer oppbyggingen av et tillitsforhold, men er heller ikke spesielt bidragsytende til fotografens kreativitet. Jeg har selv opplevd flere ganger å begynne å ta "brukbare" (altså eksepsjonelle) bilder, men blikket på klokken gjorde meg nervøs og kvalte all kreativitet på stedet. Kort sagt: Planlegg tilstrekkelig med buffer tid for opptakene deres! Om dere ikke trenger den er det heller ikke noe problem; men om dere har god nok "luft", vil dette tillate dere å jobbe mer kreativt og besinnelig (og dermed mer vellykket!).
1.2 Fotografere barn
Den som vil fotografere barn, må ha en "tråd" til barn - eller med andre ord: Han eller hun må selv være litt barnslig; det hjelper! Man må ta barn på alvor, ane deres behov og tilpasse seg dette.
Det går ikke an å si til barn: "Still deg foran bakgrunnen der, så tar vi fine bilder nå." Slik fungerer det ikke.
Den som vil fotografere barn kan prøve på to forskjellige måter. Enten i form av observasjonsfotografering uten å gripe inn. Eller i form av aktiv deltakelse. Da blir fotograferingen eller å bli fotografert til en lek. I denne varianten er det nødvendig å involvere de små, la dem aktivt delta. Dette kan begynne med å tenke ut bildideen, men det må i hvert fall gjøres under gjennomføringen. Barnet vil huske fotoshootingen på en god og morsom måte - noe som vil gjøre det lettere for dem neste gang det er tid for en fotoshoot.
Jeg har også erfart at det imponerer barna veldig hvis man viser dem bildene man har tatt på kameraskjermen med jevne mellomrom. Vanligvis synes de det er kjempegøy og fortsetter med begeistring.
Jeg har heller ingen betenkeligheter med å la de små få lov til å ta bilder av de andre barna med litt hjelp fra meg. Bare pass på at de ikke mister det tunge kameraet eller ved et uhell velter de andre barna med det ...!
Figur 1-6: Fra en viss alder, omtrent fra skolealderen, kan man "bestikke" de "minste", hvis de ikke lenger står foran kameraet med stor entusiasme (som i årene tidligere), med modelhonorer. Til slutt har også kommende boksere forbrukerønsker, som for eksempel det nyeste Nintendo-spillet eller den nye kolleksjonen av Star Wars-samlingskort.
Men bedre enn bestikkelser fungerer overbevisning: Hvis man finner en "kul" idé som modellene - av imagetilhørighet til klassekameratene - gjerne vil være med på, er dette langt mer lovende enn den alternative mini-jobben. Nikon D3X med 1,4/85mm Nikkor. 1/125 sekund, blender 4, ISO 100.
(Foto © 2011: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
Barn liker overhodet ikke setupfoto der de skal stå stille. Det berømte familiebildet som skal gis til bestemor til jul er ikke akkurat noe som gleder barna.
Det er bedre å la dem tulle eller lage grimaser. Populært er også actionbilder, for eksempel bilder i hopp, mens de løper rundt eller klatrer i trær.
Figur 1-7: Barn elsker actionbilder. Hvis de synes bildene er "kule", så løper de - for en gangs skyld - til og med flere ganger opp og ned på stranden; noe som ellers selvfølgelig ville være utenkelig! Nikon D700 med 4/24-120mm Nikkor. 1/800 sekund, blender 7,1, ISO 200.
(Foto © 2010: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
Figur 1-8: Når barna får lov til å lage morsomme ansikter, stiller de gjerne opp til posering. Nikon D3 med 2,8/24-70mm Nikkor, på en brennvidde på 24mm. 1/50 sekund, blender 5, ISO 1600.
