Profesjonell belysningsteknikk og lysstyring: Del 1 - Hva er riktig lyssetting?

Forord "Profesjonell belysningsteknikk og lysstyring"

En profesjonell blitzanlage nødvendigvis vil ikke gjøre bildene bedre. Men i den hektiske arbeidshverdagen til en profesjonell fotograf, er det også viktig med effektivitet. På fotooppdrag har man dessverre ikke alltid tid til å prøve seg frem lenge. Vanligvis er det forholdet mellom pris og ytelse som teller innenfor en forhåndsdefinert (og alltid for kort) tidsramme. De fleste fotografer fakturerer sitt arbeid basert på tid ("dagspriser"). Og kundene forventer naturligvis en rask og smidig produksjonsprosess. (Det skal bemerkes at dette kan gå på bekostning av kreativiteten) …

Det er definitivt nyttig å ha belysningsteknikk som er pålitelig, raskt og enkelt å bruke for å få gjort fotooppdragene.

• Hva er "korrekt" eksponering?

• Hvorfor trenger en fotograf i det hele tatt belysningsteknikk?

• Hvilke lyskilder er egnet for profesjonell fotografering, og hvordan bruker jeg dem best?

• Hvilke kamerainnstillinger er nødvendige?

• Finnes det blitzanlegg som egner seg både innendørs og utendørs?

• Hvilke feil kan oppstå ved bruk av blitzanlegg og hvordan kan jeg unngå dem?

• Hva er forskjellene i lyssettingen mellom utendørs og innendørs?

• Hva må jeg være oppmerksom på ved kjøp av blitzanlegg?

• Hvilke krav bør profesjonelle anlegg oppfylle?

• Hvilke anlegg er anbefalt - og hvorfor?

Alle disse spørsmålene vil bli belyst i løpet av denne opplæringsserien.

Her er en oversikt over de enkelte kapitlene:

Del 1 - Hva er "korrekt" eksponering?

Del 2 - Tre grunner til hvorfor belysningsteknikk bør brukes

Del 3 - Lyskilder relevant for profesjonell fotografering (?)

Del 4 - Krav til profesjonelle blitzanlegg

Del 5 - Blitzanlegg for In- og Outdoor?

Del 6 - Alternativer?

Del 7 - Kamerainnstillinger ved bruk av studioblitz og mobile blitzanlegg

Del 8 - Praktiske tips for bruk av studioblitz og utendørs blitzanlegg

Del 9 - Profesjonell lysstyring innendørs

Del 10 - Profesjonell lysstyring utendørs

I tillegg til mange praktiske tips om eksponering og belysning, vil jeg presentere ulike profesjonelle blitzanlegg. Fokuset vil ligge på "profesjonelle" blitzanlegg. Jeg kommer ikke til å ta opp "elektronisk skrap" fra internett. Jeg vil fokusere på enhetene jeg har arbeidet med som reklamefotograf og foredragsholder innen belysningsteknikk i løpet av de siste 15 årene, eller som har blitt spesielt anbefalt for profesjonelle behov av andre profesjonelle fotografer.

Dette vil ikke være en markedsoversikt; det var viktig for meg å kun rapportere om teknologi jeg personlig er kjent med. Erfaringsrapporten vil derfor være veldig subjektiv og til tider også kritisk. Til slutt ønsker jeg å gi deg ekte råd om hvordan du velger passende blitzanlegg (og ikke bare samle tekniske data om ulike enheter, slik det vanligvis gjøres).

Når det gjelder blitzanlegg, dreier det seg tross alt om investeringsbeslutninger som vil gjelde de neste tjue årene eller mer. På grunn av både anskaffelseskostnadene og den lange levetiden, er det fornuftig å undersøke grundig hvilken enhet som best dekker de individuelle kravene.

Til slutt vil ulike lysformere bli presentert i sammenligning. På denne måten kan du se hvilken lyskarakteristikk som egner seg for hvilke oppgaver. Eksempler på profesjonelle lysstyringer (av bilder som ble tatt både innendørs og utendørs) vil avslutte denne opplæringsdelen.

Figur 0.1: Nyt lesingen, og "Godt lys" ønsker deg Jens Brüggemann, www.jensbrueggemann.de, i april 2013.



(Foto © 2013: Hodzic ; Lys: Brüggemann).

