Her er en oversikt over de enkelte kapitlene:
01: Yrkesønske: Fotografi
Ønske om anerkjennelse som drivkraft
Fotografyrket mellom klisjé og virkelighet
02: Spørsmål om egnethet
Personlig egnethet: "Doer" vs. Betenker
Faglige forutsetninger
Økonomiske forutsetninger
Støttende miljø
03: Inngangen til yrket som fotograf
Praksisplasser og assistering
Den klassiske, håndverksmessig pregede opplæringen
Den akademiske veien (fotograferingsstudium)
Private fotoskoler
Den selvstudier veien (sideinngang)
04: Fotostudioet
Eget studio vs. Leid studio
Fordeler og ulemper ved et studiofellesskap
Tips til leiekontrakten
Tips til beliggenhet
Tips til egnethet og til fornuftig innredning av ditt eget fotostudio
05: Posisjonering og målsetting
Allrounder eller spesialist?
Arbeidsområder
Flaks og velsignelse med bildeagenturvirksomhet
06: Byråkrati og mer
Kunstneregenskapen
Registrering ved skattekontoret
Registrering ved næringslivsmyndigheten
Industri- og handelskammeret (IHK) og håndverkskammeret
Sosialforsikring: Registrering ved kunstnersosialkassen
Registrering ved yrkesskadeavdelingen
Det tyske bildebyrået
07: Fornuftige markedsføringstiltak
Målrettet markedsføring
Flyermarkedsføring
Visitkort
Nettstedstilstedeværelse
Vindusutforming
Akvisisjon hos reklamebyråer og forlag
08: Hvordan utføre mitt første fotografioppdrag profesjonelt, effektivt, økonomisk vellykket og juridisk sikkert?
Tilbudsgivning
Bekreftelsesbrev
Utførelse
Fakturering
purringssystem
09: Juridisk informasjon
10: Skatter
MVA-registrert småbedrifts næringsdrivende
Spørsmålet om riktig skattesats
Merverdiavgift
Inntektsskatt
Utsikt
Nyttige lenker og litteraturanbefalinger
Alt må være i orden... Meld din virksomhet som fotograf til myndighetene eller kammere for å unngå problemer.
Kunstneregenskapen
Kunstner eller næringsdrivende? Dette er spørsmålet alle må stille seg som ønsker å tjene penger på bildene sine.
Før du melder deg til skattekontoret for å registrere din yrkesaktivitet som fotograf, bør du tenke nøye gjennom statusen til din fotografvirksomhet og de(n) fremtidige arbeidsområdet(e) dine.
Det er en forskjell om du registrerer deg som fotodesigner, som hovedsakelig lager kunstneriske fotografier, eller som en næringsdrivende, manuelt arbeidende fotograf. Det siste har som konsekvens at i tillegg til inntektsskatt ved en viss inntektsgrense, må du også betale næringskjøpsskatt og bidrag til IHK eller håndverkskammeret (obligatorisk medlemsskap! Se nedenfor!). Hvis du selvstendiggjør deg som fotodesigner frilanser, altså som kunstner, vil plikten til å betale næringskjøpsskatt og kammerbidrag falle bort.
Imidlertid er det slik at ikke alle fritt kan velge om de skal en selvstendig jobbe som fotodesigner eller en manuelt arbeidende fotograf. Avgjørende er den faktisk utførte virksomheten. Så en portrettfotograf som hovedsakelig lager biometriske passbilder, kan ikke hevde at han jobber kunstnerisk.
Ved vurderingen av hvilke fotografier som skal anses som kunstneriske og ikke, krever skatteretten for anerkjennelse av kunstneregenskapen at i tillegg til å beherske teknikken, må det være noe "eget skapende" i bildene og det må oppnås en "visst kunstnerisk utforming". Det kreves derfor en personlig signatur og en kreativ tone i bildene.
Andre kriterier som antyder en fotograf som jobber kunstnerisk, er medlemskap i kunstnerforbund, regelmessige utstillinger og offentlig anerkjennelse (for eksempel gjennom tildelte kunstpriser), kunstnerisk utdanning eller tilsvarende studium, osv.
