Del 1: Introduksjon
Del 2: Riktig utstyr
Del 3: Den muntre fotoshooten
Del 4: Fra babybump til tenåring
Del 5: Innendørs fotografering
Del 6: Utendørs fotografering
Del 7: Familieliv
Del 8: Tips og triks (I)
Beherske teknikken
Være fleksibel
Snapshots
Vennligst ikke forstyr
Serier
Fargeharmonier
„Set-design“
Del 9: Tips og triks (II)
Del 10: Arkivering, redigering og presentasjon av barnebilder
Tekst: Jens Brüggemann
Bildene er fra: Jens Brüggemann (147), Leonie Ebbert (44), Elli Bezensek (61), Radmila Kerl (26), Ramona Prosch (5) og Kay Johannsen (4)
Skisser: Jens Brüggemann (27)
Del 8: Tips og triks (I)
Nedenfor har jeg satt sammen en samling viktige tips som kanskje ikke automatisk garanterer gode bilder - men ikke å følge dem vil uten tvil føre til mindre gode bilder!
Disse er alle tips og triks fra fotopraksis, som jeg har tilegnet meg i løpet av de 12 årene jeg har vært selvstendig som reklamefotograf.
Når du leser, vil du sikkert også legge merke til at du allerede har lagt merke til en eller annen punkt under tidligere fotoshoots; gjør deg selv da klar over at det krever mer enn et flott kamera for å ta enestående bilder av barn. Viktigere enn teknikken er mennesket som bruker den.
Og det viktigste, barnet som blir fotografert.
(Bilde: Leonie Ebbert)
Beherske teknikken
Likevel bør du selvfølgelig også mestre ditt splitter nye kamera som om du kunne det «i søvne», før du kaster deg ut i å ta dine første bilder av barn! Barn er ikke veldig tålmodige, og hvis du må bruke lang tid på å manøvrere gjennom kameraets meny for å enten finne en bestemt kamerainnstilling eller verre, angre den, mens ditt unge modell venter, vil det fort miste interessen. Og kanskje til og med fremover kvie seg for å være modell for deg. (Bilde: Jens Brüggemann)
Å prøve ut teknikken ved å ta bilder som ikke er arrangert, så å si snapshots av de små, kan være frustrerende, hvis avkommet for eksempel gjør eller oppnår noe veldig flott (for eksempel stå oppreist for første gang) og du «rotter» bort dette avgjørende øyeblikket fordi du ikke har mestret kameraet godt nok…
(Bilde: Ramona Prosch)
Det er bedre om du i stedet prøver ditt nye kamera på å fotografere gjenstander, landskap, osv., inntil du er «fit» nok til å fotografere levende modeller, uansett om de er store eller små.
(Bilde: Leonie Ebbert)
Være fleksibel
Vær fleksibel! Ikke alltid er rammene ideelle - men kast ikke likevel umiddelbart børsa (kameraet) i kornet! Også under «dårlige» forhold kan man ta gode bilder av barn!
(Bilde: Ramona Prosch)
Det er ikke sjelden man blir skuffet fordi forholdene er annerledes enn forventet. «Annerledes» vil ofte bli tolket raskt som «verre». For eksempel regner det, selv om værmeldingen igjen hadde spådd solskinn. Eller idrettshallen, hvor du skal fotografere småbarna mens de spiller fotball, er mye mørkere enn forventet, slik at du må bruke blits i stedet for å jobbe med tilgjengelig lys.
Eller plassen som er tilgjengelig for opptakene er mindre enn antatt, slik at du ikke kan realisere bildets oppsett og i stedet må velge et nærbilde. Eller barnemodellen står ikke stille på det angitte stedet, men heller leker med en flipperspillmaskin…
(Bilde: Jens Brüggemann)
Eller eller, eller. Det er tusen grunner til hvorfor man kan bli skuffet når forholdene er annerledes enn forventet. Hva med å bare gjøre det beste ut av det! Prøv å forvandle den angivelige ulempen til en fordel! Som reklamefotograf må man stadig tilpasse seg endrede forhold, og derfor er det første man lærer som selvstendig fotograf, å være fleksibel. Og ikke sjelden var det nettopp begrensningen som tvang meg til en ny utforming av bildet, noe som i etterkant viste seg å være mye bedre enn min opprinnelige idé …
Øyeblikksbilder
Det riktige øyeblikket
Å fange "riktig" eller bedre: avgjørende øyeblikk, er den høye kunsten av barnefotografering. Et bilde kan si mer enn tusen ord, men problemet er å fange dette øyeblikket, å se det, ha kameraet klart nesten samtidig, og til slutt å trykke på utløseren så fort som mulig!
