Tre grunner til å bruke belysningsteknikk
Å fotografere betyr "male med lys". Ser man på de vanlige fotofagbladene, skulle man tro at kamerateknikken alene (pluss eventuelt hele området med små foto-tilbehør) er tilstrekkelig for å lage enestående bilder.
Men undersøker man virkelig imponerende bilder, finner man ut at lyset eller lysstemningen ofte er betydelig medansvarlig for bildets suksess. Likevel har mange fotografer flere kameraer, men nesten ingen lysutstyr. Med unntak av systemblitsen, som nok befinner seg i enhver fotoveske.
Selvfølgelig er moderne kamerateknikk mye mer spennende enn lys-teknikk. Moro- og lekefaktoren til et high-tech-kamera er mye større. Likevel er det gode grunner til å se nærmere på mulighetene innen belysningsteknikk.
Figur 2.1: Lys uten skygger er kjedelig. Mange nybegynnere innen lysføring begår feilen med å lyse opp bildene for mye, blitse bort alle skygger, noe som resulterer i at bildene virker flate og uklare. Spesielt innen fotografering av strukturer er for mye mykt lys kontraproduktivt.
(Foto ©: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
Likevel handler det ikke om å være "in". Det finnes solide grunner til hvorfor belysningsteknikk (fornuftig) bør brukes. Disse grunnene er:
- Det er for mørkt (eller for lyst).
- Kontrastene er for sterke (eller for svake).
- Kreative og designmessige grunner.
Figur 2.2: Når jeg spør deltakerne i workshops om belysningsteknikk hvorfor man i det hele tatt bør bruke belysningsteknikk, nevnes vanligvis bare de to grunnene "det er for mørkt" og "for å skape med lys". Den viktigste grunnen, "for å myke opp kontrastene", blir ofte glemt.
2.1 Det er for mørkt (eller for lyst)
Denne grunnen er trivial, i det minste umiddelbart innlysende: Hvis jeg er sent på kvelden på en fest og vil ta bilder, vil jeg uten bruk av ekstra lys (-> systemblitsenhet) oppnå knapt brukbare resultater.
Men det er også tenkelig at jeg har for mye lys og må "fjerne" lys ved hjelp av en dekker.
Figur 2.3: Når man tar bilder på kvelds- eller nattetid innendørs, belyst bare med festlys, er det nødvendig å bruke lys for å lysne opp. Selv om det nå finnes kameraer med ISO-innstillinger opptil 204.800 (Nikon D4), er bildekvaliteten vanligvis ikke akseptabel over 3.200 ISO. Bedre enn å bare fotografere med det tilgjengelige lyset er det da å bruke ekstra belysning. Dette betyr imidlertid ikke at motivet blir "overforskjelt" - snarere at i den oppståtte blandingen av lys brukes både det eksisterende lyset (her: hyllebelysningen) og det kunstig tilførte lyset (her: blitslyset).
(Foto ©: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
Denne justeringen, hva den optimale blandingen er, er enklere enn mange fotografer tror. Her er anbefalt fremgangsmåte for innstilling av parametere ved festbilder (i svake lysforhold; av praktiske årsaker anbefales bruk av systemblitsenhet):
- ISO-verdi: Denne verdien bør settes så høyt som mulig for at kameraets sensor i det hele tatt kan ta hensyn til det svake lyset som er tilgjengelig. Avhengig av kameramodell vil denne verdien ligge mellom 800 ISO og 3.200 ISO. Husk at ISO-følsomheten ikke bør settes for høyt for å unngå dårlig bildekvalitet.
- Blenderåpning: Blenderåpningen bør være så vid som mulig for å bruke det lille tilgjengelige lyset. Det anbefales å bruke faste brennvidder, de er mye lysere enn zoomobjektiver. For å utnytte objektivets optimale skarphetsytelse av kvalitetsmessige årsaker, er det lurt å lukke den litt, for eksempel med en blender. En annen grunn til å bruke lyssterke fast brennvidder, fordi hvis man lukker et lyssterkt zoomobjektiv ytterligere, blir det ikke mye blenderåpning igjen for å slippe lys inn på sensoren.
Merknad: Et zoomobjektiv med blenderåpning 4,0 er 8 ganger svakere enn en fast brennvidde med blenderåpning 1,4. Med andre ord: Personen som bruker zoomobjektivet med startblenderåpning 4,0, trenger 8 ganger mer lys enn personen som fotograferer med objektivet med startblender 1,4. Disse forskjellene virker små når man sammenligner absolutte tall: 1,4 til 4,0. Men med tanke på den fotografiske virkeligheten er det enorme forskjeller!
