Det er utrolig enkelt å fjerne skyer fra et bilde.
Det finnes mange forskjellige teknikker for frilegging som kan brukes. En av de enkleste er å bruke Bakgrunnsviskert-verktøyet.
Viktig at alternativet Beskytt forgrunnsfarge er aktivert i alternativpaletten.
Dette sikrer at den valgte fargen - i dette tilfellet skyens hvite - beskyttes mot endringer.
Med Pipetten, som du kan få tilgang til ved å trykke på Alt-tasten samtidig, bestemmer du fargen som skal beholdes. Klikk enkelt og greit på et hvitt skyområde.
Toleranseverdien bør settes til 100 prosent som standard. På denne måten sikrer du at alle blåtoner i bildet kan fjernes.
Opptaket, altså bestemmelsen av den gjenværende fargen, bør begrenses til En gang.
Også alternativet for grenser bør forhåndsinnstilles. Her har innstillingen Ikke sammenhengende vist seg å fungere bra.
For å fjerne bakgrunnen fra dette bildet, trenger du et omgjort eller duplisert lag. Med Ctrl+J kan du opprette en kopi av laget.
Under denne lagkopien oppretter du best en nytt lag. Dette kan gjøres veldig enkelt ved å trykke på Ny lag opprett-symbolet i Lagpaletten mens du holder nede Ctrl-tasten.
Dette ennå tomme laget fyller du enkelt med en farge eller en gradvirkning. Jeg brukte Gradvirkningsverktøy og valgte en gradvirkning fra paletten.
Nå bør laget ditt se omtrent slik ut etter å ha brukt gradvirkningen. Denne bakgrunnen blir stadig mer synlig i frileggingsprosessen.
Gå tilbake til Bakgrunnsviskert-verktøyet. Plasser penselspissen slik at krysset nøyaktig markerer fargeområdet som skal fjernes. For bildet av skyer vil det være fargen blå.
Du kan allerede fjerne bakgrunnen på dette tidspunktet. Med dette verktøyet trenger du imidlertid ikke begrense deg til en liten penselspiss, du kan trygt velge en større penselspiss.
Med denne store penselspissen kan du nå tegne over bildet og fjerne blåverdiene med denne viskeren.
Ved en lavere toleranseverdi ville ikke frileggingsprosessen fungere så rent. Til sammenligning har jeg midlertidig redusert denne verdien til 20 prosent og radert bakgrunnen med den. Du kan tydelig se de blå kantene på skykantene.
Etter å ha behandlet hele skybildet på denne måten, bør det nå se omtrent slik ut som på det følgende bildet. Bakgrunnsfargen kommer fra gradvirkningen som ble lagt på det underliggende laget.
Hvis du skjuler alle lagene, vil bare det frileggende resultatet være igjen.
For å bedre vurdere resultatet av frileggingsprosessen, kan du også endre bakgrunnsfargen eller tegne inn en ny gradvirkning.
Hvis du vil opprette en gradvirkning, kan du ta en eksisterende gradvirkning fra galleriet og tilpasse den ved behov. For dette formålet dobbeltklikker du bare på ønsket fargenyanser og går deretter til dialogboksen Rediger gradvirkning. Her kan du opprette egendefinerte farger.
Når gradvirkningen er endret i henhold til dine ønsker, kan du også lagre den permanent for senere bruk. Du trenger bare å gi den et navn, og bruke lagringsfunksjonen i dialogboksen.
Du kan dra den nye gradvirkningen under det frislepte laget.
De motivene som er klippet ut, kan også kombineres med andre bilder. For å gjøre dette, åpner jeg et annet bilde. Målet er å gi dette bildet enda mer dynamikk.
For å kunne overføre skyene til dette nye bildet, går jeg tilbake til det klippede laget, tar Flytte-verktøyet og drar bildet inn i dokumentet med blomstene ved å holde den venstre museknappen nede og dra bildet til fanen med blomstebildet.
Photoshop bytter nå til blomsterbildet. Der slipper jeg laget ved å slippe venstre museknapp.
