Det finnes - selv om sikkert alle kamera- og fototilbehørsprodusenter er av en annen mening - ikke bare det ene passende kameraet eller den ene passende objektivserien eller det ene spesifikke minnekortet eller det ene spesifikke blitzanlegget. Snarere "finner mange veier til Rom", man må bare finne den mest passende veien for seg selv.
Med andre ord: Hvilket utstyr som er best, kan ikke besvares generelt. Men hvilken utstyrsdel som er mest fordelaktig for deg, kan du finne ut av, og jeg vil hjelpe deg med det i denne artikkelen, av og til også ved å nevne bestemte fototilbehørsprodukter.
Jeg vil imidlertid bare presentere tingene som jeg selv bruker og som jeg er overbevist om at de tilbyr en utmerket kvalitet; vel vitende om at det er mange andre anbefalte ting som jeg naturligvis ikke kan presentere her alle sammen.
Tegnforklaring
Viktigere enn verdens beste utstyr er talentet til å "se" motiver! Men jeg mener at man som seriøs fotograf ikke bør begrense seg, men heller holde alle alternativer åpne. På tidspunktet for opptakene vet jeg vanligvis ikke hvordan jeg senere kan bruke bildene. Men hvis jeg fotograferer i maksimal kvalitet, har jeg ingen begrensninger når det gjelder bruken.
Om et bilde senere skal brukes på internett i lav oppløsning eller som en høykvalitets kunsttrykk - mine data holder kvalitetsmessig for alle bruksområder!
Kamera
Kameraets (økonomiske) verdi bestemmer ikke opptakenes (kunstneriske) verdi, og det er internasjonalt kjente kunstnere (f.eks. Jan Saudek) som nådde verdensberømmelse med enkle midler. Valget av kamerautstyr bestemmes heller av fotografens personlige arbeidsmåte og den tiltenkte bruken av fotografiene.
De såkalte fullformat speilreflekskameraene har etablert seg globalt, og - pr. august 2011 - tilbyr de en oppløsning på mellom 16 og 20 megapiksler. De har det beste forholdet mellom pris og ytelse, noe som skyldes de høye produksjonsvolumene. I tillegg er den harde konkurransen i det oligopolitisk strukturerte markedet gunstig, spesielt mellom Nikon og Canon.
Selv om Sony, Olympus, Samsung, Panasonic/Leica og Kodak og noen flere produsenter også kjemper om markedsandeler, er det alltid de to ledende leverandørene Nikon og Canon som jevnlig setter nye standarder når det gjelder oppløsning og kvalitet.
Men hvilket av de mange tilgjengelige amatørmodellene, som ligger i prisklassen mellom ca. 350,- EUR og nesten 2000,- EUR, skal man nå velge? Utvides det potensielle utvalget til de virkelige proffmodellene, dvs. toppkameraene fra de to produsentene, strekker utvalget seg til nesten 5000,- EUR (Nikon D3) eller til og med over 8000,- EUR (Canon EOS 1 Ds Mark III).
Jeg vil ikke vurdere modellene i mellomformatklassen med Digibacks som har en oppløsning på rundt 33 eller 45 megapiksler på dette stedet. Disse kameraene er for spesialister, og med anskaffelseskostnader på nivået til én eller to mellomklassebiler vil ikke målgruppen øke betydelig i fremtiden.
Det er også utenfor betraktningene hele horden av "klikkbokser" i prisklassen opp til ca. 400,- EUR, som sikkert fungerer utmerket for familie- og fritidsfotografering, men er helt uegnet for seriøse kunstneriske krav.
Hvis bildekvaliteten er god, kan også en 400,--EUR-søkerkamera brukes. Men slike kameraer kan allerede betraktes som semi-profesjonelle modellene og rettferdiggjør seg godt som et andre- eller tredjekamera. Men for de seriøse fotografene er det ingen vei utenom en digital speilreflekskamera, for bortsett fra noen få unntak gir speilreflekskameraer bare de beste resultatene, er mest kraftige, og forholdet mellom pris og ytelse deres stemmer i de fleste tilfeller.
