Profesjonell belysningsteknikk og lysstyring: Del 3 - Relevant lyskilder for profesjonell fotografering

Relevante lyskilder for profesjonell fotografering

Bilde 3.1: Det spiller også en rolle, belysningsteknisk sett, om man fotograferer biler, mennesker eller stillbilder. De fotografiske temaene som fotografen ønsker å fokusere på, reflekteres derfor i kravspesifikasjonen. Ved valg av belysningsteknikk spiller også fotografens personlige (lys) smak en betydelig rolle: Noen foretrekker hardt lys, mens andre foretrekker mykt. Noen liker en tydelig lysføring, mens andre liker å jobbe med mange effektlys.

Til slutt må den individuelle arbeidsmåten også tas i betraktning: Er fotografen en solospiller og stadig ute på location, vil han foretrekke en annen lys teknikk enn noen som jobber i studio eller alltid har hjelpere rundt seg. En person som tar seg god tid med opptakene sine, vil vektlegge andre ting enn en som må ha bildene i boks på kortest mulig tid. Alt dette utgjør kravspesifikasjonen som må tilpasses de tilgjengelige belysningstekniske mulighetene på markedet.

Til slutt gjelder det å finne den optimalt passende belysningsteknikken for hver enkelt fotograf. Og til syvende og sist vil et begrenset økonomisk budsjett føre til at man ikke umiddelbart kan kjøpe alt som virker fornuftig og varig nødvendig. Da må man finne kompromisser når det gjelder omfang eller i verste fall (!) også kvaliteten på belysningsteknikken som kan anskaffes.

Merknad

Det finnes "optimale" lysløsninger for ethvert fotograferingsbehov og noen som er helt uegnet for personlige formål. Og mye dazwischen. Det gjelder derfor å utarbeide en kravspesifikasjon som definerer hvilken lys teknikk som er fornuftig for den enkelte fotografen.

Sammen med det tilgjengelige budsjettet bestemmer kravspesifikasjonen deretter hvilket utstyr som bør og kan anskaffes. På markedet er det nå mye veldig god belysningsteknikk for fotografer. Det er noe passende tilgjengelig for alle behov. Men ikke kjøp bare basert på "pris" - for: "Den som kjøper billig, kjøper to ganger!"

Bilde 3.2: Til forskjell fra moderne kameraer, som blir foreldet og må kjøpes på nytt etter noen år, eldes lys teknikk betydelig langsommere. Deler av blitsanlegget mitt er allerede 15 år gammelt, og jeg vil sikkert kunne fortsette å jobbe med det i de neste 15-20 årene uten kompromisser.

Så belysningsteknikk er en langsiktig investering. Hvis du kjøper kvalitet, kan du forvente å bruke den i 30 år eller enda lenger.

Derfor anbefaler jeg å heller kjøpe noe fornuftig med et begrenset budsjett og derfor mindre, i stedet for alt på en gang i dårlig kvalitet. I løpet av denne guiden vil jeg gå mer detaljert inn på anbefalt belysningsteknikk som jeg har testet og anbefaler.

For de som trenger individuell veiledning, kan jeg hjelpe til med å velge riktig utstyr skreddersydd for behovene deres under en individuell opplæring. Til forskjell fra kameraer, som det finnes utallige tester av i fotoblader, er kjøpsråd for belysningsutstyr sjelden tilgjengelig.

Mange selgere mangler den nødvendige praktiske kunnskapen og fotobladene gir vanligvis bare en liste over tekniske data.

Bilde 3.3: Mange fotografer prøver, uten å ha kunnskap om hvordan blitzanlegg fungerer, å bruke kontinuerlig lys. Men er kontinuerlige lyskilder virkelig egnet for fotografering? Denne veiledningen gir informasjon om hvilket lys som bør brukes til hvilken hensikt for å oppnå optimale resultater.



(Foto © 2013: Jens Brüggemann – http://www.jensbrueggemann.de)

3.1 Available Light

Med Begrepet "Available light" refereres det til eksisterende (kontinuerlig) lys. I fotografering betyr dette at lyset ikke bare er tilgjengelig, men også relativt svakt. Dermed er sterke lyskilder som for eksempel direkte sollys eller flomlys på et fotballstadion ekskludert fra denne begrepsdefinisjonen.

