Her er en oversikt over de enkelte kapitlene:
Del 01 - "Drømmejobb" konsertfotograf?
Del 02 - Juridiske problemstillinger
Del 03 - Særtrekk ved konsertfotografering
Del 04 - Oppførsel i "grøften"
Del 05 - Det fornuftige utstyret for konsertfotografer
Del 06 - Tips og triks fra (konsertfoto-) proffer
Del 07 - Bildekomposisjon (del 1)
Del 08 - Bildekomposisjon (del 2)
Del 09 - Anbefalte kamerainnstillinger
Del 10 - Etterbehandling
Figur 5.1: BAP den 24. august 2011 på Zeltfestival Ruhr. Riktig (passende) utstyr avgjør, i tillegg til fotografisk ferdighet og litt flaks, suksessen til konsertbildene. Nikon D3S med 4.0/24-120 mm Nikkor med bruk av brennvidde på 24mm. 1/200 sekund, blender 4.0, ISO 3200.
(Foto © 2011: Jens Brüggemann - www.jensbrueggemann.de)
Merk: Følgende anbefalinger er rettet mot profesjonelle og semi-profesjonelle konsertfotografer. Selvfølgelig er det ikke det enhver hobbyfotograf kan forventes å legge ned flere tusen euro for et DSLR-kamera som passer til konsertfotografering. Eller knapt 2.000 euro for et lyssterkt telezoomobjektiv.
På den annen side finnes det også tilstrekkelig engasjerte amatører med høye krav, som eier kamerautstyr som mange profesjonelle fotografer bare kan drømme om.
I denne sammenheng antar jeg rett og slett at flertallet av interesserte lesere allerede har ganske høye krav, for ekte konsertfotografering (med muligheter for akkreditering osv.) er i utgangspunktet ikke eller bare vanskelig gjennomførbart for rent hobbyfotografer (med noen få unntak).
Likevel er det stadig situasjoner (for eksempel på "gratis og utendørs-festivaler"), der selv ikke-profesjonelle fotografer får muligheten til å ta konsertbilder. Derfor vil jeg i mine anbefalinger legge til profesjonelle krav, men likevel gi tips om billigere alternativer. Ofte er forskjellene virkelig minimale; synlige stort sett bare ved forstørrelser, noe som nå til dags i internettalderen nesten ingen trenger.
For eksempel, hvis man bare publiserer bildene sine på internett i en oppløsning på for eksempel 400 piksler x 600 piksler, kan man trygt se bort fra mange profesjonelle kvalitetsfunksjoner med fotoutstyret sitt! (Fordi kvalitetsforskjellene i denne størrelsen uansett ikke blir sett av noen).
Som yrkesfotograf, som også lever av salget av bildene sine, må jeg imidlertid alltid være forberedt på at også en henvendelse fra en potensiell kunde kan komme, som trenger en forstørrelse på for eksempel 2m x 3m i enestående kvalitet. Og da er det godt å ha "reserver" og kunne levere filer som muliggjør noe slikt.
5.1 Nyttige kameratilbehørsegenskaper
Det er noen funksjoner på kameraer som spesielt støtter oss konsertfotografer i arbeidet. Disse inkluderer for eksempel:
• Fullformatssensor
• lavt bildestøy ved høye ISO-verdier
• muliggjøring av en rask og intuitiv betjening
• Håndterbarhet/brukervennlighet
• kort utløserforsinkelse
• høy seriefotohastighet som muliggjør raske bildesekvenser
• rask og presis autofokus
• romslig intern bufferlagring
• stor dynamisk omfang
• Robusthet.
Figur 5.2: Ideelt for konsertfotografer er DSLR-kameraer med fullformatssensor. De tilbyr svært høy bildekvalitet og tillater forstørrelser helt opp til plakatstørrelse uten kvalitetsforringelse. Men selv blant DSLR-er med fullformatssensor er det forskjeller: Noen modeller fokuserer på høy oppløsning, mens andre gir muligheten til å fotografere selv i svake lysforhold (uten synlig støy selv ved høye ISO-verdier). Den avbildede Nikon D3X tilhører den første kategorien (høy oppløsning).