1. Eksponering og belysning

For å "riktig" eksponere et bilde, må man først måle lysstyrken i motivet. En kombinasjon av verdiene for tid, blender og ISO-følsomhet resulterer deretter i den "korrekte" eksponeringen. Med mindre det er for mørkt. Da må fotografen sørge for belysning slik at kameraet kan eksponere slik at motivet gjengis tilstrekkelig lyst.

Figur 1.1: Det menneskelige øyet tilpasser seg ulike lysforhold, derfor kan selv profesjonelle fotografer ha vanskeligheter med å estimere riktig eksponering. Selv i manuell modus følger proffer resultatene fra eksponeringsautomatikken, som vises som informasjon i søkeren og implementeres av fotografen i form av en passende kombinasjon av tid, blender og ISO-følsomhet (følgefølsomhet).



(Foto © 2013: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)



Men er det virkelig så enkelt? Fungerer det alltid så smidig?

1.1 Hva er den "riktige" eksponeringen?

Først av alt er spørsmålet hva den "riktige" eksponeringen er. For å kunne svare på det, må man først avklare hva de ulike eksponeringsmålemetodene er, og hvorfor de ofte fører til forskjellige resultater.

1.1.1 Eksponeringsmålemetoder: Lys- vs. Objektmåling

Det skilles mellom lys- og objektmåling. Ved lysmåling måles lyset som faktisk er til stede på det stedet som er viktig i bildet, for eksempel i ansiktet, ved produktfotografering på objektet osv. Dette krever en håndholdt lysmåler.

Denne holdes (normalt) foran objektet slik at den hvite kalotten peker mot fotografens synspunkt (fotografens synspunkt under opptaket).

Tiden og ISO-følsomheten blir vanligvis satt av fotografen, slik at resultatet av målingen blir blenderåpningen. Kombinasjonen av forhåndsinnstilt tid, forhåndsinnstilt ISO-følsomhet og beregnet blenderåpning gir deretter en eksponering som gir et riktig eksponert bilde. Det må imidlertid bemerkes at eksponeringen er korrekt med hensyn til stedet der lysstyrken ble målt.

Figur 1.2: Denne lysmåleren fra broncolor tillater ikke bare måling av eksisterende lys og blitslys, men tillater også (trådløs) styring av blitsanlegget i 1/10 blendertrinn. Dette sparer tid ved justering opp eller ned. Målingen av eksisterende lys (skrift ambi for miljø) ga i dette eksempelet (med forhåndsinnstilt ISO 100 og tid 1/60 sekund) et blende 4,0 1/2 resultat (altså 4,8).

En lysmåler måler mengden lys fra det faktisk eksisterende lyset. Dette kalles lys måling. Dette er mye mer nøyaktig enn måling av reflektert lys (objektmåling), som kameraenes innebygde lysmålere utfører. På grunn av motivets reflekteringsegenskaper kan dette føre til feileksponeringer, for eksempel når et veldig lyst eller veldig mørkt motiv blir fotografert. Kameraets innebygde lysmåler tolker disse ulike sterke refleksjonene feilaktig som ulik styrke på lysstyrke. Et bedre navn for "objektmåling" ville derfor være: Refleksjonsmåling.



(Foto © 2013: Jens Brüggemann - www.jensbrueggemann.de)

Figur 1.3: Den hvite halvkulen på lysmåleren kalles en kalott. Under målingen holdes lysmåleren vanligvis slik at den peker mot fotografen. Men det er også unntak: I motlys og sidelys er det best å holde den slik at kalotten peker mot vinkelhalveringslinjen (altså i retning av den midtre retningen fra fotografens synspunkt og lysretningen). Annerledes ville ikke en korrekt lysmåling være mulig.



(Foto ©: Jens Brüggemann - www.jensbrueggemann.de)

Objektmåling derimot utføres fra kameraet. Den innebygde lysmåleren i kameraet brukes derfor. Prinsippet her er at motivets lysstyrke måles umiddelbart før opptaket av den innebygde lysmåleren, fra fotografens synspunkt (altså fra avstand).

Men hva blir faktisk målt? Lysstyrken på det fotograferte objektet? Nei! Det som måles er bare refleksjonen av lyset, altså det som blir reflektert fra objektet i retning mot kameraet. Det er umiddelbart innlysende at denne metoden er veldig feilfølsom, fordi det er motiver som for eksempel reflekterer mye lys på grunn av motivets farger og andre som reflekterer lite lys.

