Skisseforklaring:
Fotografere er også i det 21. århundre, i datamaskinens tidsalder, bildebehandling og digitalkameraer, fortsatt det å "male med lys". Men når man ser på de fleste fotobøker og fotomagasiner, får man inntrykk av at det bare er kamerateknikken som avgjør om man tar flotte bilder. Temaet "lysutstyr" blir behandlet stebarnlig, noen ganger blir det ikke engang nevnt.
Ikke misforstå meg på dette punktet: En allsidig, godt bygget digital speilreflekskamera med høykvalitets optikk, i tillegg til en kraftig datamaskin, omfattende programvare, flott tilbehør osv., er viktig for hobbyfotografering! Men jeg kjenner mange fotografer som eier to eller tre kameraer, men som ikke har noe lysutstyr i det hele tatt.
Det er ofte en misforståelse at så snart man bruker et blitsanlegg til å ta bilder, ser bildene "kunstige", "studio-preget" eller rett og slett "mindre atmosfæriske" ut. Bare for tre måneder siden møtte jeg en entusiastisk amatør-fotograf på en fotofestival, hvor jeg ledet en workshop, som ivrig fortalte meg om de mange "naturlige" lysstemningene han liker å fotografere.
Men etter hans feilaktige oppfatning er disse lysstemningene bare til stede et sted og kan ikke reproduseres "kunstig", altså ved hjelp av et blitsanlegg. Han mente at slike lysstemninger han er så glad i, bare kan oppdages med flaks, og at i slike tilfeller er "øyeblikkets lykke" avgjørende, eller ferdighetene til den "opprinnelige" fotografen, som oppdager (ser) en slik lyssituasjon og deretter fotograferer den mesterlig og perfekt uten ytterligere hjelpemidler.
Til dette hadde jeg to innvendinger: For det første er det veldig frustrerende å sjelden finne slike fantastiske lyssituasjoner, spesielt siden man ikke alltid har en modell for hånden som man kan fotografere med en gang. For det andre ville livet til fotografstanden bli betydelig enklere hvis vi var i stand til å skape slike fantastiske lysstemninger selv, for deretter å kunne ta bemerkelsesverdige bilder når vi har tid, lyst og en passende modell tilgjengelig!
Kort sagt: Jeg vil ikke være tilfreds med å være overgitt til tilfeldighetene, men heller vil jeg selv, skapende og kreativt, skape betingelsene for å kunne ta uttrykksfulle bilder. I løpet av workshopen på fotofestivalen gjenskapte vi forresten slike lyssituasjoner, og nevnte amatør-fotograf var så begeistret for det, at han samme dag kontaktet meg for å få informasjon om egnede blitsanlegg.
Kontrollerte lysforhold i studio
Mange amatør-fotografer har satt opp sitt eget lille fotostudio i kjelleren, på loftet eller i stua. Andre er medlemmer av fotoklubber, tar kurs ved voksenopplæringen eller deltar på fotoworkshops for å fotografere modeller under ideelle "laboratorieforhold" med studioblitsanlegg og forskjellige fargede bakgrunner og tilbehør. Studioer har en spesiell tiltrekningskraft på mange amatør-fotografer, da de har et aura av høy profesjonalitet. Fordelen med et fotostudio er at man fritt kan vie seg til opptakene uten å bekymre seg for plass, slik at målrettet man kan realisere sine egne ideer på en kreativ måte med forskjellige lysformer.
Merkelig nok er det hovedsakelig nybegynnere og engasjerte amatør-fotografer som virkelig ønsker å arbeide foran en nøytral bakgrunn med modeller. Selv hadde jeg en brennende ønske i begynnelsen av min karriere i 1998, bare å fotografere foran bakkulissen (av papp) hvor jeg kunne ta bilder av modeller i full figur uten at en annen forstyrrende bakgrunn ødela den "profesjonelle" - slik jeg tenkte på den tiden - bildevirkningen.
I dag tenderer jeg heller til å bruke rekvisitter, tepper og andre gulvbelegg, slik at stedet ikke ser ut som et fotostudio...
