Del 01 - Introduksjon: Motiv Dyre - dypt god!
Del 02 - Riktig utstyr
Del 03 - De viktigste problemene: lys & skarphet
Del 04 - Det kommer an på utsnittet!
Del 05 - Forberedelser og planlegging av fotografering
Del 06 - Hundefotografering
Del 07 - Kattefotografering
Del 08 - Hestefotografering
Del 09 - Smådyrfotografering
Del 10 - Innendørs fotografering - Studiofotografering
Del 11 - Utendørs fotografering
Del 12 - Bildebehandling
Del 13 - Diverse generelle tips
Del 14 - Reptilfotografering
I denne ganske omfattende opplæringen er det flere underpunkter, her er en kort oversikt:
- Introduksjon
- Redsel for hunder
- Fotografens posisjon
- Forberedelse til fotografering
- Forberedelse av modellen
- Germanys next Topmodel - Gi din stjerne ro og hvile
- Hunden og flokken sin
- Bello i aksjon: Hund utendørs
•Riktig lys/solposisjon
•Utendørs fotografering med konsept
•Bello i skogen
•Bello hopper
•Bello i vannet
•Bello løper
•Bello leker
•Skildre Bellos egenskaper på bilde
•Bellos kreative søken
•Bello i hundesport - Hunden i studio - Veiledning for hundeeier
•Hundens oppdragelse
•Bildeutsnitt
•Generelle indekser
Der har Bello mye å vise fram, så la oss ikke vente...
1. Introduksjon
Hver fotograf vil ha sine spesielle favoritter. Dyrefotografen vil også ha en rase eller art han virkelig liker å ha foran linsen sin. Hvis du hadde spurt meg før arbeidet mitt, kunne jeg tydelig ha nevnt favorittene mine og hva jeg likte å fotografere og hva jeg absolutt ikke likte å fotografere senere. Hvis du spurte meg i dag, ville jeg si: Jeg elsker fotogene modeller og det å fotografere ufotogene er utfordringen jeg søker i arbeidet mitt. Og dette har ingenting å gjøre med utseendet til motivet, som jeg tidligere alltid hadde trodd. Siden vi behandler temaet hund her, ville jeg tidligere sagt til deg: "Jeg elsker å fotografere buldogger og dogger. Ja, og jeg må absolutt få fotografert en Rhodesian Ridgeback en dag. Jeg er veldig redd for kamphunder og jeg vil definitivt aldri fotografere schæfere." Hvor raskt denne meningen, som ikke kunne vært mer intolerant, har endret seg. I dag ser ønskelisten min helt annerledes ut. Før tenkte jeg f.eks. aldri på hvor jeg ønsket å se modellene mine, det var alltid modellen selv som sto i fokus. I dag er det helt annerledes, spør meg igjen i dag. Her er svaret mitt: "La oss se hvordan det går, jeg gleder meg!" - Si meg hvilket dyr jeg får fotografere, så har jeg umiddelbart en ide om hvordan jeg best kan ta bilde av firbeinet! Og der skapes det tydelig en hel setting i tankene mine, landskap med enger og skog, bakgrunnsfarger for studioveggen, jeg har umiddelbart i tankene hvordan jeg ønsker å fotografere dette dyret. Hvis jeg får velge selv, vil jeg i dag ta helt andre modeller. Men jeg må se hunden, la den virke på meg foran kameraet og da spiller det absolutt ingen rolle om det er en langhåret dachs eller en bulldog. Dette har jeg lært gjennom arbeidet mitt. Hunder vil forføre mennesker med sjarmen sin, slik at utseende, størrelse og rase plutselig blir helt irrelevante. Det er bare den sjarmerende karakteren som teller. Og det er denne karakteren jeg som fotograf må fange på papiret.
La meg gi deg et eksempel: Samboeren min var med meg på en hunde-shootingsdag. Han elsker hunder over alt, men liker ikke dalmatinere og har frykt for bulldoger. Det ble sagt og gjort. Det kom selvfølgelig en ung kvinne til fotoshooten om ettermiddagen med tre hunder. Du kan gjette, riktig! En dalmatiner og en bulldog var med. Jeg kunne ikke la være å fortelle det til kvinnen i løpet av fotoshooten, for samboeren min lå etter å ha blitt kjent med bulldamene Lola på bakken og klødde henne på magen mens den lille dalmatiner-musa gav ham labb og kyss samtidig. Da den unge kvinnen tok farvel med oss og hundene sine, sa hun at jeg skulle hilse mannen som ikke liker dalmatinere og bulldoger. Han skryter fortsatt i dag av disse to hundene, og jeg vet at han umiddelbart ville tatt dem med hjem. Foran linsen er det akkurat det samme. Du vil raskt oppdage det hvis du fotograferer ikke bare dine egne, men andres hunder. Plutselig vil du finne en hund du tidligere alltid har sett på som "kjedelig" eller stemplet som "ikke min type", som interessant og kanskje også sjarmerende.
Så snart jeg mottar en fotograferingsordre, spør jeg vanligvis om hunderasen, slik at jeg umiddelbart har et bilde foran meg. Jeg leter nå etter modeller som egentlig overhodet ikke passer til hundetypen min, men jeg vil elske å fotografere dem. Jeg vedder på at de vil forføre meg med sjarmen deres under fotoshootingen og fange meg helt. Ved slutten av fotosessionen ville jeg definitivt ta disse hundene med hjem med glede og uten bekymringer!
