Måne (nederst til høyre) og Venus (øverst til venstre). Eksponeringen varte i 3 sekunder med et 60 mm objektiv, blenderåpning 1:5,6 ved ISO 200:
1. Stemningsbilder i skumring
Å fotografere betyr så mye som "lysbildekunst", altså å lage bilder ved hjelp av lys. Dette er allment kjent; derfor forsvinner mange kameraer i lommene sine i det sollysets intensitet avtar på slutten av en dag og skumringen faller på.
Det overses at gode bilder også kan tas med lite belysning, fordi ethvert kamera kan summere det tilgjengelige lyset ved hjelp av passende lange eksponeringstider, så lenge det er nødvendig for å lage et riktig eksponert bilde.
I enkelte tilfeller kan dette være flere sekunder eller til og med minutter. På denne måten er et kamera langt overlegent våre øyne, og derfor kan det være verdt å jakte på motiver selv når vi ikke lenger kan oppfatte mye på grunn av mørket.
En annen faktor er en særegenhet ved våre øyne, ved lav belysning ser vi bare gråtoner, men ikke lenger farger. Grunnen til dette er at øynene bytter til "skotopisk visjon" (nattsyn) i mørket og bruker derfor en annen visuell mekanisme, nemlig staver i stedet for tappeceller om dagen.
Stavene kan faktisk bare skille lysstyrkeverdier, noe som har funnet uttrykk i det folkelige ordtaket "Om natten er alle katter grå". Samtidig mister vi evnen til å se med høy oppløsning, det vil si skarpt, i mørket.
Simulering av skotopisk visjon: øverst i dagslys, nederst i avansert skumring. Fargene og bildeskarpheten går tapt for det menneskelige øyet.
Et kamera påvirkes ikke av disse begrensningene. Det kan produsere skarpe og fargede bilder lenge etter solnedgang, når det å lese en avis utendørs uten ekstra lys for lengst har blitt umulig. Det betyr at abstraksjonsevne, intuisjon og litt erfaring er nødvendig for å finne motiver i mørket, for vi ser dem ikke slik de kanskje vil se ut på det senere bildet. Samtidig må tekniske utfordringer løses, fordi noen kameraer kan ha problemer med betjeningen i mørket; enten det er dårlig synlighet av betjeningsknapper eller funksjonssvikt, for eksempel autofokus eller eksponeringsmåling.
Disse problemene bør ikke hindre oss i å fotografere i svakt lys eller til og med i avansert mørke, for belønningen for anstrengelsene kan være ganske ekstraordinære resultater.
Simulering av visuell inntrykk (øverst). I motsetning til det, oppfatter kameraet farger og lar et motiv virke lysere ved riktig eksponering.
I denne opplæringsrekken handler det om "Astro- og himmelfotografering", et motivområde som vanligvis blir interessant når solen ikke er over horisonten. Da fungerer månen, stjernene, planetene, Melkeveien og andre objekter i universet samt fenomener i jordens atmosfære som hovedmotiv eller i det minste som kulisse.
Dyrt spesialutstyr er ikke nødvendig, for eksempel et teleskop og en astronomisk montering, for å ta imponerende bilder av himmellegemer. Tvert imot: Takket være moderne digitale speilreflekskameraer kan fotoobjektiver i mange situasjoner være tilstrekkelig til å ta svært imponerende bilder.
Men, det går ikke helt uten tilbehør. Nødvendig, men allerede inkludert i mange utstyrssett, er:
• stativ
Det brukes til å unngå rystelser ved lange eksponeringstider. Det bør være robust nok til å bære et kamera med et tungt teleobjektiv og tåle en vindkast. Ingenting er mer irriterende enn et stativ som til slutt ikke oppfyller sin hensikt. Stativhoder som raskt kan justeres fra landskap til portrettmodus er svært praktiske.
• utløserkabel
Den brukes sammen med stativet for å utløse kameraet uten å måtte berøre det. På den ene siden vil direkte aktivering av utløseren føre til fare for uskarphet, og på den andre må utløseren holdes inne under lange eksponeringer, noe som er mye mer behagelig med en utløserkabel. Noen kabelutløsere har ekstra styringsfunksjoner, for eksempel et programmérbart intervall for serieopptak eller muligheten til å angi eksponeringstiden for lange eksponeringer på forhånd. Noen av disse tilleggsfunksjonene kan være interessante for astro- og himmelfotografering.