Men for reklamebrosjyrene er variasjonen av dusinvis av innstillingsmuligheter selvsagt mye bedre enn å bare liste opp noen få nyttige funksjoner, derfor vil de fleste fotografer også i fremtiden ha problemer med å håndtere kameraene sine raskt og sikkert. Igjen og igjen oppdager jeg ved workshopene jeg holder, at fotografene ikke behersker kamerateknikken sin, som egentlig burde være en selvfølge, "blindt", men tidvis blar de til og med omstendelig i bruksanvisningene (som ofte overgår favorittromanene mine i sidetall) for å finne bestemte innstillinger eller enda verre, tilbakekalle andre...
(Det behøver vel ikke spesielt nevnes at modellen da kjeder seg og blir misfornøyd og mister gleden ved de planlagte aktbildene).
Modellen vil ikke kunne stå så lenge... Så øv tilstrekkelig med å mestre kameraet ditt - selvfølgelig allerede før neste fotoshoot!
Siden de fleste kjøperne fortsatt domineres av mentaliteten til å bedømme et kamera nesten utelukkende etter hvor mange megapiksler det tilbyr, gjentas en gammel visdom her, som også gjelder for fotografering: Det er ikke mengden som teller, men kvaliteten! Med andre ord: Med 12 megapiksler, som min Nikon D3 tilbyr, dekker jeg alle bruksområder som kundene mine for øyeblikket krever av meg. Ikke bare magasinssider, men også 18/1-postere (det er de store byplakatene ved plakattavlene) blir laget av bildene mine, og ingen kunde har noen gang klaget på at datamengden ikke er tilstrekkelig. Men blant annet på grunn av den store pikselstyrken kan D3 ta bilder selv ved 3200 ISO, som i kvalitet og bildestøy ligner bildene fra andre kameral modeller ved 100 ISO!
Hvilke av de mange funksjonene som er spesielt viktige, må vurderes av hver enkelt av dere selv. Derfor er det tydelig for alle at enkel sammenligning av scorene mellom kameramodellene i forkant av kjøpet ikke er tilstrekkelig. Men hva er viktig ved kamerakjøpet?
For modellfotografering er det kanskje uvesentlig om kameraet "skyter" 3, 6 eller 9 bilder per sekund. En motorisering kan være nyttig, da den muliggjør raske bildesekvenser og evnen til å være klar for å ta flere bilder når som helst, f.eks. for å fange øyeblikket av modellens avslapning etter den faktiske opptaket. Men i motsetning til i presse- eller sportsfotografering, er antall bilder per sekund i erotikk fotografering ubetydelig. Og selv den korteste lukkertiden har nok mer av akademisk verdi, mens den ikke er vesentlig praktisk i erotisk fotografering.
Jentefotografering er actionfotografering! En motorstasjon hjelper deg med å være raskt klar til å skyte igjen, noe som er spesielt viktig når modellen får bevege seg fritt innenfor bildet. 
Men viktigst er om kameraet viser 100% søkerbildet, eller bare 92% eller 93% av det senere bildet vises i søkeren. Jeg jobber utelukkende med kameraer som garanterer 100% samsvar mellom søkerbildet og området som skaper bildet på sensoren. Dette krever en veldig nøyaktig justering ved produksjonen av kameraet, og gjenspeiles derfor i produksjonskostnadene, derfor har kun proffmodellene denne funksjonen. Fordelen er at det muliggjør svært nøyaktig arbeid allerede under fotograferingen, og ved forstørrelse kan maksimal kvalitet oppnås uten behov for å beskjære bildene. 
Bare med kameraer som virkelig viser 100% søkerbildet, kan bildeutsnittet planlegges nøyaktig. Bare den som ser det senere bildeutsnittet 100% nøyaktig gjennom søkeren, kaster ikke bort verdifull plass og fotograferer med maksimal kvalitet. Ellers må man beskjære bildene etterpå, noe som reduserer bildestørrelsen.
Mange kameramodeller har ikke lenger en midtkontakt, men dette er en forutsetning for at du enkelt kan feste en trådløs eller infrarød sender for å utløse studioblitsanlegget, så sørg for at det valgte modellen har en midtkontakt. Dette gjelder også hvis du nå ikke jobber med blitsanlegg i det hele tatt, for det er ofte bare et spørsmål om noen måneder før en nybegynner blir en entusiastisk halvprofesjonell kunstner. 