På grunn av den avanserte teknologien til moderne kameraer med mulighetene for høye ISO-innstillinger med god til akseptabel bildekvalitet, har også forholdene endret seg der man fortsatt kan snakke om "Available light". Eller sagt på en annen måte: Med høye ISO-verdier er det mange flere muligheter enn for noen år siden å fotografere med svakt eksisterende lys. Nå med moderne kameraer er det virkelig mulig å ta bilder i svake lysforhold, hvor man for noen år siden uten stativ ville vært på bar bakke. Dette åpner opp helt nye og varierte muligheter, som på analogetidspunktet virket utenkelige!

Bilde 3.4: Dette bildet ble tatt i en hule med mange stalaktitter og stalagmitter. Hulen var opplyst, og for å ikke ødelegge lysstemningen, valgte jeg å ikke bruke blitzlys. For å unngå uskarphet støttet jeg kameraet på en stein i forgrunnen. Nikon D200 med 2,8/20mm Nikkor. 1/8 sek., blender 4,0.



(Foto ©: Jens Brüggemann – http://www.jensbrueggemann.de)



Ettersom "Available light" omfatter både dagslys og kunstig lys, bør man være oppmerksom på eventuelle fargestikker som kan oppstå. Noen ganger kan det imidlertid være fornuftig å la kamerainnstillingen for fargetemperatur stå på dagslys og bevisst akseptere en fargestikk. Spesielt i situasjoner med blandet lys kan det være fint å i tillegg til det lille dagslyset, også se for eksempel det (varmere) glødelampekunstlyset (også som det).

Fargetemperatur

Fargetemperaturen til en lyskilde angis i Kelvin (K).

0 K tilsvarer en kropp som ikke avgir stråling og absorberer all innkommende stråling.

• Gjennomsnittlig, "nøytralt" dagslys har ifølge internasjonal definisjon en fargetemperatur på 5 500 K. Filmer og digitalkameraer/-sensorer er optimalisert for dette.

• Kunstlys ("kontinuerlig lys") ligger mellom 1 500 – 3 400 K.

• Naturlig dagslys varierer avhengig av tidspunkt på dagen og været fra 3 400 K (sent ettermiddagssol) til 12 000 K ("blå time").

• Eksterne blitser kan oppnå en fargetemperatur på opptil 6 000 K.

• Ved bruk av filtre, enten på lyskilden eller på objektivet, dempes bare de komplementære fargekomponentene, ingen fargeområde (lys) legges til!

Kilde: Guido Puttkammer: "Basisseminar", Profoto 2005.

Konklusjon: Fotografering uten tilgjengelig lys er utenkelig. Det har alltid vært fascinasjonen for stemningsfulle, naturlig belyste bilder, som er tatt med tilgjengelig lys, så å si på grensen til det mulige.

Figur 3.5: Bilde tatt bare med stearinlys, uten stativ og uten håndholdt. Nikon D3 med 2,8/105mm Micro Nikkor. 1/60 sekund, blender 4,5, ISO 2 500.



(Foto ©: Jens Brüggemann – http://www.jensbrueggemann.de)

3.2 Glødelamper

Da salget av vanlige glødelamper ble forbudt for vanlige forbrukere på grunn av en EU-regel, kom en smart entreprenør på ideen å introdusere disse som "små kraftverk" og tilby dem for salg.

Entreprenøren tapte i retten, men teknisk sett hadde han rett: Glødelamper, hvor salget for spesialapplikasjoner (for eksempel som modelllys for blitsanlegg) fortsatt er tillatt, er først og fremst varmeutviklere og bare sekundært produserer de lys. Virkningsgraden av glødelamper er ekstremt lav, mellom 4-8% synlig lys. De blir med rette titulert som "strømslukere og miljøsyndere".

Men i tillegg til høy varmeutvikling har glødelamper flere ulemper. Deres fargetemperatur med verdier mellom 2 800 K til 3 200 K er ekstremt lav (varm). Når de dimmes, synker fargetemperaturen ytterligere (lyset blir fargekaraktersiktisk enda varmere).