Skyggefri belysning
Den (stort sett) skyggefrie belysningen, knyttet til et High-Key-bildekarakter, anses av mange bildetittere og fotografer som det absolutte høydepunktet innen belysningsmuligheter. Årsaken til dette kan være den utbredte oppfatningen om at en slik belysning krever mer ferdigheter fra fotografen enn andre belysningsmetoder, mens etter min mening tvert imot burde det motsatte være tilfelle.
Likevel er den myke, skyggefrie belysningen av modellen helt nødvendig i erotisk fotografering.
Tilstedeværelsen av skygge skaper en forherligende effekt på modellen, hudproblemer blir ikke fremhevet, men blir mykt belyst, og det myke lyset bidrar til en "sart" karakter av bildet. En naturlig positur støtter den forsiktig drømmeriske bildemeningen ytterligere.
Sidelys og striplys i studio
Overdrevent og uttrykksfull er vanligvis belysningen når den treffer modellen fra siden som sidelys eller striplys, og dermed skaper mørke kroppsdeler som ligger i skyggen ved siden av lyse områder. Sidelys former kroppsformene godt, i motsetning til det "flate" virkende forlyset.
Sidelys plasseres vanligvis ca. 45° i forhold til objektivaksen. De kraftige skyggene som oppstår kan vanligvis enkelt reduseres ved hjelp av en reflektor eller en andre lyskilde.
Strølys, også kjent som direkte sidelys, som treffer motivet i en vinkel på ca. 90°, brukes som effektlys ved aktfoto og er en populær metode for å tydeliggjøre og fremheve kroppens former, for eksempel en vakker rumpe på modellen.
Også hos menn kan de veltrente, muskuløse partiene fremheves på en utmerket måte på denne måten.
Modellen din (mannlig) vil være begeistret for fotograferesultatene!
Strølys brukes for å oppnå plastiske resultater, noe som erfaring viser øker den erotiske effekten av de tilsvarende kroppsdeler på modellen (som for eksempel rumpa her). Om de kraftige skyggene som oppstår på grunn av dette direkte sidelyst skal lyssettes, eller om de heller skal forbli uopplyste for å fremheve det tredimensjonale preget på aktbildet, er opp til fotografens smak og den bildideen han har til hensikt.
Jeg brukte en nesten like kraftig 2. lyskilde fra siden for dette opptaket.
Hvis man bruker lys fra begge sider rettet mot modellen, kalles det også "lystangen". Maria viste seg virkelig å være sporty under vårt fotografering, for det var ikke lett å treffe midten av den lille trampolinen nøyaktig hver gang, og samtidig "trylle" fram så vakre og elegante figurer mens hun var i luften. Maria måtte gjennomføre nærmere 200 hopp, og mange flere vakre fotografier ble tatt denne dagen i studioet mitt.
Motiv i motlys i studio
Motiv i motlys i studio, eller generelt innendørs, er betydelig mer utfordrende å gjennomføre. Bruk av en motlysblender er helt nødvendig for å unngå lys som trenger inn i objektivet. Ofte må det også treffes andre tiltak; jeg setter ofte opp to refleksjonsvegger ("lyssviskere") som jeg står bak når jeg tar bilder gjennom dem.
Det er viktig å bestemme riktig eksponering ved å måle lyset med en lysmåler, ved å holde lysmåleren med kalotten mot vinkelhalveringslinjen mellom fotografen og modellen.
Lysreflekser i øynene
I erotisk fotografering vil lysreflekser i øyene være ønsket i de fleste tilfeller, da de får modellens blikk til å virke "levende" og "klart". Hvis man unnlater denne lille lysrefleksen, kan imidlertid blikket virke "kaldt", "livløst", "uenagivende" eller til og med "truet".
Hvis man har valgt en lyssetting som ikke automatisk fører til en lysrefleks i modellens øyne, kan man bruke et lite systemblits, som er montert på kameraets blitssko, til å oppnå dette.
Dette, justert manuelt, bør være kraftig nok til å skape en lysrefleks i øynene, men samtidig svak nok til ikke å forstyrre lyssettingen.
Lysrefleksene i øynene fører også til at blikket på modellen virker "klart" og "levende" i dette bildet.