Bare med blitzanlegg kan du skape lysstemninger etter dine egne ønsker. Så sørg absolutt for at den valgte modellen har en midtkontakt når du kjøper kameraet!
Det er sikkert mange viktige og nyttige funksjoner som man først lærer å verdsette når man trenger dem for å løse et fototeknisk problem, og det ville sprengt omfanget av denne artikkelen å liste dem alle her. Derfor oppsummerer jeg her mitt råd: Test kameramodellene grundig før du kjøper dem, spesielt med tanke på funksjonene som er viktige for din arbeidsstil! Og ikke gå på kompromiss med teknisk kvalitet på bildene dine som ville redusere. 
Senest når du tar de første profesjonelle utseende bildene, vil du være oppmerksom på kvaliteten på fotoutstyret ditt, for ingenting er mer irriterende enn et vakkert motiv som er teknisk mislykket fotografert.
Objektiver
Nesten viktigere enn kameraene er objektivene, som hovedsakelig er ansvarlige for om bildene er skarpe nok, om det er fortegninger osv. Kort sagt: Den som kjøper dårlig kvalitet her, vil finne dette gjenspeilet i alle bildene sine! Jeg foretrekker fortsatt høykvalitative faste brennvidder (f.eks. 2,8/20mm vidvinkel-Nikkor for uvanlige perspektiver; 2,8/105mm makro-Nikkor, mitt favorittobjektiv for portretter; 1,8/85mm Nikkor, for portretter i tilgjengelig lys; 2,8/300mm Nikkor, for motebilder utendørs; osv.), selv om jeg nå også verdsetter fordelene med zoomobjektiver, spesielt under fotosesjoner som finner sted "på location" (mobilitet, hurtighet). (For øyeblikket har jeg et flott EX 2,8/24-70mm Nikkor, et allround-objektiv; et VR 2,8/70-200mm Nikkor, for utendørsopptak med varierte omgivelser innenfor moteområdet; og et 2,8/17-55mm DX, som allrounder for den mindre sensoren til D2x).
Spesielt når du fotograferer på stedet, er zoomobjektiver til stor fordel! Du kan raskt justere ønsket bildeutsnitt, slik at du ikke mister tid når poseringen til modellen er perfekt.
Jeg ser imidlertid med stor mistillit på de såkalte "superzoomobjektivene", som har brennvidder som spenner seg over en faktor på 10 (f.eks. 20 mm til 200 mm). Det bør være klart for alle at slike objektiver bare kan produseres under inngåelse av "dårlige" kompromisser, og som allerede nevnt ovenfor, bør en virkelig ikke inngå kompromisser når det gjelder bildekvaliteten med objektiver! I tillegg kommer at slike zoomer på grunn av konstruksjonen også er veldig lysvake, noe som begrenser bruksområdet ytterligere. 
Kort oppsummert: I den seriøse (modell-) fotograferingen bør bare høykvalitative objektiver brukes! Det er bedre å droppe daglige sigarettpakker eller bryllupsdagsgavene til kona di, men ikke gå på akkord med kvaliteten til objektivene dine! 
Bare objektiver av optimal kvalitet er i stand til å gjengi de fineste fargenyansene (i svart-hvitt: grånyanser) og de minste detaljene. Så ikke spar på feil sted!
Til slutt må det legges til at - i det minste innen kunstnerisk akt- og erotikkfotografering - bør bruken av ulike brennvidder skje utelukkende av designhensyn, og ikke, som de fleste fotografer gjør, av ren bekvemmelighet eller for å overbruke eller forkorte avstander. Hver brennvidde har sin egen karakter, en annen effekt. Og en fotograf som ønsker å skape noe, bør også benytte seg av denne muligheten!
Blant mange fotografer hersker misforståelsen at bare standardbrennvidder og eventuelt teleobjektiver egner seg til å oppnå estetiske bilder. Men det er feil! Spesielt bruken av eksotiske brennvidder kan gjøre et uinteressant bilde til et uvanlig og dermed varig bilde i betrakterens minne. Alt fra såkalt fiskeøye til super-telefoto er tillatt!