Bedre egnet for konsertfotograferi er søstermodellen Nikon D3S eller oppfølgerne Nikon D4 og Nikon D4S. Med alle kan man trygt justere ISO-følsomheter på 3.200 eller til og med 6.400 uten å måtte bekymre seg for at bildekvaliteten synlig forringes. Ideelt for konsertfotografering, der det ofte må forventes svakt belysning om kvelden i konsertsaler eller utendørsarrangementer.
Som objektiv ble her 2,8/24-70-mm-Nikkor brukt. En ideell zoom for konsertfotografering, så lenge fotografen befinner seg rett ved scenen (i pressegraven), for med vidvinkelinnstillingen kan man lett ta bilde av flere musikere eller store deler av scenen, mens man med teleinnstilling på 70 mm nesten kan ta portretter av de artistene som beveger seg nært foran en på scenen. Objektivet er også tilstrekkelig lyssterkt for de fleste belysningssituasjoner.
(Foto © 2011: Jens Brüggemann - www.jensbrueggemann.de)
Figur 5.3: Også størrelsen på kameraets sensor er avgjørende for fototeknisk kvalitet. Det er nyttig også å rengjøre den jevnlig (eller få det profesjonelt rengjort). Dette gjelder spesielt hvis forurensninger er tydelig synlige og bildene skal overleveres til oppdragsgiveren fullstendig og ubehandlet etter en fotografering.
(Foto © 2011: Jens Brüggemann - www.jensbrueggemann.de)
For å oppnå god bildekvalitet eller muligheten til å fotografere i svake lysforhold med høye ISO-verdier uten forstyrrende, sterkt bildestøy, anbefales det å skaffe en fullformatkamera. På grunn av den større sensorflaten kan enten flere piksler plasseres der (høy oppløsning) - eller mindre med større avstander fra hverandre (noe som muliggjør fotografering med høye ISO-verdier med redusert støy). Spesielt sistnevnte tilfelle er av stor praktisk relevans for konsertfotografering, for ISO-innstillinger på grunn av svake lysforhold på 3.200 eller 6.400 er langt fra sjeldne.
Figur 5.4: Sammenligning av pikselarrangementet med identisk sensorstørrelse. Fordi avstandene på sensorer med lavere oppløsning (til venstre) er større, kan fotografen bruke høyere ISO-følsomheter i svake lysforhold (uten at bildestøyen forstyrrer for mye). Ved bruk av en kamera med høy oppløsning derimot (for eksempel Nikon D800 med 36 megapiksler eller Nikon D3X med 24 megapiksler), bør ikke lysfølsomheten settes for høyt. Fra ISO-verdier på 800 eller mer blir bildestøyen allerede tydelig synlig (og dermed forstyrrende).
(Illustrasjon © 2010: Jens Brüggemann - www.jensbrueggemann.de)
En rask og intuitiv betjening av kameraet er en forutsetning for at fotografen kan tilpasse seg skiftende rammebetingelser uten forsinkelse. Når man velger et nytt kamera, bør man derfor absolutt forsikre seg i butikken på forhånd om man virkelig kan bli kjent med håndteringen eller om den er så annerledes enn tidligere at problemer med omstilling kan forventes.
Interessant nok, som jeg stadig opplever på fotokursene mine, sliter Nikon-fotografer overhodet ikke med betjeningskonseptet til Canon-kameraene – og motsatt. Fordi kameraene innenfor samme merke vanligvis er veldig like når det gjelder betjeningskonseptet, fremmer det også merketilhørigheten, fordi ingen liker å bytte til et annet merke og må ta med seg betydelige tilpasnings- og vaneendringsvansker.
At kameraet ikke må være for stort, er også innlysende, for det er ofte trangt om plassen i fotografgraven, og vi konsertfotografer må ofte raskt endre posisjon for ikke å gå glipp av spesielle øyeblikk i showet. Der er en fullformat-DSLR akkurat det riktige verktøyet! Mediumformatkameraer er derimot rett og slett for store og tregere å betjene.
Konsertfotografering er tross alt actionfotografering. Det er innlysende at en rask og intuitiv betjening av kameraet er en forutsetning for vellykkede resultater. Men like viktig er en kort utløserforsinkelse på kameraet.
