2.1 Kamerakjøpskriterier
Hvilke kriterier bør vurderes ved kjøp av kamera? Bortsett fra prisen er det mange andre faktorer å ta hensyn til. Her er noen av de viktigste.
Figur 2.1: Håndterbarhet er definitivt en av de viktigste kjøpskriteriene. Bare hvis kameraet ligger godt i hendene, kan man fotografere uten tretthet i timesvis. Det er derfor nødvendig å ha prøvd det foretrukne modellen personlig. Nikon D3 med 2,8/105 mm Mikro Nikkor. 1/200 sekund, blender 7,1, ISO 800.
(Foto © 2010: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
Hvor mange megapiksler trenger mennesket?
Mange fotografer fokuserer først og fremst på et stort antall megapiksler ved kjøp. Men trenger man det virkelig? Selvfølgelig er det bra å kunne levere store datamengder for 18/1-plakater eller messeutstillinger som reklamefotograf. Men hvor ofte skjer det?
Hverdagen ser annerledes ut: Mer enn 70% av bildene jeg tar, er hovedsakelig ment for publisering på internett. Derfor legger jeg ikke stor vekt på dusinvis av megapiksler. Bildkvalitet er viktigere for meg! Ikke kvantitet.
I tillegg må store datamengder arkiveres. Og det koster lagringsplass og tid. Derfor bør du tenke deg nøye om hvorvidt du virkelig trenger et kamera med så mange piksler!
Figur 2.2: Med disse to kameraene har jeg alt jeg trenger. Nikon D4 (designet av www.pimpyourcam.com) med effektive 16,2 megapiksler og Nikon D3X med 24,5 megapiksler oppløsning.
(Foto © Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
2.1.2 Dynamikkområde
Ærlig talt, hvem av dere kjenner dynamikkområdet til kameraet deres? Dynamikkområdet angir hvor mange blendertrinn kontrastområdet kameraet (ved en bestemt ISO-verdi) kan behandle. Alt utenfor dynamikkområdet vises enten svart uten detaljer eller utbrent hvitt.
Dynamikkområdet som er teknisk angitt, avgjør i stor grad om bildene du tar er teknisk korrekte eller om de har områder som er under- eller overeksponerte.
Dette gjør det klart at et så stort dynamikkområde som mulig er avgjørende for den tekniske kvaliteten på bildene dine!
Figur 2.3: Hvis det er detaljer å se i de mørkeste og lyseste områdene av bildet, tyder dette på et stort dynamikkområde. Dynamikkområdet for min nåværende Nikon D4 er for eksempel 13,4 blendertrinn (ved ISO 100); dette kameraet har dermed ett av de største dynamikkområdene som finnes for øyeblikket. Hvis du vil vite dynamikkområdet til kameraet ditt, bør du lese foto-blader eller søke på nettet. Nikon D3S med 2,8/14-24mm Nikkor. 1/1000 sekund, blender 8, ISO 200.
(Foto © 2011: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
2.1.3 Størrelsen (av skjermen!) betyr noe!
På workshopene jeg holder, legger jeg stadig merke til at noen deltakere fotograferer med modeller som de virker glad i - men som allerede er foreldet. Dette vises ofte mindre gjennom bildekvaliteten, men av skjermen som er for liten; for de store, kvalitetsrike skjermene som lar deg se bildet selv i sterkt lys (transreflektiv er nøkkelordet her), har bare kommet på markedet de siste årene, avhengig av kameramodell.
En stor skjerm er imidlertid uvurderlig, da alle må se gjennom resultatene av fotosesjonene flere ganger på kameraskjermen. Spesielt når lyset er endret eller når man fotograferer manuelt, vil man se på skjermen for å kontrollere.
Figur 2.4: Jeg lurer virkelig på hvor mange ganger jeg ser på skjermen på kameraet mitt i løpet av en fotografering. Sikkert et dusin ganger. Spesielt i en travel arbeidshverdag er det bra å ha en stor skjerm med god oppløsning, slik at jeg raskt kan fange opp mange detaljer og kontrollere dem.