Standardobjektiver (normalobjektiver) gjengir virkeligheten når det gjelder synsvinkel og perspektivisk fremstilling omtrent som det oppfattes av det menneskelige øyet. Dette betyr at aktfotografier tatt med et normalobjektiv blir oppfattet av betrakteren som mer realistiske og langt fra tolkbare. Naturlige fremstillinger og opptak med reportasjekarakter er de vanligste tilfellene for bruk av normalobjektiver i akt- og erotikkfotografering.
Bruken av et normalobjektiv resulterer ofte i en reportasjeaktig karakter av bildene. Til å begynne med var jeg faktisk ikke begeistret da min daværende favorittmodell Agnes spurte meg om jeg kunne ta bryllupsbildene hennes - inntil hun informerte meg mer detaljert om at det skulle være erotiske bryllupsbilder, noe jeg selvfølgelig gjorde med glede!
Distorjonen som typisk er for vidvinkelobjektiver, som resulterer i en tydelig fokusering på forgrunnen, gjør det nødvendig å nøye kontrollere omfanget av denne. Og hvis du bruker et (sterkt) vidvinkelobjektiv, må du definitivt forklare virkningen til modellen på forhånd, slik at den ikke blir overrasket over den korte fotoavstanden.
Vidvinkelobjektiver forvrenger alt som er nær bildekanten. Smart brukt, "forlenger" de modellens ben. På dette bildet sto modellen øverst på en trapp som jeg har i studioet mitt. Dermed kunne jeg enkelt velge et lavt kamerastandpunkt, uten å måtte ligge på bakken (men det gjør meg heller ingenting!).
Teleobjektiver, på grunn av den lave dybdeskarpheten ved full blenderåpning, skiller modellen effektivt fra bakgrunnen, slik at betrakterens fokus rettes mot det vesentlige. Flott for stemningsfulle bilder i naturen! Ideelle, på grunn av sin fleksibilitet, er telezoomer, f.eks. 2,8/70-200 eller 2,8/80-200. Kvalitetsmessig bedre er naturligvis tele-faste brennvidder, anbefalte objektiver er 2,0/200mm eller 2,8/300mm.
Imidlertid trenger du da i det minste et monopod for å oppnå skarpe bilder uten uskarphet. Og selv om du kjøper objektiver med bildestabilisator (med betegnelsen VR = Vibration Reduction, eller IS = Image Stabilizer), er det fornuftig å bruke et stativ for å kunne holde nøyaktig bildesnitt, for med et tungt teleobjektiv vil du bevege deg for mye ved frihåndsaufnamen. Spørsmålet om du skal bruke objektiver med bildestabilisator er omstridt. Mange fotografer mener at du ikke kan oppnå virkelig "knivskarp" bildekvalitet med dem. Så det kan være fornuftig å heller justere inn en høyere følsomhet på kameraet ditt for å kunne avstå fra å bruke stabilisatoren.
Teleobjektiver "komprimerer" perspektivet på bildet, noe som, som på dette bildet, kan bidra vesentlig til bildets stemning. For øvrig hadde jeg først snakket med modellen, bare 2 dager før fotoseansen vår, på gaten under shopping.
Reflektorer og diffusorer
Det viktigste fototilbehøret etter min mening er reflektorer og diffusorer. De er nødvendige for å lede/tilbake lyset i henhold til fotografens ønsker eller for å dempe det. Uunnværlig ikke bare på Ibiza: reflektoren fra California Sunbounce. Som du kan se, går jeg aldri på fotoseanse uten den! Foto: L.I. Design
Spesielt anbefalt er produktene fra det tyske firmaet California Sunbounce, som er spesialisert på dette fototilbehøret, og som tilbyr reflektorer og diffusorer i alle mulige størrelser og i ulike utførelser (også med hensyn til fargen på reflektormaterialet).
Reflektorer - som navnet tilsier - reflekterer lyset, dvs. at fotografen eller en assistent (eller du fester reflektoren til et stativ) "styrer" lyset etter ønskene sine. Vanligvis vil kilden til utgangslyset være solen, men det er anbefalt å bruke dem også i studio fordi de gir et vakkert lys, og reflektorer endrer samtidig lyskarakteristikken.
Reflektorer, brukt på riktig måte, skaper interessante lysinnslag. Bildet ditt blir så "tunet" og du blir mindre avhengig av de eksisterende lysforholdene.