- Lukkertid: Bruk en lukkertid som du akkurat kan holde stødig med hånden (som ikke bare avhenger av antall allerede konsumerte cocktails, men også av objektivet du bruker). For eksempel 1/60 sekund eller til og med 1/50 sekund. (Objektiver med vibrasjonsreduksjon/bildestabilisering er nyttige i dårlige lysforhold. Mange fotografer foretrekker likevel å unnvære denne funksjonen. En 1,4/50mm fast brennvidde vil uansett ikke ha bildestabilisering, noe som heller ikke er nødvendig, siden man vanligvis kan fotografere fritt håndholdt med 1/40 sekund med et slikt objektiv.
Merknad: Denne beskrevne innstillingen av de tre parameterene Tid (f.eks. 1/50 sekund), Blender (f.eks. 2,0) og ISO (f.eks. 1.600) sørger for at så mye av det tilgjengelige svake (fest-) lyset blir tatt hensyn til som mulig. (Mange ganger finner man jo bare stearinlys og lysslynger som bare lyser opp rommet minimalt). Den grunnleggende stemningen av lys blir på denne måten i det minste ganske bra fanget. For å belyse personene tilstrekkelig, trenger man nå belysningsteknikk. I dette tilfellet bruker vi en systemblits, som er optimal for festbilder på grunn av sin kompakte størrelse.
- Systemblitz: Siden vi allerede har fanget den grunnleggende lysstemningen godt som beskrevet, trenger vi bare systemblitsen for å lyse opp (skygger og festivaldeltakere). For å unngå lysfall over avstanden, det vil si for å oppnå en jevn belysning av rommet, bruker vi systemblitsen så indirekte som mulig. For dette retter vi den svingbare reflektoren indirekte mot (forhåpentligvis hvitt) tak. Den indirekte blitsingen sørger for at hele rommet blir belyst og at lyset ikke kaster harde skygger, men heller faller mykt og jevnt ut. Hvis taket ikke er hvitt (eller i det minste lys grå), kan reflektoren også rettes mot en hvit vegg eller mot Sunbounce "Bounce Wall" eller en annen opplyser. Systemblitsen settes enklest inn på TTL. Eventuelt kan det være nødvendig med en blitzeksponeringsjustering på for eksempel minus 1 for å ikke ødelegge lysstemningen til den eksisterende festivalbelysningen.
Figur 2.4: Bounce Wall fra California Sunbounce er et godt verktøy for å unngå direkte blitz med sine negative konsekvenser (ubehagelig frontalt, flatt hardt lys). Overflaten i gull-sølv-zebradesignet sørger for at det reflekterte lyset gir behagelige hudtoner (noe varmere enn ved direkte blits). Fordi lyset ikke lenger er frontalt, men litt skrått mot modellen, vil bildene med dette hjelpemidlet virke mer tredimensjonale (http://www.sunbounce.com/bounce-wall-set).
(Grafikk: Produsent)
Merk: Hvis systemblitsen har en fast reflektor som ikke kan justeres, er det bare én løsning: selge den! Ikke bruk den mer! Eller bruk den høyst som et sekundært verktøy. Men en systemblitz må ha en svingbar reflektor for å kunne brukes fornuftig på kameraet!
Jo større refleksjonsflate, desto "behageligere" er (i det minste for beskrevne tilfellet) lysets karakteristikk. Når refleksjonsflaten forstørres, formes lyset mykere og et større område blir belyst.
Derfor kan en vanlig reflektor også brukes som alternativ til Bounce Wall, holdt av en hjelper eller plassert via Grip Head fra stativet.
På en full fest midt i mengden vil denne fremgangsmåten føre til plassproblemer (for slike tilfeller ble Bounce Wall konstruert, som festes direkte til fotografens kamera ved hjelp av en brakett), men for eksempel ved en høytidelig begivenhet i foajeen når vertene ønsker gjestene velkommen, er denne tilnærmingen fullt mulig og fornuftig.
Figur 2.5: Som man tydelig kan se her, ble opplyseren (Sunbounce Micro Mini) brukt som en veggrefleksjonsflate. For dette ble blitzens reflektor svingt til siden for å rette det reflekterte lyset mot personen som ble fotografert etter prinsippet "Lysinnfalls-vinkel = lysutgangsvinkel".