Dette spiller heller ingen rolle om det blir handlet etter matrise- (flersone-), spot- eller integralmålingsmetoden. Prinsippet å måle reflektert lys er felles for alle disse tre.

Figur 1.4: Jeg har fotografert en hvit flate og en svart flate med programautomatikk under ellers like forhold (særlig ved absolutt identiske lysforhold). Den innebygde lysmåleren i kameraet har i begge tilfeller laget en grå flate. Grunnen er at lysmåleren er justert til en middels gråverdi (18% grå). Metoden for objektmåling gir feil resultater hvis gjennomsnittlig motivlys ikke samsvarer med en 18% gråverdi.

Figur 1.5: Hvis jeg hadde brukt en håndholdt lysmåler (og dermed brukt lysmålingsmetoden), ville resultatet vært som vist her. Denne metoden er derfor betydelig overlegne objektmålingsmetoden, den er mer presis.

Men æren må man innrømme at metoden for objektmåling i de fleste tilfeller fører til brukbare resultater. Motiver som familiefeiringer, landskap, folkemengder osv. resulterer i gjennomsnittligt en middels gråverdi i de fleste tilfeller. Likevel bør fotografen kunne identifisere unntakene og handle deretter for å oppnå brukbare resultater.

Figur 1.6: Den som fotograferer med en av kameraautomatikkene, kan med kritiske motiver (som på grunn av sine reflekteringsegenskaper kan forvente et for mørkt eller for lyst resultat) likevel oppnå optimale resultater ved hjelp av eksponeringskompensasjon (også kalt pluss-minus-kompensasjon). Hvis det er fare for at motivet blir for mørkt gjengitt (for eksempel hvis en blond kvinne i en hvit kjole står foran en hvit vegg), bør eksponeringskompensasjonen settes til omtrent +2.

Samme gjelder for bilder av en snømann på en snødekt eng. Hvis denne skal se strålende hvit ut på bildene i stedet for skitten-grå, bør eksponeringskompensasjonen også være satt til +. Annerledes er det hvis man for eksempel ønsker å fotografere en skorsteinfeier fra Sør-Afrika foran en svart vegg. Da er en eksponeringskompensasjon på omtrent -1 eller -2 nødvendig, slik at bildet ikke blir for lyst.



(Foto ©: Jens Brüggemann - www.jensbrueggemann.de)

Fordelen med objektmåling (som egentlig burde hete refleksjons-måling) er den praktiske håndteringen for fotografen. Uten ekstra anstrengelser overlater han målingen direkte til lysmåleren innebygd i kameraet rett før opptaket. Han trenger ikke forlate sin posisjon og mister heller ikke tid. Ideell for presse- og sportsfotografer eller ved fotografering av fjerntliggende objekter (for eksempel landskap), hvor det ikke er mulig å måle det faktiske lyset direkte på objektet som skal fotograferes.

En fotograf som er kjent med problemstillingen og tenker seg om (og justerer i tilfelle kritiske motiver ved hjelp av eksponeringskorreksjon), kan oppnå optimale resultater selv med objektmåling. Den som har en håndholdt lysmåler og tar seg tid til å bruke den, vil få presise resultater og levere riktig eksponerte bilder.

Fordelen med en håndholdt lysmåler er imidlertid at tiden mellom lysmåling og selve opptaket kan være tilstrekkelig til at lysforholdene endres ubemerket, men likevel relevant, slik at de målte verdiene kan være utdaterte under de nye lysforholdene. (Dette gjelder selvsagt bare det eksisterende lyset; studioblitzer forblir vanligvis konstante med hensyn til effektytelsen).

Figur 1.7: Det menneskelige øyet tilpasser seg raskt til skiftende lysforhold. Lysforskjeller, så lenge de ikke skjer brått, kan derfor gå ubemerket hen. Kombinasjonen av skyer og vind fører (spesielt også ved kysten) ofte til stadig skiftende lysforhold. Den som prøver å fotografere manuelt i slike tilfeller, uten innebygd automatisk eksponering og uten bruk av lysmåler, er "tapt":



(Foto ©: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)

Også profesjonelle fotografer kan ikke bare vurdere eksponeringen slik at de velger tid, blenderåpning og ISO-innstilling slik at alle bilder blir riktig eksponerte. Selv profesjonelle trenger en retningslinje for å velge innstillingene sine.