Når fotografen i hjernen bestemmer seg for å ta bildet akkurat nå, sender hjernen signalet videre til hånden, og fingeren trykker på utløseren. Men så må kameraet faktisk ta bilde, og denne "forsinkelsen" kalles utløserforsinkelse. Her gjelder selvfølgelig: jo kortere, jo bedre.
For spesielt under showet kan for eksempel artistens ansiktsuttrykk endre seg raskt, det perfekte bildet kan passere fordi musikeren har beveget seg, eller belysningen kan endre seg for tredje gang innenfor ett sekund (noe som spesielt forekommer ved rock- og popkonserter; sjelden ved klassiske konserter). Den som har et kamera som "reagerer" øyeblikkelig, er klart i fordeler! (Utløserforsinkelsen på for eksempel min Nikon D4 er oppgitt av produsenten til å være 0,042 sekunder).
Figur 5.5: En rask autofokus og kort utløserforsinkelse er svært viktig når det plutselig oppstår situasjoner som ikke var planlagt, men morsomme, som her på dette bildet av Marius Müller-Westernhagen under konserten hans den 23. desember 2008 i Berlin. Mens kameraene til andre fotografer fortsatt fokuserte, kunne fotografen Sven Darmer allerede høre klakkingen av speilrefleksen sin profesjonelle DSLR (som et bekreftelse på å ha fanget dette unike og uovertrufne bildet).
(Foto © 2008: DAVIDS/Sven Darmer – www.svendarmer.de)
En høy seriebildetakt (bildehastighet; for eksempel Nikon D4: 11 bilder/sekund) er også en fordel. Ikke misforstå og tro det er nyttig å trykke pekefingeren så lenge som mulig for å "salveild"! Det er definitivt ikke tilfelle! (Især fordi man til slutt kommer i situasjonen der kameraet fortsatt lagrer og utløseren er blokkert slik at man ikke kan ta nye bilder). Imidlertid anbefales definitivt "korte skyteskudd" på 2-4 bilder etter hverandre, fordi det gjør at man kan plukke ut det beste bildet av de tatt av samme motiv.
Den som kan vise til 2-4 nesten identiske bilder av samme motiv, vil også raskt kunne se de små forskjellene som alltid eksisterer mellom disse bildene. Så kanskje artisten blunker akkurat på ett av bildene, mens en annen viser artisten med åpne øyne på noe av de andre bildene. Eller på ett av bildene er det en (motlys-) spot direkte inn i fotografens kamera, slik at det egentlige (viktige) motivet (vanligvis musikeren) blir overeksponert, mens ett av de 2-4 bildene fanger øyeblikket hvor musikeren på scenen dekker for lyset og står i effektfullt motlys. Den som heller tar 2-4 bilder raskt etter hverandre i stedet for bare ett bilde, vil ha en høyere suksessrate med vellykkede bilder.
Også en rask (og presis) autofokus er en fordel, for hvis (i fokusprioritet) utløseren ikke kan trykkes ned fordi autofokus fortsatt er i ferd med å fokusere, kan uerstattelige øyeblikk gå tapt.
Figur 5.6: Det var ikke bare flaks: Da gitaristen så meg mens jeg fokuserte på ham, smilte han kort og pekte på meg. Takket være den korte utløserforsinkelsen på kameraet mitt kunne jeg også fange dette "personlige" øyeblikket ordentlig. Nikon D800 med 2,8/70-200 mm-Nikkor med en brennvidde på 160 mm. 1/800 sekund, blender 5,6, ISO 400.
(Foto © 2013: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
Og det er et annet utstyrsmerke som avgjør om fotografen alltid kan ta bilder når han vil: kameraets interne bufferminne. Det fungerer som en midlertidig lagringsplass, fordi det tar lengre tid å lagre de tatt bildene på et minnekort enn å ta opp bildet i bufferminnet. Det forhindrer derfor en datasnurt. Bufferminnet indikerer hvor mange bilder (som er tatt veldig raskt etter hverandre) som kan holdes i midlertidig lagringsplass mens kameraet er opptatt med å lagre bildene.