Simulering av utendørsfotografering i studio
Det er ikke alltid man har tid eller budsjett til å ta planlagte bilder på det mest passende stedet. Jeg har gjentatte ganger fått forespørsler fra ulike kunder som har bestilt en simulering av utendørsfotografering i studioet mitt. Valg av passende bakgrunner og naturlig lys (med en hovedlys og - om nødvendig - en fylllys) er som regel tilstrekkelig for å skape inntrykket av en fjern (ofte også eksotisk) beliggenhet. For eksempel kunne jeg ved å velge en spesielt kjøpt linoleumsgulv som bakgrunn få frem inntrykket av hav med bølger.
Men like viktig som en passende bakgrunn, som helst bør fotograferes uskarpt for å virke autentisk (gjennom bruk av en telefoto med en så åpen blenderåpning som mulig), er riktig belysning av scenen.
I naturen finnes det bare en naturlig lyskilde, solen, som avhengig av værforholdene sender strålene sine diffust eller skarpt ned mot jorden.
Allt annet naturlig lys på jorden er refleksjoner, og slik bør du også gå fram når du bygger opp belysningen for å oppnå så autentiske bilder som mulig.
Lysforhold på location
Annerledes enn i studio, når man fotograferer på location, må man "kjempe" med vanskeligere lysforhold. Avhengig av vind- og værforhold kan sollyset være underlagt sterke lysvariasjoner, særlig når skyer passerer, noe som gjør riktig eksponering vanskelig. Spesielt når man måler lyset med en håndholdt lysmåler og deretter fotograferer med manuell kamerainnstilling, bør man være oppmerksom på å stadig måle lyset på objektet (vår modell) på nytt.
Nå vil mange av dere si at alt dette ikke interesserer dere, fordi dere foretrekker å bruke den innebygde lysmåleren i kameraet uansett. Men tro meg, en lysmåling (faktisk lys blir målt med en håndholdt lysmåler på objektet) er generelt å foretrekke fremfor en objektmåling (man måler ikke lyset, men refleksjonen av lyset fra objektet)! Ulempen med objektmåling (for eksempel med en innebygd lysmåler i kameraet) er at en korrekt måling bare er garantert når modellen vår har en nøytral grå klesdrakt, har en tilsvarende ansikts- og hårfarge og også står foran en nøytral-grå bakgrunn. Dette vil heldigvis ikke skje ofte, men lysmåleren baserer seg på at objektet som skal måles har en nøytral-grå refleksjon, for å kunne gjennomføre en måling.
Hvis du nå kun stoler på den innebygde lysmåleren din, kan det skje at bakgrunnen påvirker målingen så mye at motivet ditt blir over- eller undereksponert. Og selv om en måling tilfeldigvis har gitt en nesten korrekt lukkertids-blendekombinasjon, betyr ikke det at lyssituasjonen ikke kan endre seg slik at for eksempel lyset på modellen har forblitt det samme, men plutselig har det kommet mørke skyer i bakgrunnen, noe som kan forvirre kameraets eksponeringsautomatikk og føre til et overeksponert hovedmotiv.
En mørk bakgrunn, for eksempel mørke trestammer, påvirker eksponeringsmålingen når du bruker objektmålingsmetoden med den innebygde lysmåleren i kameraet ditt. Konsekvensen vil være et altfor overeksponert motiv (hvis, som her, bakgrunnen opptar mye plass i bildekomposisjonen). Det er bedre å måle lyset direkte på objektet med en håndholdt lysmåler.
Ikke bare fordi været er uforutsigbart og skybevegelser hindrer konstant lysstyrke, er det å fotografere med blandet lys utfordrende. Den nye generasjonen av batterigeneratorer gjør det å jobbe med blitsanlegg utendørs til ren fornøyelse, men så snart skybevegelser forårsaker skiftende lysstyrke fra sollyset, må man stadig måle andelen av naturlig sollys på nytt for å oppnå konsekvente resultater. Men jeg lover deg, hvis du tar utfordringen, vil du bli belønnet med ikke bare hverdagslige, men ekstraordinære resultater!
Tilgjengelig lys
Annerledes enn ved studiobilder, som på grunn av perfekt belysning raskt kan virke "sterile", er det ved Available Light-erotikkfotografi godt mulig å formidle en intim, erotisk karakter av bildene. Med begrepet Available Light forbinder man bilder med lite, tilgjengelig lys. Derfor vil generelt bilder i Low-Key-stil være førstevalget for å implementere dine egne bildeideer ved Available Light.
