Innledning
Jeg har gledet meg spesielt til denne opplæringen, siden jeg ønsker å gjøre katten som motiv litt mer populær. Det er nå mange gode og kjente fotografer som har spesialisert seg på katter. Og det er ikke uten grunn! For katter er rett og slett vakre! Deres magiske øyne fanger umiddelbart betrakteren, og når vi ser deres store slektninger på TV, kan vi virkelig være glade for å eie dem.
Vår huskatt er fortsatt en fryktinngytende jeger, den fanger mus og fugler med dødelig presisjon, den bruker sine skarpe klør og tenner for å fange sitt bytte. Men de som har sett en katt jakte vet at det ofte er en langvarig dans, et grusomt og makabert scenario mellom to ujevne motstandere.
Katten dreper ikke, den gjør jakten til en lek, der det bare kan være én vinner. Noen eiere blir sjokkert når de plutselig observerer sin egen katt i en slik oppvisning. For i våre små, tamme og spinnende nøster finnes fortsatt jaktdrift, og hvis de får sjansen, utfører de den.
Men katten er ikke et monster, det er medfødt for dem. For hver bevegelse og hvert steg en katt tar, enten den ligger på lur på gresset og venter på å hoppe på sommerfuglen, eller den elegant balanserer på en balkong: Den er alltid et fantastisk motiv!
La deg derfor bli med på mitt opplæringsmateriale om kattefotografering, oppdag skatten med ravøyne og forelsk deg med meg under vårt møte med huskatten!
Opplæringen er delt inn i flere underpunkter:
- Kamerainnstillinger
- Kattens og fotografens posisjon
- Rasekatten
- Katte-ABC
- Instruksjoner til katteunderholderen i studioet
- Kitty, sitt! Tips & triks for å få den motvillige Kitty til å være modell
a. Utendørs
b. Studio - Kattungefotografering
Som alltid håper jeg på positiv og negativ kritikk, jeg er veldig glad for at mine opplæringsmateriale så langt har blitt positivt mottatt av leserne, og håper å kunne skrive alle kommende deler like tilfredsstillende for leserne! Hjertelig takk for den fantastiske motivasjonen i form av takk og positive tilbakemeldinger! Nå ønsker jeg deg mye moro med å lese opplæringsmaterialet om kattefotografering!
1. Kamerainnstillinger
Først og fremst: Alle opptakene ble gjort med en Nikon D90. Jeg bruker følgende objektiver:
Sigma 18-50mm F2.8 EX DC Macro
Sigma 70-200mm F2,8 EX DG Makro HSM II
Jeg vil også avsløre noe om kamerainnstillingene i opplæringen i studiofotografering og under utendørsfotografering. Likevel vil jeg ta dette temaet kort her, siden leserne berettiget nok har savnet det i opplæringen om hundefotografering. Når du fotograferer i studio, bør du være i manuell modus, mens du utendørs kanskje – avhengig av kunnskapsnivået – bør begynne med tidsautomatikk.
Her styrer du blenderstørrelsen, og SLR tar seg av resten! For å oppnå riktige resultater med tidsautomatikken og til og med manuell modus, må du bruke litt tid på å sette deg inn i kamerainnstillingene. Dette vil sannsynligvis gi deg stor glede fordi det er veldig interessant, så gå gradvis frem. Ta deg tid!
Hvorfor ikke bare lese kamerahåndboken din, se på noen nettsteder som gir veiledning om å bruke digitalt speilreflekskamera og snakke med venner som har fotografert med det en stund. Og spør! Om og om igjen … Du kan ikke gjøre noe galt. Før du har forstått samspillet mellom blenderåpning og eksponeringstid, tar det sin tid. Plukk ut det du kan bruke fra alle kildene til informasjon. Jo mer informasjon, desto bedre!
Stol ikke på automatikken. Det er flott i begynnelsen, men du vil vite mer om hvordan kameraet ditt fungerer og hvordan du kan utnytte manuelle innstillinger bedre. Det som er viktig i begynnelsen:
Fokus/Eksponeringstider/Blender
Du bør vite hva disse begrepene står for, hva du kan styre med dem eller hva du kan endre ved å endre verdiene. Dette kan ikke forklares på tre setninger, du må teste det selv i forskjellige situasjoner for å forstå det og etter hvert kunne instinktivt gjøre de riktige innstillingene. Å jobbe med speilrefleksen, som går langt utover de nevnte punktene, er en kunst i seg selv. Og reglene er annerledes for arbeidet i studio enn for utendørsfotografering.
