Skisseforklaring:
Ikke sjelden er det bare småting som gjør at et ubetydelig bilde blir til et "øyeblikksbilde". Og ofte er det bare små feil som forhindrer at et gjennomsnittlig bilde blir et mesterverk. Å ta hensyn til eller unngå slike små - men viktige - ting gjør den avgjørende forskjellen, og her vil jeg avsløre noen av disse triksene, som jeg har tilegnet meg i løpet av min karriere som erotisk fotograf. I denne artikkelen skal leseren derfor få tips om hvordan man kan forbedre effekten av akt- og erotiskbilder betydelig ved å ta hensyn til tilsynelatende små detaljer, eller sikre at de aktuelle bildene først og fremst anerkjennes som profesjonelle resultater av betrakterne.
En slik liste med tips og triks har alltid karakteren av det vilkårlige og kan aldri betraktes som komplett; heller skal punkter her bli nevnt som jeg i løpet av min mangeårige praksis stadig har lagt merke til og derfor anser som spesielt viktige.
Merk imidlertid at slike fokuspunkter sterkt avhenger av personlig arbeidsstil og den tiltenkte bildemeldingen, samt bruken av fotografiene. Og vær oppmerksom på andre ting som du selv har lagt merke til i fotograferingene dine og som ikke er nevnt her, positivt eller negativt!
Forberedelser
På ett punkt er sikkert alle aktfotografer enige: Pressmerker på modellens hud, forårsaket av for trange klær som BH, truser, sportsokker, jeans og for stramme klokkeremmer, må unngås strengt, fordi dette ville ødelegge bildets effekt selv på det (ellers) beste aktbildet. Siden pressmerker har en overraskende lang varighet, bør modellen ta av seg for trange klær og smykker ca. to timer før fotosessionen begynner. Selvfølgelig kan alle disse forstyrrende pressmerkene senere retusjeres bort i et bildebehandlingsprogram - som Photoshop - men hvorfor skal man gjøre seg mer arbeid enn nødvendig?
Hvis modellen ikke hadde tatt av seg trusen i tide før opptakene begynte, ville du nå se de stygge pressmerkene på bildet, noe som sikkert ville ha ødelagt sjarmen til dette erotiske bildet.
Like viktig er det også med barberte armhuler på den kvinnelige modellen. Selv om ikke alle betraktere legger vekt på denne delen av kroppspleien, er en barbert armhule å foretrekke fremfor mangel på barbering i skjønnhetsbilder på grunn av dagens skjønnhetsidealer i den sentraleuropeiske kultursfæren.
Forestill deg dette bildet med ikke-barberte armhuler… Det er vel knapt et bedre argument for barbering og pleie før fotograferinger, eller hva?
Kroppsmaling
Siden syttitallet har aktfotografering i stadig større grad støttet seg til en kunstform som omhandler maling av den menneskelige kroppen. Gjennom møtet mellom fotografens og maskørens bildetanker kan det oppstå synergier så vel som friksjoner ("For mange kokker ødelegger grøten!"). Derfor er det nødvendig at konseptet for bildene diskuteres i teamet før malingen begynner. Dette gjør det mulig å løse uenigheter og et "match" mellom kroppsmaling og aktfotografering kan realiseres. Og også aktmodellen, som helst bør være barbert over hele kroppen (unntatt selvsagt hodet), drar nytte av samarbeidet, da posering med kroppsmaling er kjent for å være lettere (modellen har følelsen av å være mindre naken).
For å male modellen bør du sette av tilstrekkelig med tid. Profesjonell kroppsmaling kan godt og gjerne ta opptil tre timer, derfor bør rommet som er tilgjengelig for dette være tilstrekkelig varmoppvarmet. Husk at modellen må holde seg nesten ubevegelig i denne tiden; da vil fotoposeringen etterpå være ren fornøyelse…
Bruk av makeupartister
Det vil ikke alltid være mulig å inkludere en profesjonell makeupartist eller maskør i de planlagte oppsettene. I mange tilfeller er det i den kroppsorienterte aktfotograferingen også helt tilstrekkelig hvis modellen sminmer seg selv.
Men for å utnytte modellens utstrålingskraft og naturlige skjønnhetspotensial fullt ut, bør visagister og hårstylister brukes uten forbehold. Spesielt ved aktbilder i skjønnhetsstil bør tjenestene til disse kreative menneskene tas i bruk, selv om tilstrekkelig tid må settes av til sminke og styling. Så opptil to timer bør være satt av til dette i de fleste tilfeller.