For eksempel har yorkshire terrier aldri vært blant mine favoritthunder, men denne lille musen ved navn Thea fascinerte meg umiddelbart. Hun var utrolig snill og tillitsfull og lot oss ha frie tøyler under fotoshootingen. Imidlertid var hun 100 % fokusert på eieren sin!
2. Frykt for hunder
Opplevde jeg noe veldig spesielt med hunder. Da jeg begynte med hobbyen min, dyrefotografi, var jeg usikker på om jeg noen gang ville kunne fotografere hunder. Jeg hadde nemlig veldig stor frykt for hunder, da jeg hadde blitt knurret og angrepet flere ganger. Fra en West Highland Terrier som bet et stykke ut av leggen min, til en Rottweiler som snappet morsomt i ansiktet mitt (liten trussel, det var alt det var) og til Schäferhunder som jaget meg som ung jente over rideskolen. De holdt meg fanget i en hesteboks i timevis ved å blotte tennene og bjeffe inntil noen kom meg til unnsetning. Frykten min økte stadig gjennom årene, og jeg kunne til slutt ikke engang se på en hund uten å bli redd. Selv de mest fredelige hundene begynte vanligvis å bjeffe eller bli urolige. De følte det alltid! Før meg. Og det førte alltid til flere ubehagelige situasjoner. Hvis du blir invitert et sted og vet at det er en hund der du ikke kjenner, kan det raskt føre til panikk med hundefobi. Lang historie kort: Hundene har også hjulpet meg med å overvinne denne frykten, for siden jeg begynte å fotografere hunder nesten hver uke, har det gått mye bedre med meg og frykten min har forsvunnet. Det finnes rett og slett for mange hyggelige og kjærlige hunder, og jobben gir meg så mye glede at jeg aldri ville latt meg begrense av frykten igjen. Jeg gleder meg veldig over at jeg igjen kan komme i kontakt med fremmede hunder uten hemninger og fryktfritt leke og boltre meg med dem. Jeg kan sy på dem uten å nøle. Så, bare ha mot! Hunder er nydelige motiver og de kan også overbevise mennesker med denne frykten om at ikke alle hunder er slemme. I tillegg vet jeg i dag at mange feil lå hos meg og at jeg ofte oppførte meg feil. Hunder er aldri slemme uten grunn, og en Schäferhund forsvarer bare sitt hjem og sitt territorium, og en Rottweiler sier, her er min intimsone, her har du ingenting å gjøre! Ellers, hvorfor ikke lese litt om disse fantastiske dyrene, og du vil raskt forstå hvordan de oppfører seg i visse situasjoner og hvordan du som menneske bør reagere.
Men ikke bare de som kanskje nærmer seg hunder med ubehag, også hundeeiere eller til og med hundenoviser eller -nysgjerrige, kan jeg anbefale noen bøker om dette emnet:
- Hund – Tysk / Tysk – Hund – Kostnad ca. 10,00 euro
- Hundeadferd – Forstå atferd, tolke kroppsspråk – Barbara Schöning – Kostnad ca. 10,00 euro
- Hundepsykologi av Dorit U. Feddersen-Petersen – Kostnad ca. 40,00 euro
- Uttrykksatferd av hund av Dorit U. Feddersen-Petersen – Kostnad ca. 40,00 euro
Det finnes nå hundrevis av slike bøker, så se deg rundt!
Dette hunden virket skremmende. En Rhodesian Ridgeback på over 60 kg kampvekt. Til venstre ser han fortsatt skummel ut, til høyre viser han sitt sanne ansikt!
3. Fotografens posisjon
Utendørs
Nesten alle bildene jeg tar utendørs, hvis mulig, ligger jeg på bakken i øyehøyde med dyret. Å knele eller sitte går selvfølgelig også bra. Dette avhenger naturligvis av noen faktorer, blant annet størrelsen og avstanden til dyret. Vel, noen ganger av bakken også! Hvis du vil ta bilde av en stående dogge mens du ligger, kan det være vanskelig, men det kan også se ganske interessant ut.
På studioopptak ligger jeg nesten alltid. Du bør egentlig aldri fotografere motivet ditt ovenfra, det ser uprofesjonelt ut. Selvfølgelig er det noen situasjoner der det er meningen. Likevel bør du prøve å være på øyehøyde med dyret. For gøy, ta noen bilder fra alle vinkler, ta bilder ovenfra, i øyehøyde og nedenfra. Du vil forstå hva jeg mener ... Hvis du står hele tiden og plutselig legger deg ned på bakken, kan det hende at noen hunder reagerer rart. Vær forberedt på det. Disse to australske gjetehundene for eksempel kom straks mot meg. Noen hunder vil bare leke og kanskje gi deg et kyss, mens andre kanskje vil noe annet. Ettersom du holder i hendene avansert teknologi og befinner deg i en veldig ugunstig posisjon med store hunder mens du ligger, bør du virkelig ta hensyn til det.
Dette bildet ble tatt da jeg var på øyehøyde. Den australske gjetehunden registrerte dette – som du kan se på bildet – på dette øyeblikket. Deretter slapp han Frisbee-en og stormet mot meg, uten gode hensikter. Eieren fikk heldigvis tilbake hunden sin i rett tid.