Anbefalte for erotisk fotografering er reflektorstoff-overflater i fargene gull/sølv (i tynne striper ordnet som en sebramønster). Bare gull som reflektor farge blir vanligvis for "varm" på bildene (ser oransje ut), mens sølvfargede stoffer virker for "kalde" (bleke).
Opprinnelig konstruert for utendørsbruk, kan reflektorer også brukes utmerket i studio. De erstatter dermed en annen lyskilde, og det reflekterte lyset har en helt egen og etter min mening veldig vakker karakter.
Diffusorer brukes for å dempe det direkte sollyset, som spesielt om sommeren eller på eksotiske steder kan være hardt og derfor ugunstig for modellene, og gjøre det "mykere", "slettere" eller "diffus". Skyer har en lignende fin effekt, men de kan ikke "framkalle" dem når du trenger dem, derfor er det viktig å anskaffe en diffusor!
En diffusor bør ikke være for liten, for ellers vil den i beste fall dekke ansiktet. Ideelle er diffusorer som er festet til en lang stang og holdt over modellen av en assistent (eller også festet til et stativ) (mellom modell og direkte sollys), uten selv å vises i bildet (som f.eks. Sun Swatter fra California Sunbounce).
Diffusorer hjelper, som også her på Ibiza, med å dempe de sterke kontrastene som ville oppstå hvis det direkte sollyset skulle skinne hardt og nådeløst og spesielt ufordelaktig på modellen.
Systemblitsenhet
En systemblitsenhet (som vanligvis festes på midtkontakten på kameraet ditt) har nesten enhver fotograf, selv om bare få er i stand til å bruke den slik at resultatene er noenlunde tilfredsstillende for semiprofesjonelle krav. Hva er feilen som millioner av amatør- og profesjonelle fotografer gjør når de bruker en systemblitsenhet?
Den største feilen er når fotografer prøver å bruke en systemblitsenhet for å "løsne lyset", og så retter enheten "direkte" mot modellen. Direkte blitz gir et "hardt" og "flatt" lys, og er rett og slett ufordelaktig for modeller som ikke er perfekt sminket.
Det er bedre å bruke systemblitsenheten indirekte, dvs. at du bruker en nøytral (helst hvit) overflate (vegg eller tak), og lyser opp modellen ikke direkte, men indirekte gjennom denne reflektorflaten. Hvis du befinner deg i et rom med fargede (sære) vegger og for eksempel et trepanelt tak, kan du fortsatt hente og sette opp reflektoren din (som nevnt ovenfor!) og bruke den som refleksjonsflate.
Ideell for dette er Micro-Mini i kombinasjon med Flash Bracket fra California Sunbounce: På en hendig reflektor på 60 x 90 er det montert en festearm for en systemblitsenhet (eller etter ønske også for to).
Systemblitsenheter kan imidlertid gi ganske tiltalende resultater når de brukes indirekte!
Også vinduer er faktisk egnet, mot hvilke du kan blitse og som avhengig av innfallsvinkelen reflekterer lyset fra systemblitsenheten ganske bra, hvis rommet du fotograferer i ikke har nøytrale hvite vegger eller tak og du også har glemt reflektoren din hjemme. Kort sagt: Alt er bedre enn direkte blitsing!
For enkel opplysning på solskinnet er imidlertid systemblitsenheten absolutt egnet. Still eksponeringskorreksjonen til ca. Minus 2/3, slik at blitzlysets karakter nesten ikke er synlig.
Blitzanlegg
Antallet engasjerte amatører som kan skilte med en (studio-)blitzanlegg har økt jevnt de siste årene. Årsakene er fallende priser, økte (profesjonelle) krav til ens eget fotoverk og sist, men ikke minst erkjennelsen av at fotografering betyr "maling med lys", det vil si: lyset er rett og slett den avgjørende suksessfaktoren for nesten alle vellykkede akt- og erotikkbilder!
Å fotografere er som å male med lys. Men ikke alltid gir naturen eller det tilgjengelige lyset oss lyset vi trenger for våre bildeideer. Derfor trenger vi blitzanlegg. Bare på den måten kan vi være kreative når vi har en bildeidé og en passende modell for den.
Det er generelt to typer løsninger: Generatorbaserte løsninger og kompaktblitsenheter. Med blitzanleggene som er basert på generatorer, trenger man en (eller flere) generatorer som tilkobles strømnettet.
