Del 1: Introduksjon
Del 2: Passende utstyr
Del 3: Den glade fotograferingen
Del 4: Fra babymage til tenåring
Del 5: Fotografering innendørs
Del 6: Utendørs fotografering
Belysnings tips
Skape med brennvidder
Se etter rolige eller ensfargede bakgrunner
Alltid i bevegelse
Del 7: Familieliv
Del 8: Tips og triks (I)
Del 9: Tips og triks (II)
Del 10: Arkivering, redigering og presentasjon av barnefotografier
Tekst: Jens Brüggemann
Fotografier: Jens Brüggemann (147), Leonie Ebbert (44), Elli Bezensek (61), Radmila Kerl (26), Ramona Prosch (5) og Kay Johannsen (4)
Skisser: Jens Brüggemann (27)
Del 6: Utendørs fotografering
Å fotografere utendørs er lettere for de fleste, da problemet med riktig belysning - tilsynelatende - ikke oppstår på dagtid. I tillegg er det mer plass tilgjengelig utendørs sammenlignet med fotografering i ens eget hjem. Begge synspunkter er riktige og feil på en gang.
Belysnings tips
Hvis man ønsker å ta bilder som skiller seg fra den store mengden av barnefotografier, er det ikke nok å være fornøyd med de rådende lysforholdene. Selv om de er ideelle, vil det være feil å ikke gripe inn ved å bruke belysningstekniske hjelpemidler. Når lysforholdene er ideelle, er det absolutt feil å ikke prøve å forbedre opptaksforholdene ved å bruke belysningsutstyr. Målet er ikke prinsippet ved å bruke belysningsteknikk, men utelukkende å forbedre opptaksforholdene best mulig for å oppnå det beste (et veldig godt bilde) så langt det lar seg gjøre!
Men sjelden har vi "ideelle forhold"; ofte er solen for skarp, kontrastene for sterke. Da må vi gripe inn!
(Bilde: Radmila Kerl)
Hva er imidlertid ideelle forhold når man fotograferer utendørs? Dessverre kan ikke spørsmålet besvares generelt. Det finnes ikke de ideelle forholdene som gjelder for alle opptakssituasjoner. Hvilket lys som oppleves som ideelt for fotografen avhenger blant annet av den konkrete situasjonen, oppgaven og ikke minst fotografens individuelle smak.
(Skisse: Jens Brüggemann)
Noen elsker det sterke sidelystet, mens andre foretrekker det diffuse lavt stående morgenlyset forfra, og andre igjen foretrekker det stemningsfulle motlyset. Det er mulig å ta flotte bilder under nesten alle forhold, men det er mye enklere med hjelp av blits, batteri-blitsenheter, reflektorer og/eller diffusorer!
En veldig naturlig og myk belysning uten harde skygger oppstår når solen er skjult bak en sky (eller skydekke), eller ved tåke. Dette diffuste lyset er ideelt for barnefotografering, siden vi fotografer ikke trenger å bekymre oss for korrigeringstiltak. Det "passer" alltid. Jeg tok dette bildet med Nikon D200 og en 1,8/85mm-objektiv (ISO 100, blenderprioritet på 7,1).
(Bilde: Jens Brüggemann)
En slik naturlig, myk belysning er også ideell for barnefotografering fordi uansett hvilken retning vi fotograferer, vil det være konstante lysforhold uten sterke kontraster, uten risikoen for at modellen skal komme ut av skyggen og inn i det direkte lyset. Barna kan bevege seg fritt, man er ikke begrenset. Det ideelle lyset for lekne barn som hopper, løper, danser, krabber, kryper, etc. (Nikon D3 med Nikkor 2,8/300mm ved ISO 1250; 1/1250 sek. ved blender 4,5).
Ved diffust lys er man ikke bundet til en forhåndsbestemt plass.
(Bilde: Jens Brüggemann)
På den annen side, når sterkt sollys gjør arbeidet vanskelig for oss. "Hvor det er mye lys, er det også mye skygge" er et gammelt ordtak som dessverre også gjelder for fotografering. Når man fotograferer i direkte sollys, må man akseptere at enten blir høylysene utbrent (altså uten detaljer i det ferdige bildet), eller at skyggene ikke har detaljer (altså blir svarte).
Dette kan møtes ved å lyse opp skyggene ved hjelp av blitz, som også ble gjort på dette bildet (solen skinte rett ned med hardt lys). Fotografen brukte en Canon EOS 5D Mark II med 2,8/24-70mm på ISO 200 (1/200 sek. ved blender 11,0) og systemblits med ETTL-blitsautomatikk.
(Bilde: Radmila Kerl)
Den vakre tilleggsfordelen er de sterkt lyse fargene som oppstår når man i tillegg til den eksisterende belysningen bruker blitz. Denne effekten kan forsterkes ved å underbelyste bakgrunnen lett.
(Skisse: Jens Brüggemann)
Vil du bruke mykere lys i stedet for (direkte) blitslys, kan du blitse mot en reflektor med systemblitsen (forutsatt at den kan svinges), slik at lyset som reflekteres blir mykere og mer naturlig, og spesielt at det faller skrått på modellen i stedet for rett forfra, som dette bildet viser tatt mot solnedgangen (Nikon D2X med 2,8/105mm ved ISO 200; 1/60 sek. ved blender 4,8).
(Foto: Jens Brüggemann)
(Foto: Elli Bezensek)
(Skisse: Jens Brüggemann)
Enda mykere lys oppnås ved å bruke utelukkende en eller flere reflektorer. På dette bildet ble det allerede litt diffuse lyset i skyggen av trærne brukt til å lyse opp datteren og moren, noe som gir et veldig pent og mykt inntrykk som passer godt til den vennlige stemningen i bildet.