I studioet
Noen ganger bruker jeg et bord for små hunder. Fordelen er at de ikke kan stikke av så lett og er litt mer konsentrerte. Det er best å avklare med eieren på forhånd om det er greit for hunden. Når hunden sitter på et bord, må jeg komme på øyehøyde. Enten bøyer jeg meg fremover eller går ned i kne, noen ganger kan en stol også være nyttig. Men hvis jeg jobber direkte på gulvet, må også jeg være der. Det vil si, hvis en stor hund sitter, vil jeg også knele. Ligger den, så skal jeg også gjøre det. Jeg prøver alltid å være på øyehøyde. En liggeunderlag kan derfor være veldig nyttig! Som beskrevet må du når du tar detaljbilder, leke litt med brennvidder og avstand til dyret, men vær forsiktig, spesielt hvis du legger deg på bakken, slik jeg gjør. Da kan det hende at hunden hopper mot deg og ikke alltid vennlig. La alltid hunden ha sitt område der den føler seg komfortabel og ikke føler seg truet.
I dette tilfellet ønsket vi et oversiktsbilde ovenfra.
4. Forberedelse til fotograferingen
Hvis det ikke er din egen hund, så spør hvilken firbente venn du kan ta bilde av. For planleggingen er det viktig, uansett om det er i studio eller utendørs, om du skal ta bilde av en West Highland terrier eller en gjeterhund. I studiofotografering er fargen og størrelsen på dyret avgjørende. Deretter kan du velge passende bakgrunner. Spør også om eierens preferanser, for til slutt må også de være fornøyde med bildene!
Ved utendørsfotografering kan du enkelt spørre om hundens preferanser og hva eieren mener er passende bakgrunnsmotiver for hunden sin. Hvis en hund elsker å svømme, har du allerede en flott mulighet. Spør gjerne om hundens alder og temperament, slik at du kan planlegge fotograferingen på forhånd. Rolige og kanskje litt eldre hunder lar seg kanskje ikke animere av en kastet pinne, så bilder i aktiv bevegelse kan bli vanskelig.
Ofte blir jeg spurt av hundeeieren om hva han skal ta med. Det er vanskelig å generalisere. Det er hunder som lar seg motivere godt med godbiter, spesielt i studio. De fokuserer på godbitene og spisser ivrig ørene. De følger hånden som har godbitene og dermed kan du styre pelsen godt og til og med få blikket direkte mot kameraet. Dette er perfekt! Det finnes imidlertid det totale motstykket. Hunden blir urolig, løper etter hånden, sitter ikke lenger stille og er virkelig besatt av godbitene. Dette avhenger selvfølgelig også av hundens opplæring og hvordan den oppfører seg i en helt ny situasjon med fremmede mennesker. Så, ta med godbiter? Ja! Men om de faktisk er hensiktsmessige må avventes. Godt oppdratte hunder synes definitivt at fotograferingen er enda morsommere når de får belønning for et fint "sitt" gjentatte ganger. Hvis det er mulig, bør du derfor jobbe med noen delikatesser, bare som en takk til modellen din. Til slutt har du som fotograf stor glede av det. Leker er alltid bra, spesielt utendørs. Bello's favorittlekeball er alltid en god måte å få han i bevegelse på. På studio er det en smakssak om du vil ha med en kanskje ikke veldig dekorativt gnagd bein på bildet. I tillegg vil hunden gnage eller bite i det, og det ser ikke alltid bra ut.
Merlin tygger avslappet på leketøyet, han la seg ned i studioet og nytte av tyggingen.
Selvfølgelig kan du alltid legge til en vits også!
5. Forberedelse av modellen
Dette svaret kan heller ikke gis klart for alle hunder, men det er noen ting du alltid bør huske på:
- Hunden bør ikke spise noen timer før fotograferingen. Det er ikke bra hvis den er full og beveger seg mye (spesielt med nervøsitet).
- Hunden bør ikke gå sliten inn i fotograferingen. En valp for eksempel som nettopp har kommet fra valpekurs, vil bare ønske å sove!
- Hunden bør ikke være over-aktiv under et rent studiofotografering, en lang spasertur og litt lek før fotograferingen kan hjelpe det å være roligere.
Det er alltid en fin linje, hunden bør for eksempel ikke være for trøtt eller for aktiv i studio. Hvis den hopper rundt vil det være vanskelig å få den til å holde seg stille. Hvis den derimot er overtrøtt vil den til slutt ikke reagere på noe og bare sove. Det kan være gøy en eller to ganger med dette, men det blir kjedelig i lengden.
Fotograferingen med Samy var egentlig allerede over, vi hadde allerede pakket ned studioet. Men hunden var så trøtt at vi kunne dekke den med stoff og plassere skilpadden ved siden av. Fordi det så morsomt ut, pakket jeg ut kameraet igjen. Vi kunne ikke animere han til å bevege seg igjen.
Hvis vi går ut med hunden, bør den være så aktiv som mulig. Her er det en fordel, i motsetning til studioet, at den er livlig og energisk. Hvis du gjør en kombinasjon av begge (studio- og utendørsfotografering), gjør du først fotograferingen utendørs. Men ikke overdriv det, ellers ender du opp med en sovende modell i studio. Uansett hvordan du gjør det og hvor lenge fotograferingen varer, sørg alltid for at din firbente venn har det bra, se også på neste punkt.
6. Tysklands neste Topmodell – Gi din stjerne ro og hvile
Dette er en viktig regel. For en fotografering skal aldri være en plage for dyret. Hunden må føle seg komfortabel og avslappet. Den skal ikke være redd, ikke stå under stress og fremfor alt skal den få være i fred dersom den trenger en pause. Sørg for friskt vann og tilby det jevnlig. Under studiofotograferingen bør du ta pauser for kos eller la dyret få fem minutter i fred til å gjøre hva det vil. Det er nok å ikke alltid ville noe. "Bello, sitt!", "Bello, ligg!", "Bello, kom hit", "Bello, bli". Kommandoene under en fotografering er ofte for mye for hunden og noen ganger motstridende. Det er derfor ofte slik at vi sier "Bello, sitt." – Hunden går i hvilestilling. Deretter "Bello, se hit." Hunden går i antennestilling og spisser ørene. Vi tar et bilde. "Bello, fint, se hit." Bello forlater plassen sin og kommer logrende mot oss. "Nei, Bello, sitt." Hvis dette skjer i noen minutter, blir hunden irritert og har ikke lyst til å følge noen kommandoer lenger. Forklar hundeeieren, hvis det ikke er deg selv, hvordan fotograferingen påvirker hunden og be ham være like tålmodig som du må være. Underholde og animere dyret er mye vanskeligere enn din del, så vær trøstet!