(Foto ©: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de (1) og LI-Design(2))
For å spare tid anbefaler jeg å bruke funksjonen for automatisk bildevisning. Etter hvert bilde vises det nylig tatt bildet for en kort periode (du kan sette antall sekunder i kameramenyen) på skjermen. Visningen slutter umiddelbart hvis du trykker utløserknappen på nytt. (Eller etter noen sekunder. Denne funksjonen sparer tid, dessuten kan du la håndposisjonen på kameraet forbli uendret, fordi du ikke trenger å trykke på noen knapp for å se på det siste tatt bildet.
Merknad: Selv om du er veldig fornøyd med ditt "gamle" kamera, kan det være fornuftig å oppgradere til en ny modell. I tillegg til tekniske forbedringer som spesielt vil bidra til bildekvaliteten, vil den større, mer moderne skjermen hjelpe deg å jobbe mer effektivt og raskere. Dette er helt nødvendig for profesjonelle fotografer!
2.1.4 Rask utløsning
En kort utløserforsinkelse er viktig hvis du ikke vil gå glipp av et eneste øyeblikk. Modellfotografering kan noen ganger være nesten som actionfotografering: Det handler om det avgjørende øyeblikket. Det er brøkdeler av sekunder der modellen bare ser bedre ut enn vanlig; disse øyeblikkene bør ikke gå tapt!
Hvis du ikke tror hvor mye mer behagelig svært kort utløserforsinkelse er, bør du en gang prøve å betjene et kamera med kort og umiddelbart etterpå et med lengre utløserforsinkelse. Forskjellen er enorm! Prøv det selv!
Figur 2.5: En veldig kort utløserforsinkelse muliggjør presis arbeid. Jeg bestemmer når bildet tas; ikke kameraet! Den som har fotografert med et kamera med kort utløserforsinkelse, vil aldri ville være uten denne funksjonen igjen.
(Foto © 2010: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
2.1.5 100-%-søkerbilde
Enda tilbake i analoge tider hadde jeg for vane å fotografere så nøyaktig og fyllende som mulig. Til dags dato velger jeg bildeutsnittet veldig nøyaktig og unngår etterbehandling på datamaskinen.
Denne arbeidsmetoden garanterer meg maksimal kvalitet; jeg utnytter kamerak sensoren fullt ut, derfor er til og med forstørrelser mulig med 16 megapiksler (med min D4). Den som derimot alltid beskjærer bildene sine, kaster bort unødvendig potensiale.
Å utnytte hele sensoren betyr imidlertid at jeg allerede i søkeren til DSLR-kameraet mitt må se nøyaktig 100 % av søkerbildet, for ellers er det beskjæringsfri fotografering ikke mulig (ikke meningsfullt). Imidlertid har bare noen få kameraer (bare proffmodeller) denne funksjonen. Det er imidlertid KO-kriterium nr. 1 for meg ved kamerakjøp.
2.1.6 Pålitelighet og robusthet
Jeg behandler utstyret mitt veldig nøye. Annerledes enn andre fotografer lar jeg ikke kameravesken min ligge åpen på stranden. Jeg passer også på å ikke berøre bakkanten av linsen når jeg bytter objektiver. Jeg ville aldri ta på kameraet mitt med skitne eller klissete hender og unngår også å plassere for eksempel drikkevarer i nærheten av kamerautstyret. Kort sagt: Jeg kjenner verdien av utstyret mitt og behandler det deretter.
Likevel er det situasjoner i jobbhverdagen der jeg må fotografere under vanskelige forhold: Enten det er regn, på en støvete lokasjon eller på grunn av den lave perspektivet liggende halvveis i saltvann på stranden. Da er det godt å vite at kameraet mitt er støv- og sprutsikkert.
Figur 2.6: I mange år trodde jeg at påpekingen av støv- og sprutsikkerhet av kameraprodusentene bare var et markedsføringsargument. Men etter å ha lagt halvveis i saltvannet på stranden med kameraene mine (allerede flere ganger) og blitt skylt av bølge etter bølge sammen med kameraet mitt, vet jeg at de er mye mer robuste enn jeg noensinne kunne ha håpet på i mine villeste drømmer.
(Foto © Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
2.1.7 Lavt bildestøy ved høye ISO-verdier
Som fotograf møter man stadig grenser. Takket være teknologisk fremgang de siste 10 årene har disse grensene imidlertid stadig blitt flyttet bakover.