Når bufferminnet er fullt, går ingenting videre; et nytt bilde kan først tas når et av de lagrede bildene i bufferminnet er fullstendig skrevet til kortet (hvor skrivehastigheten også er viktig for en effektiv arbeidsmetode).
Mens det er lite sannsynlig å fylle bufferminnet ved sakte bildesekvenser, er det mye vanligere ved raske bildesekvenser og store filstørrelser (altså for RAW-filer eller TIFF-filer eller lite komprimerte JPEG-filer) at man må vente tvunget til bildekaoset (ved lagring til minnekortet) er løst.
Jo større kameraets bufferminne er, desto flere høykvalitetsbilder kan taes raskt etter hverandre i rask rekkefølge. For konsertfotografer er et stort bufferminne et utstyrsmerke som er veldig viktig! Et stort bufferminne forhindrer at man må vente plutselig før man kan ta et nytt bilde; et lite pent øyeblikk som nesten enhver konsertfotograf har opplevd … (På grunn av den typisk raske bildeoppfølgingen i konsertfotografering og de mange bildene som blir tatt på kort tid).
Den store bufferen til Nikon D4 gjør det mulig å ta opptil 100 bilder etter hverandre i RAW-format og opptil 200 bilder i JPEG-format (Fine, med medium filstørrelse). Begge ved 12-bits fargedyp og bruk av et Sony XQD-kort med 32 GB lagringsplass. Til sammenligning: Nikon D800 (med en betydelig større oppløsning) lagrer opptil 17 RAW-bilder eller opptil 56 JPEG-fotoer (JPEG Fine L). Tallene tar hensyn til at under "kontinuerlig skudd"-fotografering blir bildene stadig lagret på minnekortet og dermed øker den effektive antallet, fordi bufferen stadig tømmes (ved å skrive til minnekortet). Nikon D800 med 2,8/70-200mm Nikkor ved bruk av brennvidde 125mm. 1/500 sekund, blender 4,5, ISO 800.
(Foto © 2013: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
Kameraets dynamikkomfang bestemmer hvor mange blendertrinn kontrastomfanget kameraet kan håndtere, der det fortsatt er detaljer synlig; altså verken dypsvart uten detaljer eller utbrente hvite områder. Siden dynamikkomfanget også avhenger av den valgte ISO-innstillingen, er slike verdier bare kjent for noen få eiere av kameraet. (1 blendertrinn betyr en fordobling eller, avhengig av retning, halvparten av lysmengden som kommer inn). Dynamikkomfanget måles i tester og er vanskelig å verifisere / etterprøve; det viktigste er erkjennelsen av at kameraer med høyt dynamikkomfang er bedre egnet for konsertfotografering (fordi det nesten alltid forventes mange lyskontraster under en lysforestilling og kameraer med høyt dynamikkomfang bedre kan håndtere og gjengi disse). Derfor, hvis du har valget mellom to forskjellige kameramodeller og er usikker på hvilken du bør velge, bør du velge modellen med høyest dynamikkomfang.
Og sist, men ikke minst, er det til stor fordel å ha et så robust kamera som mulig hvis du vil jobbe med det på lang sikt. Det er ikke uvanlig å (utilsiktet) støte borti andre fotografer i pressgraven eller for eksempel støte på høyttaleren eller avsperringen i kampens hete. I tillegg er det ofte svært fuktig i konsertsalene, så tetningen mot fuktighet kan virkelig være nyttig i konsertfotografering. Hvis du fotograferer under en festival utendørs, er det alltid faren for en sommerbyge. Konsertfotografer med proffhus tåler regnet og fortsetter å fotografere, mens mange "knipser" allerede slutter å fotografere redd ved den første regndråpen og pakker bort kameraene sine.
5.2 Objektivkrav
Hvilke objektiver passer best til konsertfotografering? Anbefalt er spesielt lyssterke zoomobjektiver. Selvfølgelig kan det hende at du har nok (dags)lys tilgjengelig på en utendørsfestival; men det kan være annerledes på et annet arrangement, hvor du må fotografere i en mindre klubb eller en dårlig belyst konserthall (naturligvis uten å bruke blits!). Og i dette tilfellet er lysstyrken på objektivet avgjørende for om du enkelt kan fotografere, eller om du må pakke bort kameraene eller prøve hjelpeløst med "langtidseksponeringer" (kameraet støttet på den dundrende høyttaleren).