Nå kan jeg enkelt flytte bildet til riktig posisjon.
Det klippede laget fører imidlertid til et nytt problem. Det dekker hovedmotivet ugunstig og "tåker" bildet nesten. Denne tåken kan imidlertid skjules ved hjelp av en lagnmaske. For å gjøre dette, legger du bare til en ny tom lagnmaske på skybildet.
Du kan deretter bruke en myk pensel og svart farge til å tegne på denne lagnmasken og dermed skjule skytåken foran blomstene og i solområdet.
Alternativt kan du også fjerne bakgrunnen igjen med Bakgrunns-Svamp. Imidlertid fungerer dette bare utilfredsstillende med dette motivet, siden fargene på blomstene og bakgrunnen veksler vilt og det derfor er vanskelig å bestemme hvilken farge som kan slettes fra bildet. Hvis du for eksempel definerer en rød farge som en farge som skal beskyttes, beskyttes dette motivet bare delvis av denne innstillingen. Andre, nærliggende farger blir likevel delvis slettet.
Hvis du derimot reduserer Toleransen til Bakgrunns-Svampen til rundt 20 prosent, blir resultatet betydelig finere.
Ved å jobbe med hele bildet og justere Toleransen til Bakgrunns-Svampen, kan du på samme måte løsne blomstene fra bakgrunnen. Resultatet blir tydelig når du for eksempel igjen legger til et bakgrunnslag med en gradering eller en ensfarget fylling.
Etter at hovedmotivet er pent klippet ut, kan skyene flyttes bak blomstene i lagnpaletten.
Ved hjelp av et annet motiv kan virkemåten til Bakgrunns-Svampen demonstreres igjen. Vanskeligheten her ligger i motivet selv, som er tegnet med svake farger. Det er ytterligere komplisert at denne himmelen allerede har en fargeovergang fra lys til mørk.
Først dupliseres også dette bildet med Ctrl+J. Det nederste originallaget kan i mellomtiden skjules og mellom det duplicerte og skjulte laget kan det opprettes en ny tom lag.
Det tomme laget fylles deretter igjen med en gradering. Deretter kalles Bakgrunns-Svampen igjen.
Deretter justeres forgrunnsfargen slik at den beskyttede fargen er forhåndsinnstilt. For dette kan du dobbeltklikke på fargeminiaturen til forgrunnsfargen. Fargevelgerdialogen vises og nå kan den beskyttede fargen tastes ut av bildet eller settes direkte i dialogboksen.
Når fargen er valgt, kan du klikke på himmelblått og derfra viske ut bakgrunnen.
De klippede skyene kan deretter flyttes til et annet dokument og brukes der. Du kan enkelt høyreklikke på sky-laget og velge Dupliser lag.
I dette dialogboksen kan du velge hvor kopien skal opprettes i det åpne dokumentet. Du kan også angi et passende lagnavn i dette dialogboksen, som blir overtatt i det åpne dokumentet etter bekreftelsen.
Etter bekreftelsen ligger det klippede bildet nå i det valgte dokumentet.
Eventuelt kan bildet fortsatt flyttes eller skaleres.
Noe mer elegant er det å først velge bakgrunnslaget. Gjennom verktøyet for raskt utvalg kan himmelen deretter velges.
Du bruker nå utvalget til å opprette en lagmaske på dette laget. For å gjøre dette, klikker du på lagmaskesymbolet nederst i lagpaletten mens utvalget er aktivert. Masken blir opprettet nå.
For å sikre at denne masken skjuler riktig bildeområde, må den inverteres. Marker bare maskeminiatyren på laget og inverter denne med Ctrl+I.
Deretter kan skyene vises igjen og plasseres under landskapet i lagpaletten. På et ekstra lag helt nederst i lagstabelen opprettes det nå en gradient. Dette bør da se omtrent slik ut:
Skylaget kan deretter flyttes for å integreres bedre i bildet. Med opplysningsverktøyet eller skyggeverktøyet kan skystrukturen delvis lysnes eller mørknes.
