Frossen eller uskarpt bevegelse? Dette opptaket inkluderer, tror jeg, begge teknikker. Bevegelsen til snøskotteren ble (nesten) frosset av blitz, bare i snøen samt noen detaljer ser man litt bevegelsesuskarphet - til tross for 1/200 sekund, Canon EOS 1Ds MK III med EF f2,8 15 mm. Gaißkopf, Zillertaler Alpene, Østerrike:
Husker du de analoge tidene? Da vi etter en intens fototur ventet i dager på fremkalling av diasfilmene, deretter tok dem ut av hylstrene med ærbødighet, la dem på lightbordet med skjelvende fingre og til slutt, så å si som høydepunktet av det analoge ritualet, betraktet de enkelte bildene gjennom lupe? Men det som fulgte var ofte en emosjonell berg-og-dal-bane - med luftlommer, grove byger, men også bevegelige svevestillinger i vakuumet. Noen bilder var bedre enn forventet, fordi Fuji-Velvia igjen overgikk virkeligheten fargepalett. Andre var imidlertid skuffende dårlige. Og akkurat i området "ferskendyrking av fjellsport", var treff en sjanse, kontroll og spesielt korrigering under fotografering var umulig. Bare i de mest omfattende markedsføringsproduksjonene hadde jeg den gang tid og budsjett til å kontrollere diverse parametere gjennom et Polaroid-ryggskille monté på mitt mellomformatskamera gjennom et øyeblikksbilde.
Bare kontrasten mellom skarphet og uskarphet gir dette bildet liv. Den dype kameravinkelen samt den avklippede personen representerer et moderne billedspråk. Lukkertid 1/40 sekund, Canon EOS 1Ds MK III med f4 17-40 mm. Berliner Hütte, Zillertaler Alpene, Østerrike.
Så klassisk og tidløst som den "frosne" utendørs- eller fjellsportactivities-fotografien er, så dynamiske, så vakre, raske og moderne kan etterdratte eller bevegelsesuskarpe bilder være. I dette svært kreative området av den fotografiske verden kan digitalfotografering utnytte sine styrker fullt ut. Det som virkelig var utfordrende analogt og krevde mye erfaring, men også flaks, er i dag mye enklere med samtidig mye høyere suksessrate.
Gode "etterdrattbilder" krever imidlertid ikke bare betydelig teknisk kunnskap, men også rutine og viljen til å stadig lære og eksperimentere.
Den ideelle etterdratt: en vakker forgrunn og bakgrunn, to fargekoordinerte syklister og den (for dette motivet) perfekte lukkertiden på 1/15 sekund, Canon EOS 1N med EF f2,8 300 mm L.
Soilasee, Ammergauer Alpene, Tyskland.
Hvilke tekniske faktorer spiller en rolle?
• Lyset: Generelt kan man etterdra både i alle lysforhold og med alle typer bevegelige motiver. Det er imidlertid mer meningsfylt med svakt lysende opptakssituasjoner, ikke bare for å oppnå lengre lukkertider, men også fordi det etter min mening gir vakrere effekter.
• Brennvidden: Også når det gjelder brennvidden, er det ingen tvang eller begrensninger. Jeg kan fotografere en skiløper 50 meter unna med et 300 mm teleobjektiv, men den nærliggende terrengsyklisten like spennende, vakker, gal etc. med et 14 mm super vidvinkelobjektiv.
• Blitzen: Mange bilder i denne stilen får det lille ekstra gjennom bruk av blitz. Den gir en målrettet belysning av utøveren (og ikke bakgrunnen) og sørger for punktlig skarphet på den bevegelige personen. Veldig viktig: For at bevegelsesstjerten skal ligge bak utøveren, bør det blitze på den andre lukkergardinen, dvs. blitzingen skjer først mot slutten av lukkertiden.
• Stativet: Det høres sprøtt ut, men i noen tilfeller, spesielt når etterdratt kun skjer på en akse, kan stativet være til uvurderlig hjelp. Ideelt sett bør stativet imidlertid være utstyrt med en tredimensjonal nivåfot og ikke en kulehode. På den måten kan kameraet beveges kontrollert på en akse (vanligvis horisontalt, for eksempel for å følge en syklist) og samtidig fikseres på de to andre aksene.
• Stabilisert objektiv: Selvfølgelig vil vi ikke ha med oss et stativ på alle lange eller ekstreme turer. En stor hjelp er da de såkalte elektro-optiske bildestabilisatorene (Image-Stabilizer fra Canon, VR-objektiver fra Nikon eller de integrerte bildestabilisatorene i Sony SLR-kameraer). Enkelt sagt reduserer alle disse systemene våre skjelvinger og svingninger. Med deres hjelp kan vi holde opptil tre eller fire trinn lengre lukkertider fra håndholdt.