La oss i alle fall kort berøre hovedbegrepene:
a. Fokus
Du bør først og fremst avvise autofokus for dyrefotografering. Derfor er det viktig å finne ut hvordan du kan justere fokuspunkten manuelt. Dette bør du kunne finne i brukermanualen din. Det fungerer ikke i alle moduser, men definitivt i tidsautomatikk og sportsmodus. Fokuset bør alltid være på øynene ved nærbilder. For motiver som er lengre unna, kanskje fortsatt i bevegelse, er det nok å fokusere på dyret.
b. Eksponeringstider
Det viktige er alltid det riktige samspillet mellom eksponeringstid og blender. Samme eksponering kan oppnås med forskjellige kombinasjoner av eksponeringstid og blender. Kortere eksponeringstider og store blenderåpninger fryser bevegelige dyr og får bakgrunnen til å gli ut. Lange eksponeringstider og små blenderåpninger bringer derimot detaljer i bakgrunnen i fokus, mens dyret i bevegelse kan virke uskarpt.
Velg lange eksponeringstider (som jeg egentlig sjelden bruker i dyrefotografering), da vil for eksempel et fossefall bli til en vakker, uklar vannstrøm.
Fotografer han derimot med korte eksponeringstider, vil du kunne se nesten ethvert vanndråpe.
Ved å ta bilde av Samy kan du se hver enkelt vanndråpe som faller fra ham; det gir bildet det lille ekstra!
I studio velger jeg vanligvis eksponeringstider på ca. 1/125 eller 1/200 sek.
c. Blender
Med blenderstørrelsen styrer du dybdeskarpheten. Du kan enkelt huske følgende regel:
• stor blender = lav blenderverdi (f.eks. 2,8) = liten dybdeskarphet
• liten blender = stor blenderverdi (f.eks. 16) = stor dybdeskarphet
Du ser tydelig forskjellen her. Fokus er på en lanterneblomst i høyre del av bildet. Det øverste bildet er tatt med en liten blender (11), også bladene i venstre del av bildet, som er lenger bak, er nesten skarpe. Det samme bildet ble deretter tatt (se nederste bilde) med en stor blender. Man ser tydelig forskjellen i venstre del av bildet. Lanterneblomsten er skarp, resten er uskarp.
Hvis du f.eks. fotograferer en katt og velger lav dybdeskarphet, vil hodet være skarpt, men bakkroppen vil være uskarp. Dette gir bildet en helt annen uttrykk enn hvis både katten og bakgrunnen er skarpe. Hvis du derimot vil ta bilder av to dyr ved siden av hverandre, som er lett forskjøvet, bør du velge en mindre blender (høyere verdi). Da vil begge dyrene være skarpe.
I tillegg avhenger det selvfølgelig av avstanden og brennvidden din. Hvis du fotograferer en hund som er langt unna, i bevegelse med en stor blender (lav blenderverdi), vil hunden være skarp, mens bakgrunnen vil være uskarp.
2. Plassering av katt og fotograf
Akkurat som med hundefotografering er det viktig her at du er så nært som mulig på øyehøyde. For nesten alle utendørsopptak, hvis mulig, ligger jeg på bakken i direkte øyehøyde med dyret. På studioopptak kneler jeg nesten utelukkende, da de fleste katter blir fotografert på bordet. De holder seg der enklere stille.
Noen ganger blir det også fotografert hjemme (på klatremiljøet eller sofaen). Det avhenger alltid av eierens ønsker og selvfølgelig hvor godt katten samarbeider (se også Triks i Katte-ABC). Hvis dyret absolutt ikke vil være på studiobordet, venter jeg til det slapper av og legger seg et sted (med mye flaks f.eks. på et klatremiljø) og flytter forsiktig studiolampen nærmere. Et objektiv med høy brennvidde kan da være nyttig. Katten kan forbli komfortabel på sin favorittplass og fotografere avslappet.
Denne katten har trukket seg tilbake til sitt "hus". Derfor gikk jeg ned på bakken og tok bilder av ham i en helt avslappet posisjon der. Der oppfattet han meg og utstyret mitt ikke lenger som truende.
Jeg måtte gjentatte ganger la denne vakre langhårete katten være i fred, da hun ikke ønsket å ha meg i nærheten. Siden man aldri må skape stress for dyret, begynte jeg å prøve å ta bilde av henne på avstand. Til slutt lyktes det meg å ta bilde av henne på stuebordet.
3. Rasekatten
For visse rasekatter gjelder også spesielle egenskaper. Hvis du derfor fotograferer rasekatter, må du kanskje konsultere en erfaren oppdretter om hvordan du best kan fotografere katten. Bare et eksempel: En britisk korthår er en kompakt katt, som du selvfølgelig også bør avbilde på best mulig måte og ikke når den ligger langstrakt på bordet. En Maine Coon derimot er lang og stor.
En oppdretter ga meg en gang råd om å ta bilde en håndsbredd under haken for å perfekt fremheve uttrykket og haken. Om det virkelig stemmer kan jeg ikke si. Jeg fotograferer nesten alltid alle dyr i øyehøyde, hvis mulig. Også her gir det alltid tilfredsstillende resultater for oppdretteren. Likevel kan det være til god hjelp å ta slike råd til seg og selv se hva som er sant!