Hva betyr egentlig "lyssterk"?
Lysstyrke ved objektiver (i hele blendertrinn)
1 – 1,4 – 2 – 2,8 – 4 – 5,6 – 8 – 11 – 16 – 22 – 32 – 45 – 64 – osv.
Et skritt til høyre betyr halvering av mengden lys som faller inn gjennom objektivet. For eksempel betyr ett trinn fra blender 5,6 til 8 en halvering av mengden lys som faller inn gjennom objektivet. Omvendt betyr ett trinn for eksempel fra blender 4 til 2,8 en fordobling av mengden lys som faller inn gjennom objektivet.
Dette viser tydelig hvor store forskjellene i lysstyrken er mellom forskjellige objektiver. Objektivene 4/70-200mm og 1,4/85mm bør for eksempel sammenlignes. Hvis man ikke legger vekt på fleksibiliteten til et zoomobjektiv, er man av hensyn til lysstyrken mye bedre tjent med 1,4/85mm-objektivet, siden det er 8 ganger så lyst som 4/70-200mm-objektivet (3 trinn til høyre i tallrekken ovenfor; hvert trinn til høyre betyr en reduksjon i lysstyrke på 50 %; altså halvering).
Med andre ord: Fotografen med 4/70-200mm-objektivet trenger 8 ganger mer lys for å (grense) kunne fotografere i forhold til kollegaen med 1,4/85mm-objektivet.
Fotografen med 1,4/85mm-objektivet trenger bare 1/8 av lyset som sin kollega med 4/70-200mm-objektivet.
Dette gjelder selvfølgelig under ellers like forhold (samme kamera, samme arrangement, samme tidspunkt, samme sted, samme ISO-innstilling, samme lukkertid).
Figur 5.8: Lyssterke objektiver lar fotografen ta bilder selv når kollegene allerede har gitt opp og pakker bort utstyret eller prøver å ta bilder med langtidseksponeringer og kameraet støttet på en eller annen måte.
(Foto © 2011: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
I motsetning til mange andre områder innen fotografering, er bruken av zoomobjektiver i konsertfotografering helt fornuftig. Ofte brukes de fordi fotografene er for late til å flytte seg noen meter frem eller tilbake. Men i motsetning til for eksempel i studio, hvor dette vanligvis er enkelt å gjøre, er posisjonsendringen i konsertfotografering (på grunn av arbeidet med fast brennvidde) forbundet med ulemper:
• Et posisjonsbytte er ofte ikke tilstrekkelig på grunn av begrenset plass i pressgraven.
• En posisjonsendring for fotografen (for eksempel å trekke seg tilbake for å øke avstanden til motivet litt) kan raskt føre til at den opprinnelige luka, som garanterte fri sikt til scenen, raskt blir fylt av en annen fotograf. Dette fører til at utsikten blir sperret.
• Hvis posisjonsendringen utføres fordi fast brennvidde krever mer avstand, for eksempel fordi alle bandmedlemmene står samlet ved kanten av scenen for publikumet, vil unnamanøveren uunngåelig føre til at fotografen beveger seg sidelengs – og dermed får en annen (side-)perspektiv, som under visse omstendigheter ikke vil være optimal.
Særlig hastighet er avgjørende i konsertfotografering. Objektivbytter, som er vanlige ved bruk av faste brennvidder, tar tid – og akkurat den tiden har vi alltid for lite av som konsertfotografer. Derfor er fordelene klart i favør av zoomobjektiver. Vær imidlertid oppmerksom på at du kun skaffer deg svært lyssterke objektiver; lysstyrke 2,8 (kontinuerlig) er ønskelig.
Hvis kameraet ditt imidlertid tillater høye ISO-innstillinger uten at bildestøyen blir for sterk, kan du kompensere for manglende lysstyrke på den måten.
