Her er en oversikt over de enkelte kapitlene:
01: Drømmejobb Fotografi
Ønsket om anerkjennelse som drivkraft
Fotografyrket mellom klisjé og virkelighet
02: Spørsmål om egnethet
Personlig egnethet: "Gjørere" vs. bekymringsbærere
Faglige forutsetninger
Økonomiske forutsetninger
Støttende miljø
03: Inngangen til yrket som fotograf
Praksis og assistanse
Den klassiske, håndverkspregete opplæringen
Den akademiske veien (fotografiutdanning)
Private fotoskoler
Den autodidaktiske veien (omvei)
04: Fotostudioet
Eget studio vs. leiestudio
Fordeler og ulemper med studiofellesskap
Tips om leiekontrakt
Tips om beliggenhet
Tips om egnethet og hensiktsmessig utforming av eget fotostudio
05: Posisjonering og målsetting
Allrounder eller spesialist?
Arbeidsområder
Ære og forbannelse av bildebyråvirksomhet
06: Behandlingsprosesser osv.
Kunstneregenskapen
Registrering hos skattekontoret
Registrering hos næringsmelding
Industri- og handelskammeret (IHK) og håndverkskammeret
Sosialforsikring: Registrering hos Kunstnernes egenandelskasse
Registrering hos yrkesskadeforsikring
VG Bilde-Kunst
07: Fornuftige markedsføringstiltak
Målrettet markedsføring
Flyermarkedsføring
Visittkort
Nettstedstilstedeværelse
Vindusutstilling
Akvisisjon hos reklamebyråer og forlag
08: Hvordan utføre min første fotojobb profesjonelt, effektivt, økonomisk vellykket og juridisk sikkert?
Tiloirettleggelse av tilbud
Bekreftelsesbrev
Behandling
Fakturering
Purring
09: Juridisk
10: Skatter
Merverdiavgiftsregistrert liten bedrift
Spørsmålet om riktig skattesats
Merverdiavgift
Inntektsskatt
Utsikt
Nyttige lenker og litteraturanbefalinger
Del 02: Spørsmål om egnethet
Er du sikker på at selvstendighet (som fotograf) er den rette veien for deg? I fortiden har jeg hovedsakelig møtt to ulike typer autodidakter. Noen hadde allerede jobbet suksessrikt i en annen jobb, var ofte høyt kvalifiserte. De var etablert i arbeidslivet. Andre har jobbet her og der. Som regel i ufaglærte jobber og vanligvis aldri lenge. Misnøye førte dem til å bli selvstendige fotografer.
Men for å jobbe suksessrikt som omvei, trenger man allerede en viss personlig modenhet og fremfor alt målrettethet og utholdenhet. Dette er grunnen til at de stadige jobbhopperne og "urospredende" vil slite med å etablere seg i arbeidslivet - også som fotograf - mens de førstnevnte heller vil etablere seg som fotografer, fordi de allerede har lært i fortiden hva som er viktig.
Å fotografere vakre modeller - profesjonelt - foran eksotisk bakgrunn er allerede en forlokkende tanke. Men husk også at det ligger mye hardt arbeid bak, hvis du vil være varig vellykket (eller må være).
Liker du musikk? Går du gjerne på konserter? Hvis du i tillegg fotograferer med lidenskapelig entusiasme, kan yrket "konsertfotograf" være riktig for deg.
Personlig egnethet: "Gjørere" vs. bekymringsbærere
La meg si det med en gang: Det er ikke nok at du er begeistret eller til og med "besatt" av fotografi, og det er heller ikke nok at du tar bilder som hele familien misunner deg for. Når du kaster deg ut i selvstendighet, betyr det at du gir opp all sikkerhet og starter et helt nytt liv. Dette gjelder spesielt hvis du tidligere har vært ansatt i en annen jobb, med fast sosialt miljø og lønn, definert uketimer, feriekrav, sosial sikkerhet via arbeidsgiver, etc.
Jeg elsker utfordringer. Når jeg først fotograferer noe jeg ikke har fotografert før, blir jeg utfordret til å sette meg grundig inn i det nye emnet.
For å etablere seg som selvstendig, er det nødvendig med en rekke personlige forutsetninger, som for eksempel selvtillit, flid, utholdenhet, handlekraft, robust helse, ansvarsfølelse. Evnen til selvmotivasjon er også enormt viktig hvis du kan disponere arbeidstiden din for det meste fritt! Noen som er i tvil om hvordan de skal fordele tilgjengelig arbeidstid, for eksempel mellom å retusjere bilder og spille nettpoker, vil ha det vanskelig i lengden...
Du trenger allerede "kraft" og gjennomføringsevne for å bli selvstendig. Dette gjelder spesielt innen fotografi.
Man kan diskutere problemstillinger og oppgaver i timer og dager, men de som vil ha suksess er de som velger å handle på rett tidspunkt, selv om kanskje ikke alle løsninger er funnet for hver minste detalj ennå.
Gjørerne er de som bruker tiden sin effektivt og allerede presenterer løsninger, mens konkurrentene deres fortsatt filosoferer over alle punkter i problemstillingen...
Faglige forutsetninger
Jeg streber etter å holde utstyret mitt teknisk på det nyeste nivået. Så er jeg forberedt på alle eventualiteter og alltid godt utstyrt for alle fotografioppdrag.