Det er alltid en forskjell om du fotograferer et "kjæledyr" eller et dyr for avl, som kanskje også må presenteres på en internettsside. Det er oppdrettets visitkort, og derfor bør bildet naturligvis vise alle dyrets fordeler.
Denne Maine Coon-katten var herlig stor og lang. Bildet viser ham ekstremt dårlig. Han virker liten og kompakt. Haken kommer ikke til sin rett, akkurat som kragen og det uttrykksfulle ansiktet hans, siden han trekker seg sammen slik.
Dette lille rampete her er en britisk korthårskattunge. Siden han ser opp på en ugunstig måte og også ble fotografert litt nedenfra, virker ørene hans for store.
Jeg innrømmer ganske åpent at jeg også ser altfor ofte med øynene til en kjærlighetsperson. Det kreves mye erfaring for å kunne se som en amatør hvilket bilde som er "ideelt" og hvor katten har blitt ugunstig avbildet. Spesielt fordi oppdrettere er spesialiserte på kattene sine og vi må fotograferere mange forskjellige raser og derfor må kjenne til kjennetegnene.
Hva som er til stor fordel: Kjøp en bok om rasekatter, der de viktigste kjennetegnene er beskrevet. Hvis du får oppdraget med å fotografere en kennel, vet du i det minste allerede hva du bør fremheve på bildene dine. Om det lykkes, er en helt annen sak. Tross alt snakker vi her om katter!
4. Kattens lille 1x1
Har du en katt? Da vet du sannsynligvis alt jeg nå forteller deg. For katter er uslåelige av noen dyr. Katter er forferdelig sta. For hva en katt ikke vil, vil den ikke. Den vil verken nå eller om ti minutter eller om tre dager. For fotografen krever det å jobbe med en katt utrolig mye tålmodighet.
Ingen dyr har tatt meg så åpenbart på senga i jobben min som katten. Hvor mange ganger har jeg lagt kameraet mitt til side fordi "pasienten" min bare ikke lot seg avbilde. Mens katten tar en kort pustepause med en kopp kaffe, gjør den alt den ikke ville gjøre de siste 2 timene. Den poserer på studiobordet og flørter intenst med fotografen. Du tenker selvfølgelig akkurat som meg "Hent kameraet fort" - Men til da, er katten 99,9 % av tiden igjen på et helt annet sted i rommet, opptatt av å vise seg i en så lite fotogen posering som mulig, f.eks. mens den slikker labbene eller ligger med hodet mot veggen. Åh! Jeg sier deg, disse dyrene gjør dette med absolutt beregning! Hvis du ser nøye etter, kan du tydelig se det onde gliset deres! Og akkurat det gjør dem så elskverdige.
Siden jeg hovedsakelig fotograferer katter, inkludert av og til hos oppdrettere, har jeg samlet mest erfaring på området dyrefotografering her. Jeg har møtt forskjellige katteraser og katter i alle aldre. Det er store forskjeller, men jeg liker å dele alle huskatter i tre kategorier:
- Modellkatten
- Katten som må overtales
- Katten som absolutt ikke vil fotograferes (selv om du snur deg på hodet!)
Her er noen bilder:
Katt nr. 1:
Elani, den vakre Maine Coon-damen, er en tydelig modellkatt! Hun poserer foran kameraet som en ekte fotomodell.
Katt nr. 2:
Teddy er en vakker katt! Han var på besøk hos oss i studioet og begynte å tine opp etter litt overtalelse med leker og kjærlighetsgjerninger. Han ville absolutt ikke opp på studiobordet, så vi ordnet alt på gulvet for ham. Hvis kattene ikke samarbeider så bra som man ønsker, må fotografen også noen ganger nøye seg med dårligere resultater (øreretning, øyetrykk osv.).
Katt nr. 3:
Fru Smartie var mitt første virkelige huskattfotografering, og hun viste meg virkelig fram. I studioet ønsket hun absolutt ikke å bli avbildet, med mindre eieren var der for kos ved siden av henne. Lekegjenstander var helt uinteressante for den gamle damen, og hun lot seg heller ikke lokkes av det. Vi måtte derfor først gå ut i hagen og senere til den hjemlige sofaen. Fru Smartie ble rett og slett fotografert der hun ønsket å bli avbildet.
Som jeg må være helt ærlig med: Rasekatter er vanligvis veldig lette å fotografere. Jeg er derfor veldig bortskjemt, da jeg ofte har med utstillingsvante og veldig tillitsfulle katter å gjøre. Nesten alle rasekatter tilhører dermed kategori 1 eller 2. Det er sjelden det er katter som bare ikke vil samarbeide. De har vanligvis hatt dårlige erfaringer med mennesker på et eller annet tidspunkt, eller de er rett og slett sta eller nervøse i begynnelsen. Med leker kan du vanligvis få dem til å samarbeide.