(Foto: Radmila Kerl)
Det blir tydelig her at det stilles høye krav til menneske og teknikk når det gjelder øyeblikksbilder: Bare den som reagerer raskt og raskt velger utsnitt og eksponering riktig innen kortest mulig tid, går ikke glipp av det avgjørende øyeblikket. Og bare et kamera som er raskt klart til å ta bilder, hjelper med å fange dette øyeblikket. Dette inkluderer et så kort som mulig utløserforsinkelse (for eksempel Nikon D3: 0,037 sekunder) og en rask oppstartstid (opptaksklarhet; Nikon D3: 0,12 sekunder).
Det er selvfølgelig fordeler hvis kameraet allerede er påslått, fordi man kanskje uansett skulle ta et bilde av barnet sitt. På det følgende bildet holdt jeg på å portrettere sønnen min da han snublet i telefonen, og jeg måtte bare trykke fort. Jeg hadde ikke nok tid til å korrigere utsnittet, og etterpå ville jeg ikke ødelegge øyeblikksbildet ved å endre utsnittet i Photoshop (jeg har latt for mye "luft" øverst på bildet, kunne ha beskåret omtrent en tredjedel av bildet øverst).
(Foto: Jens Brüggemann)
Når man observerer sine egne eller andres barn leke med kameraet, trenger man egentlig - selvfølgelig klar til å ta bilder - bare å vente. Det oppstår nesten "automatisk" mange flotte situasjoner som er verdt å fange.
Hvilket kamerainnstilling som velges avhenger av opptaksforholdene på stedet og den personlige smaken eller fotografens foretrukne arbeidsmåte. Det er fornuftig å bruke en eksponeringsautomatikk. Ved raskt endrede forhold er programautomatikken sikkert et godt valg.
Hvis forholdene ikke endrer seg eller endrer seg sakte, foretrekker jeg å jobbe med blenderautomatikken (tidsprioritet), der blenderåpningen (som et kreativt middel for skarphet-utydelighetsfordelingen av bildet) er forhåndsinnstilt av fotografen og lukkertiden automatisk velges av kameraet avhengig av valgt blenderåpning og nåværende lysforhold.
Ved raske bevegelser (og barn, når de herjer vilt, hører til der!) er blenderautomatikken også et godt alternativ: Fotografen velger en så kort lukkertid som mulig, mens kameraet bestemmer riktig blenderåpning for å oppnå korrekt eksponering av bildet.
Generelt er det anbefalt å bruke en høyere ISO-verdi enn standardverdien, bortsett fra når man tar bilder utendørs ved tilstrekkelig lys, for eksempel på ferie ved havet.
Sønnen min var bare fire og et halvt år gammel i 2008 da han modig sto opp mot de voldsomme bølgene på stranden i Cabo Verde. Han kunne ikke svømme, men virket modigere enn de fleste voksne.
De andre ferierende så bare på hvordan den lille krabaten først skjelte høyt og sint på bølgene, deretter ble slått omkull av en stor bølge, for så å bli fisket opp av kona mi og brakt tilbake til land. Etter å ha spyttet ut saltvannet og tatt flere dype åndedrag, begynte han deretter på nytt med det utmattende spillet, mens jeg med mitt tidligere kompaktkamera (Canon G9 med innstillingen programautomatikk) var klar til å ta det neste "actionbildet" av sønnen min i kampen mot naturkreftene.
Selvfølgelig var kona mi hele tiden i umiddelbar nærhet til sønnen min, klar til å redde ham hvis det skulle skje noe alvorlig. Dette var også grunnen til at jeg måtte beskjære bildet i Photoshop, da kona mi ellers ville ha vært synlig i bildet.
Vennligst ikke forstyrre
Man bør aldri vekke sovende barn! Aldri! For da blir de misfornøyde og whiny eller begynner til og med å gråte.