Den er heller ikke konstant, verken med økende driftstid eller i levetiden til glødelampen, derfor er de ikke egnet for fotografering der det er viktig med "lysekthet" av de fotograferte objektene (for eksempel i reklameprodukt-fotografering). I tillegg til fargetemperaturen varierer også effekten, både over driftstid og ved svingninger i nettstrømmen.

Figur 3.6: Glødelamper bør bare brukes i fotografering på grunn av deres mange ulemper, slik at de gir lys som bakgrunnsbelysning (stemningsfullt). De er ikke egnet som hovedlys.



(Foto © 2013: Jens Brüggemann – http://www.jensbrueggemann.de)



Men glødelamper har også fordeler: De er billige, veier lite, du kan se lysutviklingen deres og lysblandingen ved dagslys (kombinasjon av kontinuerlig lys-1 og kontinuerlig lys-2). Og lyset deres kan måles med eksponeringsautomatikkene som er innebygd i kameraene. Dette gjør dem spesielt interessante for fotografer som helst vil jobbe etter prinsippet "What you see is what you get" (selv om forskjellige fargetemperaturer må tas med i betraktningen).

3.3 Byggepærer & Co.

Av en eller annen grunn er byggepærer populære blant amatør-fotografer. Deres tilsynelatende enkle bruk kombinert med lav anskaffelseskostnad og kompakte dimensjoner av brenneren gjør dem til førstevalget for fotografer som ønsker å begynne å forme med lys. Men er byggepærer, som ofte er utstyrt med halogenpærer, virkelig egnet for fotograferingsformål?

Halogenpærer er enkle å få tak i, det er et omfattende tilbud. Noen byggepærer selges med stativ. De er ofte vanntette og derfor også egnet for utendørsbruk. Effekt og fargetemperatur forblir relativt konstant gjennom hele brenntiden. Som med glødelamper kan lyset deres også måles med den innebygde eksponeringsmåleren (kontinuerlig lys).

Ulempene viser imidlertid at byggepærer ble konstruert for "å lyse opp" på byggeplassen - og ikke for fotografering: Deres virkningsgrad er svært lav med ca. 10%. Varmeutviklingen er imidlertid stor, spesielt ved høy effekt, noe som begrenser bruksmulighetene i kombinasjon med lysformere til et absolutt minimum (eller nesten umuliggjør bruken med stoffbaserte lysformere).

Brenneren kan lett bli skadet ved rystelser, så robustheten er begrenset. Fargetemperaturen er svært lav (mellom 3 200 K – 3 400 K), noe som resulterer i "varmt" lys. (Ved dimming, hvis det i det hele tatt er mulig, reduseres den ytterligere.)

Særlig i situasjoner med blanding av lys (halogenlys med dagslys) kan dette være forstyrrende, ettersom hvitbalansen på kameraet kan være enten for dagslys eller for halogenlys (eller man velger et nærliggende verdi i mellom, noe som heller ikke er optimalt).

Figur 3.7: For fotografering av produkter som skal gjengis fargenøyaktig, er belysning med byggepærer eller andre halogenpærer ganske uegnet.



(Foto © 2013: Jens Brüggemann – http://www.jensbrueggemann.de)

3.4 HMI-lamper

HMI-lamper er utladningslamper som tillater kontinuerlig lysdrift. Både fargetemperatur (tilsvarer dagslys) og effekt forblir forholdsvis konstant gjennom hele brenntiden. Deres største fordel er derfor at de kan brukes sammen med naturlig dagslys i blandingssituasjoner. Lyset deres kan også måles med eksponeringsmålerne som er innebygd i kameraene, noe som gjør det enkelt for nybegynnere å bruke dem. Virkningsgraden er relativt høy for kontinuerlige lyskilder: ca. 25% lysutbytte.

Men ulempene viser at HMI-lamper bare bør brukes til fotografiske spesialtilfeller: Prisene for HMI-lamper (og den tilhørende brenneren) er veldig høye. Deres effekt kan bare reguleres minimalt (via en blendersteg). De utvikler mye varme, så stoffbaserte lysformere som de populære softbokser eller paraplyer ikke kan brukes med dem. De billigere versjonene er uegnet for fotografering på grunn av flimring.