(Foto © 2011: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
Hos mindre barn, altså fra 12 måneder til 4 år, er det fortsatt ganske enkelt å få oppmerksomhet (for eksempel ved å rope ut til dem (eller synge en sang for de yngste barna), vinke, etterligne dyrelyder, holde favorittkosedyret over kameraet osv.) - slik at fine opptak faktisk er ganske enkelt å oppnå. Imidlertid er oppmerksomhetsspennet til de små relativt kort, så man bør skynde seg med bildene.
Figur 1-9: Med en ny lekebil - og allerede er den lille Flynn - i det minste for noen minutter - opptatt nok til at han kan fotograferes i ro. Gamle leker har ikke denne oppmerksomhetseffekten, så det anbefales for barnafotografer å alltid ha leker tilgjengelig som barna (enda) ikke kjenner til. Heldigvis matchet den nye lekebilen fargene til Flynn sitt antrekk, noe som har en betydelig innvirkning på bildeeffekten. Nikon D4 med 1,4/85mm Nikkor. 1/400 sekund, blender 2,5, ISO 400.
(Foto © 2013: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
Obs!
Å rose barn (og voksne) er utrolig hjelpsomt. Den som roses for hvor flott de (han eller hun) modellerer, er stolt og vil deretter legge ned enda mer innsats.
Men unngå ikke å gi barna korte pauser innimellom! Ingen vil konstant bli forfulgt av kameraet - og spesielt ikke i pausene. En liten snack i mellomtiden, eller en is, og de små er deretter friske og klare for nye bilder.
Ved endringer, for eksempel i studio for bakgrunnsbytte, bør man gjerne la de unge modellene hjelpe til. De vil da føle seg viktige, voksne nok til å hjelpe til. Det er også nyttig å komme med ideer, selv om ikke alt det barna foreslår kan gjennomføres. Utviklingen av et lagtanke er avgjørende og er absolutt verdifullt for senere bilder. Også her gjelder det: En modell som identifiserer seg med oppgaven, er 1000 ganger mer motivert enn en modell som bare følger instruksjoner.
Ved fotoshootet, som for øvrig bør være godt forberedt (med bakgrunns- og lysoppsett, eksponeringstester, osv.), bør man være fleksibel nok til å kunne ta noen spontanbilder innimellom. For de små modellene følger ikke alltid humøret settoppbygging eller planlagt tidskjema. De tuller innimellom, lager rare ansikter og er nysgjerrige på den nye omgivelsen. Det er best å ha et eget kamera for dette, som er utstyrt med en systemblits for å imøtekomme kravene til spontanbilder (eksponeringsautomatikk, zoomobjektiv, rask autofokus, høy ISO-verdi, osv.).
Tips
En av de vanligste feilene voksne gjør når de fotograferer barn, er å ta bilder fra deres normale («fugle-») perspektiv. Dette er ofte kjedelig og nok så upassende, for små må stadig se opp for å kunne se inn i kameraet. Så det er bedre å gå ned på kne eller til og med legge seg på bakken! Bildene vil garantert bli mye mer interessante med denne uvanlige vinkelen, prøv det! (fra: "Fotografering av babyer og barn"; J. Brüggemann og L. Ebert; mitp-forlag; ISBN: 978-3826690624; 204 sider; 29,95 Euro).
Bilde 1-10: Jeg prøver alltid å være på samme øyehøyde som barna når jeg tar bilder av dem. Dette virket imidlertid uvant for Lennox, for han stirret på meg en stund ganske overrasket, noe jeg benyttet meg av for å ta noen fine portretter av ham i ro og mak. Nikon D3 med 2,8/300mm Nikkor. 1/800 sekund, blende 4,5, ISO 200.
(Foto © 2012: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
Merk: Det er viktig å bare fotografere barn så lenge de fortsatt har det gøy med bildene! Dessverre kan stemningen hos barna snu veldig raskt, noe voksne (fotografer) absolutt bør respektere.
