Del 1: Innledning
Del 2: Passende utstyr
Del 3: Den morsomme fotoshooten
Del 4: Fra babybump til tenåring
Del 5: Fotografering innendørs
Belysnings tips
Barn i (hjemme-) studio
Bilder i egen leilighet
Innesport
Del 6: Bilder utendørs
Del 7: Familieliv
Del 8: Tips og triks (I)
Del 9: Tips og triks (II)
Del 10: Arkivering, redigering og presentasjon av barnebilder
Tekst: Jens Brüggemann
Bilder fra: Jens Brüggemann (147), Leonie Ebbert (44), Elli Bezensek (61), Radmila Kerl (26), Ramona Prosch (5), Kay Johannsen (4)
Skisser: Jens Brüggemann (27)
Del 5: Fotografering innendørs
Belysnings tips
Hvis man ønsker å ta stemningsfulle bilder innendørs, bør man først analysere lysforholdene på stedet for å deretter bestemme hvilket av de mange belysningsmulighetene man skal velge.
(Foto: Jens Brüggemann)
Svært sjeldent vil den eksisterende belysningen innendørs være passende og tilstrekkelig, derfor vil vi regelmessig være tvunget til å lyse opp det mer eller mindre tilstedeværende (svake) lyset med ekstra lyskilder. Et alternativ er å bruke et systemblits. Dette, brukt frontalt som en innebygd blits, genererer imidlertid ganske stygge slagskygger og bør bare brukes når det ikke finnes hvite refleksjonsflater (som tak eller vegg) tilgjengelig for å blitse indirekte.
(Foto: Elli Bezensek)
Bedre er å svinge (bevegelig) blitzreflektoren mot en hvit tak eller vegg, eller mot en spesielt konstruert opplyser (noen modeller, som fra California Sunbounce, kan festes på et stativ ved hjelp av en adapter ("Grip Head")).
På denne måten resulterer det i en myk belysning ovenfra, men av og til med risikoen for skygger under øynene, under nesen og under haken til modellen.
Hvis man i tillegg til indirekte blits mot en stor vindusflate med lys utenfra for å lyse opp, oppnår man en vakker og balansert belysning av barna. På dette bildet var det et stort vindu til venstre for sønnen min og jeg blitset mot den hvite taket med min Nikon SB900 systemblitz i tillegg.
(Foto: Jens Brüggemann)
En balansert belysning oppnås bare hvis blitzlysdelen er så liten som mulig, det vil si at blitzen bare brukes til å lyse opp, mens det eksisterende lyset (enten det er fra vinduet eller den kunstige rombelysningen som taklys eller spotlights osv.) også blir brukt. Dette oppnås best ved å velge så åpen blenderåpning som mulig på kameraet (foretrukket manuell innstilling!), sette en tilstrekkelig lang eksponeringstid (det man kan holde håndholdt, for eksempel 1/60 sekund), og velge en høy ISO-følsomhet, som imidlertid ikke bør være for høy på grunn av bildestøy som oppstår ved høye ISO-verdier (avhengig av modell begynner en tydelig-uelegant bildestøy allerede ved 400 ISO, men hos andre kameraer først ved 3200 ISO, se kapittel 2: Passende utstyr).
På dette bildet satte jeg ISO-følsomheten til min Nikon D3 (utstyrt med 2.8/70-200mm VR) til høye 1250. Dette gir fortsatt klare bilder uten bildestøy med denne kameramodellen (blender 4 ved 1/125 sek.). For å lyse opp blitset jeg indirekte mot det (høye) taket i gymsalen, mens dagslys strømmet gjennom vinduene til venstre for gruppen i tillegg til blitzlyset og den eksisterende hallbelysningen.
(Foto: Jens Brüggemann)
Ved indirekte blitsing kan reflektoren, i mangel av andre alternativer, også rettes mot et vindu. Dette reflekterer lyset nesten som en speil. Resultatet blir et ganske hardt sidelys, men som ikke er altfor forstyrrende hvis man jobber med TTL-styring med så åpen blenderåpning og lang eksponeringstid som mulig for å fortsatt kunne utnytte det eksisterende lyset.