Figur 5.9: Zoomobjektiver har fordelen av at du raskt kan variere bildet uten å endre posisjonen. Jan Delay kunne jeg ideelt portrettere fra pressgraven på denne måten. Hvis du av praktiske årsaker velger zoomobjektiver, må du tenke nøye gjennom hvilket brennviddeområde som er mest fornuftig for konsertfotografering. Ikke gå på kompromiss med kvaliteten og lysstyrken! Alle produsenter tilbyr zoomobjektiver av god kvalitet og lysstyrke (for eksempel med blender 2,8 som åpningsverdi).
Her brukte jeg 2,8/24-70mm Zoom-Nikkor. Det er ideelt når man står veldig nær scenekanten under konserten. Den maksimale blenderåpningen på 2,8 tillater fotografering selv under svakt belysning på scenen, og kvaliteten på bildeytelsen er udiskutabel. Nikon D3S med 2,8/24-70mm-Nikkor med en brennvidde på 70mm. 1/1000 sekund, blender 3,5, ISO 5000.
(Foto © 2011: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
Objektiv-minimumsutstyr
Ved konserter pleier jeg å ta med en blanding av objektiver. Uunnværlig er et zoomobjektiv med en maksimal vidvinkel på 24mm (for eksempel 2,8/24-70mm eller 4/24-120mm). I tillegg har jeg alltid med et lystett fastobjektiv, portrettobjektivet 1,4/85mm. Dette er ekstremt lyssterkt og kan derfor brukes under ekstremt svake lysforhold; det er også et flott objektiv for kunstnerportretter, spesielt siden avstanden (fotografens posisjon i fotograven til artisten på scenen) ofte er nesten ideell for denne brennvidden.
Ved utendørs konserter eller når jeg fotograferer fra publikum, har jeg vanligvis med meg telezoomen 2,8/70-200mm. Den er akseptabelt lyssterk og tillater også opptak fra lengre avstand; og dette med fantastisk bildekvalitet.
For spesielle effekter, for eksempel for å fange hele scenen eller når artister kommer veldig nær scenekanten, er super vidvinkel- eller fiskeøyeobjektiver førstevalget (for eksempel 2,8/14mm- eller 2,8/16mm-fiskeøye). For de som ikke vil gi avkall på bekvemmeligheten ved zoomobjektiver selv i vidvinkelområdet, vil jeg anbefale 2,8/14-24mm.
Figur 5.10: Når fotografene står i pressegraven rett foran scenen, oppstår det noen ganger situasjoner der vi er så nær artistene at bare bruk av vidvinkelobjektiver tillater oss å fotografere. Vidvinkelobjektiver bør derfor ikke mangle i utstyret til konsertfotografer! Her er kultrockerne Kiss fotografert ekspressivt under konserten deres på Berlin Velodrom den 9. juni 2008!
(Foto © 2008: DAVIDS/Sven Darmer – www.svendarmer.de)
Merknad: Vær oppmerksom på at forskjellige brennvidder kan brukes for å kompensere for ulike avstander til motivet. Imidlertid kan forskjellige brennvidder også brukes kreativt, da de tilbyr forskjellige effekter som kan brukes effektivt for design.
Figur 5.11: Lyssterke objektiver er førstevalget for konsertfotografer. Imidlertid må det av og til inngås kompromisser når det gjelder fleksibilitet (hvis fotografen for eksempel ikke kan endre posisjonen sin i fotograven, er zoomobjektiver mer praktiske enn faste brennvidder) og vekt (hvis en fotoryggsekk full av tunge objektiver hindrer fotografen i arbeidet, bør valget heller falle på noen få og lette objektiver).
(Foto © 2011: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
Figur 5.12: Når fotografen ikke fanger bilder fra pressegraven, men står midt blant publikum, er telezoomobjektiver førstevalget. For at dette ikke skal gå på bekostning av lysstyrken og bildekvaliteten, må man være villig til å bruke litt mer penger. De populære 70-200 mm-zoomene fra de store kameraprodusentene koster rundt 1800 euro (iallfall den lyssterke varianten med en blenderåpning på 2,8).