Før du blir selvstendig som fotograf, bør du ha fotografert i flere år, og du kan egentlig regne med at du har en nesten profesjonell kamerapakke, bestående av minst et høykvalitets DSLR-kamera og en rekke (helst lyssterke) objektiver. Det er sterkt anbefalt å ha et andre DSLR-kamera, for hvem vil ta en viktig fotojobb avslappet hvis de ikke har et passende reservat fået med?
Som profesjonell fotograf bør dere legge stor vekt på kvalitetsutstyr! Jeg bruker utelukkende fullformatsensor-kameraer (Nikon D3X og D3S) med høykvalitets-originalobjektiver.
I tillegg til kamerautstyret, bør en god datamaskinutstyr ikke mangle i den digitale tidsalderen. Din datamaskin, inkludert skjerm, bør være egnet for bildebehandling. Dette betyr at du ikke bør spare på datamaskinens RAM, men heller ikke på grafikkortet.
At skjermen bør være kalibrerbar, trenger forhåpentligvis ikke å nevnes ekstra. I tillegg til datamaskin og skjerm trenger du nok ekstern lagringsplass for datasikkerhet. Det er uvesentlig om du velger et RAID-system eller en konvensjonell løsning med flere eksterne harddisker.
Hvis det er klart at du vil utføre mye bildebehandling, anbefales det å skaffe et grafisk nettbrett med trykkfølsom penn, noe som vil gjøre arbeidet ditt lettere. De fleste fotografer vil også ha en høykvalitets utskriftsenhet (skriver) som en del av utstyret sitt. I tillegg til nødvendig maskinvare, kreves det en omfattende programvarepakke, som for eksempel programmer for bildebehandling, hjemmesideproduksjon eller i det minste -vedlikehold, tekstbehandlingsprogrammer og regneark, presentasjons- og datasikkerhetsprogrammer osv. Når du først er selvstendig næringsdrivende, bør du ikke bruke piratkopierte programmer lenger.
En moderne datamaskin med omfattende programvareutstyr er også et nødvendig verktøy for en moderne fotograf. Og selvfølgelig en hyggelig assistent som kan betjene datamaskinen... ;-)
Økonomiske forutsetninger
Afhengig av typen arbeid du ønsker å utføre som fotograf, trenger du mange flere materielle ting som alle koster mye penger. På dette tidspunktet nevnes bare en profesjonelt brukbar blitzanlegg med tilbehør som et eksempel, som, avhengig av utstyret, lett vil koste mellom 3 000,- og 10 000,- Euro. Reflektor, diffusor, og transportvesker eller ryggsekker (for kamera- og lysutstyr) er også uunnværlige verktøy for enhver fotograf - heller ikke helt billig.
Godt utstyr har sin pris. Men spar ikke feil; til syvende og sist må du som profesjonell fotograf jobbe med det daglig.
Mange investeringer du må gjøre ennå, er ikke forutsigbare når du går inn i selvstendigheten. Derfor er det lurt å ha et stort reservat med "penger på bok" for å være rustet for alle eventualiteter.
For reklamefotografer bør dette beløpet ikke være under 25 000,- Euro. I begynnelsen er beløpet ment å finansiere uforutsette utgifter når selvstendigheten begynner. Senere vil det bli brukt til å forskuddsbetale oppdrag (hvis kunden ikke kunne eller ville betale forskudd for modellhonorarer osv.) eller for å finansiere erstatningsanskaffelser.
Støttende miljø
Et støttende miljø i familien deres bør ikke undervurderes. Bare hvis partneren din støtter deg økonomisk, moralsk og ved å bidra (for eksempel i helgene), har du gode sjanser for yrkessuksess!
Dette punktet bør ikke undervurderes, fordi ingen kan alltid jobbe mot ALLE motstandene. Det er ille nok å kjempe mot den enorme konkurransen og mot skattevesenet, når kunder er vanskelige eller eventuelle ansatte er upålitelige, når modeller eller makeup-artister er vanskelige, osv. Da er det viktig og nødvendig å ha en stabil støtte, som kan lytte, gi nøytral rådgivning og holde seg til deg.
Hvis partneren din hver gang faller av stolen av sjokk bare fordi du må skaffe et nytt kamera eller en dyr tilleggsdel til blitzutstyret ditt, vil det på sikt bli ganske anstrengende for deg. Fotografer som har en partner som støtter dem fullt ut, kan anse seg som lykkelige!
Det er også flott å kjenne kolleger som også nettopp har startet for seg selv som oppstart. Da kan man utveksle erfaringer og gi eller få tips, løse byråkratiske prosesser sammen, låne utstyr til hverandre osv. En hjelpende hånd er også ofte nødvendig, spesielt ved oppsett av ditt eget fotostudio (se kapittel "Fotostudioet ditt").
Hvis dere kommer veldig godt overens, kan det være en god idé å danne et studiemiljø. Med mottoet "Sammen er vi sterkere" kan både kunnskap deles og byrden av studioutstyret bæres sammen. Se opplæringen "Fordeler og ulemper ved å danne et studiemiljø" for mer informasjon.
Det er flott hvis familien din støtter deg i ønsket ditt om å bli fotograf. Og hvem vet, kanskje hjelper barna dine deg snart med fotoshootene dine som assistenter som bærer utstyret ditt?