Konklusjon: HMI-lamper er mer for filmfolk, mindre for fotografer. Kraftig varmeutvikling, begrenset regulering og farlig UV-stråling ved utilsiktet bruk viser at disse ikke oppfyller kravene til fotografer.

3.5 Dagslyslignende lysstoffrør

Lysstoffrør er relativt rimelige. De tilbys vanligvis i sett som overflatebelysning i et stabilt kabinett (se bildet nedenfor). Deres ytelse og fargetemperatur forblir noenlunde konstant gjennom hele levetiden.

Noen av dem gir en noenlunde dagslystemperatur, derfor kan de også brukes godt i blandede lysforhold og lyset deres kan måles problemfritt med eksponeringsmålere innebygd i kameraene. De produserer lite varme, effektiviteten (ved ca. 15%) er akseptabel.

Figur 3.8: Lysstoffrør tilbyr bare en tilnærmet dagslystemperatur. På grunn av begrenset utvalg av lysformere er de mindre egnet for fotografering, men ment som filmlys!



(Bilde © 2013: Jens Brüggemann – http://www.jensbrueggemann.de)

Likevel overstiger ulempene hvis man vil bruke dem til fotograferingsformål: Lysets karakteristikk kan nesten ikke endres, de er primært overflatebelysning. Ved høyere effekter (= flere lysstoffrør som brukes) øker dimensjonene på lyset, de blir uhåndterlige og blir også sårbare under transport.

Hvis man kjøper billigere utgaver, kan flimringen være forstyrrende. Også fargetemperaturen er da bare tilnærmet til dagslyset.

Hvis man bare vil ha det "lysere", kan disse overflatebelysningene brukes godt. Men hvis man vil være kreativ med lyset, må man se seg om etter en lyskilde som tillater bruk av et bredt spekter av lysformere. Lysstoffrør er uegnet for dette.

3.6 LED-lys

LED-lys har så langt blitt lite brukt i fotografering, hovedsakelig som veilledningslys. Men videreutviklingen av disse energieffektive lampene vil sørge for at deres andel som foto-lys vil øke.

Allerede nå er det utviklinger der LED-lyset ikke bare brukes som veiledningslys, men også som blitzlys for fotografering.

Figur 3.9: LED-overflatebelysninger (bestående av mange enkelte LED-er) er ikke så vanlige i fotografering som i videobransjen. Hvorfor skal vi bruke kontinuerlig lys (med alle dets ulemper) når det er et stort utvalg av passende blitsanlegg?



(Bilde © 2013: Jens Brüggemann – http://www.jensbrueggemann.de)

Figur 3.10: LED-lamper trenger ikke bare fungere som (energieffektivt) veiledningslys. Det finnes også nyutviklinger som gjør det mulig å blitze med LED-ene: "LED-arrayet kan brukes både som veiledningslys og som blitzlys. Som blitzlys har det en ekstrem kort blitstid på ca. 1/15.000 sek." (http://www.priolite.com/de/produkte/details-priolite/items/priolite-mb500.html).

Her er forsiden av den profesjonelle kompaktblitsen Priolite MB500 avbildet. Denne blitsen kan brukes både med et vanlig Omega-blitselement og med de sterke LED-ene sentralt plassert. Imidlertid er fargetemperaturen da 6.500 Kelvin og er derfor ikke lenger dagslys ekte, men snarere litt "kaldere". Dette er likevel et interessant og fremtidsrettet alternativ.



(Bilde © 2013: Jens Brüggemann – http://www.jensbrueggemann.de)



Tross disse nye utviklingene er dagens status at LED-er i fotobransjen hovedsakelig brukes som rene veiledningslys. I videobransjen som kontinuerlig lys har de allerede vært etablert en stund.

Systemblitser

Systemblitser er relativt rimelige. Mellom 200,- og 440,- euro får man allerede mye kraft for pengene. Deres største fordel ligger imidlertid i kompakthet, uavhengighet av strømnettet og lav vekt. En systemblits er derfor en del av grunnutstyret til enhver fotograf.