Huskatten krever mye mer fingerspitzgefühl og ikke minst tålmodighet. Det er rett og slett katter som ikke lar seg avbilde i studio og også straks stikker av når en fremmed - spesielt med mistenkelig utstyr - følger etter. Hvis mulig, bør du alltid fotografere katter i sitt kjente miljø. For de fleste katter er en biltur allerede veldig ubehagelig, så å havne i en helt ukjent omgivelse, med fremmede mennesker ... det kan veldig fort skremme en katt. I tillegg til de typiske kattens egenskaper, må du selvfølgelig også vite hvordan du kan lure motivet ditt når du skal fotografere disse dyrene; det vil jeg avsløre for deg i delen Tips & Triks
5. Instruksjoner til kattene underholdere
Først og fremst bør du instruere din "assistent" nøye under studioopptakene. Dette er vanligvis eieren av katten eller en bekjent som hjelper deg med å underholde kattene dine mens du tar bilder. Dette bør din hjelper helst gjøre:
a. Fiksere dyret
Hjelperen bør plassere seg til høyre eller venstre for dyr som kan hoppe ned fra bordet, og gripe inn om nødvendig. Han bør være klar til å holde igjen dyret hvis det prøver å hoppe. Dette er spesielt viktig med kattunger, de kan også falle ned fra bordet og skade seg. Fotokarton som ligger over et bord blir rynkete veldig raskt.
En katt som hopper ned fra bordet og fotokarton som sklir bakover kan forårsake betydelige bulker. Fiksér fotokartonet best mulig og sørg for at katten helst ikke kan hoppe ned. Den vil helt sikkert bli skremt og sannsynligvis gjøre det igjen og igjen. Hvis katten likevel klarer å hoppe ned fra bordet og virker stresset etter 2-3 forsøk, ta en pause eller flytt ned på gulvet.
b. Katten må bli i bakgrunnen
For at du skal kunne fotografere ideelt, bør katten være midt i studioet. Ikke for nær kantene på bakveggen og verken for langt fremme eller bak. Ja, dette er alt annet enn enkelt, men du vil alltid måtte kaste bort eller redigere mange bilder. Jeg retusjerer ofte halebevegelser som henger igjen på bildet, eller må fjerne brett i fotokartongen osv. Det er uunngåelig. Si enkelt til hjelperen din hvor du ønsker at katten skal være.
c. Animere dyret for fotoet
Hvis dyret er rolig og frivillig holder seg på plass, kan hjelperen ta en stilling foran bordet slik at han absolutt ikke skjuler lampene og selvfølgelig ikke står foran fotografen. En plass ved siden av fotografen er et godt valg. Nå kan du f.eks. lede kattens oppmerksomhet mot kameraet med en lekefiskestang eller lignende. Vær forsiktig så katten ikke hopper ned fra bordet. Svært aktive katter prøver vanligvis å fange gjenstanden på en eller annen måte. Det kreves derfor litt følsomhet.
• Leken må ikke henge i bildet.
• Katten bør se litt oppover, til venstre eller høyre mot kameraet.
• Katten bør ikke se for høyt opp.
Det beste er å "fange" katten med en leke og deretter føre den over kameraet. Den vil nesten alltid følge med øynene. Hvis den begynner å hoppe eller mister interessen, går du tilbake til katten med leken og starter på nytt.
Her ser kattungen ikke direkte mot kameraet, men også dette er et veldig interessant perspektiv.
Her leker kattungen med en leke som henger veldig høyt på tidspunktet for opptaket. Vi animerte kattungen til å reise seg.
Desverre er blikket deretter tilsvarende høyt. Det er vanskelig å få dyret til å holde seg i nøyaktig den posisjonen akkurat da, men samtidig endre blikket. Som regel vil den falle rett ned igjen på alle fire poter. Slike "perfekte" opptak er mer flaks enn annet!
Din hjelper bidrar virkelig til bildene. Det vil ta litt tid før han ikke lenger står foran studiolampene eller foran kameraet ditt. Å underholde kattene er en veldig, veldig anstrengende jobb. Du vil ikke klare å gjøre begge deler. I svært sjeldne tilfeller har jeg hatt erfaringer med objektiver med kort brennvidde. Det kommer alltid an på omstendighetene. Samarbeider katten? Lar katten seg lett underholde? Er størrelsen på bakgrunnen egnet for underholdning uten hjelp?
De fleste bildene tar jeg med en Nikon D90 og en Sigma-linse med brennvidder på 70-200 mm. Begge deler veier over 2 kg til sammen. Jeg klarer ikke å holde begge stabilt med en hånd. Kanskje for 1-2 opptak. Jeg har riktignok et monopod, men jeg fotograferer sjelden med det. Jeg føler meg veldig begrenset. Hvis jeg da vil fotografere med en hånd og vinke med den andre over hodet mitt, kan jeg selvfølgelig ikke endre innstillinger (fokus, blender...).