Manuell bruk av etterfølgende måling betyr nemlig ikke at fotografen anslår alle parametrene, men at han velger kombinasjonen av tid, blenderåpning og ISO-verdi slik det passer ham, men basert på målingen av (kameraets interne eller eksterne) lysmåler.

1.1.2 High key og Low key

Den målte "riktige" eksponeringen fører imidlertid ikke alltid til ønsket resultat. Det er faktisk mange eksempler der vi ikke ønsker bilder som er basert på en middels lysverdi. For eksempel, hvem vil se på bilder fra vinteropphold der den snødekte landskapet ser skitten grå ut? Eller der den nyinnkjøpte svarte genseren ser utvasket ut på bildet?

Figur 1.8: Den som stoler på den innebygde lysmåleren for dette motivet, vil få et for mørkt bilde som resultat. Slike bilder, der de lyse områdene dominerer klart, kalles høy-nøkkel-bilder.



(Foto ©: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)



Mange fotografer feilaktig likestiller høy-nøkkel med "mye lys" og lav-nøkkel med "lite lys". Dette er feil! Karakteren av et høy-nøkkel- eller lav-nøkkel-bilde avhenger ikke av om det er mye eller lite lys tilgjengelig, men bare av hvor mye over- eller undereksponering som har skjedd eller hvordan fargene eller refleksjonsegenskapene til motivet som blir fotografert og den avbildede omgivelsen var.

Det er derfor to forskjellige måter å oppnå et høy-nøkkel- eller lav-nøkkel-foto på:

1. ved bevisst over- eller undereksponering eller 2. hvis motivet hovedsakelig består av lyse (eller mørke) bildeelementer (og blir korrekt eksponert, for eksempel gjennom lysmåling ved hjelp av en håndholdt lysmåler).
   
   Noen ganger fører imidlertid veldig lyse områder i motivet (for eksempel lamper som biler som skinner inn i kameraet) til at bildet (ofte utilsiktet) undereksponeres og dermed blir et lav-nøkkel-bilde.
   
   Figur 1.10: Dette bildet ble tatt i kraftig motlys den 21. oktober 2008, ettermiddag kl. 15:57 på Ibiza, med strålende solskinn. For å kunne vise formene til steinene og kroppene på en effektfull måte, valgte jeg å ikke korrigere motlyset for lysstyrke. Canon PowerShot G9 med 7,4-44,4mm ved bruk av 7,4mm brennvidde. 1/6000 sekund, blender 8, ISO 80. Programautomatikk. Multizone-måling.
   
   
   
   (Foto ©: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
   
   

1.1.3 "Relativitetsteorien" i fotografering

Hva vi mennesker subjektivt oppfatter som "mye lys" eller "lite lys" er ikke kvantitativt målbart. Det er ikke "mye lys" eller "lite lys" i fotografering, for det kommer an på,

1. hvor mye lys vi
2. hvor lenge
3. la skinne på et lysfølsomt medium.
   
   Uttrykket "Det var mye lys til stede" er derfor relativt. Det sier ingenting om bildet er normalt, over- eller undereksponert.
   
   Således kan det være veldig lyst om sommeren på dagen - hvis fotografen ønsker det, kan han likevel lage undereksponerte bilder. På samme måte kan man (gjennom bruk av stativ og lang eksponeringstid eller ved valg av en ekstremt høy ISO-følsomhet) lage overeksponerte bilder i skumringen. Fotografen alene (ideelt sett) bestemmer hvordan bildet vil se ut.

1.1.4 Betydningen av histogrammet

Jeg har flere ganger blitt tatt til side av deltakere under workshopene mine og blitt gjort oppmerksom på at bildet ser ganske bra ut, men at eksponeringen må fortsatt korrigeres fordi histogrammet ennå ikke har den ideelle kurven. Disse deltakerne bemerket at kurven har utslag nesten utelukkende i de lyse områdene. Og det er i det minste suboptimalt, hvis ikke helt feil.

Mitt tips om å vurdere opptaket basert på bildet og ikke basert på kurven i histogrammet, falt i døve ører: Nei, histogrammet viser klart at opptaket er overeksponert og derfor feil, hevdet deltakerne. Men de tok feil. Alt ble gjort helt riktig, fordi motivet var en blond modell i en hvit bluse foran en hvit vegg. Histogrammet må ha den beskrevne formen i dette tilfellet. En korreksjon ville ha ført til at blusen til modellen ville sett grå ut; det samme gjelder veggen. Og det ville ha vært feil!