Hvis hunden ikke kjenner kommandoer eller har glemt de i fotostudioets blitzlys, kan det skje at eieren forsøker fortvilet å få hunden til å holde seg i ro. Til slutt vil man gjerne ha så fine bilder av Bello. Men Bello forstår ikke hvorfor han plutselig skal holde seg stille, det gjør han jo aldri ellers. Derfor forstår han heller ikke hvorfor han plutselig får kjeft eller blir bedt med mer kraft om å oppfylle en kommando enn vanlig. Resultatet: En irritert eier, en frustrert fotograf og en trist hund. Spørsmålet om bildene ser bra ut, kan du selv svare på!
Samy ser spørrende på eieren sin, fordi han ikke vet hvorfor hun plutselig skjeller ut ham.
7. Hunden og flokken sin
Jeg har ikke selv en hund, og hver gang jeg har en fotoshoot med hunder, misunner jeg hundeeiere for å kunne ha et så fantastisk dyr som sitt eget. Hunder elsker flokken sin, menneskene sine, de vil gjøre alt for dem. Blikket hviler konstant på den kjære tobeinte. Hva skal jeg gjøre? Hva vil du at jeg skal gjøre? Kom, lek med meg! Hunden fikserer eieren sin, tar knapt øynene fra ham.
Det finnes hunder som strekker seg langt for å gjøre alt riktig, de leter etter ros, bekreftelse fra hundeeieren. De vil derfor ikke kunne oppnå mye, de vil måtte overlate det til hundeeierne å animere hunden og spesielt i studiefotografiet å få hunden til posere slik at du kan ta bilder. Bortsett fra å misunne mennesket og dyret for dette herlige og nære båndet, kan du egentlig bare en ting: fotografere. Jeg nyter synet hver gang jeg fotograferer, jeg fokuserer konstant på hundens øyne, som aldri ser på meg, men alltid bare på den tobente som betyr flokken for Bello. Suksessen av fotoshootingen avhenger av hundeeierens innsats. Vær klar over det. Og hvis hundeeieren eller eieren ved synet av bildene sier: "Se! Typisk Bello!" da vet du at du har gjort alt riktig. Du har fanget Bello med hjerte og sjel på papiret.
Denne godt trente tispen var på ingen måte interessert i å posere for kameraet, heller, som man tydelig ser på blikket hennes, ba hun eieren om nye instruksjoner, for øynene hvilte konstant på ham! Bildet er ubehandlet (bakgrunn).
8. Bello i aksjon: Hunden utendørs
Å fotografere hunder utendørs er en stor høydepunkt innen dyrefotografering. Fotografen kan aldri få nok av det. Jeg venter spent på det øyeblikket. Motivet, det perfekte lyset og kameraet mitt, sammen på et veldig spesielt sted. Det er rett og slett fantastisk. Hvis modellen deretter samarbeider, er de vakreste bildene egentlig allerede garantert. Men hvordan finner man dette veldig spesielle stedet, hva egner seg best som bakgrunn i dyrefotografering? Bello vil avsløre det for oss ...
TIPS: For kamerainnstillinger med dyr utendørs i bevegelse: Velg enten tidsautomatikk og bruk størst mulig blenderåpning (f.eks. 2,8) eller sportsmodus hvis du heller vil jobbe med kameraets automatikk. Bruk en solblender for utendørsopptak, og en polariseringsfilter er ofte et fint ekstra krydder.
Riktig lys/soltid
Dette punktet er kjapt å diskutere og gjelder for alle utendørsfotos. Jeg deler bare mine egne erfaringer her, det kan godt være at du ikke er enig med meg her. I de kalde månedene fotograferer jeg frem til 11:00 om morgenen, og deretter igjen fra 15:00. Her har jeg oppnådd de beste resultatene når det gjelder lysforhold. Om sommeren tar jeg nesten utelukkende bilder etter 18:00. Lyset er da unikt. Hvis det er mulig, fotograferer jeg til og med senere, gjerne fra 20:00 til 21:30. Få med kveldsstemningen på bildet og nyt å se på firbeinte akkurat i dette lyset! Dette gjelder selvfølgelig ikke for skyggefulle motiver (skog osv.), men bare for opptak i direkte sollys. Fotografer alltid med solen i ryggen, om mulig. Unngå motlysopptak helt (med mindre det er hensiktlig), og hvis det ikke er mulig på annen måte, ta en skrå vinkel mot solen slik at lyset ikke går gjennom solblenderen. Dette gjør jeg bare i absolutt nødsfall.
Eksempel: Vi skulle fotografere en hund som svømte i en kanal. Da vi kom dit, hadde jeg to alternativer, å fotografere direkte mot solen eller gå til den andre siden og hunden ville vært helt dekket av skygger, da det var høye trær der. Jeg valgte derfor en posisjon X og lot hunden svømme så langt til høyre eller venstre for meg som mulig. Selv om mange bilder var bestemt for å kastes og lyset absolutt ikke var ideelt, ble det likevel noen brukbare bilder.