1.3 Skjønnhetsfotografering
Når man tar skjønnhetsbilder, prøver man å fotografere vakre mennesker enda vakrere. Her har jeg allerede avslørt den første viktige "ingrediensen" i oppskriften for suksess innen "skjønnhetsfotografering": Erfarne skjønnhetsfotografer prøver å velge de vakreste modellene til bildene sine.
Selv om noen lesere nå tenker "Vel, med en så godt utseende modell kunne jeg også ta slike bilder", undervurderer de det faktum at en modellfotografs oppgave ikke bare omfatter å mestre tid, blender, ISO, autofokus og belysning, men også inkluderer å velge modellene. Gode fotografer har et øye for nye talenter, for fotogenitet.
Merk: Å finne nye modeller er en oppgave som mange fotografer sliter med, derfor vil jeg senere i denne opplæringsrekken vie mye oppmerksomhet til dette emnet.
Skjønnhetsfotografering innebærer at modellene er godt sminket. Imidlertid kan ikke alle modeller sminke seg godt, derfor er det fornuftig å bruke makeupartister.
Bilde 1-11: En av "ingrediensene" i skjønnhetsbilder er at modellen ikke bare ser flott ut, men også er godt sminket. Nikon D4 med 2,0/200mm Nikkor. 1/125 sekund, blende 3,5, ISO 125.
(Foto © 2012: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
Tips: Noen ganger skjer det imidlertid at modellen blir profesjonelt og godt sminket, men får sjokk etter sminkingen fordi hun ikke gjenkjenner seg selv. Mange kvinner har problemer med å bli sminket annerledes enn det de er vant til.
De kjenner seg da ikke igjen - og føler seg ukomfortable. I slike tilfeller kan du trygt avstå fra å bruke en makeupartist - det ville vært bortkastet penger. Så vær sikker på å avklare på forhånd om modellen din er villig til å bli "forvandlet". Eller om hun insisterer på å se ut som hun alltid gjør.
Bilde 1-12: For skjønnhetsbilder er det egentlig en selvfølge at modellen møter til fotoshooten med nylakkede og/eller velpleide negler. Under forhåndssamtalen bør modellen minne deg om dette bare for å være på den sikre siden.
(Foto © 2006: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
Skjønnhetsfotografer bør ikke bare ha sans for farger, former og bildekomposisjon, men også være kreative og villige til å jobbe hardt for det "perfekte bildet". Å arbeide som et team (for eksempel med en makeupartist og hårstylist) er standard i yrkeslivet; men også dette må mestres.
Videre bør ikke skjønnhetsfotografen la seg imponere av modellenes ytre skjønnhet. Til syvende og sist er skjønnhet en grunnleggende forutsetning for å kunne jobbe som skjønnhetsmodell. Men her er pålitelighet og evnen til å arbeide konsentrert i teamet viktigere.
Dessverre har jeg flere ganger opplevd at spesielt godt utseende (veldig unge) modeller tror at utseendet deres gir dem rom til å være upålitelige og opptre uprofesjonelt. Men heldigvis er det mange vakre modeller, og som nevnt tidligere bør ingen fotograf tåle en divaaktig oppførsel fra en innbilt modell.
Bilde 1-13: Modellen avbildet, Sandra, har tittelen "Miss Tyskland". Likevel mente noen av deltakerne på workshoppen min på Ibiza i 2012 at hun var vanskeligere å fotografere sammenlignet med andre modeller som også deltok på workshoppen. Dette fenomenet har jeg observert flere ganger: Modeller med "Miss-titler" ser flotte ut og har flotte mål - men er ikke alltid eksepsjonelt fotogene.
Naturligvis kan man likevel, med litt fotograferingserfaring og konsentrert arbeid, ta flotte bilder av dem! Men det er ofte lettere med andre modeller (fordi de er mer fotogene). Nikon D3X med 2,8/105mm Makro Nikkor. 1/125 sekund, blende 3,5, ISO 200.