Kontraproduktivt for anerkjennelse som kunstner ville være oppføringen i handelsregisteret eller i håndverksrullen, siden dette krever overvekt av en næringsmessig eller håndverksmessig virksomhet, noe som imidlertid vil motsette seg kunstneregenskapen.
Formatet på hvordan bildene dine brukes, for eksempel i markedsføringen for et selskap, er ikke lenger avgjørende for klassifiseringen i løpet av de siste årene og rettsavgjørelsen. I tilfelle uenighet med skattemyndighetene bør en nøytral, kunnskapsrik takstmann tas med i avgjørelsesprosessen, hvis vurderingen er avgjørende.
Registrering ved skattekontoret
Alle som starter en frilansaktivitet som fotograf, må melde seg på skattekontoret. Det spiller ingen rolle om inntektene bare oppstår sporadisk eller jevnlig; med andre ord om du er hovedsakelig eller deltidsselvstendig. Meldingen kan gis ved en enkel skriv, det kreves ikke personlig forhåndsvisning. Etter registreringen får du tildelt et skattenummer som må oppgis på hver faktura. Alternativt til skattenummer kan også et merverdiavgiftsidentifikasjonsnummer brukes.
På nettsiden https://www.formulare-bfinv.de (Menypunkt: Tildeling av en USt-ID) finner du søknadsskjemaet for tildeling av en merverdiavgiftsidentifikasjonsnummer.
Påmelding til bedriftsregistreret
Hvis du har funnet ut at du heller skal klassifiseres som en fotograf som jobber håndverksmessig, det vil si hovedsakelig tar pass-, portrett- og bryllupsbilder der du har begrensede muligheter for kunstnerisk utforming, må du melde deg på i kommunens bedriftsregister. Etter paragraf 14 i næringsloven (Gewerbeordnung) er det plikt å melde ifra. Det lokale bedriftsregisteret administreres av det lokale ordenskontoret.
For påmelding (personlig fremmøte) av et virksomhet som er fritatt for godkjenning, trenger du et legitimasjonskort eller pass. Noen kontorer tilbyr imidlertid også påmelding på nett. Påmelding til bedriften er avgiftspliktig og koster mellom 20 og 40 euro.
Det er nå mulig for alle å starte sin egen fotografi-bedrift; kravet om å være mester er ikke lenger obligatorisk for fotografer. Mesterbrevet er ikke lenger en forutsetning for å drive en fotovirksomhet.
Andre kontorer, som skattemyndighetene, næringsavdelingen eller handelskammeret, blir automatisk informert etter at bedriften er registrert, slik at du kan spare deg for disse ekstra stegene.
Handelskammer og Håndverkskammer
Virksomheten er automatisk medlem av handelskammeret. Det er en obligatorisk medlemskap og dermed en meldeplikt, som imidlertid oppfylles ved å melde bedriften til ordenskontoret.
Et unntak gjelder når du driver en (foto-) håndverksbedrift. Da er det ikke lenger handelskammeret, men håndverkskammeret som er ansvarlig. Ifølge Tredje lovendring av håndverksordningen og andre håndverkstekniske bestemmelser fra 2003, tilhører yrket som fotograf de fritakbare yrkene, slik at det fra 01.01.2004 kan utøves uten å ha bestått mesterprøven. Du må likevel registreres i håndverksrullen og betale bidrag til håndverkskammeret.
Imidlertid trenger de som jobber kunstnerisk (som frilansere) eller publisistisk ikke melde sin yrkesaktivitet verken til handelskammeret eller håndverkskammeret, da kunstnere og publisister er fritatt fra pliktig medlemskap.
Sosialforsikring: Påmelding til Kunstnersosialkassen
Bidragene til Kunstnersosialkassen er svært gunstige, da de forsikrede her kun må dekke omtrent halvparten av bidragene. Den andre halvparten blir subsidiert av forbundet og de som utnytter kunstnernes og publisistenes arbeid, altså for eksempel forlag, gallerier, reklamebyråer, konsertarrangører, osv.; med andre ord alle som - med tanke på fotografer - bruker bildene ved publisering. Slik beskrives det hos Kunstnersosialkassen: "Det spesielle her er at kunstnere og publisister kun må dekke omtrent halvparten av bidragene selv, og er dermed like favorisert som ansatte. Den andre halvparten av bidraget finansieres av en føderal tilskudd og en avgift fra selskapene som utnytter kunstneriske og publisistiske tjenester."