Utendørsfotografering med konsept
Når du skal fotografere utendørs, ser vi vanligvis etter ulike motiver. Til slutt ønsker vi ikke bare å fotografere Bello i en posisjon med en bakgrunn, men vi vil få ut alt fra ham som han har å tilby! Og det er mye! Her kan du få noen ideer nedenfor. Men for å få det til og spesielt uten at hunden kollapser, må det gjøres noen vurderinger på forhånd. 1. Planlegg ruten du vil gå med Bello. Hvis du fotograferer på ukjente steder, intervju hundeeieren om mulige motiver og hvordan du best kan integrere dem i fotograferingen din. Alder og form av hunden er hovedkriteriene for å kunne lage en dyrevennlig plan her! Spør om det hvis du ikke allerede vet det.
Del opp fotograferingen i ulike faser for å unngå overbelastning. Etter en sikkert spennende introduksjon og presenting på begge sider, begynn å gå i rolig tempo. Når hunden har roet seg, begynn med portrettfotografering, ta forskjellige bilder av ham i sittende og liggende eller stående foran en fin bakgrunn. Hvis hunden fortsatt er uthvilt og det ikke er for varmt, kan du ha flaks og han vil bare pes litt eller kanskje ikke i det hele tatt i noen øyeblikk. På bilder er hundens tunge ofte et mindre pent tilbehør. Jeg personlig bryr meg ikke om det, men noen eiere vil sikkert også ha et bilde uten den rosa kluten. Bilder med spisse ører og lukket munn i oppmerksomhet er sikkert ikke den dårligste motivet. Nå kan du begynne å leke med Bello. Gå inn i skogen eller på marken, kast pinner og ta bilder av ham mens han gjør det. Deretter gå i rolig tempo til neste stopp, for eksempel til en liten lysning i skogen. Plasser Bello sittende og liggende hvis mulig foran noen fine bakgrunner og ta bilder av ham. Ideelt sett har han da allerede hvilt litt fra leken og tungen dingler ikke ned i bakken. Søk etter en liten hindring å hoppe over og ta på nytt noen bilder. 5-6 hopp bør ikke overbelaste ham og heller ikke få det siste ut av ham. Hvis du deretter går litt videre og fanger ham i noen fine positurer, kan du sende ham i vannet, forutsatt at han liker det kjølige vannet. Vær alltid oppmerksom på at modellen din kan se litt mindre pen ut etterpå. Våte hunder er ikke alles smak. Spesielt hvis du senere vil tilbake til studioet, kan det bli lengre ventetider til hunden er tørr igjen. Jeg legger alltid badingen til slutten av fotoshootingen, og på vei tilbake er hundene vanligvis tørre i solen igjen. Vi tar vanligvis en pause på 30-40 minutter før studiefotograferingen, hvis det er mulig. Noen ganger kan firbeinte komplisere planene. Hvis du har en ekte vannrotte med deg, kan det være at den ikke venter på vårt klarsignal og tar seg en forfriskning på forhånd!
Bello i skogen
I skogen er det vanligvis mørkt! Glisne områder egner seg utmerket til å fotografere en hund i bevegelse. Selv med et objektiv med god lysstyrke kan det være utfordrende på veldig skyggefulle steder når hunden beveger seg raskt. Prøv å plassere motivet ditt foran en trestamme eller blant høstbladene. Det kan se fantastisk ut. Skogen selv kan også være en fantastisk kulisse. Det avhenger alltid av modellen din hvor mye du tør å eksperimentere og prøve, eller er tillatt å gjøre. Ikke alle hunder sitter stille eller gjør det som de blir fortalt. Noen situasjoner kan være skremmende eller lignende for dem - alltid gi det en sjanse. På de kalde månedene ser det flott ut å dempe metningen litt i skogsfotografiene dine, da vil de virke mer dramatiske og gi mange bilder en viss sjarm! Dette egner seg også utmerket i fotografering av tobeinere!
Bello hoppende
Når du går gjennom skogen, se om du kan finne en trestamme for Bello å hoppe over. Det er mange ting som egner seg til dette. Vanligvis er hunder veldig smarte, og hvis hindringen ikke er godt avgrenset, vil de prøve å løpe rundt den på en eller annen måte. Høyballer er også alltid flotte motiver. For å få hunden til å hoppe, kast noe interessant. Vanligvis er hundene raske på jakt enn når de kommer tilbake med byttet. Så du bør prøve å plassere ball- eller pinne-kasteren langt foran kameraet, og kaste gjenstanden i din retning på kameraet (du bør sjekke kasteferdighetene på forhånd eller ansvarsforsikringen). Hunden vil løpe mye raskere og se mer interessant ut. Til slutt er hver muskel spent og blikket er konsentrert mot målet. Et flott motiv! Du vil sikkert trenge noen forsøk før du klarer å fokusere godt på hunden, allerede før hoppet. Du må velge en posisjon der hindringen ikke dekker hunden, slik at du kan fokusere på den på forhånd og ta skarpe bilder av den mens den hopper. Ellers kan du bare fokusere på hindringen og se til at du tar passende bilder. Dette vil ta litt tid, og du bør alltid la Bello ta en pause mellom hoppene. Det er best når du fanger hunden i selve flyfasen. Du kan også ta bilder av hunden når den bare har overkroppen i spranget og fremdeles presser fra bakføttene fra bakken. Også "landingsfasen" er et interessant motiv. Prøv det ut.
Her lyktes jeg ikke med å fokusere nøyaktig
på punktet.