(Foto © 2012: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
Merk: Hva en skjønnhetsfotograf bør kunne fra et fotografisk synspunkt, vil følge i de neste delene av denne opplæringsrekken.
1.4 Mote-fotografering
I mote-fotografering handler det ikke bare om pene modeller, men først og fremst om riktig presentasjon av klærne. Motefotografer bør derfor, i tillegg til fotografisk kunnskap, ha mye sans for mote og følelse for trender for å kunne lykkes.
Figur 1-14: Farger og rekvisitter spiller en stor rolle i mote-fotografering. For de som er usikre på hvilke kombinasjoner "fungerer", bør man heller leie en stylist for oppdragene. Jeg mener at som fotodesigner er jeg ansvarlig for designet av hele fotoinnholdet, inkludert alle enkeltbildene, så jeg lar ikke denne viktige jobben bli utført av andre.
Nikon D3 med 2,8/105mm Makro Nikkor. 1/160 sekund, blender 8, ISO 200.
(Foto © 2008: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
Motefotografering kan deles inn i å fotografere modeller og å fotografere leggklær. Begge deler henger tett sammen, fordi bilder med modeller ofte er like nødvendige som bilder av leggklær. Derfor bør interesserte fotografer være klar over at begge områdene vil komme mot dem når de ønsker å jobbe som mote-fotograf.
Figur 1-15: I mote-fotografering er det ofte nødvendig å få modellen til å se "kul" ut avhengig av stilen på plaggene. En avslappet pose, passende rekvisitter og en effektfull bakgrunn er ingrediensene for å oppnå dette. Her har jeg brukt min para-reflektor som bakgrunn. Nikon D3X med 1,4/85mm Nikkor. 1/80 sekund, blender 2,5, ISO 100.
(Foto © 2012: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
Ikke bare mote-trender, men også andre aktuelle samfunnsmessige utviklinger bør mote-fotografen være kjent med. Når man fotograferer mote, forventes det at man har passende kunnskap; og ingenting ville være verre enn å kombinere klær fra et veldig populært merke med tilbehør som har vært helt "ute" i månedsvis.
Valget av bakgrunn spiller også en viktig rolle i presentasjonen av mote. Her må mote-fotografen også vise fingerspissfølelse for å kunne presentere varene målrettet mot målgruppen. I den raske moteverdenen handler det om mye penger som skal tjenes. Annonsefotoene har en avgjørende betydning for suksessen eller fiaskoen.
Figur 1-16: Spesielt ved motebilder spiller passende bakgrunn en viktig rolle for å kunne presentere klærne målrettet. Derfor vil man presentere eksklusiv strandbekledning i et fordelaktig sommerlig miljø: med sol, palmer eller basseng i for- eller bakgrunnen. Her hadde jeg leid en stilig villa for en dag under min Ibiza-workshop i mai 2010, slik at deltakerne hadde en typisk "High Society"-lokasjon tilgjengelig for sine motebilder.
(Foto © 2010: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
Vanligvis må man være oppmerksom på at klærne sitter godt og at fargene gjengis så fargeekte som mulig for motebilder. Å fremheve stoffets beskaffenhet ved hjelp av målrettet lyssetting er også viktig for et godt motebilde.
En utfordring for enhver fotograf er å fotografere svarte klær i samsvar med kundens ønsker: Spesielt med visse stoffer (for eksempel sammet eller ull), når produktet er dypt svart, er det veldig vanskelig å gjenskape stoffet fotografisk. Da må det dobbelte eller firedoble lyset brukes for å få detaljer i de svarte områdene. Kunstnerisk sett er det viktig å overeksponere bare stoffet, ikke modellen.
Figur 1-17: Helt problemfritt er svart blankt stoff som lakk og skinn. På grunn av refleksjonene på det glatte glinsende stoffet kan snitt og passform bedømmes godt. Men det er annerledes med myke matte svarte stoffer: Disse "sluker" lyset, slik at mønstre, sømmer, lommer og andre avsatte detaljer ikke kan gjenkjennes. Resultatet ville være en eneste svart masse uten detaljer.