Mange fotografer kontrollerer umiddelbart opptaket ved å se på histogrammet i stedet for bildet som er tatt. De håper å kunne oppdage eventuelle feil i eksponeringen av bildet ved å se på histogrammet.

For meg har histogrammet ingen betydning. Jeg kan ikke se noe med hjelp av det som jeg ikke ville ha sett med den faktiske bildet. Ikke alt som er teknisk mulig, trenger å være fornuftig ...! Ingen engasjert fotograf lar seg fange opp mens han fotograferer med en av motivprogrammene (for eksempel "Portrett" eller "Landskap" eller "Sport") - hvorfor da legge så mye vekt på histogrammet som en kilde til angivelig allmenngyldig sannhet? Histogrammet viser bare fordelingen av ulike lyskomponenter i bildet. Histogrammet viser andelen av bildepunkter med ulik lysstyrke/farge.

Det er et stolpediagram, fordi det viser mange forskjellige lysverdier, fra dypeste svart til lysende hvitt. Fordi et bilde vanligvis ikke har helt jevne fargeoverganger, men forskjellige lyse og mørke områder med skygger og høylys, viser histogrammet kantede kurver. Disse kantene representerer hyppighetsfordelingen av en bestemt lysverdi. Histogrammet fører ofte til feilfortolkninger hos uerfarne brukere, for eksempel med motiver med høy kontrast, med uvanlig fargefordeling (som de som finnes i monokrome motiver) og med high-key- og low-key-motiver.

Figur 1.11: Her er histogrammet avbildet med den ofte påståtte "normalfordelingen". Utslagene er størst i midten. På kantene er det få utslag å finne, noe som betyr at det er få områder i bildet med ekstreme mørker og lyseste lys.



(Foto ©: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)

Mange fotografer er først fornøyde når de har tatt et bilde som - i forhold til lysfrekvensfordelingen - samsvarer med eksempelet som vises her. Hvis histogrammet har den formen som vises her, blir også "normalfordelingen" av histogrammet nevnt.

Med en annen kurveform justeres eksponeringen helt til denne formen oppnås. Bakgrunnen er ønsket om å utføre en nesten "matematisk utregnet" (riktig) eksponering. Men det som feilaktig strebes etter som optimum, er troen på feilfritt resultat (for paven og) matematikken.

Dette er feil!

Bilder kan ikke beregnes. Å følge for eksempel en bestemt kurve i histogrammet sier ingenting om kvaliteten av bildet!

Tvert imot! Det er ofte de uvanlige bildene som inspirerer, også når det gjelder eksponering. High-key- og low-key-bilder er blant annet populære blant fotografer fordi de representerer et alternativ til (eksponeringsteknisk) enhetlig resultat, til normaliteten.

Men la oss se på histogrammene til et high-key- og et low-key-bilde:

Figur 1.12: Et bilde av to kyssende lyshudede blondiner må se eksponeringsteknisk annerledes ut enn et bilde av to kyssende svarte jenter. I det venstre eksempelet er de lyse områdene tydelige i histogrammet, mens vice versa i det høyre eksempelet er de dype områdene tydelige.



(Foto ©: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)

Konklusjon

Histogrammet gir fotografen et tilsynelatende vitenskapelig grunnlag for å avgjøre om det tatt bildet er korrekt eksponert. De som tolker histogrammet på denne måten, vil stadig bli skuffet over resultatene sine. Det er bedre å vurdere bildet i sin helhet og deretter avgjøre om eksponeringen passer til motivet - eller om en annen eksponering, for eksempel over- eller undereksponering, ville føre til et bedre resultat.

1.2 Blendertrinn

For å gjøre mengden av lys sammenlignbar, selv når det er forskjellige eksponeringsparametere som diskuteres, beregnes det ofte i fotopratikken i blendertrinn. En blendertrinn mer betyr en dobling av lysmengden (lysstyrken). En blendertrinn mindre betyr tilsvarende halvering av lyset (lysstyrken).

Begrepet "blendertrinn" kommer fra blenderen i objektivet: Å åpne med ett trinn betyr at dobbelt så mye lys slipper gjennom objektivet (under ellers like forhold, med konstant tid og samme ISO-verdi).