Bello i vannet
Jeg frykter at jeg nå må avsløre meg, for jeg har aldri vært med en hund i vannet for å fotografere den. Og likevel anbefaler jeg deg å gjøre det! Tidligere har jeg kun fotografert hunder "ovenfra" når de var i vannet. Hvilken synd. Jeg vet det. Så gjør det bedre og gå med hunden i vannet... Vil du ikke det? Jeg forstår det. Du kan også ta bilder av hunden din uten å være på samme nivå som den. Prøv bare å få kameraet så nær overflaten som mulig. Hvis du har en grunn inngang til vannet eller til og med fotograferer ved havet, kan du selvfølgelig få den perfekte høyden! Men hvis du har en vannkant der kanten er steinete og kanskje også høyere, kan du prøve noen triks. Naturligvis kan du også hoppe i vannet med badebuksen, men pass på kameraet ditt. Det er også spesielle klær og bukser som du kan bruke. Bortsett fra vannspruten når du er for nært motivet, trenger du ikke bekymre deg så mye her. Fokuser på hunden, bruk en stor blender (2,8, hvis mulig) og ta bilder. Du kan animere modellen din med en pinne eller ball til handling. I de grunne områdene ser alt spektakulært ut, i motsetning til hunden (som vist nederst hos Bello) som forsvinner helt under vannet og opp til hodet stikker ut. Bevegelsene som egner seg best for våre opptak er mulig for hunden bare i grunt vann. Det beste er hvis den bare står med føttene i vannet, og en god del av overkroppen kan stikke opp. Nå kan Bello presse seg av underlaget med full styrke og hoppe bort. Vannet rundt ham vil skape fantastiske effekter i opptaket!
Bello når han løper
Når du fotograferer Bello mens han løper, ser det best ut når han gir full gass. Hundene har akkurat som hester tre gangarter. Skritt, trav og galopp (jeg utelater passet for enkelhets skyld). Både skrittet og travet, som hunden bruker mest for å bevege seg (ulvetrav), er relativt kjedelige å fotografere. Når hunden beveger seg travende gjennom landskapet, vil den vanligvis vingle litt til høyre og venstre, stikke nesen i gresset og se stadig etter sin tobente. For våre bilder er skritt og trav derfor de litt mindre interessante gangartene til hunden. Full galopp er derimot et fantastisk motiv. Hundens bevegelsesapparat er på høygir, og det ser utrolig flott ut i bildet. La hunden igjen løpe i en retning - da han jages med en pinne eller lignende - og ta bilde av ham når han jakter på gjenstanden. Sannsynligvis vil han i travet løpe tilbake til kasteren eller legge seg ned med gjenstanden eller gjemme seg i et hjørne. Du trenger Bello i løpsbevegelse. Du kan la Bello løpe rett mot deg eller skrått, eller ta bilde av ham fra siden. Begge deler har sin sjarm. Pass bare på at kasteren ikke er med på bildet. Velg en bakgrunn som ikke er for iøynefallende, da den ellers vil distrahere fra motivet. En kornåker i kveldssolen er alltid vakkert! Selvfølgelig spiller også pelsfargen en ikke ubetydelig rolle når du velger bakgrunn. Svarte hunder foran en mørk bakgrunn er like ugunstige som et mønstrete pels foran urolige grønnfargede bakgrunner.
Bello mens du leker
To hunder som leker, er alltid et flott motiv. Bare fortsett å fotografere og se deretter hva du kan bruke. Selv om det virker nesten umulig å fange to lekende hunder skikkelig, spesielt når de har ryggen mot deg, kan det likevel skje. Det rette øyeblikket må bare være der, og det er når begge hundene jager hverandre eller skiller lag for så å hoppe på hverandre igjen. Selv om dette leken kan se farlig ut ved første øyekast, hvis du tar deg tid til å se gjennom kameraet, vil du ikke unngå å legge merke til hvor ømt hundene kan leke med hverandre og hvor raskt de avslutter det når de innser at de har gått for langt. Selv om en av dem er for trøtt til å leke, vil den andre ikke slutte å animere den til den prøver å fange ham igjen. Det søteste var den unge tispen Laika (Setter-Mix), som virkelig tålte alt fra en bare 15 uker gammel Labrador-tispe. Jeg trodde allerede ørene hennes ville bli revet av eller lignende, men hun gjorde ingenting for valpen. Hun stilte seg frivillig til måls for enhver angrep. Hvis en annen hund kommer borti under en fotoshoot, bruk det direkte og ta noen lekebilder. Prøv det ut!
Bellos egenskaper i bildet
Det beste er å skaffe seg en bok som beskriver hunderasene enkeltvis. Du bør vite hvilke hunder som hører til jakthund-kategorien og hvilke som hører til vakthund-kategorien. Dette kan støtte arbeidet ditt ved å hjelpe deg med å ta akkurat de bildene som reflekterer disse egenskapene. Hvis du for eksempel har med en ekte jakthund å gjøre, bør du fotografere den akkurat mens den jobber med det! Fordi du til slutt bør fremstille motivet ditt akkurat som det er. Med kropp og sjel og med hele karakteren. En hund fra vakthund-kategorien (som en Dobermann eller en Rottweiler) ville jeg alltid også fotografere i en tilsvarende posisjon: Overvåkende! "Her vokter jeg" kunne stå under dette bildet, for det er jo det denne hunden ofte er blitt trent til. Det er også andre kategorier som familiehunder (Labrador osv.), sledetrekks-hunder (Husky osv.), gjeterhunder eller bruks-hunder, som rednings-, politi- eller terapihunder. Siden jeg som dyreelsker også fordømmer fordommene mot kamphunder, fotograferer jeg disse hundene nettopp i skarp motsetning til deres ubegrunnede dårlige rykte. Fordi jeg fotograferer dem om mulig som kosemonstre og gode barnevenner! For det er nøyaktig det kamphunden er. Jeg fotograferer også hunder fra dyrebeskyttelsen, og her har jeg i stor grad med kamphunder å gjøre, som ofte må sitte der i mange år.