En av de mest betydningsfulle teknologiske fremgangene innen kamerateknikk er utvilsomt muligheten til å ta bilder i svak belysning med svært god kvalitet, altså nesten uten bildestøy.
Hvorfor er dette så viktig? Det finnes jo flotte systemblitsenheter som takket være TTL-styring muliggjør bekymringsfri belysning.
Grunnen til dette er at det vanligvis er mye mer stemningsfullt å på grunn av høy ISO-innstilling ta hensyn til så mye som mulig av den tilgjengelige svake kontinuerlige belysningen (for eksempel på fester, ved nattbilder osv.) i bildet for deretter bare lett med hjelp av blitzen å lyse opp scenen. Den som fotograferer på fester med ISO 100 og kanskje i tillegg er utstyrt med et objektiv med lavt lysstyrke, vil raskt se at bildene deres ser "overblitset" ut. :-(
Figur 2.7: For å unngå at blitzen dominerer for mye har jeg tatt hensyn til hyllbelysningen på dette bildet. Dette oppnådde jeg ved å sette ISO-gevoeligheten til 3.200 ISO. Nikon D3 med 2.8/105mm Mikro Nikkor. 1/100 sekund, blender 7,1, ISO 3200.
(Foto © 2008: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
2.2 Kjøp av høykvalitetsobjektiver
Objektivene er kameraets "øyne". Derfor er den optiske kvaliteten av disse linsene svært viktig.
Nesten enda viktigere er imidlertid objektivenes "lysstyrke". Her avgjør det hvilken fotograf som fortsatt kan fotografere i skumringen eller i halvmørket mens de andre allerede pakker sammen kameraene sine.
Hvor stor forskjellen på objektiver med forskjellig lysstyrke er, kan demonstreres her med et eksempel på "festbilder":
Eksempel "festbilder":
• A bruker et normalobjektiv 50mm med en lysstyrke på 1,4.
• B derimot bruker for bildene sine et zoomobjektiv med en lysstyrke på 4.
• Forskjellen er derfor 3 (hele) blendertrinn.
• En blendertrinnforskjell betyr dobbelt så mye lys (eller halvparten, avhengig av hvilken side man ser det fra).
• A trenger bare 1/8 av lyset som B trenger for (under ellers like forhold) fortsatt å kunne ta bilder.
• Med andre ord: B trenger 8 ganger mer lys enn A.
Dette viser tydelig hvor stor forskjellene i blenderverdiene på de forskjellige objektivene virkelig er. Dette er også grunnen til at profesjonelle fotografer legger så stor vekt på lyssterke objektiver. På fester, når de finner sted om natten i dårlig opplyste rom, er det viktig å bruke lyssterke objektiver. Fordi dette kan være avgjørende for å kunne ta brukbare bilder under vanskelige forhold med lite lys.
Lyssterke objektiver har imidlertid en annen (viktig for gestaltende fotografi) fordel: Hvis de brukes med nesten åpen blender, kan de arbeide med begrenset dybdeskarphet utrolig vakkert. Man kan derfor ta bilder med veldig lite dybdeskarphet, noe som kan se veldig vakkert ut spesielt på portretter (eller også på produktbilder).
Figur 2.8: Den lave dybdeskarpheten var ønsket av meg av estetiske grunner. For å optimalisere skarpheten blant annet det blitt stoppet ned en blender. Objektiver er på sitt "skarpeste" når de blir stoppet ned med en til to blendertrinn fra startåpningen. Hvis de deretter blir ytterligere stoppet ned, øker bare dybdeskarphetens utbredelse; men ikke "skarpheten". Tvert imot: Den minker da igjen litt. Den som vil levere imponerende skarpe bilder, bør stille inn blenderen på mellom 4 og 5,6 med et objektiv som har en startåpning på 2,8. Nikon D4 med 2,8/105mm mikro Nikkor. 1/125 sekund, blender 4, ISO 100.
(Foto © 2013: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
Bilde 2.9: Utsnitt, originalstørrelse (100%). Bare lett etterbehandlet. Her blir det tydelig hvorfor det 105mm Mikro-Nikkor er en favoritt blant mange portrettfotografer.