To utløserkabler: Den øverste er en enkel modell som kun kan brukes for å utløse kameraet, med en låsefunksjon for lange eksponeringer. Den nederste modellen tillater programmérbare intervallbilder og lange eksponeringer med forhåndsinnstilt eksponeringstid.
Viktig er at tilkoblingen til kabelutløseren passer til kameraet ditt, fordi tilkoblingskontaktene ikke er standardisert.
Det kan også være nyttig:
• lyssterkt objektiv med fast brennvidde
For bilder i skumring, der både jordiske og himmellegemer skal fanges, må eksponeringstiden holdes innen rimelige grenser for å unngå at den synlige rotasjonen av himmelen, forårsaket av jordens rotasjon, fører til uskarpe bilder av himmelobjekter. Vanligvis er objektiver med fast brennvidde lysere enn zoom-objektiver, slik at målet med fasteobjektiver lettere kan oppnås. I tillegg har fasteobjektiver vanligvis bedre bildekvalitet.
• motlysblender
Den kalles også streulysblender, solblender eller motlysblender og bør alltid brukes. Den beskytter ikke bare mot sidelinser (for eksempel fra en gatebelysning), men også mot mekanisk skade og dugg på frontlinsen. Det tilbys en tilpasset motlysblender for hvert objektiv.
• softfilter
forhindrer at stjerner og planeter blir avbildet som for små punkter og dermed knapt synlige på foto. De fører ikke bare til større avbildning av lyse stjerner og planeter, men gjør også deres egenfarge bedre synlig og får i stor grad beholde inntrykket av en visuell observatør. Mer om dette i tutorial #3 i denne rekken ("Fotografering av stjernebilder").
• astronomisk årskalender
Synet av himmelen endrer seg fra time til time, dag for dag og kontinuerlig i løpet av et år. De som planlegger å inkludere himmellegemer som måne som en del av bildene sine, bør vite når himmellegemene stiger opp og går ned på bestemte dager, slik at opptakene kan planlegges nøye. Spesielt attraktive er for eksempel nærkontakter av den tynne månesigden med en eller flere lyse planeter. En astronomisk årskalender gir pålitelige data om hvilken dag en slik konstellasjon vil bli sett. Det klassiske valget er "Himmelsåret" fra Kosmos-forlaget, som kommer ut på nytt hvert år. En årskalender fra et astronomisk årskalender kan suppleres med programvare for planetarium, som kan beregne og vise synet på himmelen for et hvilket som helst sted til enhver tid. Et gratis program er "Cartes du Ciel," som tilbys som freeware på http://www.stargazing.net/astropc/. Viktig informasjon er også tilgjengelig online, for eksempel på nettsiden http://www.calsky.de, der du bare trenger å angi observasjonsstedet ditt for å lage en personlig himmelkalender. Fordelen med en trykt bok er at du alltid kan ha den med deg under opptakene dine.
• lommelykt
Den har to funksjoner. På den ene siden gjør den det mulig å justere kamerainnstillinger i mørket eller finne et objektivdeksel som har falt i gresset om natten. På den annen side kan en lommelykt under en lang eksponering brukes til å lyse opp forgrunnsobjekter som trær og bygninger. De viser da strukturer, mens de uten bruk av lommelykten kanskje bare blir avbildet som en dyp svart silhuett.
• stoppeklokke
En stoppeklokke er nødvendig hvis kabelutløseren ikke tillater programmérbare langtidseksponeringer og eksponeringen skjer via kameraets "BULB-funksjon". Da forblir kameraets lukker åpen så lenge utløserknappen holdes inne. Med en stoppeklokke kan eksponeringstiden reguleres.
• Blitsenhet
Det er nyttig i tilfelle førsteplanobjekter skal lyse opp. Blitzens kraft må reduseres slik at skumrings- eller nattkarakteren av et bilde bevares.
Fremgangsmåte
1. Forberedelse
En god planlegging og forberedelse er nøkkelen til skumringsbilder med himmellegemer. I enkleste fall kan den smale, tiltakende månesigden på kveldshimmelen etter solnedgang velges som et imponerende innslag i et landskapsbilde. Enda mer imponerende er møtet mellom månen og planeten Venus, som er det tredje lyseste legemet etter solen og månen og er uunngåelig. Periodisk er den "aftenstjernen", måneder senere igjen "morgenstjernen". Hver måned er det en kveld eller morgen hvor månen er i nærheten av Venus. I den astronomiske kalenderen står det da: "Måne ved Venus", hvor den minste avstanden varierer hver gang. Hvis du systematisk ønsker å ta slike bilder, må du sette deg inn i grunnleggende himmelkunnskap.