En gang fotograferte jeg med ca. 10 kattunger i en barnehage. Tre forskjellige kull i ulike aldre med foreldredyr som også kunne bevege seg utenfor barnehagen. Med en lettere linse kunne jeg ta mange bilder alene. Dessverre hadde jeg snart katter overalt pga. jeg ikke kunne skille dem romlig. Snart satt en på hodet mitt, to klatret opp bena mine osv.
Bare den i klatretreet, som jeg ønsket å animere, reagerte ikke på meg. Jeg mener å si: Du kan ta bilder av katter problemfritt også uten hjelp, hvis de samarbeider og lar seg animere godt av deg. Ved lengre opptak - spesielt på et studiobord, kommer du ikke unna uten hjelp.
6. Kitty, sitt! Tips & triks for å få den motvillige katten til å posere
Hver katt er "annerledes". Det er noen katter som ikke lar seg påvirke i det hele tatt, og andre som skremmes av den minste lyd. For deg som fotograf er det viktig å finne ut hvordan du best kan få Kitty til å posere som modell.
Noen katter trenger bare at du sier det, som allerede nevnt under nr. 1. De klatrer rett opp på studiobordet og gjør seg komfortable, du trenger bare å trykke på utløseren. Siden vi dessverre sjelden har å gjøre med slike katter, skal vi her se på de mest utfordrende tilfellene.
Og som jeg allerede har nevnt, hvis du er fristet til å rive håret ut av hodet, vil Kitty sitte og le på bordet! Selvfølgelig er det betydelige forskjeller når katten skal fotograferes utendørs eller i studio, her som følger:
a) Utendørs
Ved utendørs fotografering blir alt litt "enklere", vel, la oss si "annerledes". Det er bare to alternativer:
- Katten løper bort, fotografen står tomhendt.
- Katten blir og lar seg fotografere.
Også her er det selvfølgelig visse forskjeller. Du bør uansett jobbe med lange brennvidder for ikke å komme for nært dyret. Vanligvis streifer kattene rundt i hagen, setter seg på et skyggefullt sted blant buskene eller soler seg på et bord e.l. Så det handler litt om flaks.
Har du en rolig og tillitsfull katt, kan du selvfølgelig bruke leker eller godbiter for å overtale den til å bytte sted eller komme til et sted som er egnet for fotografering. Vær oppmerksom på vakre bakgrunner. Myke, naturlige farger som ikke distraherer for mye fra motivet. Har du en fargerik katt, velg heller en ensfarget tone. Ellers kan det også være litt mer.
Pass på allerede når du leter etter et sted hvor Kitty skal sitte. Du bør også ta hensyn til lyset. De beste tidspunktene for fotografering er etter min mening før kl. 11 på formiddagen eller igjen etter kl. 15. Prøv å bruke kveldssolen så mye som mulig om sommeren. Fotografer alltid med solen i ryggen, hvis mulig. Unngå motlysopptak helt (med mindre det er med vilje av en eller annen grunn), og hvis det ikke er mulig, ta en skrå vinkel til solen slik at det ikke skinner gjennom solskjermen.
Hvis katten blir nervøs når du vil plassere den annerledes eller kommer for nært, må du være tålmodig. Forsøk å nærme deg så mye som mulig uten at katten løper fra deg. Så venter du enkelt og greit til katten blir aktiv og deretter fotograferer du. Kanskje kan du be eieren om å lokke katten frem hvis den trekker seg inn i kriker og kroker. Også her gjelder mottoet: Vent og drikk te.
Katter leker, sover eller vasker seg. Og det meste av tiden kan du fotografere dem.
Vel, det hadde vi sett for oss. Men dessverre satte ikke fru Smartie seg slik som ønsket. Hun hoppet øyeblikkelig opp og inntok en lite fotogen stilling. For å si det nøyaktig: Hun vendte baken mot kameraet og gjespet tilfreds.
Denne katten klarte ikke å slappe av i det hele tatt. Man ser tydelig den krummede kroppsholdningen og den anspente kroppen. Det var ikke mulig å distrahere den med leker eller kos.
b) Studio
I studio gjelder det andre regler. Forestill deg følgende scenario: Du kommer til en venn som har bedt deg om å ta noen fine bilder av den kjære katten hans med det flotte speilreflekskameraet ditt. Ikke noe problem, sier du? Jeg vil introdusere deg for noen Kitty-typer av kategori 3; jeg er spent på hva du vil si da ...
