Posisjonering og målsetting
Da jeg startet som frilans reklamefotograf i 1998, ønsket jeg primært å fotografere skjønnhetsportretter, mote og erotikk. Og det utelukkende i svart-hvitt. Nå fotograferer jeg hovedsakelig i farger, generelt mennesker, men også produkter, biler og interiører. Jeg har også allerede laget omfattende arkitekturfotografier.
I tillegg skriver jeg fotobøker og er tilgjengelig som foredragsholder for workshops og seminarer. Til tross for diversifiseringen, har jeg fremdeles beholdt fokusområdene mine fra starten: Jeg fotograferer hovedsakelig skjønnhetsportretter og erotikk. De siste årene har jeg også arrangert workshops i utlandet.
Følgende collage viser bak kulissene under min workshop i Andalucia (tema: skjønnhetsportretter og erotikk) fra oktober 2010.
Allrounder eller spesialist?
Hvilken vei er riktig for suksess? For å ha et mål og for å bli lagt merke til av kundene, må du på en eller annen måte posisjonere deg i markedet. Selv om fokuset ditt sannsynligvis vil flytte seg etter hvert som du driver på egenhånd, bør du definere fotografistatusen din nøye for å kunne starte målrettet.
Hvis du dekker mange områder innen fotografering, altså hvis tilbudet ditt er veldig variert, vil antallet bedrifter som potensielt kan være kunder for deg, være tilsvarende stort. Ved første øyekast virker dette å være den mest lovende strategien for å sikre seg en så stor kundekrets som mulig.
Ulempen med denne tilnærmingen er at det vil være vanskelig for deg å vekke oppmerksomhet om deg selv. Mennesker - og dermed også potensielle kunder - tenker i båser. Derfor vil noen heller legge merke til noen som representerer en bestemt del av fotografering enn noen som tilbyr alt.
Jeg valgte fra starten av erotisk fotografering av kvinner som fokusområde i arbeidet mitt. Da jeg først fotograferte mannlige aktbilder for en fotobok, ønsket jeg å tilby disse til et kalenderforlag for publisering. Men jeg fikk bare tilbakemeldingen om at jeg var kvinnelig fotograf og derfor ikke kunne lage en mannlig kalender sammen med meg …
Så jeg hadde etablert meg med suksess på markedet - som kvinnelig fotograf; med den ulempen at det ofte ble søkt etter andre spesialister for andre områder.
Arbeidsområder
Det finnes mange forskjellige arbeidsområder innen fotografering. Hvilket av dem vil du primært jobbe med?
Det er utallige områder innen fotografering. Her er de mest vanlige listet opp (alfabetisk):
- Akt- og erotikkfotografering
- Arkitekturfotografering
- Boulevardjournalistikk (paparazzi)
- Familiefotografering/barnefotografering/babyfotografering
- Matfotografering
- Bryllupsfotografering
- Industrifotografering
- Konsert- og teaterfotografering
- Kunstnerisk fotografering
- Modellfotografering
- Natur- og landskapsfotografering
- Portrettfotografering/peoplefotografering
- Reisefotografering
- Reportasjefotografering/dokumentarfotografering
- Sportsfotografering
- Stillbilde-/produktfotografering
- Stockfotografering (bilder markedsføres gjennom bildebyråer)
- Dyrefotografering
- Undervannsfotografering
- Vitenskapelig fotografering
Denne listen kunne nesten vært uendelig, for det er mulig å spesialisere seg ytterligere og finne nisjer innen ulike fotografirelaterte områder. For eksempel kan vi nevne astrofotografering som en del av naturfotografering, eller fotografisk krigsrapportering som en del av reportasjefotografering.
Inkluderingen av kunstnerisk fotografering, som forstås som et formål i seg selv, betyr ikke at andre fotograferingsområder ikke kan være kunstneriske og oppfylle høye kunstneriske krav. Tvert imot! Det samme gjelder for området stockfotografering, for med denne betegnelsen indikeres bare hvordan bildemarkedsføring, som kan komme fra alle andre områder, gjennomføres. Likevel er stockfotografering et så viktig område i økonomien at det fortjener en separat gjennomgang.