(Foto: Leonie Ebbert)
Ikke akkurat det ideelle øyeblikket for noen "vakre" barneportretter ...
img> (Foto: Leonie Ebbert)
p>
Det er bedre å vente eller om nødvendig også ta noen bilder av det sovende barnet som ligger engleaktig og ser ut til å drømme fornøyd. "Intet barn er så snilt at moren ikke er glad når det endelig sover." (Ralph Waldo Emerson)
(Foto: Leonie Ebbert)
Og til slutt våkner de små av seg selv, de ser våkne og uthvilte, tilfredse og glade på en. Det er øyeblikket hvor man absolutt bør ta bildet!
(Foto: Leonie Ebbert)
Serier
Den som har valget, har kvalen
Ikke alltid klarer jeg å velge "det beste" bildet under bildesamlingen. Jeg er usikker, har flere favoritter, og klarer absolutt ikke å kvitte meg med ett av de gjenværende bildene fra forhåndsvalget for å komme frem til målet ved ekskluderingsprosessen. Spesielt når det gjelder bilder av sønnen min, virker hvert enkelt bilde for verdifullt for meg til å la det synke ned i mengden av arkiverte bilder for alltid.
(Bilde: Jens Brüggemann)
Løsningen har jeg funnet i den hyppige bruken av bildene som serier. I stedet for å sende to, tre eller fire lignende bilder av slektninger via e-post, lager jeg nå de beste lignende bildene til en serie (ofte er det virkelige karakterstudier), som jeg deretter sender (som bare en fil). På denne måten går ingen av de verdifulle bildene tapt, og i stedet for kjedsomhet kommer det glede frem, med tanke på de ofte morsomme bildesamlingene som blir fortalt.
(Bilde: Jens Brüggemann)
Naturligvis er også andre typer serier tenkbare, der det for eksempel blir fortalt om den tidsmessige oppførselen til et barn. Som for eksempel sportsrekker, tatt kanskje til og med med serieutløser, der man får bevegelsesstudier. Eller man lager serier ved å sette sammen forskjellige bilder fra forskjellige fotograferinger som alle passer til samme tema, for eksempel "Sønn sykler" eller "Datteren leker med dukker", osv. Uansett hva man velger, er serier definitivt en velkommen avveksling i presentasjonen av barnebilder.
Serier er som korte historier fra livet til våre kjære.
(Bilde: Leonie Ebbert)
Fargeharmonier
Mange bilder påvirker bildetilkjengeren - og han vet egentlig ikke nøyaktig hvorfor. Er det perspektivet? Den fengende blikket fra modellen? Den uttrykksfulle posituren? Belysningen? Bildesammensetningen? Utsnittet? Eller alt sammen?
(Bilde: Jens Brüggemann)
Hva som er vanlig i motefotografi, nemlig det harmoniske samspillet mellom fargene på de brukte klærne, gjelder også for alle andre områder innen fotografi, og derfor også innen barnephotography. Når jeg derfor fotograferer foreldre med barnet deres i studioet mitt, ber jeg alltid dem ta med et så stort utvalg av forskjellige tekstiler som mulig, slik at jeg kan tilpasse fargene på klærne til hverandre.
(Bilde: Jens Brüggemann)
Fotografen som har tatt følgende bilde, går til og med regelmessig så langt at hun ber alle involverte som skal være på bildet, om å ta med seg hvite klær til fotograferingen. Sammen med den myke belysningen og en også hvit bakgrunn resulterer dette i veldig harmoniske, vakre portrettopptak av hele familien.
(Bilde: Elli Bezensek)
Den monokrome karakteren kan forsterkes ytterligere ved at fargesytingen i bilderedigeringen enten reduseres helt eller bare for bestemte farger. Kjeden og leketøyet ble bevisst «fargerike» igjen på det følgende bildet for å sette en fargekontrast til det ellers nesten monokrome helhetsinntrykket.