Også med lukkertid og ISO-følsomhet kan det regnes i blendertrinn: Fordoblingen av lukkertiden, for eksempel fra 1/60 sekund til 1/30 sekund (2* 1/60 = 2/60 = 1/30), fører til at bildet blir dobbelt så lyst som før. Og det samme gjelder for en fordobling av ISO-følsomheten fra 200 ISO til 400 ISO, som gjør at sensoren reagerer dobbelt så følsomt på det innkommende lyset og bildet blir dobbelt så lyst.

Notis: Lys legger seg til

Lys legger seg til. Dette vet alle som har skrudd på en lampe i stuen sin og deretter, etter å ha syntes det var for mørkt, har slått på flere lyskilder. En fordobling av lysmengden (enten i tidsmessig forstand eller som en fordobling ved å bruke to like lyskilder) fører til en dobling av lysstyrken (i vårt tilfelle: av det resulterende bildet).

Figur 1.13: Også ved blitsanlegg beregnes i blendertrinn. Denne blitsgeneratoren (broncolor Scoro) har tre lyskontakter, deres effekt kan justeres individuelt ("asymmetrisk"). Verdien 9 ble satt på lysskontakt 1 (blitsanleggsprodusentene bruker vanligvis 10 som maksimal verdi). Dette ligger 5 blendertrinn over lysskontakt 2. Og ytterligere 3 over lysskontakt 1 (totalt 8 blendertrinn mer kraft enn kontakt 1). I tillegg til visningen i blendertrinn kan effekten vises i joule (= wattsekunder) i menyen.

For kontroll: 25 joule er 5 blendertrinn mindre enn 800 joule: 800 - 400 - 200 - 100 - 50 - 25. Hver halvering av effekten (her: hvert steg mot høyre) tilsvarer et blendertrinn. Scoro tillater en maksimal effekt på 1600 joule og en minimal effekt på 3,1 joule. Dermed kan fotografen både ta produktbilder med mye lysstyrke og portrettfoto med liten dybdeskarphet med bare litt blitzstyrke. I denne sammenhengen snakker vi om regulansområdet til blitsanlegget. Denne generatoren kan regulere seg fra 10 (1600 joule) til 1 (3,1 joule) ned. Regulansområdet er på 9 blendertrinn. Ni ganger kan effekten (ut fra maksimaleffekten 1600 joule) halveres.



(Foto ©: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)

Notis: Jo større regulansområdet til et blitsanlegg er, desto flere muligheter har fotografen. 9-10 blendertrinn regulansområde innenfor profesjonelle generatorblitsanlegg er nå øvre standard. For kompaktblitzanlegg er 7 blendertrinn regulansområde (for eksempel for Profoto D1) top notch. Normalt er det heller 4-5 blendertrinn regulansområde.

Ved kjøp anbefaler jeg dere å definitivt se etter et stort regulansområde for blitsanlegget, slik at kreativiteten deres ikke begrenses (teknisk) og dere ikke trenger flere blitzanlegg for ulike formål! De neste delene av denne opplæringen vil grundig diskutere kravene som belysningsteknikken bør oppfylle.

1.3 Samspillet mellom tid, blenderåpning og ISO-følsomhet

For å forstå de kommende forklaringene bedre, vil de vanlige verdiene (i hele blendertrinn) for de tre eksponeringsparametrene lukkertid, blender og ISO-følsomhet først listes opp:

Lukkertid (i sekunder)

8 - 4 - 2 - 1 - ½ - ¼ - 1/8 - 1/15 - 1/30 - 1/60 - 1/125 - 1/250 - 1/500 - 1/1000 - 1/2000 - 1/4000 - 1/8000

Et steg til høyre betyr her en reduksjon av lysmengden med faktor 2: Lyset som treffer sensoren blir halvert, fordi tiden som er tilgjengelig for dette også blir halvert.

Blender

1,0 - 1,4 - 2,0 - 2,8 - 4,0 - 5,6 - 8,0 - 11 - 16 - 22 - 32 - 45 - 64

Et steg til høyre betyr her en reduksjon av eksponeringen med faktor 2: Lyset som treffer sensoren blir halvert, fordi åpningen (blenderen) som lyset faller gjennom, har blitt mindre. Så mye mindre at lysmengden blir halvert med samme tid.

ISO-følsomhet

50 - 100 - 200 - 400 - 800 - 1600 - 3200 - 6400 - 12800 - 25600

Et steg til høyre betyr her en økning i eksponering med faktor 2: Det (like store) lyset som treffer sensoren blir dobbelt så sterkt veid, fordi følsomheten til sensoren er innstilt på dobbel følsomhet.