(Foto © 2012: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
Figur 1-18: Ved frie moteoppgaver, TFP-fotograferinger som gjøres av fotografer og modeller for å øve seg, for porteføljen eller for egen markedsføring, er det vanlig at modellen nesten utelukkende kommer med svarte klær. "Det lille sorte", tettsittende og fremhever figuren, ser ut til å henge i skapet til enhver modell. Men våre øyne ser bedre enn kameraet; våre øyne kan fremdeles se detaljer i matte svarte stoffer – der kameraet bare ser "Svart".
Resultatet er ofte skuffende, fordi "live" ser det lille sorte mye mer attraktivt ut enn på bilder. Vær derfor forsiktig når det gjelder å ta bilder av svarte klær! Kontroller bildene dine for detaljer og lyssetting, slik at det ikke kommer noen ubehagelige overraskelser senere! (Her hadde jeg imidlertid flaks med at ermene var dekket med blonder og huden kunne skinne gjennom på visse steder. Og også den blå vesken bidrar til å bryte opp det monotone svart antrekket på dette bildet).
(Foto © 2012: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
1.5 Akt- og erotikkfotografering
Akt- og erotikkfotografering blir ofte referert til som fotografiens "kongedistanser". Dette er imidlertid ikke helt forståelig for meg, for å ta et godt aktfoto er ikke vanskeligere enn å ta et godt portrett eller et motebilde. Siden jeg har vært engasjert i aktfotografi en stund, kan jeg til og med påstå at det er vanskeligere for meg personlig å ta et godt landskapsfoto enn et godt akt- eller erotikkbilde. (Men kanskje det også skyldes at jeg ikke liker å stå opp tidlig om morgenen ...)
Det er imidlertid en relevant grunn til at mange fotografer refererer til akt- og erotikkfotografering som "kongedistanser". For med alle andre fotografiske emner spiller det ingen rolle om resultatet lykkes eller ikke. For eksempel bryr det seg ikke om landskapet om fotografen har rotet til opptaket. Dyret bryr seg heller ikke om det er blitt fotografert godt eller dårlig. Og selv med portretter kan den fotograferte personen irritere seg over å ha blitt fotografert ufordelaktig; men "slutten" er ikke nærhet. På den annen side betyr et dårlig resultat i akt- eller erotikkfotografier at bildene raskt kan virke pinlige, noe som er den verste katastrofen for den som blir fotografert, spesielt hvis bildene også skal publiseres.
Oppsummert kan man derfor si at fotografering av akt og erotikk ikke nødvendigvis er vanskeligere eller mer krevende. Bare konsekvensene av dårlige bilder er betydelig mer omfattende. Derfor bør akt- og erotikkfotografer aldri vise alle bilder (for publikum, modellen, etc.); bare de beste utvalgte og lett redigerte resultatene bør presenteres.
Figur 1-19: Man kan best forestille seg områdene Akt- og erotisk fotografi som to mengder som har et felles snitt. Dette gjør det klart at det finnes nakenbilder som klarer seg uten erotikk. Og motsatt finnes det også erotiske bilder som ikke er nakenbilder. For det tredje finnes det også erotiske nakenbilder; altså bilder som tilhører begge områdene.
Nakenbilder er bilder som har naken kropp som motiv. Ofte på abstrakt og for det meste idealisert form. Men dokumentariske nakenbilder er også tenkbare. Flertallet av publiserte nakenbilder er imidlertid underlagt skjønnhetsidealet.
Figur 1-20: Klassisk nakenfotografi er fotografering av (sjeldent vakre) kropper; ofte anonymisert. I motsetning til i erotisk fotografi trenger man ikke personifisering i klassisk nakenfotografi. Avbildning av enkelte deler av kroppen - ofte ved hjelp av lys og spesielt skygge - er nok til å oppnå effektive og for det meste estetisk vakre resultater.