Det må imidlertid tas i betraktning at hvert tidsalder foretrekker sin egen makeup og spesielt proffene innen dette feltet ofte foretrekker den nyeste trenden, noe som gjør at man bare noen år senere kan kjenne igjen den aktuelle epoken bildet ble tatt i, bare ved sminken.
Dette kan eventuelt være en ganske hindring for planen din om å skape tidløse bilder, de kan fort virke gammeldagse. Det samme gjelder for modellens frisyre og eventuelle tilbehør.
Visagistenes oppgave er å sminke i tråd med tidsånden. Dette bildet viser en opptak fra januar 2006. Ta en titt på sammenlignbare bilder som ble tatt for 25 eller 30 år siden: Du vil bli overrasket over hvor lett alderen på bildene kan gjenkjennes kun basert på sminken!
Tidsbehov
Ved aktfotografering bør det alltid settes av en tid som ikke er nødvendig i utgangspunktet, slik at fotoseansen ikke utvikler seg til en stressende kamp mot klokken, for under slike forhold ville gode resultater bare være tilfeldigheter.
Det er overraskende hvor mange uheldige omstendigheter som kan oppstå for å gjøre jobben vår som fotografer vanskeligere: Modellen har sovet for lenge, toget er forsinket, det er kø på A46, det kommer en skybrudd under fotosesjonen, til tross for andre værmeldinger, turgåere velger akkurat denne dagen å gå gjennom dette ellers folketomme skogsområdet, osv. Alt dette kan ikke unngås selv med en godt forberedelse, så bare å sette av en tilstrekkelig stor tidsbuffer (jeg anbefaler minst 60 minutter) kan beskytte mot ubehagelige overraskelser.
Bare hvis man har nok tid tilgjengelig, kan man fokusere tilstrekkelig på modellen og bygge tillit.
«Perfekte» modeller
Tidene da personen på et godt bilde ikke kunne bli kuttet, er (heldigvis!) over. Selv i aktfotografering behøver ikke engang modellens ansikt å nødvendigvis være med på bildet lenger. Tvert imot, ved å bevisst utelate ansiktet (og dermed også identifiseringen av en personlighet) kan bildets budskap til og med fremmes enda mer. Årsaken til dette kan være at betrakteren av bildet nå selv blir oppfordret til å legge inn sin (og spesielt hans) tolkning av aktfotoen.
Selv om - helt sikkert veldig pene - ansiktet på denne modellen ikke er gjenkjennelig på dette bildet, har opptaket sin sjarm. Hvis det passer til budskapet i bildet, bør du gjerne la ansiktet være og bruke en tett utsnitt.
Denne bevisste "tausheten" kan også brukes på andre kroppsdeler, for å la betrakterens fantasi ha større spillerom. Betrakteren vil nå projisere sine ønsketanker på modellen, som han bare kjenner delvis, og heve den til sitt fullkomne ideal.
Det kan virke litt drastisk det jeg gjorde med Nicole på dette bildet: Klippet av armer og bein, noe som for 15 år siden nesten var utenkelig. Og likevel virker det ikke som om noe mangler på dette bildet.
Noe annet er hvis man går bort fra skjønnhetsaktfotografering og skal fotografere modellens (gjennomsnittlige) kropp i sin naturlige nakenhet og skjønnhet. I dette tilfellet må fotografen absolutt diskutere bildetanken detaljert med modellen på forhånd, da denne typen aktfotografering krever mye mot fra modellens side for å la seg fotografere mot det dominerende skjønnhetsidealet.
Poseringstips
Som regel er det bare små ting som skiller et profesjonelt utformet aktbilde fra et dilettantisk (eller verre: pinlig) aktbilde. Disse små tingene er ofte mye viktigere enn valget av en imponerende beliggenhet eller den vakreste modellen. En god aktfotograf er i stand til å ta (nesten) uttrykksfulle aktbilder med (nesten) enhver modell på (nesten) enhver ønsket plassering under (nesten) enhver strømning av lys.
Hvis nødvendig fungerer også forsetene i bilen din. Dette bildet bør se ut som et tilfeldig bilde, derfor den skrå kameraposisjonen under opptaket.
Ideen til dette kom meg faktisk veldig spontant under en kjøretur gjennom Düsseldorf, egentlig på vei tilbake fra fotoshootingen til studioet mitt. Jeg stoppet enkelt og greit til veikanten og trykket på utløseren cirka 10 ganger. Jeg hadde ikke mer tid siden jeg blokkerte en veiutkjørsel og en sint bilist, som ikke syntes å ha sans for erotisk kunst, tutet så irriterende at jeg til slutt kjørte videre …
Blant de viktigste "små tingene" innen akt- og erotikkfotografering er valg av en passende pose som modellen skal innta foran kameraet. Det må tas hensyn til at det ikke finnes en "riktig" stilling: En posering er egnet (riktig) hvis den understreker det ønskede bildets budskap, i det minste ikke motvirker det. Siden aktfotografering i de fleste tilfeller også er skjønnhetsfotografering, handler det ved valg av riktig posering om å fremstille den menneskelige kroppen så fordelaktig som mulig, som helst allerede gir inntrykk av vektløshet og eleganse.