Samy elsker å hoppe gjennom kornåkre, så la oss begynne!
Bellos kreative søken
Det er selvfølgelig utrolig mange motiver som er gjemt i naturen eller noen ganger helt åpenbare, som vi bare må gjenkjenne som slike. Derfor må fotografen alltid gå rundt i verden med åpne øyne. Selv om det noen ganger er noe som må læres! Jeg opplever alltid at jeg oppdager slike steder med perfekt lys akkurat da når ingenting er innen rekkevidde. Verken kameraet eller en firbent venn! Lær å se, se verden din med øynene til en søker. Typiske og ofte brukte motiver inkluderer for eksempel:
- Steiner eller benker som hunden kan klatre på eller stå med frembeina på
- Høystakker eller slåttenger og enger (vær så snill å få tillatelse fra bonden på forhånd, det handler mest sannsynlig om dyrefôr!)
- Tjern eller bekker
- Trestammer, mosedekte greiner eller bark
Kjøp deg noen fine dyrebøker og få inspirasjon til ditt eget motiv. Eller søk deg gjennom noen gratis internett-bildearkiver! Du vil se at du snart utvikler en viss følelse for dette når du er på en fotoshoot-tur og selv ser hvor Bello burde posere akkurat nå for det perfekte bildet! Vær kreativ, oppfinnsom og først og fremst modig! Hva har du å tape? Prøv ut alt som faller deg inn. Hvis nødvendig, ta med en godt fylt godtepose, men ellers koster det deg nesten ingenting annet enn litt tid.
Som nevnt i punktlisten ovenfor: Kornåkre er et flott motiv, også etter at de er slått ned og er stubbmark, er de en utrolig flott bakgrunn. Men vær forsiktig, for åkrene tilhører selvfølgelig noen som passer godt på dem. Det betyr at vi ikke bare kan spasere rett inn på åkeren med Bello, det er også klart. Om engene er slått ned, blir høyet som regel liggende på toppen for å tørke en stund. Så hvis vi går gjennom det med Bello, kan vi muligens forurense dyrefôret. Siden du heller ikke vil at kjæledyret ditt skal spise noe urent, spesielt fordi det også kan hende at Bello gjør fra seg på åkeren, burde vi heller la være. Jeg sier det helt ærlig, det har også skjedd meg, ikke fordi jeg brydde meg ikke, men fordi jeg bare så motivet uten å tenke! Heldigvis har noen vennligst gjort meg oppmerksom på det, og siden da har jeg passet på det. Det kan også ende annerledes og føre til ubehagelige situasjoner.
Bello i hundesport
Gang på gang tilbyr hundearrangementer i alle varianter eller bare en tur til nærmeste hundepark for spenning til fotografen eller et besøk til hundeskolen. På offentlige arrangementer som for eksempel Dog's Day eller Hundevannolympiaden kan fotografen øve uforstyrret og ta bilder av hunder i aksjon. Ta en titt på hundeforum eller på klubbnettsteder, du vil helt sikkert finne noe i nærheten av deg. Det kreves imidlertid ingen arrangementer, hundeskoler eller -parker tilbyr like mye moro med firbente. Det er vanligvis veldig enkelt å arrangere et slikt besøk. Hør høflig med eieren av hundeskolen eller foreningen til hundeparken. Du vil helt sikkert være velkommen hvis du kanskje lover å gi de tobeinte eierne en fin fotocd etterpå! Der vil du raskt kunne knytte kontakter, og hvis du sier at du leter etter modeller, kan du helt sikkert fotografere mange flotte hunder. Hundeskoler har vanligvis mange aktiviteter på programmet, hvor bare navnet får hjertet til enhver dyrevennede fotograf til å slå fortere, jeg sier bare valpeskole, agilitytrening, hunde-frisbee…
I alle fall er Bello alltid et attraktivt syn under sportslige aktiviteter, og du vil definitivt komme hjem med mange flotte bilder som du vil glede deg over lenge. Ikke irritere deg over feil utsnitt, uskarpe bilder eller feil eksponering. Det skjer alltid, og til slutt vil det skje med enhver fotograf. Øvelse gjør mester, og til slutt er det nok å ha tatt noen fine bilder og kunne analysere hvordan du neste gang kan få enda mer ut av dem.
Bello i aksjon: Hunder i studio
I studiophotography tutorial har jeg allerede snakket om punkter som utstyr, kamerainnstillinger osv. Derfor gjentar jeg ikke det her, men fokuserer utelukkende på studiophotography med hunder. Hvis du derfor har planer om å fotografere hunden din i studio, la oss la Bello forklare hvordan vi kan gjøre det så tiltalende som mulig for ham.
Veiledning for hundeeiere
Hunder vil alltid være sammen med sin flokk. Og for sin flokk vil de gjøre alt. Øynene vil derfor alltid være festet på deres tobeinte "flokkleder". Du vil som fotograf ikke kunne gjøre mye, med mindre Bello er din egen hund. Han vil, om du er heldig, ignorere eller tolerere deg, men absolutt ikke respektere deg! Med andre ord må eieren gjøre alt arbeidet. Du trenger bare å fotografere! Før dette bør du forklare tobeineren hva de skal gjøre, slik at du kan ta vakre bilder av favoritten hans. Start etter en introduksjon til hunden med en grundig samtale om studiophotografering med en hund. Her er noen viktige poeng:
- Hvor bør hunden posisjonere seg best?