En viss grad av abstraksjon understreker fotografens ønske om å skape tidløse vakre kroppsvisninger. Av denne grunnen valgte jeg dette bildet for omslaget til min nye bok "Akt- og erotisk fotografi". Nikon D3X med 2,8/70-200mm Nikkor. 1/160 sekund, blender 22, ISO 100.
(Foto © 2012: Jens Brüggemann - www.jensbrueggemann.de)
Derimot er erotiske bilder ikke avhengig av nakenheten til den avbildede kroppen. I erotisk fotografi handler det om (erotisk) bildesignal. Antydning spiller en viktig rolle her.
Seeren skal bli ledet i en bestemt retning av fantasien, som er mulig gjennom mange ting: et forlokkende blikk, en sexy posering, spesielle signalfarger, valgt bekledning som undertøy, passende rekvisitter, antyding av berøring fra modellens hender, en leppet rulle, osv. Det er ingen grenser for den erotiske fantasien.
Figur 1-21: Når modellene lager leppe ruller, viser brystene og drar i de tett passende klærne er resultatene selvfølgelig av erotisk karakter. Erotikk er mindre det seeren ser - men det han (eller hun) forestiller seg. Videre tenking (!) skaper erotikken. Seerens fantasi blir stimulert. Dermed betragter han eller hun bildet ikke lenger som en statisk avbildning av en attraktiv person, men som utgangspunkt for videre tanker... Nikon D3X med 2,8/24-70mm Nikkor. 1/200 sekund, blender 11, ISO 200.
(Foto © 2011: Jens Brüggemann - www.jensbrueggemann.de)
Det viktigste er at erotisk fotografi bevisst leker med bildeseerens fantasi. Vedkommende skal tenke videre. Det vises derfor sjelden "Alt", for antydning er helt tilstrekkelig. Det (erotiske) bildet gir bare ansporet. Resten håndterer seerens hjerne alene... Figur 1-22: En veldig dynamisk, sexy stilling! Her kan man se hvor effektiv kroppsspråket kan være i erotisk fotografi! Nikon D3S med 2,8/24-70mm Nikkor ved en brennvidde på 29mm. 1/160 sekund, blender 4,5, ISO 800.
(Foto © 2010: Jens Brüggemann - www.jensbrueggemann.de)
Hvilke krav må en god erotisk fotograf oppfylle? For det første bør han forstå sitt håndverk, dvs. levere teknisk feilfri arbeid. Videre bør fotografen være åpen og ikke sjenert. Den som har moralske problemer med å vise seg foran et kamera, dvs. i hemmelighet mener at det ikke passer seg å vise seg, bør fotografere noe annet! Med andre ord bør nakenhet betraktes som noe naturlig - og ikke som noe uhørt eller til og med fordervet.
Å ha erotiske fantasier kan også være til hjelp når man skal finne bildeideer før en fotoseanse. Dette betyr imidlertid ikke at man bare bør fotografere egne fantasier. For å ha variasjon i bildene mine, tyr jeg ofte til modellenes ideer. Å inkludere modellenes ideer er for øvrig også en god metode for å unngå kjedsomhet, og dessuten sikrer det at modellen er motivert til å gjøre fotoshootingen (når deres ideer blir tatt opp og gjennomført).
Merk: Det avgjørende innen akt- og erotisk fotografi er imidlertid at fotografen gjennomfører fotoshotingene respektfullt og sensitivt. Bare den som tar hensyn til modellens behov, vil ta bilder der personen foran kameraet føler seg komfortabel, noe som er det viktigste for gode bilder! Og med det lukker også sirkelen seg igjen, for i modelfotografi generelt teller også fotografens ferdigheter samt den gode samarbeidet mellom begge parter i tillegg til modellenes gode utseende!