Jeg har allerede jobbet innen områdene akt-/erotikkfotografering, kunstnerisk fotografering, portrettfotografering/peoplefotografering, barne- og babyfotografering, bryllupsfotografering, arkitekturfotografering, stillbilde-/produktfotografering, matfotografering, modellfotografering og konsertfotografering. Jeg har til og med tatt reisefotografier som brukte for markedsføring av mine workshops i utlandet på Ibiza og i Andalucia.
Forbannelse og velsignelse av bildesalgsbransjen
Bildesalgsbyråer (for eksempel Corbis, Getty, Fotolia, iStockphoto, Mauritius, Fotosearch, Shutterstock, f1-online og mange andre) mottar jevnlig eller uregelmessig bilder fra samarbeidsfotografer, som deretter blir markedsført av byrået. Fotografen har derfor ingen kontroll over hvordan og under hvilke betingelser bildene hans blir spredt. Men han har heller ingen arbeid med å skaffe kunder, gi rettigheter, utstede fakturaer, overvåke eller inndrive betaling. Stockfotografieringen, som er navnet på dette samarbeidet med bildesalgsbyråer, er derfor ideelt for fotografer som ønsker å fokusere utelukkende på fotografiet og ønsker å unngå så mye som mulig av "kontorarbeid" og annet administrativt arbeid som automatisk oppstår når man også må markedsføre bildene sine.
Tidligere var samarbeidet med bildesalgsbyråer en god biinntekt for frilansfotografer, som kunne få de frie arbeidene sine, som de fotograferte i tiden mellom oppdragene, markedsført der. Men nå drives det hovedsakelig av fotografer som har spesialisert seg på å fotografere materiale for bildesalg.
I tillegg tilbyr denne typen fotografering stor frihet, da hver fotograf selv er ansvarlig for å lage egnet fotomateriale og levere det til bildebyrået.
Det er derfor ingen direkte kontakt med kunden, og direkte kontakt med ansatte i bildebyrået begrenser seg til få unntak når byrået gir og følger med på fotoshooten. Dette skjer imidlertid bare i sjeldne tilfeller med lovende temaer, som gjennomføres av byråets toppfotografer.
Et bilde som kunne være godt egnet for et bildebyrå:
Det kan brukes til temaer som: "ung" - "barn" - "klatring" - "klatrepark" - "sikkerhet" - "fritid" - "bevegelse" - "sikkerhetshjelm" - "natur" - "høydebane" - "eventyr" - "tre til tre" - "mot" - "utfordring" - "spenning" - "nervøsitet" - "selvtillit" - "moro" - "overvinne indre djevel" ...
Som fotograf har du en slags rammeavtale med bildebyrået som gjelder for alle fotografier du leverer (også for fremtidige leveranser). Denne avtalen regulerer også honorarsatsen. Den varierer avhengig av fotografens (variable) status i byrået og varierer mellom 20% for nybegynnere til 60% for toppfotografer.
Andre bestanddeler i avtalen er leveringsbetingelser (vanligvis opplasting til bildebyråets server), at byrået er fritatt fra tredjepartsrettigheter, avregningsmodus og kravene til de leverte fotografier (for eksempel forespurt minimum oppløsning, filformat, utgangsstørrelse, maksimal ISO-følsomhet, osv.).
Hvis bildene ikke oppfyller kravene, blir de heller ikke inkludert blant bildene som kundene kan velge fra. Hvis flere veldig like bilder lastes opp, blir bare ett fra serien akseptert. Her gjelder det igjen å holde databasen oversiktlig til tross for det store antallet tilgjengelige bilder. En bildemessig kvalitetskontroll under opplastingen skjer vanligvis ikke, da dette ikke kan automatiseres.
Ettersom mange bildebyråer krever en opplastingsavgift per opplastet bilde (beløpet varierer, avhengig av byrå og rangering av fotografen; flere titalls euro er ikke uvanlig), bør du bare laste opp dine beste bilder og bare noen få varianter fra en fotoshoot.
Sammen med bildet må det lastes opp modell- og location-release, hvis personer er tydelig gjenkjennelige på bildene, og de ikke er "absolutte offentlige personligheter", eller hvis bildene er tatt innendørs i bygninger.