Midt på stoffet eller fotokartongen. Han bør verken sitte for nær bakveggen eller for nær kanten eller for nær fotografen. Han bør heller ikke sitte på kantene. Det er best å bruke en bakgrunn som er 1,50 meter bred for små hunder og 3 meter bred for store hunder. Ellers vil du hele tiden ha slutten av bakgrunnen med i bildet eller må stadig flytte på deg. For motivet ditt er ikke en person du kan fortelle hvordan han skal posisjonere seg. - Hvordan bør hunden presentere seg?
Dette er en spørsmål eieren må svare på. Likevel bør du alltid la egne ideer komme til uttrykk. Med andre ord: Ta bilder av hunden i så mange stillinger som mulig. Sittende, liggende, og hvis mulig også på siden eller på ryggen. Hvis han kan gjøre triks, også gjerne "sitte pent" eller gi labben. Hvorfor ikke også ta med eieren på bildet? Du kan også ta bilder av hunden stående, men det er ofte vanskelig å gjennomføre. - Hvor bør hunden se?
Beste hvis han ser rett på kamera eller i det minste på noe som er i samme høyde. Ser hunden for høyt opp, vil du fotografere hakens hund ... ikke pent! Ser han for langt ned, kan det noen ganger være søtt, men de fine øynene vil ikke være synlige. - Hvordan kan du animere Bello best?
Det gjelder å finne ut hva som fanger blikket til hunden eller får den til å se anstrengende mot kameraet. Dette er ikke så enkelt, for det må ikke være så interessant at Bello hopper opp for å ta det (også et spørsmål om oppdragelse), men likevel så interessant at det fanger blikket hans. For noen hunder er det en belønningsboks, for andre en leke, og mange reagerer bare på eieren sin.
Et "Se her, ja det er bra ...", og hunden venter på eieren hvis kommando. En god tid å ta bilder, spesielt når han spisser ørene og lukker munnen. Utmerket! Siden hunden mest sannsynlig ikke vil reagere på meg, ber jeg derfor eieren om å "sette" Bello midt i studioet og deretter, om mulig, overtale ham til å bli der med passende kommandoer. Deretter bør eieren ta stilling rett ved siden av meg og peke hundens blikk mot meg med en gjenstand eller stemmen sin.
Spør alltid om eierens ønsker og hundens spesielle evner (triks, karaktertrekk osv.). La dem bli en del av arbeidet ditt. Ta bilder av Bello som han er! Med kropp og sjel
Hundens opplæring
Hundens opplæring er alltid relevant for studiophotografering. En livlig hund som ikke hører på kommandoer, kan du enkelt ta bilde av ute mens den leker eller løper eller bare sitter. Men prøv å få Bello til å sitte stille i studio, selv om han ikke kjenner til "sitt" eller "ligg". Og ikke bare for 1 til 2 bilder. Vi har fotografert enhver hund, men spørsmålet er om du klarte å ta 20 bilder med problemer etterpå, eller om du har 200 perfekte bilder på en fjerdedel av tiden. Og selv en hund som følger instruksjonene godt, kan plutselig slutte å reagere under stress og i en ny setting. Du må kanskje prøve alle triksene i boka og finne på alt mulig for å få Bello til å bli med på bilder eller lure ham. Det finnes ingen patentløsning, og i prinsippet vil du ofte stå hjelpeløs ved siden av, for eieren vil måtte overtale hunden, selv om du selvfølgelig kan hjelpe til.
Bildeutsnitt
Jeg blir ofte "dømt" for at jeg bare fotograferer deler eller bestemte utsnitt og detaljer av dyr. Det er en smakssak, selv om kritikerne sier at det er et absolutt no-go. Det er alltid morsomt hvor mange dyreeiere som også ønsker akkurat det. Vennligst et bilde av øynene, vennligst bare ansiktet eller en del av ansiktet. Prøv det. Etter min mening er det definitivt en smakssak, og bilder som alltid ser like ut, er forferdelig kjedelige. Viktig er naturligvis at fokuset på øynene til hunden ligger på detaljabilder - akkurat som på alle studio-opptakene.
Ved siden av detaljbilder, bør du som beskrevet ovenfor prøve alt og ta bilder av hunden i så mange stillinger som mulig, også fra forskjellige vinkler.
Enda bedre, hvis hunden ser rett inn i kameraet nå, til tross for det syntes jeg de blonde hårene var så interessante at jeg bare måtte lage dette utsnittet via Photoshop.
Generelt
Det bør alltid være godbiter og leker klare. Leker bør være nye eller rengjorte. Hold aldri noe foran hundens nese for lenge, men belønn ham stadig for å være stille etter noen bilder. Dette øker også motivasjonen. Gi ham pauser og sørg også for friskt vann.
Etter min erfaring sitter hunder helst på fotokarton i varmt vær fremfor stoff. Man må imidlertid være veldig forsiktig så kartongen ikke sklir, det gjør mange hunder usikre og det blir en utfordring å få dem tilbake inn i studioet! Om vinteren er derimot stoff en flott ting.
Jeg håper workshopen har inspirert deg litt til egne fotograferinger utendørs eller også i studio med din hund eller andres hunder.
Vi sees i neste veiledning!
Nicole Schick
www.tierfotografie-mit-herz.de