Gjennom denne ordningen blir selvstendige kunstnere og publisister derfor behandlet på samme måte som fast ansatte. Loven har derfor forsøkt å ta høyde for at kunstnere og publisister vanligvis jobber som frilansere og ikke er fast ansatt hos én arbeidsgiver.
Kunstnersosialkassen står derfor åpen for fotografer som jobber kunstnerisk, men også for bilderedaktører og pressefotografer, da disse er publisister.
Bilderedaktører kan også søke om opptak i Kunstnersosialkassen.
Det er ikke lenger avgjørende i dag om den som har laget kunstneriske bilder er forsikret i Kunstnersosialkassen når det gjelder at de som utnytter verkene, som reklamebyråer, må betale en avgift til Kunstnersosialkassen. Det som nå teller, er innsatsen som er blitt gjort.
Det er ikke tilstrekkelig å bare lage "kunstnerisk anslående" bilder. Du må også bevise ved søknaden om opptak i Kunstnersosialkassen at du tar bilder med hensikt å tjene penger. Opptak bestemmes av en prøvningskomité i Kunstnersosialkassen.
Sammen med søknaden om opptak må søkeren legge ved følgende dokumenter, hvis tilgjengelig:
- Bevis på en kunstnerisk eller publisistisk utdanning, f.eks. diplombevis, vitnemål, studiebevis
- Kontrakter med oppdragsgivere (ikke eldre enn 1 år)
- Regnskaper fra oppdragsgivere om betalte honorarer eller fakturaer utstedt av søkeren med bankutskrift som bekrefter mottak av fakturabeløpene
- Eget aktuelt markedsføringsmateriale (f.eks. brosjyrer, plakater, foldere, flyers, utskrift av nettsiden)
- Vurderinger fra tredjepart (f.eks. priser, stipendier)
- Noen eksempelvis dokumentasjon på publiseringer / utstillinger / konserter / forestillinger (f.eks. avisartikler, kunngjøringer, utstillingsinvitasjoner, utdrag fra kataloger); denne dokumentasjonen bør ikke være eldre enn 1 år
- Attest om medlemskap i faglige interesseorganisasjoner eller pensjonsordninger
- Bevis på anerkjennelse blant de fagkyndige innen bildekunst
- Annen dokumentasjon på aktiviteter
Den som jobber hele dagen med å ta biometriske passbilder, vil ikke finne nåde hos Kunstnersosialkassen hvis han sender inn sin opptaksøknad. Hvis søkeren derimot tar bilder som det som vises her, er det mer sannsynlig at han vil bli opptatt i Kunstnersosialkassen.
Bidragene for pensjons-, syke- og omsorgsforsikring som må betales månedlig av den forsikrede, avhenger av "forventet årlig arbeidsinntekt" til fotografen. "Årlig arbeidsinntekt" er differansen mellom driftsinntektene og driftskostnadene, altså fortjenesten. På grunn av de typiske svingningene i inntekten til kunstnere har lovgiveren bestemt seg for å ikke bruke månedlig inntekt som beregningsgrunnlag, men heller årlig inntekt. Den estimerte årlige inntekten for det kommende året blir anslått av den forsikrede om høsten året før (senest innen 1. desember) og rapporteres til Künstlersozialkasse med "skjema for å angi forventet årlig arbeidsinntekt".
Registrering hos yrkesskadeforsikringen
Ifølge loven er enhver gründer medlem av en yrkesskadeforsikring. Dette obligatoriske medlemskapet er ment å gi en base for en (lovpålagt) ulykkesforsikring for alle gründere, hvor yrkesskadeforsikringen er forsikringsgiveren.