Andre fordeler er en førsteklasses effektivitet (omtrent 50%), en nær dagslystemperatur (systemblitser er litt kjøligere, fargetemperaturen er opp til 6.000 K), et stort reguleringsområde, automatikkfunksjoner (inkludert den geniale TTL, som styrer mengden av blitsutslipp slik at fotografen ikke trenger å bekymre seg om lyskvantitet), nesten ingen varmeutvikling og muligheten for ekstremt korte blitskomponenter (ideelt for å fryse bevegelser).

Figur 3.11: Systemblitser har mange fordeler, derfor bør de ikke mangle i noen fotoryggsekk. Imidlertid bør bare modeller anskaffes som har en vendbar reflektor. Med mindre man ønsker å bruke dem som slaveblitser i tillegg til hovedblitsen. Hvis dere bruker blitsen på kameraet deres, er en vendbar reflektor et absolutt "must have", for bare slik kan man blitse indirekte via en breforsterker, et hvitt teppe eller en hvit vegg. Direkte blitzen bør derimot i stor grad unngås, fordi de resulterende skyggene, lysets fall og det harde lyset ikke er ingredienser for et stemningsfullt bilde.



(Bilde ©2013: Hodzic)

Men systemblitser har også ulemper: De har ikke noe veiledningslys som kan brukes til å vurdere den kreative lysføringen. Resultatene er derfor alltid litt tilfeldige fra begynnelsen av.

Bare med mye erfaring kan lysforløpet anslås. Tilgjengelige lysformere når på langt nær opp til kvaliteten på store blitsanlegg.

Dette skyldes lyset i seg selv, men også størrelsen på blitsen og de brukte lysformere. En beauty dish for eksempel på en systemblits har en helt annen lysvirkning enn en beauty dish på en studioblits. I tillegg virker lyset selv mye flatere, mindre plastisk (enn ved studioblitsanlegg). Dette kan dessverre ikke beskrives bedre, forskjellen må oppleves!

Bilde 3.12: Selv utendørs, der det egentlig allerede er lyst nok, kan systemblitser for eksempel brukes for å redusere kontraster fornuftig. Hvis modellen for eksempel befinner seg i skyggen av et tre og bakgrunnen består av (lys) himmel, brukes blitsen (her brukt avløst) til å ta bilde av modellen slik at himmelen ikke blir overeksponert, men gjengitt med detaljer.



(Foto © 2011: Jens Brüggemann – http://www.jensbrueggemann.de)

Uten blits derimot, ville modellen enten være kraftig undereksponert (samtidig som himmelen har detaljer) eller så ville modellen være korrekt eksponert (og bakgrunnen overeksponert). Jeg tviler imidlertid på om denne påsatte diffusor-plastutvidelsen ("yoghurtbeger") har noen betydelig effekt ... Større softbokser er på alle måter bedre for å oppnå et mykere lys fra systemblitsen.

Konklusjon

En systemblits bør være en del av enhver fotograf sin utstyr! Spesielt TTL-kontroll gjør det enkelt å jobbe med disse elektronblitsene. For festbilder, innen reportasjefotografering og ellers overalt hvor små dimensjoner og lav vekt er nødvendig, kan systemblitsen brukes optimalt. Men når det gjelder utforsket fotografering med nøyaktig lysstyring og mulighetene for å kunne endre lyskarakteristikken, selv om de er egnet for det, er de til slutt bare andrevalg. Studiobelysningsanlegg ble konstruert for slike formål.

Bilde 3.13: Systemblitser er optimale for spontane bilder, for eksempel av familien eller fester. Hvis du retter blitsreflektoren mot et hvitt tak eller vegg, får du også en vakker, jevn belysning; ikke bare av de som blir fotografert, men av hele rommet (i små rom).