•Kitty hilser deg allerede mjauende ved inngangsdøren og er åpen og tillitsfull. Du setter kanskje opp en studiolampe eller følger henne bare gjennom leiligheten og vil fotografere henne litt. Kitty spinner rundt bena dine og nekter kategorisk å sette seg andre steder enn rett ved deg eller et sted mellom stolene eller bakerst i stuen, hvor du ikke når henne. Ser du smilet hennes? Så du prøver lykken med godbiter og leker og lokker henne med en fin kaste i lyset. En perfekt bakgrunn for pelsen hennes.
For det første hopper Kitty på den i starten, men enten spiser hun nettopp godbiten sin mens hun lukker øynene hørbart mens hun smatter, eller hun snur - selvfølgelig helt tilfeldig - baken mot deg. Du venter med kameraet i hånden på det riktige øyeblikket. Snart vil hun snu seg. Snart er godbiten hennes spist opp, og hun kommer sikkert til å se inn i kameraet.
Der er hun. Du trykker på utløseren, og så er det over igjen. Sannsynligvis har øyeblikket passert før du klarte å fange det, eller bildet er uskarpt o.l. - Dette er en fotoshoot med Kitty, og hvis du tror det blir bedre, tar du feil. Det beste du kan gjøre er å drikke en kopp te og legge fra deg kameraet. La Kitty gjøre alt du vil!
•Kitty er veldig tillitsfull, men mangler den typiske kattens nysgjerrighet! Selv om hun sitter pent på studiobordet eller der hun må være, viser hun tydelig misnøye med å måtte være fotomodell. Vanligvis er hun anspent i kroppsholdningen, har øynene sammenkneppet og ørene lagt bakover. Hun gjør seg så lite fotogen som mulig. Også hun smiler tydelig. Kitty er ikke redd, men definitivt uinteressert. Denne typen er vanligvis en katastrofe.
De lar seg bare fotografere i én positur, nemlig sammensunket på bordet, ørene presset bakover. Katten lar seg ikke animere til leker eller ved interessante lyder. Hun tilhører kategoriene av katter som etter ca. 20 minutter kjeder seg og legger seg forstyrrende til å sove på studiobordet og vil drive fotografen til vanvidd. Hun vil ikke reagere på noe. Ikke engang hvis huset kollapser eller en jetfly dundrer gjennom hagen.
•Den siste Kitty-typen er forferdelig skvetten, og det krever mye tålmodighet og fingerspissfølelse for å kunne fotografere denne katten. Spesielt hvis du ikke fotograferer katten i det vante miljøet, vil du slite veldig. For eksempel hadde vi to kattunger hos oss i leiligheten som var veldig redde. Vi lot dem løpe rundt og se seg rolig om i over en time, så prøvde vi på en eller annen måte å lokke dem med leker inn i studio. De ble ikke på bordet, men løp straks av gårde.
Vi flyttet studioet ned på gulvet, men heller ikke det hjalp. De løp straks av gårde. Det var virkelig en tålmodighetsprøve med alle slags leker for å få dem til å gå til stedet de skulle fotograferes. Ved enhver liten lyd spratt kattene bak sofaen, og det var vanskelig å lokke dem ut igjen. Denne katten vil virkelig kreve alt av deg. Du vil være glad for hvert vellykkede bilde etterpå, og du må være like oppfinnsom og kreativ som med kattene a og b!
Selvfølgelig er det også katter som reagerer så engstelig på deg og kameraet at en fotoshoot ikke gir noen mening eller til og med blir aggressiv.
Det skjer sjelden for meg, men det har allerede hendt at en katt under en utstilling, på grunn av de foregående prosedyrene (bilreise, utstillingsmiljø, bedømmelse osv.), var så stresset på studiobordet at den mistet all tålmodighet og begynte å frese mot alt rundt seg. Avbryt fotoshoot umiddelbart. Alt annet ville være dyremishandling!
Denne katten er redd! Den må umiddelbart fjernes fra studioet.
Allerede når eieren prøver å redde ham, blir han aggressiv. Her var det umiddelbart klart: D’Artagnon kan ikke fotograferes i studioet. Han må straks få være i fred. D’Artagnon er en veldig, veldig kjærlig katt som er veldig kosefull og hengiven. Hans reaksjon på studiet var uforutsigbar for oss.
En annen No-Go er å fotografere veldig redde dyr. Katter kan få et hjerteinfarkt - spesielt unge dyr. Hvis det fortsatt er varmt om sommeren og dyrene blir veldig opphisset av stress og nervøsitet, utsetter du både deg og eieren katten for stor fare. Dette må du absolutt forhindre.
Selv om dyreeieren ABSOLUTT ønsker vakre bilder, må du få ham til å forstå det.
På varme dager kan det, som nevnt, skje at katter peser. Da må fotograferingen også øyeblikkelig avsluttes. Katten må straks få et tilfluktssted hvor det er skyggefullt, kjølig og fremfor alt rolig.