Som vi vet, resulterer kombinasjonen av disse tre parameterne (lukkertid, blenderåpning og ISO-følsomhet) i en bestemt eksponering. Dette var allerede tilfelle med den første kameraet. Og frem til i dag har ingenting endret seg!

Figur 1.14: Akkurat som med nye digitale kameraer ble eksponeringen i gamle modeller bestemt av de tre parametrene lukkertid, blenderåpning og ISO-følsomhet (av filmen).

Figur 1.15: Dette bildet, tatt med Canon PowerShot G11, ble belyst slik: 1/2000 sekund (lukkertid), blenderåpning 4,0, ISO-følsomhet 100.



(Foto ©: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)



Parametrene 1/2000 sekund, blender 4,0, ISO 100 resulterte i denne eksponeringen for det viste bildet. Det ble jobbet med programautomatikk, så jeg burde egentlig skrive at kameraet (etter måling med den innebygde lysmåleren) valgte disse verdiene (etter en ukjent ordning). Som fotograf kunne jeg ha intervjuet, men målet med å ta dette bildet av Cortijo var bare å dokumentere det som en lokasjon for mine workshop i utlandet.

Jeg kunne også ha valgt en annen parameterkombinasjon, for eksempel:

1/500 sekund, blender 8,0, ISO 100

eller 1/125 sekund, blender 11, ISO 50

eller 1/1000 sekund, blender 16, ISO 800.

Alle disse kombinasjonene (og mange flere) ville føre til samme lysstyrke på bildet. Forskjellene ville bare være i den forskjellige bildekvaliteten (hvis høyere ISO-verdier fører til bildestøy), i forskjellig dybdeskarphet (på grunn av forskjellige blenderinnstillinger) og i bevegelsesuskarphet og viskningseffekter (ved forskjellige eksponeringstider) å se. Ved første øyekast ville imidlertid bildene se identiske ut, fordi disse forskjellige kombinasjonene alle ville føre til samme bildehelliget.

Et annet eksempel: Følgende parameterkombinasjoner fører til samme eksponering (samme bildehelliget):

1/125 sekund, blender 5,6, ISO 400

eller 1/500 sekund, blender 4, ISO 800

eller 1/8 sekund, blender 11, ISO 100

eller 1/30 sekund, blender 8, ISO 200 eller 1/30 sekund, blender 16, ISO 800 osv. Som man nå forstår lett, finnes det mange tid-blender-ISO-kombinasjoner som alle fører til samme eksponering (!). Men ettersom disse tre parameterne også har andre effekter på bildeutfallet, er det ikke alltid lurt å stole på kombinasjonen som kameraet foreslår. Det er bedre å sjekke hvilken parameterinnstilling som for eksempel ville være fornuftig av kreative grunner.

Øvingsoppgave:

Figur 1.16: Fyll ut de manglende feltene i tabellen slik at det resulterer i samme eksponering.

Om dere har regnet riktig, kan dere sjekke her: www.jensbrueggemann.de/news.html (Innlegg fra 31.12.2012).

Figur 1.17: Til slutt har en fotograf - eksponeringsteknisk sett - bare disse tre parameterne: Tid, Blender og ISO-følsomhet. Samspillet deres fører til riktig eller feil eksponering. Men de er også viktige faktorer for kreativ utforming. Slik kan man fryse bevegelse med valg av passende lukkertid (for eksempel løperens flyvende hår), eller representere den (for eksempel rennende vann i en fjellbekk). Nikon D700 med 4,0/24-120mm Nikkor med bruk av brennvidde 120 mm. 1/800 sekund, Blender 7,1, ISO 200.



(Foto ©: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)

Fotografer utvider sitt kreative handlingsrom når de legger til (eller fjerner) aktivt lys fra motivet. Dermed kommer det til de tre eksponeringsparametrene en fjerde: det aktivt plasserte (eller fjernede) lyset. Fra nå av har fotografen følgende fire parametere for å styre bildets lysstyrke:

• Lukkertid = kamera

• Blenderåpning = kamera

• ISO-følsomhet = kamera

• Ekstra belysning = belysningsteknikk

Merknad

Det er tre grunner til å bruke belysningsteknikk: 1. praktiske grunner, 2. tekniske grunner og 3. kreativ-designtekniske grunner. Dette vil bli grundig behandlet i den neste delen av dette opplæringsprogrammet: Kapittel 2: "Tre grunner til å bruke belysningsteknikk".