For å virke mer troverdig og dermed også mer erotisk, kan slike bilder gjerne fotograferes med bevisst uskarphet. Bildets budskap blir dermed forsterket, og du kan unngå bruk av et irriterende stativ.
Lukkertider rundt 1/8 sekund er godt egnet for å oppnå en uskarphetseffekt som er kraftig nok til å bli tydelig oppfattet, men samtidig ikke så kraftig at motivet blir uklart.
Bildet ble tatt på et hotellrom klokken 4 om morgenen, kun med hjelp av bordlampen delvis synlig øverst i bildet.
Bilder i solskinn
Da jeg fikk min første lommekamera av faren min da jeg var omtrent 10 år, ga han meg det velmente rådet om å sørge for at solen alltid var bak meg, for ellers ville bildene bli dårlige.
Dette kunne - forenklet - være riktig for de kameraene på den tiden, men for de moderne digitale speilreflekskameraene med sine mange avanserte automatikkfunksjoner gjelder ikke det lenger. De innebygde eksponeringsautomatikkene gjenkjenner vanligvis når det er en utfordrende lyssituasjon, og justerer opptaksparametrene (tid og blenderåpning) slik at tilfredsstillende resultater oppnås i de fleste tilfeller.
Tvert imot: I dag, etter mer enn 30 år, med mye erfaring i min fotografiske "ryggsekk", vil jeg hevde at bilder i direkte sollys er en av de mest utfordrende opptakssituasjonene som en krevende fotograf kan møte. For når solen skinner direkte, blir det også mange skygger, og spesielt innen modellfotografi er harde skygger, spesielt i ansiktet på den kvinnelige modellen, verken vakre eller enkle å få bort.
Harde skygger i modellens ansikt forstyrrer bare hos modeller med perfekt hud, for alle andre vil urenheter som kviser eller arr og porer fremheves på en ufin måte. Noen ganger kan det se ut som om man forstørrer bildet og bare ser på ansiktet, som om det var et månelandskap.
Derfor er det viktig å ha et godt sminke når man forbereder seg til en fotoshoot ute i solskinn. Av og til kan det hjelpe å få hudproblemer til å forsvinne visuelt, spesielt når modellen ser rett inn i sola. Dette gir korte skyggekanter og et perfekt skjønnhetslys. Men hvem vil alltid ta bilder når modellen strekker hodet unaturlig høyt og stadig blunker?
Det er bedre å bruke en diffusor, for eksempel Sun Swatter (også kalt "fluesmækkeren") fra California Sunbounce, som festes til en stang (som et enbeinsstativ) mellom modellen og solen. Dette demper kontrastene (det finnes forskjellige nivåer av diffusorpaneler) og muliggjør bilder i skjønnhetsstil.
Hvis man verken har en modell som egner seg for sollys med hud som en babyrumpa eller en diffusor, er det bare å finne steder med naturlig skygge, for eksempel foran store bygninger eller under trær. Men pass på at bilder tatt under trær kan få en lett grønnaktig farge, med mindre du bruker en skylight-filter på objektivet.
Da må det korrigeres ved bilderedigering. Til og med fargede husvegger vil forvrenge lyset, så alle disse løsningene er bare midlertidige, og anskaffelsen av en egnet diffusor bør egentlig være påkrevd for enhver fotograf som vil ta bilder i solskinn.
Hvis man kan styre når bildene tas, bør man velge morgen- eller kveldstid, da sollyset er mindre intens på grunn av solas lavere posisjon og gir interessante muligheter for å leke med de lange skyggene.
Også på dette bildet burde jeg egentlig ha brukt en diffusor for å dempe de lyse områdene som blir direkte belyst av sollyset (venstre side av modellen, spesielt underarmen på venstre side).
Men på ettermiddagen, da dette bildet ble tatt, sto solen allerede relativt lavt på himmelen, slik at kontrastene ikke var like sterke lenger.
I tillegg, som også er en god måte å dempe kontraster på, brukte jeg en reflektor til høyre for modellen for å lyse opp skyggene; og som et resultat er ikke de solbelyste områdene på bildet altfor forstyrrende.