Yrkesskadeforsikringen kompenserer for:
- Arbeidsulykker
- Veilykker (også for eksempel ved ulykker på vei til en kunde)
- Yrkesbetingede sykdommer
Yrkesskadeforsikringen dekker kostnadene ved medisinsk behandling ved arbeidsulykker. Forutsett at du har registrert deg i rett tid. En arbeidsulykke kan skje raskere enn man tror: Jeg har for eksempel falt av stigen flere ganger mens jeg har fotografert. Heldigvis har jeg så langt bare fått noen skrubbsår og blåmerker.
Fotografer er obligatorisk forsikret hos yrkesskadeforsikringen Energi Tekstil Elektro Medieprodukter (BG ETEM), ansvarlig innenfor BG ETEM er Bransjeadministrasjon Trykk og Papirbearbeiding. En privat frivillig ulykkesforsikring fritar ikke fra obligatorisk medlemskap.
Beløpet som skal betales beregnes ikke etter inntekt. Hver selvstendig næringsdrivende velger selv en forsikringssum, som deretter Berufsgenossenschafts økonomiske ytelser i tilfelle av at en forsikringsmessig begivenhet inntreffer, vil avhenge av.
VG Bild-Kunst
VG Bild-Kunst (VG = rettighetsselskap) er "en forening grunnlagt av opphavsmennene (...) for å ivareta deres rettigheter". Oppført som kunstnere, fotografer og filmopphavsmenn som rettighetshavere. Gjennom VG Bild-Kunst kan disse derfor inngå en oppdragskontrakt hvor rettighetshåndteringen overføres til VG Bild-Kunst, som gir dem ekstra inntekter.
Oppgavene til VG Bild-Kunst er dermed sammenlignbare med virksomheten til VG Wort og GEMA (Gesellschaft für musikalische Aufführungs- und mechanische Vervielfältigungsrechte).
Blant oppgavene til VG Bild-Kunst nevnes:
- Innkreving og distribusjon av faste opphavsrettavgifter
- Lisensiering og håndhevelse av individuelle rettigheter
- Politiske og rettslige styrking av opphavsrettsbeskyttelsen
De helt berettigede kravene overfor tredjepersoner (av og til kalt sekundærbrukrettigheter) kunne aldri den enkelte fotograf ha gjort gjeldende på grunn av lovgivning eller praktiske hensyn. Individuelle krav er for eksempel utelukket ved Bibliotek-tantiemene; her aksepteres kun kollektive krav, noe som er forståelig når man tenker på administrative byrden hvis hver bildeskapers enkeltvis skulle kreve fra bibliotekene på grunn av at bøkene inneholder bildene deres (og blir sett på av mange mennesker). Det samme gjelder for pressespeilavgiften (spesielt magasinene som er i lesekretser og for eksempel er å finne på venterom hos leger, leses av mange mennesker) og kopieringsavgiften (bøker blir ofte kopiert, noe som reduserer honorarene for forfatterne og forlagene).
Også antallet bilder brukt i mine foto-leksikon (her et utdrag fra den nye utgaven av boken Moderne Erotisk Digital-Fotografering) ble rapportert til VG Bild-Kunst av meg.
Fotografer kan etter å ha blitt medlemmer melde sine individuelle publikasjoner til VG Bild-Kunst, noe som for øvrig kan gjøres veldig praktisk online. De vanligste publikasjonene vil være bildeforsalg til magasiner her. Men også oppdragsarbeider, som kunden har plassert på internett (noe som ofte ville gjelde for reklamefotografier) eller som er publisert på boktitler eller musikk-CD-er, kan rapporteres.
For at de skal kunne inkluderes i utbetalingen, er en tidsriktig registrering av kravene ved utfylling av meldeskjemaene imidlertid nødvendig. Fristen for papirbaserede rapporter er 30. juni; Online-rapporter vil bli vurdert til 31. oktober.
Kalenderpublikasjoner blir imidlertid ikke vurdert av VG Bild-Kunst. Selv om det er en registreringsmulighet for kalenderen i den elektroniske skjemaet for bokmelding, kan ikke meldingen sendes; det vises en feilmelding som sier at kalendere ikke kan vurderes.