Dette er en utgift som ikke alle kan ta seg råd til umiddelbart. Bare de som er veldig engasjert eller som tjener til livets opphold med fotografering vil vurdere slike utgifter. Fordelen med tele- (zoom-) objektiver er at de gjør det mulig å isolere hovedmotivet (vanligvis en av artistene) fra bakgrunnen, som enten forsvinner i uskarphet eller blir svakt uskarp.
Spesielt i den ofte travle scenen, med instrumenter og arrangementsteknikk i bakgrunnen, er dette en uvurderlig fordel, som tydelig kan sees på dette bildet. Nikon D800 med 2,8/70-200mm-Nikkor med en brennvidde på 200mm. 1/250 sekund, blender 3,2, ISO 400.
(Foto © 2013: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
5.3 Minnekort
Som nevnt tidligere i forbindelse med kameraets bufferminne, har minnekort en betydelig innvirkning på hastigheten for lagring av tatt bilder – og dermed også tiden til (nei) å være klar for ny fotografering etter å ha tatt lange serier.
Høy skrive- og lesehastighet på brukte minnekort gir en sømløs arbeidsflyt: Under fotografering sørger raske minnekort for at kameraets interne buffer sjeldent kommer til sine grenser, fordi de midlertidige bildene blir (raskt) lagret på minnekortet. Under overføring av bilder til eksterne medier eller til hjemmedatamaskinen sørger raske minnekort (med rask lesning) for korte ventetider. Spesielt for profesjonelle fotografer er raske minnekort derfor uvurderlige når det gjelder å raskt velge ut bilder etter en konsert og sende de beste via internett til redaksjonen.
Figur 5.13: Raske minnekort er nøkkelen i konsertfotografering. Fordi vi har veldig liten tid til å ta bilder, er "kontinuerlig fotografering" hos konsertfotografer absolutt akseptabelt (og ikke dårlig ansett). Når man tar flere bilder av det samme motivet raskt etter hverandre, er treffsikkerheten definitivt høyere. Sannsynligheten for å fange det riktige øyeblikket (som i stor grad bestemmes av den raskt skiftende belysningen fra scenelysene) er mye høyere med "kontinuerlig fotografering."
(Foto © 2011: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
Merknad: Minnekort bør ikke bare være rask, men også ekstremt pålitelig! De som har hatt problemer med et minnekort før, bør enten kaste det eller maksimalt bruke det til sikkerhetskopiering i det andre minnekortsporet i kameraet (hvis det er tilgjengelig). Men stol aldri på et slikt minnekort med en gang for engangsoptak - du kan angre senere hvis kortet ikke lenger kan leses.
Figur 5.14: Når du først har funnet en god posisjon foran scenen, vil enhver fotograf ta flere serier med de ulike musikerne for deretter, hjemme ved datamaskinen, å velge det beste bildet (med optimal eksponering, mest uttrykksfulle positur osv.). Raske minnekort hjelper til med håndteringen av de store datamengdene som oppstår. Både ved skriving av data (ved lagring av opptak internt i kameraet) og ved lesing av data (for eksempel gjennom et leseapparat tilkoblet datamaskinen).
Nikon D800 med 2,8/70-200mm-Nikkor med en brennvidde på 190mm. 1/250 sekund, blender 4,0, ISO 800.
(Bilde © 2013: Jens Brüggemann - www.jensbrueggemann.de)
Merknad: For øvrig er det ikke bare forskjeller i hastighet med minnekort. Også USB-pinner har ekstreme forskjeller når det gjelder dataoverføringshastighet. Anbefalt er Corsair GT-USB3.0-pinner. De har en skrivehastighet på opptil 130 MB/s og en lesehastighet på opptil 220 MB/s, og er dermed delvis, avhengig av modell, opptil 8 ganger raskere enn vanlige USB-pinner.
5.4 Andre nyttige hjelpemidler: Notisblokk, systemblits, lommelykt, ...
Det finnes også annet nyttig utstyr for konsertfotografer. En notisblokk med penn er absolutt nødvendig, for ofte må man skrive ned navnet på bandene som opptrer (spesielt på festivaler hvor det er mange grupper som opptrer), rekkefølgen på forestillingene, gjestemusikere eller for eksempel navnet på en ansvarlig manager for bandet, konsertarrangøren eller en annen kontaktperson; selvfølgelig helst med mobilnummer og e-postadresse.