Utsnitt fra det astronomiske året 2008, Kosmos forlag, ISBN 978-3440110218). Et møte mellom månesigden og planetene Venus og Saturn blir kunngjort.
La oss anta at Venus er aftenstjerne akkurat nå og får "besøk" av månen på en bestemt dag som er skrevet inn i den astronomiske kalenderen. Da er det en god ide å allerede kvelden før se etter et egnet sted å plassere seg, fra hvor du ikke bare kan se rendezvouset mellom de to himmellegemene, men også en interessant forgrunn som fører til en vellykket bildekomposisjon. Om det er et spesielt imponerende tre, en historisk bygning eller et landskap verdt å se, er selvfølgelig opp til deg.
2. Gjør grunninnstillinger
Beveg deg til opptaksstedet du har valgt i god tid, helst før solnedgang, da kan du sette opp utstyret ditt i dagslys uten å bli stresset av tidspress.
En utfordring er å finne det beste fokuset på "uendelig", fordi de fleste autofokusobjektiver kan fokusere forbi uendelig-merket. Så lenge det fortsatt er lyst, kan du bruke en fjerntliggende horisont og bruke autofokus. Når det først har blitt mørkt, kan du prøve med månen, men aldri med stjerneformede objekter, for da vil autofokusen ofte slite. Etter at fokuseringen er gjort, endre objektivet til manuell fokus, altså fra "AF" til "MF", for å forhindre at kameraet prøver å fokusere etter hvert bilde. Heldigvis for de med en speilreflekskamera med "Live-View", der bildet vises på kameradisplayet.
Bruk deretter den høyeste zoomnivået på skjermen for å justere fokuset manuelt.
Fokusering på en lys stjerne med "Live-View"-funksjonen på en Canon EOS 20Da. I det øverste bildet er stjernen uklar, i det nederste er den skarpt innstilt.
Følgende kamerainnstillinger anbefales:
Filformat
Ta alltid slike bilder i RAW-format. Til slutt handler det om å fange motiver med en delvis enorm kontrastomfang (dynamikk) og å ha ressurser ved etterbehandlingen. En RAW-fil inneholder betydelig mer data enn et bilde i JPG-format. Hvis du ennå ikke er kjent med behandling av RAW-filer, sett kameraet til å lagre RAW- og JPG-filer samtidig. Da kan du jobbe med RAW-filene på et senere tidspunkt. Selv lagrer jeg alltid JPGs i laveste kvalitet sammen med RAW-filene mine, noe som gjør det lettere for meg senere på PC-en å velge de beste bildene, for JPG-er vises bedre i forhåndsvisningen og åpner raskere.
Innstilling av bildekvalitet på en Canon EOS 450D: Her er RAW-formatet valgt, samtidig som bildet også lagres i JPG-format.
ISO-verdi
Start bildeserien din med ISO 100, altså det laveste nivået, for å holde bildestøyen på et minimalt nivå.
Innstilling av ISO-verdi på en Canon EOS 450D.
Hvitbalanse
En skumringhimmel kan ha en tydelig egenfarge som kan skape problemer for kameraets automatiske hvitbalanse. Derfor er det beste valget å sette hvitbalansen til "Dagslys" (Symbol: "Solen").
Innstilling av hvitbalanse på Canon EOS 450D til Dagslys (5200 Kelvin).
Støyredusering
Hvis kameraet ditt har innstillingen "Støyreduksjon ved lang eksponeringstid", bør denne aktiveres. Vær forberedt på at kameraet vil ta et mørkebilde med samme "eksponeringstid" etter hver eksponering med lang tid (fra ett sekund), og det vil ikke være mulig å ta flere bilder i denne perioden. Dette betyr at for eksempel etter en 5-sekunders eksponering vil kameraet være blokkert i ytterligere 5 sekunder. Jeg har imidlertid ikke hatt gode erfaringer med innstillingen "Høy ISO-støyreduksjon" (nyere Canon EOS-modeller), så jeg har den alltid slått av.
Innstilling av støyredusering ved lang eksponeringstid på Canon EOS 450D. Velg "På" og ikke "Automatisk".