(Foto: Elli Bezensek)
Det praktiske med reflektorene er at det finnes veldig rimelige løsninger, slik at man egentlig alltid kan ha en i bagasjerommet på bilen sin. Og hvis det ikke er tilgjengelig, kan også hvite flate stoffer eller andre materialer som polystyrenplater osv. brukes. Vær kreativ! Selv hvite husvegger eller den hvite t-skjorten til en følgesvenn (ofte er foreldrene til stede under fotograferingen) kan brukes som refleksjonsflate! (Bare prøv det, fungerer også utmerket for å reflektere blitsen mot barne-modellen!)
(Skisse: Jens Brüggemann)
Skap med brennvidder
Ulike brennvidder blir dessverre av mange fotografer brukt utelukkende for å overbruke avstander eller for å fotografere barnet med en større vinkel uten at fotografen beveger seg. Dette er en helt legitim, men dessverre veldig "lat" måte å ta bilder av avkommet på, og den overser mulighetene som de ulike brennviddene gir.
(Foto: Leonie Ebbert)
Teleobjektiver brukes ofte til å gjøre bakgrunnen uskarp. Dette fungerer - ceteris paribus - desto bedre jo lengre brennvidden er, jo mer åpen blenderen blir valgt, og jo flere lameller blenderen til objektivet har. Jo lenger borte bakgrunnen er fra modellen, desto sterkere blir effekten også. På dette bildet brukte jeg et 2,8/70-200mm på min D2X (ISO 200; 1/250 sek. ved blender 4,0).
(Foto: Jens Brüggemann)
Imidlertid brukes vidvinkelobjektiver ofte for å vise at man er "tett på hendelsene". Deres bruk er spesielt egnet for bilder med reportasje-karakter på grunn av deres store dybdeskarphet.
(Foto: Leonie Ebbert)
Også på ferie er vidvinkelobjektiver førstevalget. På grunn av deres store vinkel fanger de opp mye av den interessante bakgrunnen (ideelt for å også avbilde større hotellanlegg), selv om man fotograferer under trange forhold. (Canon G9; ISO 80; 1/320 sek. ved blender 4,0).
(Foto: Jens Brüggemann)
Pass imidlertid på at når du bruker vidvinkelobjektiver, kan forstyrrende elementer i bakgrunnen lett overses, som senere må fjernes slitsomt i bildebehandlingen, da de skarpt avbildes og klart fanger hver betrakters uønskede oppmerksomhet.
Søk rolige eller ensfargede bakgrunner
For ikke å distrahere for mye fra våre små "stjerner", anbefaler jeg å velge fargekoordinerte monokrome bakgrunner om mulig.
Selv om det ikke vil være tid til å være kresen med bakgrunnene når du tar spontane bilder, har du ofte muligheten til selv i ikke-stilte øyeblikk å bare raskt bevege deg en meter til høyre eller venstre for å utnytte en ny linje med kanskje en mer passende bakgrunn gjennom dette nye synspunktet.
Dette vil imidlertid være mulig bare med bruk av teleobjektiver. Ved vidvinklede brennvidder vil et skritt til venstre eller høyre faktisk ikke bety noe.
(Foto: Radmila Kerl)
(Foto: Jens Brüggemann)
Noen ganger er det ikke det laterale skrittet som gir ønsket suksess, men en opptaksposisjon fra oven, eller fra knebøyingen nedenfra.
På dette bildet passet jeg på å fotografere sønnen min fra en lett forhøyet kamerastandpunkt, siden det var en mørk rekke med trær (med mørkebrune stammer) bak fotballbanen, som jeg akkurat klarte å holde utenfor bildet. Hvis jeg ikke hadde lagt merke til det, ville bakgrunnen på bildet blitt delt i to: nederst det grønne gresset og øverst de mørkebrune stammene. (Nikon D3 med Nikkor 2,8/300mm; ISO 800; 1/1000 sek. ved blender 6,3).
(Foto: Jens Brüggemann)
Alltid i bevegelse
Når barna leker og driver med sport, løper de konstant! Har du noensinne sett et barn langsomt traske rundt mens det leker? Hvis man ikke har utforsket fotografering av barn særlig mye tidligere, kan man bli overveldet i første øyeblikk; man vet rett og slett ikke hvordan man skal klare å følge etter barna, hvor de løper hen, hvorfor de snur, for ikke å nevne hvordan man best følger dem med kameraet under leken.
(Foto: Radmila Kerl)
Den enkleste måten å fange opp ungdommen i aksjon ute, er faktisk å legge seg på lur. For dette bør du stille kameraet ditt til manuell fokus, etter at du har funnet deg den beste posisjonen og (enda med autofokus) fokusert på et bestemt punkt hvor barna jevnlig passerer. Denne metoden med "skarphetsfelle" er sikrere enn autofokus, du trenger nå bare å trykke av utløseren på riktig tidspunkt. Dette krever litt trening, fordi du selvfølgelig må trykke avløseren rett før barna når det nevnte punktet. Men etter noen ganger med trening vil dette sikkert klaffe! (Nikon D200 med 1,8/85mm; ISO 100; 1/500 Sek. bei Blende 7,1).
(Foto: Jens Brüggemann)
Det er viktig at du ikke fokuserer i det "tomme rommet", men velger et markant punkt (som for eksempel toppunktet på en fotgjengerbro, som på det ovennevnte bildet), som du kan se tydelig gjennom søkeren.
På en vei kan dette for eksempel være et kjørefeltmerke eller en oljeflekk, på en eng en muldvarphaug eller en pinne. Det viktige er at du er i stand til å trykke av utløseren rett før barnet når dette markante punktet.