(Foto © 2013: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
2.3 Lyssettingsteknikk
Obs: De som vil ta profesjonelle modellbilder og ikke unødvendig begrense sin kreativitet, kan ikke klare seg uten å skaffe passende lyssettingsteknikk.
I det minste bør "grunnutstyret", bestående av en opplyser, en skygger og et systemblits (som kan brukes frittstående), eies av alle modellfotografer.
De som vil "male" med lys og realisere en litt mer komplisert lyssetting, kommer på lang sikt ikke unna bruken av en studie- eller utendørs fotoblitsanlegg. Før anskaffelsen burde dere absolutt lese gjennom mine tips om kjøp av fotoblitsanlegg som er publisert på PSD-Tutorials.de i min 10-delte tutorialserie "Profesjonell lyssetting". Det gjelder virkelig å finne et egnet blitsanlegg som tilfredsstiller deres individuelle krav!
Før dere investerer i et dyrt blitsanlegg, anbefaler jeg at dere først deltar på en workshop hvor dere blir veiledet i betjeningen og funksjonen til fotoblitsanlegg.
I tillegg er det mulig hos noen fotoforhandlere, for eksempel hos fotokjeden Calumet (butikker blant annet i Berlin, Düsseldorf, München, Stuttgart, Essen), å leie forskjellige fotoblitsanlegg og teste dem. Dette er fornuftig, slik at dere kan prøve utvalgte anlegg før kjøpet for å se om det tilfredsstiller deres krav.
Hvilke hjelpemidler som kan brukes for profesjonell lyssetting i modellfotografi, er beskrevet grundig i del 8 ("Lyssetting av modeller") av denne tutorialserien!
2.4 Datateknikk
De siste 10-13 årene har datamaskinen blitt et uunnværlig verktøy for fotografer. For mange av mine kollegaer tar arbeidet på datamaskinen mer tid enn arbeidet med kameraet.
Digitale bilder må sikres og arkiveres, de må sorteres, de beste må velges ut og deretter (avhengig av fotografens forståelse mer eller mindre utførlig) redigeres.
Kort sagt: Datamaskinen, sammen med tilbehør, er (likeverdig) det viktigste verktøyet for fotografen ved siden av kamera og lysutstyr. Ved kjøpet bør dere derfor nøye vurdere hvilke krav datateknikken skal oppfylle. For til syvende og sist ønsker dere å kunne bruke den produktivt i flere år.
Meget anbefales, i det minste for profesjonelle fotografer som ofte står under tidspress i forbindelse med jobber, er internbygde SSD-harddisker. Det var den største lettelseren i arbeidet de siste årene etter at jeg fikk harddiskene i Mac-en byttet ut. Nå starter datamaskinen (operativsystemet) på ca. 5 sekunder, og programmene, spesielt Photoshop, starter umiddelbart. Før oppgraderingen måtte jeg etter å ha trykket på startknappen først gå og lage kaffe (eller te) for å slå ihjel ventetiden. I dag slår jeg på datamaskinen, skriver inn passordet og begynner å arbeide. Genialt! :-)
I tillegg bør datamaskinen som brukes til bilderedigering ha et godt grafikkort og så mye minne (RAM) som mulig. Jo mer RAM, jo bedre!
Også skjermen bør ikke velges utelukkende etter kriteriet "pris": Til slutt vil dere tilbringe flere timer konsentrert med bildebehandling på den. Derfor er kvaliteten på (naturligvis kalibrerte) skjermen viktigere enn alt annet!
For fotografer som tjener penger på salg av bildene sine, er emnet for datasikkerhet og -arkivering spesielt følsomt. Forestill dere den store katastrofen hvis alle bildene deres forsvant, ble slettet eller ødelagt uopprettelig …!
Bilde 2.10: Derfor bruker jeg RAID-systemer til arkivering (her avbildet venstre i bildet er "Blueline"-RAID fra Certon, som også har fordelen av å kunne brukes som FTP-server). Med RAID-systemer kan en av de flere tilgjengelige harddiskene mislykkes (i "Blueline"-systemet til og med 2 av 8) og likevel vil alle dataene fortsatt være 100% intakte.