Deretter kobles de såkalte "blitzhodene" til disse. Oppbygningen er annerledes med anlegg med kompaktblitsenheter, som også ofte tilbys som sett. Her kan man kjøpe 2 eller flere kompaktblitsenheter som alle kobles individuelt til stikkontakten(e).
I generatorene - på bildet mellom modellens ben er en broncolor-enhet avbildet - justerer man strømmen sentralt. Fordelene er i tillegg til rask styring av lysene blant annet hurtige blitshastigheter, store justeringsområder (for mange) og en kraftig modelleringslys.
Generatorløsninger er vanligvis kraftigere og enklere å bruke og mer allsidige; kompaktblitsenheter er derimot mindre klumpete og derfor mer fleksible og bedre egnet for transport. Du får dem ofte som en pakke, inkludert stativer (stativene bør være luftdempe!), lysformere (tilleggene som er ansvarlige for lyskarakteristikken), flere enheter (3 ville vært ideelt i begynnelsen) og transportveske (pass på at vesken har hjul!).
Men hva bør man være oppmerksom på når man bestemmer seg for å kjøpe et blitzanlegg? Det viktigste salgsargumentet for mange produsenter er strømmen, som måles i joule eller wattsekunder.
Men det viktige med et blitzanlegg er f.eks. et kraftig modelleringslys (ideelt: 650 watt for generatorer; kompaktblitsenheter har som regel bare maksimalt 250 watt modelleringslys), raske blitshastigheter (under 0,8 sekunder ved lav effektinnstilling, under 2,5 sekunder ved full effektinnstilling), stort tilbehør av lysformere, lang levetid eller ordentlig konstruksjon av enhetene, lav vekt, enkel transportabilitet for bruk på stedet, fleksibilitet i forhold til om blitzanlegget bare kan brukes innendørs eller også utendørs (i de siste årene har batteridrevne generatorer for utendørsbruk blitt populære) og selvfølgelig til slutt prisen.
Viktigere enn spørsmålet om generatorene eller kompaktblitsenhetene er valget av passende lysformere. Den smale Softboxen som brukes her, har hjulpet meg med å realisere bildet i tråd med mine forestillinger.
Min anbefaling er å heller bruke litt mer penger på et blitssystem av høy kvalitet som vil gi deg glede i mange år fremover! Videre informasjon om dette og andre viktige kjøpekriterier finner du også i min bok "Moderne Erotische Digital-Fotografie", som ble utgitt i andre opplag i februar 2011!
Annet tilbehør
Verden av fototilbehør er nesten uendelig stor, og det er egentlig umulig å liste opp alle anbefalte ting. En titt i katalogene til etablerte fotoforhandlere (som f.eks. Brenner Foto Versand) lar raskt ane hvilke mangfoldige muligheter som står åpne for både den engasjerte amatør og proffene.
Uunnværlig er fortsatt lysmåleren, som dessverre brukes altfor lite av fotografer fordi mange nå foretrekker det - unøyaktige - synet på kameraets skjerm i stedet for en nøyaktig målt verdi fra lysmåleren.
Bare med hjelp av en lysmåler kan man lage riktige eksponerte bilder fra begynnelsen av. Dette gjelder spesielt ved bruk av blitsanlegg. Men dessverre har få engasjerte amatører en lysmåler.
Hvis du har et blitsanlegg, er trådløse utløsere (anbefalt er f.eks. Pocket Wizzard) det beste valget for å utløse blitsanlegget. I motsetning til synkroniseringskabler er man ikke "bundet" til anlegget, man snubler ikke over ledningene som ligger på bakken.
Ved bruk av studioblitssystemer utendørs er gode trådløse utløsere spesielt viktige. Jeg har brukt "Pocket Wizzard" i noen år nå, denne utløser pålitelig generator- eller kompaktblitsenheten selv over store avstander!
Også flotte er dataoppbevaringene med store nok skjermer, som sikkerhetskopiering, men også for å se gjennom resultatene uten å blokkere kameraet. Ideelt hvis du lager fotoopptak for tredjeparter, som underveis ønsker kontroll over om opptakene dine blir realisert slik de ønsker.
Det er også en mal for modellfrigivelse tilgjengelig som arbeidsmateriale.