I det ideelle tilfellet skal det se ut som om modellen din svever vektløs i rommet, som om den flyr - men selv om du ikke har tilgang til en trampoline ...
Selv om modellen henger fra en stålbjelke i bildet , du kan ikke se anstrengelsen det forårsaker henne eller ham i det ferdige bildet. Betrakteren ser bare "den komplette verden", "den erotiske drømmen". Hvis du har oppnådd dette, har du gjort alt riktig. Bildet ble forresten ikke digitalt bearbeidet.
Den 33 år gamle modellen hang virkelig kort tid på den ene av stålbjelk åene som støtter taket under galleriet i studioet mitt. En stige som jeg trakk raskt bort rett før jeg trykket på utløseren, hjalp henne med å gripe bjelken.
Det blir vanskeligere når du må dirigere to modeller samtidig, slik at begge ser like fordelaktige - og sexy - ut. Dette betyr i de fleste tilfeller at modellene dine bør posere så strukket at det ikke er noen folder på bildet.
En utfordring for nakenfotografer er ofte modellens føtter. Det er mest fordelaktig å fotografere dem i en vinkel på ca. 45° (eller 315°) i forhold til objektivaksen; ren fotografering foran eller bak får føttene til å se stumpe ut, mens de fra rett vinkel virker store og klumpete.
Vær også oppmerksom på at modellens tær ikke trekkes inn, noe som ofte skjer når modellen blir kald eller anstrenger seg under fotoshooten. Det samme gjelder for fingrene (knyttet neve)!
Alt dette er, som tidligere nevnt, finesser - men de utgjør en stor del av bildets effekt.
Erotikk gjennom "svette"-effekt
En ofte brukt "triks" blant naken- og erotikkfotografer er å øke den erotiske bildemessige effekten ved å få håret og huden til å skinne av fuktig svette. For å oppnå dette smøres modellens hud først inn med olje. Jeg bruker vanlig matolje til dette - den er ikke bare billigere, den ønskede glanseffekten varer uvanlig lenge fordi matoljen, i motsetning til vanlig kroppsolje, ikke trekker inn i huden. Deretter blir huden og håret sprayet med vann. Til dette er det godt egnet sprøyteflasker, som vanligvis brukes til å spraye planter.
På grunn av forbehandlingen med matolje perler vannet på huden, noe som virker mer erotisk og ser penere ut enn bare glans.
Også vått hår understreker den erotiske bildemessige effekten. Men vær oppmerksom på at modellen din ikke fryser, fordi modeller som fryser raskt mister lysten til å ta bilder. Hvis du ikke ønsker å holde rommet varmt hele tiden, er det best å bruke en varmelampe plassert ca. 2 m fra modellen for å varme den.
Detaljer
For å øke uttrykket i et bilde, bør du også velge et uvanlig tett utsnitt; lette teleobjektiver og makroobjektiver er best egnet til dette formålet, da de gir mulighet til å fylle formatet med enkelt detaljer (f.eks. øye, bryst, munn, rumpe) opp til en skala på 1:1 (f.eks. AF-S VR Micro-Nikkor 2,8/105mm). Når det gjelder belysningen av detaljene som skal fotografers så står hele spekteret av belysningsutstyr tilgjengelig, som i andre områder innen nakenfotografering.
I tillegg er det såkalte ringblitzer, som festes foran på objektivet og tillater skyggeløs belysning av motivet, selv om avstanden fra objektivet til motiverende objekt er bare noen få centimeter. Spesielt makroobjektiver utstyrt med en ringblits som allerede er innebygd i objektivet, benyttes i tannfotografering.
Rumpa og brystene til (kvinnelige) modeller er de mest fotograferte detaljene innen erotikkfotografering.
Men også øynene (forførende blikk!) og (sensuelt åpen) munn bør ikke undervurderes når det gjelder effekten de har på betrakteren av bildet!