Sunbounce Micro Mini har en refleksjonsflate på 60 cm x 90 cm og tilbyr dermed betydelig mer refleksjonsflate enn den mindre Bounce Wall. Der det er mulig, bør løsningen med Sunbounce Micro Mini foretrekkes; ved plass- og tidsproblemer er imidlertid bruken av Bounce Wall en god og spesielt praktisk alternativ! Å blitze direkte med systemblitz frarådes imidlertid sterkt - i det minste innen menneskefotografering!
2.2 Kontrastene er for sterke (eller for svake)
Den vanligste grunnen til at belysningsteknikk brukes profesjonelt er at kontrastene i motivet er for sterke, og bildene som er tatt uten belysningstekniske hjelpemidler ville være teknisk mangelfulle.
Figur 2.6: Her passer det at jeg ikke har belyst modellen. Det var en del av bildet mitt at jeg ville gjengi det helt mørkt som en silhuett. Men når det gjelder å gjøre personen(e) gjenkjennbare, kunne jeg ikke ha tatt et teknisk feilfritt bilde i dette motlyssituasjonen uten bruk av hjelpemidler.
(Foto ©: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
Alternativet til det viste resultatet her ville vært å overeksponere bakgrunnen fullstendig for å gjøre personen tilstrekkelig lys. Men da ville bakgrunnen vært altfor lys, antakelig overeksponert, på bildet.
Men hvordan kan det skje at kontraster på bilder kan bli så sterke at de lyseste områdene "blåser ut" og de mørkeste områdene vises uten detaljer?
Merk: Det menneskelige øyet er fortsatt langt overlegent moderne kameraer når det gjelder å håndtere kontraster. Vi kan se detaljer i mørke områder som bare fremstår som svarte på bildet. Det samme gjelder for de lyseste områdene som ved uheldig eksponering bare vil vises som utslettet på bildet.
Kontrastomfanget som et kamera kan behandle (altså gjengi på bildet slik at alle områder vises med detaljer), kalles dynamisk omfang. Det varierer fra kameramodell til kameramodell (og deretter fra den innstilte ISO-følsomheten). Et topp profesjonelt kamera som Nikon D4 kan behandle en kontrastomfang på litt over 13 blendertrinn. Amatørkameraer har imidlertid et kontrastomfang som er omtrent tre blendertrinn mindre.
Men ofte er kontrastene større enn hva kameraet kan håndtere. Spesielt om sommeren, i strålende solskinn og skyfri himmel, kan kontrastene enkelt bli enorme. Hvis du deretter skal fotografere et motiv som heller ikke er enkelt med hensyn til kontrastforhold, vil du alene med kamerateknikkens muligheter bli fortvilet.
Beste eksempel er bryllupsbilder. Hvis brudeparet er kledd i kontrastrike klær (brud: høyt hvitt glatt kjole med broderi; brudgom: svart fløyelsdress), vil kontrastforholdene i motivet "brudepar i solen foran kirkedøren" overskride dynamikkomfanget til ethvert kamera:
Figur 2.7: Her vises kontrastomfanget til motivet "Brudeparet står i solen foran kirkeporten". Kontrastomfanget vil være tydelig mer enn 13 blendertrinn (det er det min kamera Nikon D4 kan behandle).
Kontrastomfanget er mye mindre når det gjelder et bilde av en av brudepikene som også skal fotograferes foran kirkeporten, iført en fargerik kjole:
Figur 2.8: Siden brudepiken har på seg en fargerik kjole som ikke krever sterke kontraster, er kontrastomfanget betydelig mindre enn i motivet "Brudepar".
Hvis vi også tar med kameraets dynamikkomfang i bildet, blir det tydelig at i dette motivet (forskjellig fra brudeparmotivet) kan kontrastforholdene akkurat bearbeides:
Figur 2.9: Flaks! Når det gjelder motivet "Brudepike med fargerik kjole", kan fotografen levere et teknisk feilfritt bilde. Alle kontraster i motivet kan gjengis. :-)
For å tydeliggjøre hvor sterke kontrastforholdene er i det viktige motivet "Brudepar", og hvor mye av det kameraet som er brukt kan håndtere, henvises det til følgende figur:
Figur 2.10: Til venstre og høyre for den gule linjen vises skyggene og høydepunktene, som i bildet er uten detaljer (altså fullstendig svart og utbrent hvitt). Konsekvensen er et teknisk ufullstendig bilde, som i verste fall, hvis det er en bestilling, kan kritiseres av bestilleren (med ubehagelige økonomiske konsekvenser for fotografen). :-)
Hvordan kan fotografen gå frem når han havner i en slik situasjon?