(Foto © 2011: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
For størst mulig sikkerhet (for å unngå farer som tyveri, brann eller vannskader) har jeg sikret bildene mine på to ulike RAID-systemer, som begge står 100 km fra hverandre på uavhengige steder.
Også uunnværlig er bruken av mobile harddisker, i det minste hvis man fotograferer på stedet og bildene ikke kan arkiveres umiddelbart. Eller hvis kunder ønsker å ta med seg bildene umiddelbart etter fotograferingen, noe som er tilfellet med reklamebilder nesten alltid.
Bilde 2.11: For en sensitiv datadeling av bilder, for eksempel erotikkbilder av kjente personer eller produktbilder av hemmelige innovasjoner, viser de høysikkerhets-harddiskene fra Digittrade, som har en dobbel sikkerhetssystem, seg som ganske geniale. For å få tilgang til dataene kryptert med 256 bit AES på harddisken, kreves både et smartkort og en PIN-kode.
Slik kan man for eksempel sende harddisken til kunden etter en fotografering og deretter kun (etter mottak av datapakken) sende smartkortet. Når kunden har mottatt begge sikkert, kan, som siste steg, den 8-sifrede PIN-koden overføres per telefon. Først da er det mulig å få tilgang til bildene. At disse mini-skrinet-harddiskene også finnes som SSD-versjoner og at krypteringsnøkkelen ødelegges automatisk ved manipulasjonsforsøk fra uautoriserte personer (uten å angripe dataene selv) fullfører det fantastiske systemet som ble belønnet med Innovasjonsprisen IT i 2012.
(Foto © 2013: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
Foto 2.12: Et grafisk brett med trykkfølsom penn har etter hvert nesten hver fotograf. Men også for de som helst (eller mest) jobber med musen, er det spennende nyheter: Den trådløse Gamer-musen R.A.T.9 har ikke bare mange tilpasningsmuligheter til individuell håndstørrelse og arbeidsmåte (blant annet kan vinkelen på tommelstøtten justeres, lengden, høyden og vekten på musen kan endres), men det er også mulig å tildele enkeltkommandoer eller til og med makroer til knapper og hjul via forskjellige (programmerbare via programvare) profiler og tastebordoppsett. Slik blir arbeidet med Photoshop også til glede uten kjennskap til tastatursnarveier!
Jeg har for eksempel tildelt det røde rullehjulet justeringen (til høyre: større; til venstre: mindre) av verktøyets diameter. Den justerbare og skiftbare nøyaktigheten i avlesning (opptil 6.400 DPI), det ergonomiske designet og muligheten til å lade den medfølgende andre Li-Io-batteriet via USB-ladestasjonen, fullfører det anbefalte pakken (pris mellom 99,- til 159,- Euro).
(Foto © Jens Brüggemann - www.jensbrueggemann.de)
2.5 Annet tilbehør
Merk: For fotografer er det mye annet nyttig tilbehør! For de som ønsker å få et overblikk over alt som er tilgjengelig, anbefales katalogen fra Brenner Fotoversand (kan bestilles på www.fotobrenner.de). Mer enn 10.000 artikler om fotografering er oppført der!
Foto 2.13: Siden mine fotoworkshops ikke bare foregår i Düsseldorf-studioet, men også i utlandet, for eksempel i sør, hvor det er mye sol, er bildesjekken på stedet på grunn av det lyse omgivelseslyset ofte vanskelig. Derfor har bruken av forstørrelseslupe som passer perfekt på skjermen og deretter settes på for senere inspeksjon, blitt vellykket blant noen erfarne deltakere.
Gummingen sørger for at skjermen ikke blir riper. Og for regelmessig og hyppig bildekontroll kan lupebåndet for eksempel bæres rundt halsen (slik at du har den raskt tilgjengelig).
(Foto © 2013: Jens Brüggemann - www.jensbrueggemann.de)
Merk: Et av de største problemene for mange modellfotografer er imidlertid ikke å anskaffe riktig utstyr, men å finne passende modeller. I den neste delen av denne opplæringen gir jeg dere derfor verdifulle tips om hvordan og hvor man kan finne flotte modeller.