Når bildene har blitt lastet opp til serveren, blir de vanligvis merket av fotografen. Dette betyr at bildene tildeles bestemte temaer og fremtredende begreper som passer til bildet. Disse søkekriteriene letter deretter kundene til bildebyrået med å målrettet søke etter spesifikke krav.
Dette prosedyren er ekstremt viktig slik at kundene raskt kan finne passende fotografier i den enorme databasen. I noen byråer håndteres kategoriseringen fortsatt av kvalifisert personale. I andre tilfeller blir kategoriseringen som fotografene har gjort, gjennomgått (iallfall delvis) av egne ansatte.
For eksempel kan nøkkelordene for det følgende bildet være: "marina" - "hav" - "vann" - "luksus" - "ferie" - "yacht" - "livsstil" - "motorbåt" ...
De vanligste bildemotivene hos bildebyråene er fortsatt mennesker, fotografert i alle livssituasjoner. Nøkkelordene for dette bildet kan være: "barn" - "gutt" - "ernæring" - "dårlig ernæring" - "pommes frites" - "ketchup" - "emosjoner" - "smak" ...
For å alltid være oppdatert på hvilke typer motiver kundene til bildebyrået etterspør, blir det sendt nyhetsbrev til fotografene med uregelmessige mellomrom. Dermed er også bildeskaperne informert om hvordan fototrendene ser ut blant bildekjøperne.
Fotografen får en andel av honoraret for salget av sine fotografier gjennom bildebyråene og eventuelle partnerbyråer i utlandet. Avregningen skjer delvis månedlig, delvis kvartalsvis, avhengig av byrået. Den andelen (bildeforfatterens andel) utgjør i det beste tilfellet 50-60% av netto salgsinntektene, i andre tilfeller, spesielt for nykommere hos bildebyrået, også betydelig mindre.
Bildebyråvirksomheten har ført til et prisfall for bilder. Dels fordi konkurransen mellom bildebyråene har ført til prisnedgang. Dels fordi det blir bestilt færre fotografier, siden det finnes omtrent alt et sted som kan kjøpes som arkivfoto.
Ulemper ved samarbeid med bildebyråer inkluderer:
- Opphavsmannen, fotografen, blir ofte ikke nevnt ved publiseringen, kun bildebyrået.
- Som fotograf får man sjelden beskjed om hvor og i hvilken sammenheng nøyaktig bildene ble publisert, bortsett fra i forbindelse med avregningen.
- Eksemplarer blir sjelden eller aldri sendt til fotografene.
- Ikke alle bildebyråer opplyser om hvor mye hvert bilde har tjent i honorar. Noen byråer oppgir bare den totale honorarsummen, basert på alle bildesalgene til den enkelte fotografen.
- På grunn av den enorme konkurransen i bildemarkedet har priser for en enkelt publisering falt betydelig.
- Hvis salget av et av bildene dine skjer via en partnerbyrå til bildebyrået ditt, som befinner seg i utlandet, blir honoraret proporsjonalt beregnet ut fra hva bildebyrået ditt får fra det utenlandske partnerbyrået for dette salget. Hvis salget deretter skjer gjennom partnerbyrået i utlandet, og ikke via deres utenlandske partnerbyrå fra et annet land, reduseres fotografens honorar igjen. På denne måten kan de kontraktfestede honorarene som er tildelt deg smelte sammen ganske kraftig. Mindre beløp under 5 euro som fotografhonorar for et enkelt solgt bilde kan dermed være et resultat, noe som selvfølgelig er irriterende for fotografen, da publiseringen er den samme, og fotografen ville ha fått mye mer hvis det hadde vært solgt direkte gjennom bildebyrået de er tilknyttet.
- Hos microstock-leverandører kan det skje at konkurrerende selskaper bruker det samme bildet i sin markedsføring.
- I kampen for overlevelse har noen byråer utviklet såkalte "abonnementsmodeller" som førte til at høykvalitets bilde-materiale selges til en spotpris. Fotografene mottar da latterlig små beløp som honorar.
Det kan absolutt skje innenfor området med lisensfrie bilder at forsikringsselskapet V kjøper et bilde som de bruker til en stor reklamekampanje for en ny forsikringstjeneste, og der det så viser seg at konkurrenten, forsikringsselskapet W, også har kjøpt det samme bildet og bruker det til å markedsføre en ny forsikringstjeneste.