Eksponeringsprogram
Start i den fortsatt lyse skumringen med tidsautomatikken (innstilling "A" eller "Av"), der du kan velge blenderåpningen mens kameraet måler og styrer den tilsvarende eksponeringstiden.
Innstilling av tidsautomatikk (Av, blenderprioritet) på Canon EOS 450D.
Måtemetode
Multi-segmentmålingen gir som regel gode resultater.
Valg av multi-segmentmåling som eksponeringsmåtemetode på Canon EOS 450D.
Blender
Ved valg av blenderprioritet bør du i begynnelsen ikke velge en helt åpen blender (laveste blenderverdi), men heller lukke objektivet med en eller helst to trinn, noe som vil bidra til bildekvaliteten.
3. Ta bilder
Observer nå hendelsene etter solnedgang og begynn å ta bilder så snart himmelobjektene du vil fotografere blir synlige for det blotte øyet. Når det gjelder eksponeringen, kan du fortsatt stole på verdiene for automatisk eksponering så lenge det fortsatt er relativt lyst.
Likevel kan det lønne seg med eksponeringsrekker der man med vilje bruker manuell eksponeringskorreksjon for å oppnå undereksponering (innstilling på verdier "-2" og "-1") eller overeksponering (verdier "+1" og "+2").
Eksempel med Canon EOS 450D: Manuell eksponeringskorreksjon ble satt til "-2", noe som betyr en bevisst undereksponering med to trinn sammenlignet med automatikkverdien.
Med økende mørke vil det kunne skje at selv en manuell eksponeringskorreksjon på pluss/minus to trinn ikke er tilstrekkelig for å sikre optimal eksponering.
Da må kameraet settes i manuell modus ("M"), der blenderåpningen og eksponeringstiden kan velges fritt.
Manuell eksponeringsinnstilling ("M") på Canon EOS 450D.
Ta uansett gjentatte bilder, fordi den fortsatt pågående skumringen skaper en stadig endrende balanse mellom himmelens lysstyrke på den ene siden og restlyset for belysning av forgrunnen på den andre. Det gjelder å fange øyeblikket der lysstyrken på begge deler står i en balansert proporsjon til hverandre, slik at både himmelen og forgrunnen kan eksponeres korrekt med ett bilde. Vinduet for dette optimale øyeblikket varer noen ganger bare ti minutter, som du ikke bør gå glipp av.
Bildene blir best når himmelen fortsatt har en rest av lys og til og med ser blåaktig ut. I tillegg bør du være oppmerksom på at historiske bygninger eller en kirke kan bli opplyst, eller belyst, på et bestemt tidspunkt. Dette kan bli problematisk hvis belysningen er så intens at overeksponering ikke kan unngås samtidig som du ønsker å fange astronomiske objekter. Imidlertid kan denne tilleggsbelysningen noen ganger også gi et særpreg til et bilde.
Hvis objekter i forgrunnen er innen rekkevidde for en lommelykt eller blits, kan disse lyse opp under eksponeringen for å unngå at de blir for mørke eller vises bare som silhuetter på bildet.
Det venstre bildet ble tatt uten ekstra belysning, mens det høyre eksempelet ble belyst med en blitz på kirkefasaden under eksponeringen.
Med økende mørke vil lengre eksponeringstider være nødvendig. Da øker faren for at himmelobjekter blir uskarpe, stjerner vises som små streker på grunn av jordens rotasjon.
For å unngå dette, sørg for å ikke overskride følgende eksponeringstider:
Brennvidde [mm] | Eksponeringstid [s] |
10 | 14 |
15 | 9 |
20 | 7 |
24 | 6 |
28 | 5 |
35 | 4 |
50 | 3 |
85 | 2 |
100 | 1 |
Tabell 1: Denne tabellen gir en indikasjon på den maksimalt tillatte eksponeringstiden der stjernene fortsatt vil bli avbildet som punkter og ikke som streker. Beregningen er egentlig ganske komplisert: Den tar nemlig hensyn til ikke bare brennvidden som brukes, men også pikselstørrelsen på bildebrikken og den fotograferte delen av himmelen. For å forenkle tingene inneholder tabellen det dårligste tilfellet, dvs. den ble opprettet under forutsetningen om at pikselstørrelsen bare er 0,01 mm (10 μm), at en del av himmelen blir fotografert der himmelens rotasjon er raskest, og at stjernen beveger seg med en avstand under to piksler. I praksis kan disse verdiene ofte dobles eller til og med tredobles uten at det blir lagt merke til en strekaktig avbildning av stjernene. Faktum er imidlertid at for eksempel med et 100 mm-objektiv oppstår det stjerne-streker etter få sekunders eksponeringstid ved nøye betraktning.