Upassende bakgrunner på bilder
Afhængig af lokationen kan enkelte elementer i billedet, ofte små og ubemærkede, være tydeligt forstyrrende. Disse kan endda gøre hele billedet ubrugeligt, hvis du ikke har observeret deres tilstedeværelse under optagelserne. I bedste fald kan billederne stadig reddes, men kun med omfattende redigering i Photoshop. Det er dog bedre at undgå de forstyrrende elementer allerede under optagelserne ved at vælge smart udsnit eller sætte designet.
Dette gælder for genstandene, der står, ligger eller hænger et eller andet sted i billedet, såsom den berømte stikkontakt, der ofte ses på nøgenbilleder taget i hjemmet. Yderligere eksempler er stolben, radiator, blomsterpotter, afskårede aktetasker, elledninger, billedet af faster Frieda i guldrammen, sofahjørner og mange flere, som kan være forstyrrende at finde i det provisoriske fotostudie.
Men selv under udendørs optagelser skal man være opmærksom på sådanne "forstyrrelser": højspændingsledninger, affald, skilte, tavler i botanisk have eller endda turister der soler sig på stranden i Fuerteventura, der går gennem billedet (især ved vidvinkeloptagelser!).
Dog betyder det ikke nødvendigvis, at alle de eksemplarisk nævnte ting skal fjernes fra billedet baggrund af fotografen. Det er kun vigtigt, at de bevidst inkluderes på baggrunden af billedet; ellers bør de fjernes (før optagelserne eller efter i Photoshop). Eller billedudsnittet ændres ved at ændre placering, brændvidde eller format, hvilket foretrækkes over efterfølgende fotoredigering.
Modeller i bevegelse
I idretten er det vanlig å representere (rask) bevegelse gjennom visuelle effekter. Denne teknikken ble tatt opp og gjort akseptabel i kunstnerisk nakenfotografi av tsjekkeren Miloslav Stibor, som allerede på sekstitallet hadde fanget sitt helt eget syn på grasiøse dansere på film. Hans tidløst vakre nakenbilder fulle av estetikk utstråler en letthet som får en til å tro at Stibors modeller nesten har funnet en vei til å unnslippe tyngdekraften ... Videre inspirasjon til dette kan bli funnet innen sports- og teaterfotografi.
Flyvende hår gir inntrykk av dynamikk. I erotisk fotografi kan betrakteren imidlertid også tolke dette som temperament, "villskap" eller seksuell ekstase.
Visuelle effekter
Noe annet er når det ikke er modellen som beveger seg, men, naturligvis i løpet av en tilstrekkelig lang eksponeringstid, at kameraet beveger seg, for eksempel ved rask kamerarotasjon med eller mot klokken, ved zooming, ved kort og kraftig risting, eller ved rask bevegelse av kameraet i (bare) en retning ("trekke ut").
Effekten avhenger av hastigheten på bevegelsen, typen (se over), den brukte eksponeringstiden (anbefalte eksponeringstider er mellom 1/8 sekund til flere sekunder), og brennvidden som brukes (et teleobjektiv vil naturlig nok ha tydeligere visuelle effekter med et lite skjelv enn et vidvinkelobjektiv).
Jeg har flere ganger brukt det faktum til å øke bildets uttrykksevne at forvrengte bilder ser "varmere" ut og mer "ekte" i erotisk fotografi. Jeg eksponerte dette bildet med en lukkertid på 1/8 sekund og beveget kameraet samtidig. Da jeg viste resultatene av fotograferingen til de to modellene etterpå, ble de overrasket over hvor "sexy" bildene hadde blitt, for under selve fotograferingen gikk det ganske rolig og kjedelig for seg ...
Det fine med digital fotografering er at du raskt kan sjekke resultatet av eksperimenter på skjermen til kameraet ditt, for å se om det samsvarer med bildet ditt og dine tanker. Spesielt med visuelle effekter kan du ikke nøyaktig forutsi skjelvingens styrke og varigheten av eksponeringstiden for å oppnå ønsket effekt. Prøv bare ut noen forskjellige tid- og ristingkombinasjoner!
Nakensekvenser
Det er ideelt å fortelle en (liten) historie gjennom sekvenser, altså etterfølgelsen av flere enkeltbilder. Alle kjenner til striptease-motivet, der en kvinne (eller en mann) har på seg færre og færre plagg for hvert bilde. Modellen som gradvis avdekker seg skal gjøre betrakteren nysgjerrig på "mer", spenningen skal økes, likeledes forventningen. Bygg opp en (erotisk!) spenningsbue med en slik bildesekvens!
Mange andre muligheter (historier) er imidlertid tenkelige! Pass imidlertid på at du ikke legger for mange enkeltbilder i bildefølgen, for til syvende og sist er du fotograf, ikke filmskaper! Det kan lett virke på bildet at det blir forsøkt å trekke oppmerksomhetens ved bruk av "billige triks". Et nøye utvalg av bildene som brukes i bildesekvensen er avgjørende for suksessen, mer enn evnen til å kunne bestemme seg.