Nå til alternativene dine for å motivere katter som overhodet ikke ønsker å samarbeide, og sette dem i scene for noen fine bilder! Vær alltid helt tålmodig og berolig eventuelt også dyreeieren, som sannsynligvis raskt blir like stresset som dyret. Han vil så gjerne ha fine bilder av sin kjæreste firbente venn, at han kanskje glemmer at moroa for Kitty for lengst er over. Gripe inn i tide. Merk deg når det blir for anstrengende eller stressende for Kitty, dyreeieren eller til og med for deg selv, ta en pause!
En liten hemmelighet jeg vil avsløre: Når jeg virkelig har anstrengende fotosessioner, som noen ganger varer en hel dag med mange dyr, skjer det også med meg at jeg til slutt er helt nervøs. Da trenger jeg tid til å komme meg. Fotografering er veldig morsomt. Men å holde den tunge kameraet med objektivet i hendene konstant, og ha stressede dyreeiere ved siden av deg med krav som ikke nødvendigvis er enkle å oppfylle for fotografen, samt lekende barn som løper rundt og dyr som overhodet ikke vil samarbeide, kan etter noen timer virkelig være veldig anstrengende.
Jeg er en veldig, veldig nervestark og stressresistent person, og likevel blir det til tider for mye også for meg. Ta en pause! Alt annet gir absolutt ingen mening. Så hvis du fotograferer en katt som overhodet ikke vil samarbeide og du merker at du blir utålmodig eller anspent, så legg alt til side i 10 minutter. Du vil merke hvor mye det hjelper. For dyret, eieren og fremfor alt for deg selv. Deretter kan du gå tilbake til oppgaven med godt humør og full av energi, og kanskje lar Kitty seg da likevel overtale til noen bilder!
Trick Nr. 1: Leketøy
Basisen for katter er selvfølgelig lekene. Det fungerer veldig ofte å animere katter som virker nervøse eller distraherte med en leke. Din assistent skal du allerede ha instruert som tidligere nevnt. Du kan fange kattens oppmerksomhet med det og prøve å rette blikket mot kameraet. Spesielt gode varianter er lekevifter eller lekestenger.
Dette trikset fungerer på lette anspente eller nervøse dyr som imidlertid reagerer bra på leker. Kattunger får du på denne måten nesten alltid! Vanligvis slapper dyrene av gradvis og glemmer til slutt helt hvor de er og at de blir fotografert akkurat nå.
Trick Nr. 2: Lyder/bevegelser
Katter som overhodet ikke reagerer på leker og sitter uengasjert eller anspent på bordet, kan noen ganger bli animert med interessante (men ikke skremmende!) lyder. Ørene er ofte et problem her, de står i alle retninger, bare ikke der de skal være.
Ved å lage lyder (f.eks. en svak rasling) eller ved å bevege en interessant gjenstand i et hjørne av rommet bak fotografen, kan du kanskje rette blikket i riktig retning og også ørene! Vi har forsøkt i over en time, med tre personer, å få en katt til å være aktiv, som bare lå slapt og altfor avslappet på bordet.
Ørene var rettet mot bakgrunnen et sted, og han lå der som en pannekake, lot seg ikke animere til noe som helst. Vi gjorde alt vi kunne. Vi viftet med kunstige blomster og fjær, klirret med kasser og plystret rundt. Han var ikke interessert i noe som helst. Slike tilfeller er sjeldne, men det skjer av og til med katter. Her hjelper det, som alltid, bare med tålmodighet. Det er ikke slik at vi ikke klarte å ta noen fine bilder av ham til slutt.
Her er kandidaten. Tidligere lå han totalt umotivert på bordet, ørene hang i alle retninger, blikket kjedet. Senere satte vi ham i piknikkurven, og da ble det tatt bildet til høyre. Katten var betydelig mer interessert og våken i uttrykket. Jeg må innrømme at han fortsatt ikke virket veldig lykkelig.
Trick Nr. 3: Kose
Katter som er veldig knyttet til eieren sin og kosete, kan overtales til å bli på studio-bordet gjennom berøringer og kos. Matmor må bare være nær nok til dem og av og til kose litt her og der, så er alt greit. Disse dyrene reagerer vanligvis veldig engstelig på høye lyder eller fremmede, og derfor bør du prøve å gjøre deg usynlig. La alt være opp til dyreeieren og instruer ham godt på forhånd. I stedet for å vifte med leker, bør han bare stryke litt når katten viser tegn til å ville stikke av, til katten slapper av. Når det har skjedd, og hånden til matmor er ute av bildet, ta raskt noen bilder.