(Foto: Jens Brüggemann)
Eller, som en belysningsvariant, kan vi for eksempel utelukkende bruke dagslyset utenfor! En ikke uvanlig måte å fotografere på i svakt opplyste rom innendørs:
Vi velger opptaksstedet for barnemodellen nær et stort vindu. Hvis man ikke vil blitze, er det da bare å bruke en høy ISO-følsomhet for å unngå fare for bevegelsesuskarphet.
Fotografen av dette bildet hadde, som tydelig kan sees til venstre i bildet, trukket gardinene for det store vinduet for å slippe inn så mye lys som mulig i rommet. I tillegg fotograferte hun med høy ISO-verdi (800 ASA), noe som imidlertid gir en ganske tydelig synlig bildestøy når bildet forstørres (Canon EOS 350D, 1/60 sekund ved blender 5,6).
(Foto: Elli Bezensek)
Barn i (hjemme-)studio
I fotostudioet har vi derimot en studioblitsanlegg som gjør oss fullstendig uavhengige av tilgjengelig lys. Ved hjelp av (tilstrekkelig sterkt) forhåndslys (helst: 650 watt) ser vi, forutsatt at forhåndslyset er proporsjonalt med blitslyset (se kapittel 2: Riktig utstyr), nøyaktig lysfordelingen og kan endre den etter våre ønsker.
(Foto: Elli Bezensek)
Arbeidet med et studioblitsanlegg er mye enklere enn de fleste fotografer tror, …
(Foto: Jens Brüggemann)
… dette får jeg stadig tilbakemelding fra deltakerne på workshopene jeg arrangerer om belysnings-teknikk.
(Skisse: Jens Brüggemann)
Ved hjelp av et studioblitsanlegg kan vi skape ulike lysstemninger. Det store utvalget av lysformere, som er ansvarlige for om lyset (og dermed skyggen) blir hardt eller mykt, hjelper oss med å realisere våre ideer. Spesielt for svart-hvitt-fotografering er blitsanlegget på grunn av sine mange muligheter til å nøyaktig forme lyset et utmerket verktøy.
(Foto: Elli Bezensek)
Effekten av et blitsanlegg (målt i joule eller wattsekunder) bestemmer hvor mye lys som sendes ut. Deretter bestemmes blenderverdien (målt med håndlysmåler) som må justeres på kameraet av oss. For eksempel: Hvis den målte blenderverdien ved utløsning av blitsanlegget for eksempel gir blender 11, er det bare mulig å bruke for eksempel blender 4 hvis effekten til anlegget kan reduseres med (ytterligere) 3 blendertrinn. Hvis dette ikke er mulig (f.eks. fordi blitsanlegget ikke kan reguleres så langt ned), gjenstår det bare å øke avstanden mellom blitsene og modellen.
Lysintensiteten reduseres kvadratisk med avstand, noe som betyr at en fordobling av avstanden mellom blitsen og modellen krever en fjerdedel av blitsens effekt. I forhold til vårt eksempel ovenfor, vil en fordobling av avstanden føre til blender 5,6 i stedet for blender 11. Siden endring av avstanden til blitsen (med påsatt lysformer) endrer lysets karakteristikk, er det alltid bedre å justere effekten på apparatet selv. Derfor er blitsenheter med et stort reguleringsspekter (et stort reguleringsspekter ville for eksempel være mer enn 10 blendertrinn) å foretrekke ved kjøp.
Slik ville fotografene ha full frihet til å fotografere med lite eller mye dybdeskarphet, blitsanlegget ville muliggjøre begge deler (og alt imellom). (Nikon D2X, 1/125 sek. ved blender 9)
(Foto: Elli Bezensek)
Bilder i ditt eget hjem
Hjemme
Her har de unge modellene en fordel; her føler de seg komfortable, her kjenner de alle forholdene og gjemmestedene, her er de "stjernene". Deres i utgangspunktet skyhet for å bli fotografert, som vil være mye større i fremmede omgivelser enn hjemme, viker raskt til den barnlige trangen til å vise den "fremmede" alle de fantastiske favorittlekene de fikk i julegave for ikke så lenge siden.
(Foto: Jens Brüggemann)
Det store utvalget av rekvisitter (hele barnerommet er jo fullt av dem!) gjør det enkelt for fotografen å underholde barnet, …
(Foto: Jens Brüggemann)
… å skape en bildeide og samtidig ha variasjon for bildene.