Som så ofte lever også dette bildet av kontrasten mellom bevegelsesuskarpheten og det delvise inntrykket av skarphet fra blitzet. Lukkertid 1/10 sekund ved ISO 800, Canon EOS 5D med EF f4 17-40 mm. Skitur til Piz Kesch, Albulagebiet, Sveits.
Grundleggende:
Hvor ligger de digitale fordelene nå konkret og hva må man teknisk være oppmerksom på for å oppnå optimale resultater? Det kan virke ulogisk, men en svært vesentlig faktor er bakgrunnen til den faktiske scenen. Den bør være så jevn og rolig som mulig, for å gi en myk og monokrom, og deretter delikat utslettet flate i bildet. Bare da vil hovedmotivet, enten det er en syklist, en vandrer, en skiløper eller en klatrer, skille seg tilsvarende ut fra den.
Opptak i det svake skumringens lys er standard i fjellene. Men det ble begått en teknisk feil på dette bildet - hvem ser det? Lukkertid 0,3 sekunder ved ISO 400, Canon EOS 5D med EF f4 17-40 mm, Schiara, Dolomittene, Italia.
PS: Jeg blitset dessverre på første lukkergardin…
Når du har funnet et passende motiv, følger vanligvis et første testbilde for å bestemme riktig eksponering ved hjelp av histogrammet. For øvrig: Også innen dette området av fotografering bruker jeg blenderprioritet, dvs. tidsautomatikk. På den ene siden oppnår jeg den ønskede lukkertiden med en "fingervrikk" på innstillingshjulet, og på den andre siden for å ikke glemme tilbakestilling av ulike automatiske systemer eller programmer. For meg har det bevist seg å jobbe mer effektivt med dette. Ved å endre blenderåpningen kan jeg tilsvarende justere den ønskede, i de fleste tilfeller heller langsomme lukkertiden. Men hvor lang må lukkertiden være for å oppnå en bestemt effekt?
Egentlig er jeg ikke en dyrefotograf! Men denne flokken med steinbukker løp plutselig foran kameraet mitt, en klassisk "mønsterfølger". Lukkertid 1/50 sekund, Canon EOS 1Ds MK III med Zeiss 100-300 mm uten bildestabilisator! Lechtal-alpene, Østerrike.
Ved veldig raske idretter (f.eks. skikjøring eller downhill-fjellsykling osv.) er det ofte tilstrekkelig med tider mellom 1/60 og 1/250 sekund for å oppnå en behagelig, ikke altfor lang bevegelseseffekt eller bevegelsesuskarphet.
Kreativ uskarphet og dynamikk eller bare en uskarp skiløper? På grunn av det ekstreme vidvinkelperspektivet på bare 15 mm (fullformat-fisheye) forvirrer avstandene også på dette bildet. Selv med en lukkertid på bare 1/800 sekund!!! er skiløperen uskarp i bevegelsen på dette bildet. Likevel har bildet etter min mening en viss tiltrekning. Canon EOS 1D MK III med EF f2,8 15 mm. Hintertux, Zillertal-alpene, Østerrike.
I de fleste tilfeller vil imidlertid lukkertider mellom 1/30 og 1/4 sekund gi gode resultater. I unntakstilfeller eller for å oppnå ekstreme effekter, kan du til og med trekke i ett eller to sekunder. Nå åpner det seg en utrolig verdifull fordel med digital fotografering. Hvis effekten er for lang eller for kort, kan jeg etter å ha sett de første bildene på skjermen, åpne blenderen mer for kortere tider eller lukke den mer for lengre tider. Hvis dette spillerommet ikke er tilstrekkelig, kan vi til og med justere ISO-følsomheten videre. Ved for lite lys, dvs. for lange tider, går vi opp til ISO 400 eller 800 for å oppnå kortere tider; ved for mye lys, dvs. for korte tider, går vi ned til f.eks. ISO 50 for å oppnå en lengre tid.
Her er alt uskarpt, et bilde uten noe skarphet. Kort sagt - jeg ville slettet dette bildet … Lukkertid 1/40 sekund, Canon EOS 15D med EF f4 70-200 mm L IS). Kellerjoch, Zillertal-alpene, Østerrike.
For mange motiver innenfor dette dynamiske og ganske abstrakte området av fotografering jobber jeg med blitslys. Jeg kan også teste effekten forut og om nødvendig redusere eller øke styrken.
En dyster scene. Bare gjennom blitsen kommer livet inn i den nattlige scenen. Personene er (nesten) frosset, og bevegelsesuskarpheten ligger på spadene, hendene etc. Lukkertid 1/15 sekund, Canon EOS 5D med EF f4 17-40 mm L, blits minus 1,5) Lyngsalpene, Norge.