Trick Nr. 4: Godbiter & Kattemynte
For katter som bare ikke vil slappe av og ikke reagerer på noen av de ovennevnte tingene, bør du prøve å bestikke. Ja, ikke akkurat det mest ærlige grepet, jeg vet det. Legg noen godbiter på studio-bordet eller spray litt kattemynte. Dette fungerer ikke for alle katter, men det er verdt et forsøk. La katten være i fred mens den spiser eller nyter kattemynten og ruller seg kanskje på bordet. Selv veldig nervøse dyr har virkelig blitt roligere på denne måten. Prøv det hvis du ikke kommer på noe annet.
Trick Nr. 5: La katten bestemme
Har du allerede prøvd alt, men katten vil absolutt ikke fotograferes, gi den en pause. Forutsetningen for å ikke avbryte fotograferingen er at katten ikke virker engstelig, stresset eller til og med aggressiv. Da må fotograferingen som nevnt tidligere avbrytes med en gang. Men det er veldig ofte katter som ikke reagerer på noe av det ovennevnte, men som er veldig rolige, bare ikke vil være på studio-bordet. Hvis de motsetter seg å bli ført opp på bordet med all makt, er det bare én løsning igjen. La katten bestemme hvor den vil bli fotografert.
For eksempel kan du flytte studioet ned på gulvet. Bakgrunnssystemet kan lett justeres, bordet fjernes, og du prøver å plassere katten foran bakgrunnen igjen. Hvis heller ikke dette fungerer, finn et fint sted i stuen eller lignende, der katten liker å være. Det kan være en sofa, en klatrestativ eller lignende, og sett studiolampen din der. Du kan plassere katten der. Se hva den gjør. Hvis ingen av disse tingene fungerer, la katten velge et sted. Ta rett og slett bilder av katten der den setter seg eller legger seg. Dette har alltid fungert så langt!
Disse to katteungene Luna og Merlin holdt også oss tre hendene fulle. Begge kattungene var henholdsvis 9 og 10 uker gamle da bildet ble tatt, og de var veldig, veldig sky. Det tok lang tid før vi kunne lokke dem ut fra bak sofaen. Til slutt måtte vi bare fotografere dem der de ønsket å være. De lekte under et glassbord på stue-teppet.
Sikkert ikke den mest estetisk tiltalende bakgrunnen og vanskelig å belyse. Studiolampen ble justert tilsvarende, og vi prøvde lykken. Vi hadde ikke noe annet valg. Kattene var ikke redde og slappet av med en gang de kunne leke. Men de var også veldig sky og gjemte seg i hjørnet ved den minste lyd. Dette krevde mye ro og tålmodighet fra hjelperne og fotografen.
7. Kattungefotografering
Siden jeg tar bilder av så mange kattekattunger, vil jeg gjerne minne om noe. Som alle babyer, må også kattekattunger behandles med ekstra forsiktighet. Det finnes babyer som virkelig lar alt skje med seg, men også de som allerede på grunn av alderen bør behandles med absolutt forsiktighet.
Kattunger i alderen opp til fire uker legger nesten ikke merke til noe rundt seg. Du kan ikke animere dem med leker eller lyder. Her begrenser jeg meg vanligvis til noen få bilder; kattungene bør ikke fotograferes for lenge! Ikke minst fordi det er stressende både for de små og for moren. Kattungene har nesten alltid små melkemuler. Det er veldig vanskelig å få med flere kattunger i denne alderen på bildet, alle med blikket rettet mot kameraet.
Denne kattungen er bare 3,5 uker gammel og reagerer verken på høye lyder eller leker.
Det beste tidspunktet for å fotografere kattunger er når de er 7-10 uker gamle. De reagerer på leker, er utrolig søte og ofte veldig nysgjerrige og tillitsfulle. Selv om jeg jobber mye med dekor, legger jeg stor vekt på at kattungene skal være helt avslappet. Redd eller kattunger som roper etter mor bør straks "løses fra situasjonen".
Og selv med de mest avslappede babyene bør du aldri overdrive. Selv jeg lar meg noen ganger bli båret av sted og må bremse meg selv, siden jeg gjerne vil ta flere bilder av veldisponerte kattunger. Spesielt når dyreeieren er like entusiastisk om saken.
Her er en kattunge i riktig alder og i tillegg en født fotomodell! Caramello var på besøk i studioet …
… sammen med broren sin Risotto.
Den jobbet virkelig med glede…
… og ville helst ta dekoren med seg hjem: 
Kattungefotografering er en av de vakreste formene for dyrefotografering! Men la modellene dine ha like mye glede av det som deg. Noen katter ønsker ikke å samarbeide og er redde. Respekter det og forklar det til dyreeieren, hvis han ikke ønsker å gi seg. Hittil har jeg fotografert enhver katt, og det vil ikke være annerledes for deg. Kanskje det er bare å leke etter kattens regler! Og hva er vel vakrere? En rendezvous med huskatten er virkelig herlig! Jeg håper du likte det!
Til neste veiledning!
Nicole Schick
www.tierfotografie-mit-herz.de