Når du når grensen for den maksimalt tillatte eksponeringstiden, må ISO-verdien økes og blenderen åpnes til maksimalverdien. Bildeskøyningen som øker med høyere ISO-verdier og forringelsen av den generelle avbildningskvaliteten forårsaket av den åpne blenderen, foretrekkes uansett fremfor en strekaktig stjerneavbildning.
Dette bildeutsnittet viser lett strekformede stjerner, selv om et lett vidvinkelobjektiv ble brukt. Årsaken er den lange eksponeringstiden på 60 sekunder.
Ettersom natten faller, synker også temperaturen. Avhengig av hvilket objektiv som brukes, kan dette føre til at fokuspunktet forskyves. Derfor er det lurt å kontrollere det beste fokuspunktet fra tid til annen.
4. Bildebehandling
Skjermopptak krever vanligvis ikke en spesiell tilnærming og kan behandles med den samme arbeidsflyten som du er vant til fra vanlige dagslysopptak. Når du "utvikler" RAW-filer, kan du utføre en lett støyreduksjon. Jeg avstår imidlertid gjerne fra å skarpe, da stjernene ofte får et unaturlig utseende gjennom dette.
Dette utsnittet fra modulen "Adobe Camera RAW", som lar deg "utvikle" RAW-filer fra digitalkameraer i "Photoshop" og "Photoshop Elements", peker på to posisjoner: Slå av skarpring (rød pil øverst) og bruk av støyreduksjon (rød pil nederst). Den beste innstillingen av støyreduksjonskontrollene varierer avhengig av hvilket kamera som brukes og dets innstillinger. Det beste er å aktivere "Forhåndsvisning" og forstørre en relevant del av bildet til 100 prosent.
5. Eksempelbilder
Den lyse Venus (tydelig i grenene på treet) passerer stjernehaugen Pleiadene ("Syvstjernen", rett over Venus). En slik konstellasjon er verdt å se flere kvelder på rad, fordi Venus beveger seg langsomt i forhold til stjernene. Et lyssterkt 85 mm-objektiv med blenderåpning 1:1,8 og ISO 1000 ble brukt. Eksponeringen varte i tre sekunder.
Stjernehimmelen over slottet "Solitude" i Stuttgart. Belysningen av slottet om natten gjorde dette bildet mulig. Brennvidden var 20 mm. Eksponeringen varte i 10 sekunder med blenderåpning 1:3,5 og ISO 800.
Stjernebildet Orion og den klareste stjernen Sirius ble tatt med et 35 mm vidvinkelobjektiv. Eksponeringen varte i 10 sekunder med ISO 1000 og blenderåpning 1:2,0:
Også for dette bildet ble et 35 mm-objektiv brukt. Blenderåpningen var satt til 1:2,8, ISO-verdien til 1000, og eksponeringstiden var 10 sekunder.
Ved horisonten stiger den smale månesigden opp, de to andre himmellegemene er ikke stjerner, men planetene Venus (venstre) og Jupiter. 135 mm objektiv, blenderåpning 1:2,8, ISO 400, 3 sekunders eksponeringstid.
Øverst til venstre er den lyse Venus synlig, mens månen står i umiddelbar nærhet til Pleiadene stjernehaug. Brennvidden var 200 mm, ISO 800, og eksponeringen varte i 2 sekunder med blenderåpning 1:3,5.
Det smale månesiget og – svært nær horisonten – den vanskelige å observere planeten Merkur kan sees på dette bildet. Med en brennvidde på 420 mm varte eksponeringstiden i bare ett sekund ved ISO 800 og blenderåpning 1:5,6. Lang nok til å vise "askegrå lyset" fra månen, altså dens mørke side. Årsaken til det askegrå lyset er solskinnet som blir reflektert fra jorden tilbake til månen.
En liten note: Alle bildene som brukes som eksempler er ikke fotomontasjer, men resultatet av en enkelt eksponering.
Fortsettelsen følger med Del 2: "Stjernebaneopptak"