(Foto: Elli Bezensek)
Men vær oppmerksom på at hvis du fotograferer i hjemmet, bør du unngå at stygge bakgrunnselementer (bøtte, stikkontakt, etc.) kommer med på bildet ved å velge bildets utsnitt nøye. En annen måte å "skjule" slike uhensiktsmessige elementer (eller ikke-fotogene møbler osv.) er ved å bruke lette teleobjektiver, som brukes med åpen eller nesten åpen blender.
Den resulterende uskarpheten i bakgrunnen gjør det senere nesten umulig for betrakteren av bildet å se hva som var i bakgrunnen.
(Foto: Jens Brüggemann)
Hvis bruken av teleobjektiver ikke er mulig, for eksempel fordi rommene er for små, gjenstår det bare muligheten, hvis du ikke vil fotografere med møblene, enten å flytte alt upassende til side, eller velge mest nøytrale steder for fotosesjonen som overhodet ikke eller bare litt avleder oppmerksomheten fra det faktiske motivet. Dette kan være en tom vegg (her med en sofa foran) …
(Foto: Jens Brüggemann)
… eller bare gulvet:
(Foto: Jens Brüggemann)
Det finnes steder og hjørner i enhver, selv den minste leilighet, som kan gjøres om til passende foto-bakgrunn ved å velge et smart bildeutklipp, fotografere med åpen blender eller rydde litt! Kanskje kan til og med barna hjelpe til med ryddingen ...?
(Foto: Jens Brüggemann)
Innendørs sport
Ved innendørs sport står man vanligvis overfor ganske vanskelige og forskjellige lysforhold. Ingen idrettshall er lik, noen har store vinduer der mye dagslys trenger inn, mens andre har få eller små vinduer og trenger derfor mye kunstig lys.
Dette kunstige lyset kan variere veldig: Jeg har tatt bilder i haller der jeg har satt kameraet mitt til dagslysbalanse og oppnådd utmerkede resultater, mens andre har gamle neonrør som er mindre sterke og i tillegg varierer i lysintensitet. Kort sagt: Jeg kan ikke gi en generell anbefaling for kamerainnstillinger på dette stadiet.
Test lysforholdene på stedet før du tar de viktige bildene!
(Foto: Jens Brüggemann)
Når du fotograferer innendørs sport er spesielt objektiver som er så lyse som mulig egnet, for spesielt under sport beveger barn seg med en hastighet som gjør bilder med 1/60 sekund eller lengre umulig å få skarpe hvis man vil vise barna skarpt. Dette bildet viser sønnen min hoppende på trampoline. Det ble tatt med 1/250 sekund med manuelle innstillinger (105 mm, blender 4,0) og, på grunn av mangel på egnede refleksjonsflater, uten blitz (i stedet med 6400 ISO).
(Foto: Jens Brüggemann)
Vanligvis vil man ikke ha muligheten til å peke systemblitzen indirekte mot et hvitt teppe, først og fremst fordi takene i idrettshallene er for høye og for det andre fordi de sjelden er hvite. Og direkte bruk gir - dessverre - stygge skygger, som ikke ser spesielt profesjonelle ut (se eksempel).
(Foto: Jens Brüggemann)
Tilhørende skisse:
(Skisse: Jens Brüggemann)
Dersom man derfor uunngåelig fotograferer uten blitz i idrettshaller, vil bildene virke mye mer naturlige:
(Foto: Jens Brüggemann)
Uten bruk av systemblitz øker imidlertid faren for at bildene blir raskt uskarpe. Fordelen med blitz er også at den "fryser" bevegelsene til barna, selv ved lengre lukkertider. Uten blitz skjer ikke denne effekten, og vi har bare muligheten til å fange barna skarpt med hjelp av en så kort lukkertid som mulig.
Dette bildet illustrerer hvordan man kan dra nytte av denne bevegelseseffekten, for eksempel for å vise med hvilken dynamikk en sport utøves. Her ønsket jeg å vise med hvilken kraft den unge målvakten utfører en utspark. Målvakten er skarp, mens ballen flyr av gårde med full kraft, noe som betrakteren umiddelbart ser ved hjelp av virkningen av bevegelsen.
(Foto: Jens Brüggemann)