Det ideelle ville vært å øke kameraets dynamikkomfang. Men det er ikke mulig, det er teknisk begrenset. Imidlertid er det mulig å øke det tilsynelatende ved å ta flere bilder raskt etter hverandre med ulik eksponering, som deretter flettes sammen i Photoshop. Dette kalles HDR-bilde (HDR = High Dynamic Range).
Imidlertid bør det helst brukes et stativ, slik at bildene passer nøyaktig over hverandre. I tillegg bør det ikke være bevegelser i motivet, noe som er noenlunde urealistisk, for på bryllupsdagen vil brudeparet le og reagere på tiltale, eventuelt vil konfetti fly i luften eller bladene på treet ved siden av kirkeporten vil bevege seg i vinden, akkurat som sløret og håret til bruden. Kort sagt: HDR er ikke egnet for bilder av mennesker, eller bare begrenset.
Merknad: Noen moderne kameraer, som for eksempel Nikon D4, tillater HDR-bilder mens du tar dem (men bare i JPEG-filformatet). Ved en enkelt utløsning blir det tatt tre bilder raskt etter hverandre og umiddelbart behandlet av kameraet til ett bilde.
Hvis fotografen ikke har noen lysstøttende hjelpemidler med seg, har han bare valget mellom å enten fotografere den svarte fløyelssjakken korrekt eller alternativt vise brudekjolen på en måte som fremhever alle detaljer og blonder. Når man tar hensyn til kjøpesummen og innsatsen ved valg av klær, blir det raskt klart at fotografen bør streve for å legge riktig fokus på brudekjolen:
Figur 2.11: Gjennom undereksponering (for eksempel ved å justere en kortere lukkertid eller en mindre blenderåpning eller et lavere ISO-verdi) blir den svarte fløyelssjakken gjort enda mørkere (og dermed med enda mindre detaljer), men brudekjolen "reddes". Undereksponeringen fører til at områder som tidligere var utbrente, nå fremdeles er hvite, men med detaljer.
Det er imidlertid ikke tilfredsstillende å bare fotografere 50% av motivet riktig i en slik situasjon, mens de resterende 50% til og med blir dårligere representert. En annen løsning må finnes!
En måte å lysne de mørke områdene i motivet (brudgommen i svart dress) på ved underbelysning (dette gjør vi for at brudekjolen skal ha tilstrekkelig detaljer), ville være å legge til en reflektor eller et blitzlys:
Figur 2.12: Under mine utenlandse workshops for modellfotografering (her er et øyeblikksbilde fra en ukes workshop i Andalucía i 2012, denne dagen i Ronda) liker deltakerne å bruke de stabile reflektorene fra California Sunbounce (her brukes Micro Mini), da disse med sin stabile aluminiumsramme er mindre utsatt for vind. Ved vind vrir ikke refleksjonsflaten seg, noe som muliggjør nøyaktig retning av refleksjonsflaten. Reflektoren ble brukt for å redusere kontrasten, for ellers ville modellen i motlys vært underbelyst eller bakgrunnen overeksponert.
(Foto © 2012: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
Figur 2.13: En annen måte å redusere kontrastene på er ved å lyse opp modellen med en blitz. Dette kan være en systemblitz som brukes til dette formålet, eller et batteridrevet blitsanlegg, som på dette bildet. Her ble Hensel Porty Lithium 1200 brukt med normalreflektor.
(Foto © 2011: K. Bloch)
Figur 2.14: Hvis jeg hadde avstått fra å lyse opp modellen med blitslys på dette bildet og prøvd å korrekt eksponere modellen, ville bakgrunnen, kveldshimmelen med den nedgående solen, håpløst ha blitt overeksponert. Slik, med hjelp av det bærbare blitsanlegget, var det mulig å redusere kontrastene og levere en stemningsfull motlysbilde. Nikon D3X med 2,8/14-24mm Nikkor med bruk av brennvidden 14mm. 1/200 sekund, blender 20, ISO 100.
(Foto © 2011: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
En annen måte å redusere kontrastene ved hjelp av lysutstyr er å bruke en avskjerming. I stedet for å lyse opp de mørke områdene i motivet som tidligere, gjør avskjermen de lyse områdene "mørkere". Avskjermen, holdt mellom sollys og modell, gjør for det første lyset mykere og for det andre reduserer den lyset med 1-2 blendertrinn.