Et ekstra T-skjorte å bytte til bør også tas med! Det har flere ganger beskyttet meg mot å bli forkjølet eller til og med få lungebetennelse, når jeg klissvåt forlot en konsert (spesielt om sommeren, når arrangementet for eksempel fant sted i en liten klubb som var fullstappet, eller i et telt hvor solen hadde skint hele dagen) og kom ut i friluft. Lufta i mange arrangementslokaler er ofte tung og klam, slik at ikke bare musikerne på scenen, som i tillegg står i lyset fra spotlights, men også publikum, svetter skikkelig.
I grøften under konsertfotografering er det kanskje ikke tillatt, men likevel en viktig del av fotoutstyret: systemblitsen. Hva som virker ulogisk ved første øyekast (den kan ikke brukes under konsertfotografering), blir tydelig ved nærmere undersøkelse hvorfor det likevel ikke skader å ha den med seg. Før eller etter de faktiske konsertfotografiene kan det ofte oppstå situasjoner (intervju med artistene, lydprøve, bilder fra rammeprogrammet osv.), hvor systemblitsen sannsynligvis kan brukes. Så det er bedre å ha den med, i tilfelle man trenger den, enn å være irritert fordi verdifulle motiver går tapt på grunn av manglende blitz.
Figur 5.15: Ørepropper burde ikke mangle i kameravesken til konsertfotografer! De som regelmessig (yrkesmessig eller som hobby) besøker konserter og står veldig nær scenen i pressegrøften, utsettes for lydnivåer som kan påvirke/har innvirkning på hørselen på lang sikt. Dette gjelder spesielt for oss konsertfotografer, fordi vi vanligvis står rett foran de dundrende høyttalerne i pressegrøften.
(Bilde © 2011: Jens Brüggemann - www.jensbrueggemann.de)
En liten lommelykt hjelper for eksempel ved inngangen til grøften før konserten, å oppdage eventuelle snublefeller (som du bør huske på, slik at du ikke snubler over dem i hektiske situasjoner under opptakene). Merk imidlertid at så snart konserten har startet, er det på ingen måte akseptabelt å lyse rundt med lommelykten din (noe som umiddelbart ville få sikkerhetsvaktene til å gripe inn).
Og senest når du forlater festivalområdet etter opptakene og leter etter bilen din på et stort, uopplyst område, vil du sette pris på lommelyktens velsignelser for andre gang! Anbefalt er lommelykten M1 fra LED-Lenser. Bare 78g tung og bare 9,7cm lang, men den har kraft som en stor: 170 lumen gir den lille fantastiske en rekkevidde på opptil 150m. Ideell for alle konsertfotografer som ønsker å spare vekt, men likevel ikke kan unnvære en kraftig lommelykt.
For de som ønsker å tjene penger på (konsert-) fotografi hoved- eller biyrkemessig, trengs også egne (profesjonelt designede) visittkort. Slik kan man raskt dele kontaktinformasjonen sin (med managere, musikere, arrangører, fotokolleger, skrivende journalister osv.) og samtidig etterlate et profesjonelt og seriøst inntrykk. Visittkortet bør helst være designet av en profesjonell grafisk designer, selv om mange av dere nå tenker: "Det kan jeg også!"
Likevel viser virkeligheten gang på gang at mange mennesker kanskje har selvtilliten, men ikke nødvendigvis ferdighetene eller talentet for grafisk design. Så det er bedre å investere noen euro i å engasjere en god grafisk designer, tross alt er visittkortet ved siden av det første inntrykket av deg som person avgjørende for om kontakten etableres eller ikke.
Figur 5.16: Spesielt på musikkfestivaler, hvor mange band enten opptrer etter hverandre eller også samtidig på forskjellige scener, er det nyttig å ta notater om hvilken rekkefølge bandene opptrådte (og spesielt ble fotografert). Også samling av programhefter hjelper! Blackmail - Nikon D800 med 2,8/70-200mm-Nikkor med en brennvidde på 125mm. 1/640 sekund, blender 5, ISO 800.
(Bilde © 2013: Jens Brüggemann - www.jensbrueggemann.de)