(Bilde: Elli Bezensek)
Et bilde påvirker ikke bare, men også fordi fargene ikke er blandet vilt sammen, men bevisst koordineres og brukes av fotografen. Men man er ikke alltid forberedt på alle eventualiteter, spesielt når man fotograferer "på stedet" under en familieutflukt. Men da står man alltid igjen med den bevisste "seing" for å oppdage en så fargemessig harmonisk samhandling av fargene, for deretter å velge bildeutsnittet tilsvarende (for å ekskludere forstyrrende farger) og trykke på utløseren. Dette bildet består i hovedsak av fargene grønn og gul samt de nøytrale ikke-fargene svart og grå. (Bilde: Jens Brüggemann)
En god fotograf tenker ikke lenge på hva han hvordan fotograferer. Han "ser" motivene enkelt - og fotograferer dem deretter. Selv var jeg ikke klar over hvorfor motivet med sønnen min mens han spiser var så tiltalende på det tidspunktet for opptaket. Først mye senere innså jeg en av årsakene, sannsynligvis den viktigste: det harmoniske samspillet av fargene på genseren, grønnsakene, smekken og (ferskpresset) appelsinjuicen.
(Bilde: Jens Brüggemann)
Verdien av "ikke-farger" er også det som utgjør dette vakre portrettet av en ugandisk jente. De reduserte fargene til jordnære bruntoner gjennom en kyndig utsnittvalg bringer oss faktisk kontinentet Afrika på en nærmere, nesten plastisk måte.
(Bilde: Radmila Kerl)
Men ikke alltid må det være fargeharmonier som brukes i sammensetningen av bilder, for det kan også være "fargerikt" og "skrikende". Det viktige er imidlertid at fotografen legger vekt på samspillet mellom fargene i sammensetningen av bildeutsnittet, altså bevisst designer og bruker dem.
(Bilde: Radmila Kerl)
Spesielt ved fotografering av barn gir bruken av farger mening, da det uttrykker glede og bekymringsløshet. Barn som løper og leker gjennom saftig grønt gress og samtidig holder en ball i hånden, bør ha på seg fargerikt tøy!
(Foto: Kay Johannsen)
Forestill deg dette glade bildet ovenfor med utelukkende grå-svarte eller ensfargede blå klær...
Men selv om klærne til de små generelt kan være fargerike i ro, så er det noen design som er mindre egnet for fotoopptak, som for eksempel skjorter, gensere eller t-skjorter med motiver av tegneseriefigurer.
Disse vil ta oppmerksomheten vekk fra barnet på det senere bildet, spesielt hvis det er fargerike ansikter eller logoer som for eksempel fra "Bob the Builder", "Winnie the Pooh", "Superman", "Stephanie" eller "Sportacus" fra Lazy Town, "The Wild Soccer Bunch", osv.
Bedre (mer fotogene) er ensfargede eller med små mønstre.
Achten Sie also in Zukunft mehr auf die auf dem späteren Foto erscheinenden Farben, sowohl von der Bekleidung der jungen Modelle her als auch von den verwendeten Requisiten und Hintergründen! So können Sie viel zum guten Gelingen Ihres Fotos beitragen.
"Set-design"
I samme retning går "Set-design". Dette refererer til den bevisste sammensetningen før opptak av alle objektene som vises på bildet, modell (i vårt tilfelle barnet som skal fotograferes) og klærne inkludert. Dette inkluderer fargene på de utvalgte klærne og rekvisittene, men slutter ikke her.
(Foto: Jens Brüggemann)
Meningen er også at ved scenefotografering blir alt bevisst valgt (vanligvis passer sammen), som vises på bildet. Fargerike aspekter spiller en like stor rolle som spørsmål om hensikten med objektene både foran og bakgrunnen. Spørsmål som "Støtter gjenstanden XY i bakgrunnen bildets budskap, eller motsier det gjenstanden representerer bildet?" spiller en rolle. Dette er reklamefotografering på sitt beste!
(Foto: Leonie Ebbert)
Ved spontanbilder og bilder som tas på location, hvor fotografen ikke kan eller får lov til å påvirke bakgrunnen, må han eller hun gjennom valg av riktig perspektiv og passende bildeutsnitt fjerne alt uønsket. Spør deg enkelt selv hva som støtter bildets budskap og hva som heller skader eller distraherer.
Dette bildet tydeliggjør ensomheten til målvakten under fotballkampen. Den lille mannen står nesten tapt i sin store "kasse". Å inkludere hendelsene rundt, som trusselen fra en motstanderens angrep eller de oppmuntrende tilskuerne, ville ikke ha tilført mer informasjon enn det som allerede var tydelig; det ville tvert imot ha distrahere fra bildets budskap.
(Foto: Jens Brüggemann)