(Foto ©: Jens Brüggemann – http://www.jensbrueggemann.de)

Bilde 3.14: Sammenligningstabell Systemblitser versus Studiobelysningsanlegg

Blitzanlagen

Blitzanlagen tilhører kategorien elektronblitsapparater på samme måte som systemblitser. På grunn av noen vesentlige forskjeller når det gjelder fordeler og sammenlignbarhet med andre allerede beskrevne lyskilder, er det vanligvis en ytterligere oppdeling av kategorien Blitzanlagen i områdene studiobelysning og utendørsblitsanlegg. Imidlertid er det nåværende trender som tyder på at denne forskjellen snart kan tilhøre fortiden, ettersom en utvidelse av funksjonaliteten og dermed bruksformålet er å observere både for utendørsblitsanlegg og studiobelysningsanlegg; noe som resulterer i at forskjellene blir utydelige. Men mer om dette i neste del av denne opplæringen (del 4: "Krav til profesjonelle Blitzanlagen").

Blitzanlagen utmerker seg med allsidighet, ettersom tilbehøret til lydformere er stort. Maksimal effekt er også et mye hørt kjøpekriterium, der minimal effekt har økt i betydning i det siste (for portrettbilder med nesten åpen blenderåpning). Justeringsområdet bør derfor være så stort som mulig for å oppnå "mye lys" og "lite lys" med bare ett blitsanlegg. Moderne, kvalitetsgeneratorer har nå vanligvis 10 blendertrinn justeringsområde. For kompaktblitsanlegg er det opptil 7 blendertrinn justeringsområde (for eksempel for Profoto D1).

Bilde 3.15: De kompakte blitsene "D1" fra Profoto skiller seg ut med robusthet og et stort justeringsområde (7 blendertrinn).



(Foto © 2013: Jens Brüggemann – http://www.jensbrueggemann.de)



Utover de omfattende mulighetene til å forme lyset etter egne ønsker, er justeringslyset det viktigste kriteriet som taler for anskaffelse av et blitsanlegg. Bare med hjelp av justeringslyset kan lyset settes kreativt.

Dette er ikke bare viktig for reklameproduktfotografering, til syvende og sist er den nøyaktige plasseringen av lyset i alle områder av den estetiske fotografien av stor betydning. Lang levetid (med kvalitetsblitsanlegg), konstant dagslystemperatur over alle effektnivåer, muligheter for utvidelse og kamerabytesuavhengighet er andre fordeler ved blitsanlegg.

Bilde 3.16: Siden justeringslyset i gode blitsanlegg er konstruert slik at lysfordelingen omtrent samsvarer med blitslyset, kan man jobbe etter prinsippet WYSIWYG, forutsatt at andre lyskilder (dagslys osv.) ikke forstyrrer det nøyaktige arbeidet. Da kan lyset settes nøyaktig, for basert på justeringslyset kan man se hvordan blitslyset vil opptre under opptaket. Ideell for reklamefotografering slik at man kan tilby kunden et optimalt resultat - også fra et belysningsperspektiv.



(Foto ©: Jens Brüggemann – http://www.jensbrueggemann.de)



På den annen side er det følgende ulemper: Blitsanlegg, hvis man ser på kvalitet, er dyrere enn andre lysløsninger. Ofte er de tungvinte og uhåndterlige; deres bruksområde er ikke akkurat Mount Everest ... Utskiftinger ved skade, for eksempel ved glassbrudd, er dyre, fordi erstatningsblitsrør enkelt kan koste flere hundre euro.

Konklusjon om emnet

Blitzanlegg er ikke noe for den lille lommeboken. Investeringen i en blitzanlegg må imidlertid sees på langsiktig. I motsetning til digitalkameraer eldes de ikke så raskt. Til tross for høye anskaffelseskostnader, er de førstevalg for yrkesfotografer og alle som ønsker å arbeide kreativt med lys.

Fotografer som kan klare seg uten kontinuerlig lys med sine ulemper (fordi de ikke lager videoklipp), gjør det best med kombinasjonen av blitzanlegg og systemblitz. Da er man godt rustet for alle fotograferingsoppgaver.

Figur 3.17: Lyset fra profesjonelle blitzanlegg har en helt annen (høyverdig) kvalitet enn alle andre alternativer som er presentert her. Lyset virker mer plastisk, levende. Dette gjør dem til førstevalget for profesjonelle fotografer.



(Bilde ©: Jens Brüggemann - http://www.jensbrueggemann.de)

Forhåndsvisning

På grunn av deres store betydning for kreativ fotografering, vil del 4 av denne opplæringen handle om kravene til profesjonelle blitzanlegg.