Med mine Canon-systemblitser, for eksempel, må jeg for motiver med mørk bakgrunn (se siste bilde) redusere styrken litt. For meget lyse motiver (for eksempel skiløpere foran hvit snø) må jeg øke blitsstyrken. Blitser og kameraer fra Nikon arbeider mer nøyaktig og balansert i denne sammenhengen. For noen motiver kan det til og med være fornuftig å avvike fra blitsautomatikken med hensyn til brennvidde, for å belyse aktøren mer konsentrert med blitsen. Hvis du f.eks. har et 24 mm-objektiv på kameraet, kan det være en fordel å sette blitsen på 35 mm.
Medvirket og blinket. Til tross for den sterke vidvinkelobjektivet ble trærne i bakgrunnen (bare) tilstrekkelig uskarpe. Lukkertid 1/10 sekund, blits minus 1, Canon EOS 5D med EF f4 17-40 mm L. Baumgartenschneid, Bayerische Alpene, Tyskland.
For å understreke den digitale teknologiens betydning igjen, vil jeg kort oppsummere de vesentlige faktorene:
- Kontroll av eksponeringen gjennom histogrammet.
- Vurdering av bevegelseseffekten eller bevegelsesuskarpheten på skjermen.
- Kontroll av delvis skarphet av aktøren gjennom lupefunksjonen.
- Vurdering av bruk av blitslys i styrke og retning.
- Vurdering av bildekomposisjonen eller plasseringen av personer på bildet.
Klassikeren: en medskjørende syklist foran en monokrom bakgrunn. Det viktige er den delvise skarpheten i ansiktet. Lukkertid 1/8 sekund, Canon EOS 1D MK III med EF f4 70-200 mm L ved 100 mm. Zillertal-alpene, Østerrike.
Teknikken:
Selve "medskygge"-teknikken er teknisk ganske enkel og følger alltid samme mønster: Fra en så stabil kroppsposisjon som mulig følger jeg aktøren med kameraet. Ved horisontale bevegelser vanligvis i liggende format, ved vertikale bevegelser noen ganger også i stående format. Høyre pekefinger er alltid på utløseren for å kunne utløse ofte og kontrollert ved behov. Jeg aktiverer autofokusen gjennom utløseren. Jeg bestemmer et passende AF-målingspunkt avhengig av bildekomposisjonen på forhånd. Oppsummert: Jeg følger handlingen med kameraet og utløser dermed, vanligvis med lang eksponeringstid, gjentatte ganger.
Dette bildet ble tatt fra stativet. De to vandrere "gikk inn i bildet" flere ganger. Bevegelsesuskarpheten burde etter min mening imidlertid ikke være sterkere. Lukkertid 1/8 sekund, Canon EOS 5D med EF f4 17-40 mm L. Val Grande, Italia.
Litt annerledes må vi imidlertid handle når bevegelsesskarp fotografisk mål er. Kameraet forblir vanligvis stasjonært og ubevegelig, bare aktøren beveger seg. Bevegelsen blir gjenskapt uskarp på grunn av den lange lukkertiden, men miljøet er skarpt.
Egentlig ville jeg bare fotografere treet fra stativet. Så kom ideen med turgåerne ... Lukkertid 1/2 sekund, Canon EOS 5D med EF f2,8 70-200 mm L IS. Mercantour nasjonalpark, Frankrike.
Selvfølgelig kan vi kombinere begge teknikkene, følgebevegelsen og bevegelsesskarpheten, sammen. Men vær forsiktig: For mye uskarphet er ikke alltid kreativ.
Mange av fordelene med digital fotografering kan imidlertid bare utnyttes hvis en scene er gjentagbar. For eksempel når vi er på stedet med venner, eller profesjonell fotograf med modeller, og våre aktører kan kjøre, løpe, hoppe eller klatre på samme sted så mange ganger de vil.
For å opprettholde vennskap bør man "ta vare på" vennene sine etterpå. Jeg tenker på kake, kjeks, sjokolade, men også på minnebilder!!
Uten bildestabilisator ville ingenting være skarpt på dette bildet. Dermed er bevegelsesuskarpheten delvis på kroppen, også fjellet nederst er, grunnet den åpne blenderen, i uskarphetsområdet. Lukkertid 1/10 sekund, Canon EOS 1D MK III med EF f2,8 70-200 mm L IS ved 70mm. Bachhexe, Zillertal Alps, Østerrike.
Når vi fotograferer under en begivenhet eller en sportskonkurranse, bør teknikken allerede være "på plass". Scenene er da bare begrenset gjentagbare - bortsett fra ved massearrangementer, der et stort antall aktører passerer den samme fotogene plassen etter hverandre. På den annen side innebærer 300 bergløpere på rad faktisk et enormt øvingspotensial ... god fornøyelse in motion.
Til slutt igjen bevegelsesuskarphet med blitz. Fargene gløder, tåke, måne og skumring skaper stemning. Lukkertid 1/25 sekund, blitz minus 1, Canon EOS 1D MK II med EF f4 17-40 mm L. Längenfeld, Ötztal Alps, Østerrike.