Sekvenser trenger ikke alltid å være "logiske" i streng forstand, for også "morsomme" eller "surrealistiske" bildesekvenser kan fange betrakteren.
For eksempel kan sekvensen "striptease-motiv" endres slik at modellen alltid har på seg forskjellige plagg ...
... eller at selv om de samme plaggene er synlig, og det alltid mangler ett plagg på bildet, så har hver gang en annen modell de (gjenværende) klærne.
Det å "avdekke" en vakker kvinne er den mest gjennomførte sekvensen innen erotisk fotografi. Men hvorfor ikke? Slike bildeserier er alltid vakre å se på, og de får betrakteren til å la fantasien flyte fritt ...
Kreative eksperimenter
Aktfotografering er spesielt avhengig av å finne nye veier og muligheter bortenfor alle klisjeer for å forsvare sin eksistensberettigelse mot tilbakeskuende mennesker. Bare å fotografere vakre kropper alene er ikke lenger nok til å sikre eksistensen ved siden av andre fotografiske områder. Mer enn i noen annen fotografisk disiplin må aktfotografen imøtekomme kunstneriske kravene til "opplyste" samfunnet. Et nakenbilde "bare" som dokumentasjon av skjønnheten (av den menneskelige kroppen) er ofte mislikt - mens det for eksempel fra dyre- og landskapsfotografering nettopp forventes. Og likevel kan ønsket om nye uttrykksformer også komme fra en indre drivkraft; selv om det bare skyldes en tilfeldighet eller en kort idé, skal ikke verdien av resultatet minimeres på grunn av det.
Jeg prøver stadig å utforske nye ting. Det kan være en ny perspektiv, en ny måte å belyse (motlys!), nye rekvisitter, osv. Og sjelden har jeg blitt skuffet over det oppnådde resultatet, for ofte har de resulterende bildene vært mye mer interessante og kreative enn alle mine tidligere fotografier. Derfor, her er mitt råd: Prøv gjerne noe nytt, selv om du ikke klarer å forestille deg at resultatet vil lykkes! For å være sikker på at en del av bildene også blir "brukbare", kan du begynne med "plikten" (dvs. du fotograferer som vanlig, med velprøvd lysoppstilling, på velprøvd måte, etc.) for deretter i den andre delen gå over til "kåringen" (dvs. eksperimenter med usikker utgang) . Du vil bli overrasket over hvor ekstraordinær du er i stand til å fotografere når du bare hopper over din "skygge"!
Dette bildet er det første i en hel serie, der jeg har prøvd å inkludere forskjellige deler av studioblitsanlegget mitt - som om det var en fetish - i fotografiene mine. Vanligvis passer man nøye på at lyskildene osv. forsvinner fra bildet, men jeg ønsket bevisst å inkludere de ulike delene av fotoutstyret mitt som rekwisitter.
Selv om lysrefleksjoner fra den store paraplyen falt inn i objektivet og ble synlig på bildet, liker jeg dette bildet veldig godt, fordi det er veldig stemningsfullt på grunn av motlyskarakteren, samtidig som det viser en "typisk" studiosituasjon.
Uvanlige perspektiver
Fotografering lever egentlig av det vanlige, det hverdagslige. Å fotografere det dagligdagse på en uvanlig måte - det er kunsten som får oss fotografer til å motta den oppmerksomheten som er så viktig for oss som belønning for arbeidet vårt. Makrofotografi er inkarnasjonen av dette prinsippet. Og også de detaljerte fotografiene av den menneskelige kroppen beskrevet i kapittelet "Erotiske detaljer" benytter seg av at det menneskelige øyet er vant til å se komplekse sammenhenger og problemstillinger globalt. Likevel går ikke slike detaljer upåaktet hen for det menneskelige øyet - det er bare at de blir oppfattet flyktig, og derfor kan besøkende på en utstilling nyte å se på detaljbilder i all sin - ellers utilgjengelige - ro. Og på samme måte forholder det seg med fotografier som avviker fra den konvensjonelle synsvinkelen av en eller annen grunn.
I dette bildet er det den uvanlige perspektivet som resulterer fra vidvinkleffekten, som gjør det vanligvis kjedelige bildet uvanlig interessant når kvinnen som ligger på sofaen, blir fotografert. Betrakteren er vant til å se verden fra "normal" perspektiv (som en voksen, stående person) og blir overrasket når forventningene på en positiv måte blir "skuffet".