Ikke vær redd for naturlig motlys
En annen måte å ta bilder i solskinn på er å plassere modellen mellom kameraet og solens retning, altså i motlys. Resultatet er vanligvis veldig stemningsfullt, av og til til og med romantisk. Det er - etter min mening - det beste middelet for å håndtere sterke kontraster i solskinn! Selv om mange fotografer stadig sier at bilder i motlys er vanskelige, tror jeg heller at det motsatte er tilfelle.
Det er imidlertid sterkt anbefalt å bruke en motlysblender! Det høres kanskje selvforklarende ut, men dessverre er det langt fra vanlig praksis: På mine workshops opplever jeg stadig at motlysblenderen, som alltid (!) og overalt (!) bør være på, forblir i fotoryggsekker eller til og med - montert feil vei for oppbevaring - skrues ineffektivt på objektivet.
I noen tilfeller kan man til og med la lyset («lysreflekser») være et designelement på bildet, noe som gir en veldig mild, romantisk atmosfære som resultat. På 70-tallet, da hippier og flower power var på moten, var dette vanlig.
Spesielt med modeller med langt (eller bustete) blondt hår gir motlyset en vakker lyskant (også kalt «helliglys»).
Spesielt på stranden ved havet er det å ta bilder i motlys ofte den eneste måten å takle de sterke lyskontrastene på.
Å ta bilder i regn
Det er sjelden man tar erotiske bilder i regn, for modellen blir raskt kald, kameraet kan bli vått og ødelagt, jorden blir myk og gjørmete, og humøret hos både fotograf og modell vil ikke gi dem lyst til å fortsette. Men hvis fotograf og modell likevel bestemmer seg for å fortsette med fotoøkten som planlagt, kan det oppstå unike og stemningsfulle bilder. Imidlertid bør man vise medfølelse med modellen og avslutte fotoseansen så snart den begynner å skjelve av vind og kulde.
Lysforholdene er ofte mye bedre i regnvær enn i solskinn, for regnskyene gir vanligvis et vakkert, mykt lys med få kontraster.
Da det plutselig begynte å regne, i motsetning til værmeldingen, vurderte modellen og jeg først å avbryte fotoshooten vår. Men siden begge hadde gledet oss til dette i uker, bestemte vi oss for å fortsette til tross for det dårlige været.
Beslutningen ble lettere for oss denne dagen i slutten av mai, da det allerede var relativt varmt, så temperaturene var tålelige for aktmodellen.
Under dette bildet satt jeg i det romslige bagasjerommet til Opel Omega Caravan, slik at jeg og - enda viktigere! - utstyret var beskyttet mot regnet. Til tross for eller kanskje på grunn av regnet, hadde vi veldig det gøy med denne fotoshooten!
Utelys
Utelys kan gi like interessante resultater som i studio. Forskjellen er imidlertid at du i studio kan kontrollere lyset mye bedre i intensitet og forme det etter dine ønsker. I naturen derimot kan du kun marginalt påvirke sollyset, for eksempel ved å bruke hjelpemidler som reflektor og diffusor. Å endre hele bildbakgrunner, naturligvis avhengig av bildets utsnitt, ville overstige rammene for våre muligheter.
Sidelys og striplys er utmerket egnet for å fremheve kroppsformene til aktmodellene. Spesielt når man fotograferer (godt bygde, muskuløse) menn, åpner denne typen belysning for interessante muligheter til å ytterligere fremheve mennenes muskler fotografisk. Spesielt uttrykksfulle bilder er bilder som er tatt med sidelys, forresten i svart-hvitt.
Dette bildet ble tatt i oktober 2007 på Ibiza. Alene med modellen min på tur, lette jeg etter interessante steder, og det som tiltrakk meg mest den formiddagen var først de gamle, krokete trærne (der tok jeg bilder i svart-hvitt) og deretter de taggete, saftig grønne kaktusene, som dannet en fin kontrast til modellens delikate hud. 
Mellom kaktusene oppdaget vi enorme edderkoppnett med feite, ekle edderkopper lurt i midten, noe som førte til at vi kun tok noen få bilder på dette stedet.
Et mal for en modellfrigjøringserklæring er tilgjengelig som arbeidsmateriale.