Avkuttede skyområder som stikker ut på grunn av mindre bildeavmessinger, kan igjen skjules med en lagmaske.
På denne måten kan du også bruke flere skyformasjoner for et enda mer realistisk eller dramatisk utseende. Her bruker jeg skyene fra vårt første bilde igjen. Siden jeg liker disse litt bedre generelt, vil jeg bare bruke disse for å fylle himmelen, og skjule det første importerte sky laget. Jeg skalere dette sky laget litt, slik at det passer bedre inn i landskapsbildet.
Skylagene kan også utformes videre med ytterligere filterteknikker. For eksempel kan du velge justeringslaget Fargetone/Metning.
På denne måten kan farger forsterkes …
… eller mørkne hele utseendet med et justeringslag Toningskurve.
Hvis skyene for eksempel virker litt støyende, kan du konvertere skyobjektet til et smartobjekt ved å høyreklikke på det.
Nå kan det brukes mange filtre på dette laget uten at det ødelegges.
Alle gjennomførte innstillinger kan reverseres ved å skjule øyesymbolet for filteroppføringen i lagpaletten, eller redigeres igjen ved å dobbeltklikke på oppføringen.
Det er også svært nyttig å lagre frigjorte skybilder som børstepresets. Jeg går tilbake til originalbildet mitt og viser bare sky laget. Med utvalgsverktøyet markerer jeg området som skal lagres som en børste.
For å opprette en børste fra utvalget, navigerer jeg nå til Rediger>Angi børstepreset.
I det påfølgende dialogvinduet kan jeg gi denne børsten et navn.
Nå tester jeg denne nye børsten på et nytt lag. Jeg skjuler de originale frigjorte skyene. Jeg velger børsteverktøyet. Ved å høyreklikke får jeg tilgang til børstespissvalget og finner den nytilføyde børsten på slutten av listen, som jeg velger.
Nå kan jeg tegne med denne børsten på det aktive laget. Jeg klikker til ønsket opasitet er oppnådd.
Ved gjentatte klikk på ett sted blir bildet imidlertid først støyete.
Trikset er å først invertere de valgte skyene som du vil lagre som børstepreset - altså snu laget.
Først da blir utvalget lagret som en børste. Imidlertid bør de andre lagene skjules først.
Nå kan den nylig lagrede skybørsten lastes inn og brukes til å tegne skyene på laget. En støyende sky vil ikke lenger være synlig.
Likevel må man være oppmerksom på flere fallgruver. Hvis du klikker med den samme penselen ikke midt på, men litt forskjøvet mot kanten på arbeidsflaten, vil det skape strukturen av skyer, men også de lagrede bildekantene. En myk overgang er ikke mulig.
For å forhindre dette, kan du allerede på forhånd, før skyene blir lagret som pensel, tilpasse laget. Det beste er å opprette en lagmaske på skylaget. På denne masken kan du enkelt viske ut områdene i hjørnene og kantene med en myk pensel.
Deretter inverteres laget igjen med Ctrl+I, markeres fullstendig og settes som en ny penselinnstilling.
Nå kan du bruke denne penselen til å lage skystrukturer på et nytt lag.
For å unngå jevne skyformer, anbefales det å gjøre noen innstillinger i penselpanelet. Du kan få tilgang til dette når du har aktivt penselverktøy ved å bruke egenskapslinjen. For eksempel kan penselspissen enkelt roteres eller utstyres med andre funksjoner.
Denne teknikken er praktisk talt ubegrenset og kan brukes på mange områder i bildet.
I forstørret visning kan det noen ganger være en ujevn overgang mellom masker og bildeområder. Men heller ikke dette er et problem for Adobe Photoshop. Du kan bruke en høyreklikk for å aktivere en ekstra funksjon for å forbedre den eksisterende masken.
I denne dialogboksen kan du for eksempel justere masken litt eller gi den en myk kant.
Etter at masken er justert, ser sluttresultatet mye bedre ut.