Bilde 2.15: Lysskjermere demper det harde sollyset. De reduserer lysstyrken til solstrålene og gjør lyset behagelig mykere. Her, på min workshop i Andalusia i 2012 (bildet ble tatt i Málaga), har deltakerne ved hjelp av en opplyser sørget for at det harde sollyset ikke ble for blendende på modellens skuldre på bildet.
(Foto © 2012: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
Det er også fornuftig med en kombinasjon av begge metodene: Skyggene blir opplyst og lyset blir dempet. På denne måten kan også vårt utfordrende motiv med brudeparet fotograferes teknisk korrekt og til alles tilfredshet:
Bilde 2.16: Opplyser (eller blits) og lysskjermere bidrar til å redusere kontrastene i motivet.
Siden vi ikke kunne utvide kameraets dynamiske område (siden dette er teknisk bestemt), reduserte vi i stedet kontrastomfanget i motivet. Med litt dyktighet har vi redusert det til omtrent omfanget kameraet vårt kan håndtere:
Bilde 2.17: Ved hjelp av passende belysningsteknikk har vi derfor manipulert lysforholdene i motivet slik at vi kan levere et teknisk feilfritt bilde. Dette er spesielt viktig for yrkesfotografer for å unngå klager fra kunden. I tillegg vil et mer balansert lyssetting være å foretrekke av estetiske årsaker, derfor skal bruken av belysningsutstyr ikke bare tjene til å levere teknisk korrekte resultater, men også til å lage bilder som appellerer bedre til bildet betrakteren.
2.3 Kreative og visuelle grunner
Når fotografer begynner å interessere seg for belysningsteknikk, er det vanligvis kreative og visuelle grunner som står i forkant. «Maling med lys» tillater fotografer å fremheve eller skjule detaljer, sette spesielle aksenter, få former til å komme særlig godt til sin rett osv. Dette er nøyaktig området innen fotografering som vekker kreativiteten og gir spesielt mye glede.
Bilde 2.18: I klassisk nakendtaktfotografi brukes lyset til å fremheve kroppens former på en vakker måte.
Bilde 2.19: Lyset og skyggene sørger for at modellen, til tross for nakenheten, ikke fremstår som vanlig eller sårbar på bildene, men som yndefull og vakker. Den som først har begynt å ikke lenger bare stole på den eksisterende lyssituasjonen under fotoshootinger, men heller "pepper" den opp lysmessig, vil raskt se fordelene som den målrettede bruken av belysningstekniske hjelpemidler gir.
(Foto ©: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
Bilde 2.20: I produktfotografering sikrer riktig bruk av lys at gjenstandene ser spesielt høykvalitets ut.
(Foto ©: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
Bilde 2.21: For å fremheve musklene til den unge mannen har jeg her brukt hovedlyset ovenfra. Jeg bruker vanligvis Red-Wing-Galgen, hvis konstruksjon tillater å variere avstanden til lyset fra modellen uten at vinkelen endres.
Bilde 2.22: Den som ønsker å sette lys målrettet, trenger først og fremst tid, for nøyaktig arbeid er en forutsetning for dyktig lysstyring. I tillegg må fotografen være i stand til å se nøyaktig. For å se som mitt kamera, ser jeg vanligvis på motivet bare med ett øye, samtidig som jeg lett kniper det andre øyet igjen. På denne måten ser jeg bare to dimensjoner og heller ikke alle detaljene som bare vårt menneskelige øye ser, men som vanligvis ikke vises på bildet.
(Foto © 2013: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
"Der det er mye lys, er det også mye skygge", sier et velkjent ordtak. Den som vil arbeide kreativt med lys, trenger også skygge, for uten skygge (med en skyggefri belysning) vil bildene virke flate, grumsete og kjedelige.
Skygger gir dybde, plastisitet til et bilde. Derfor bør målet med bruk av lydutstyr ikke være å lyse opp skyggene (som mange nybegynnere feilaktig tror). Kunstnerien er heller å arbeide kreativt med lys og skygge. Bare på denne måten kan ekstraordinære bilder skapes.
Forhåndsvisning
Men hvilke lyskilder er egnet for visuell fotografering? En oversikt med påfølgende vurdering finner dere i neste del 3 av denne opplæringen.
