Tips for using studio and outdoor flash units
Den beste blitzanleging er ingenting verdt hvis man ikke kan bruke den effektivt («gjøre riktig ting») og effektivt («gjøre ting riktig»). Uavhengig av den tekniske bruken av de respektive enhetene, som skal være tilstrekkelig beskrevet i de vedlagte bruksanvisningene, er det også mange triks og egenskaper som bare den som enten har lang erfaring med å bruke blixtanlegging eller har gjennomgått intensiv opplæring, kjenner til. Denne opplæringen skal nå hjelpe deg fra begynnelsen av å bruke denne kunstlyset effektivt og kreativt - uten å tidligere ha gått den anstrengende og ensomme veien med "prøve og feile".
8.1 Betydningen av relativ avstand til lys
Lys har den forbløffende egenskapen at det overproporsjonalt øker eller reduseres når avstanden fra modellen til lyskilden endres. Og det skjer kvadratisk. Hvis avstanden lyskilde til modell blir doblet, vil lyset avta. Lysstyrken er nå bare ¼ av verdien før!
Eksempel
Hvis modellen står 2 meter fra frontlysset som brukes og fotograferes ved blender 5,6, må man når det gjelder en (ofte utilsiktet) ny avstand til hovedlyset (for eksempel fordi det ble tatt en kort sminkepause), som nå bare er 1 meter, fotograferes med blender 11. For når avstanden til lyskilden halveres, blir lyset 4 ganger sterkere enn før!
I praksis betyr dette at særlig nybegynnere (hvis de ikke er klar over eller ikke tenker på dette problemet) som ennå ikke har sitt eget studio og ofte fotograferer hjemme eller i andre små rom, har problemer med å oppnå en konstant lysstyrke på bildene sine. Det blir fort glemt hvor viktig det er å nøyaktig holde avstandene til lyskildene for blitsanlegget. Tross alt er små endringer i avstanden fra modellen til lyset ikke uvanlig (for eksempel i motebilder, der motiver ofte fotograferes i bevegelse).
Dette problemet oppstår imidlertid spesielt ved fotografering i små rom, fordi avstandene modell til lyskilden er uunngåelig små.
Likevel påvirker dette også profesjonelle med store studioer. Ettersom lysets karakteristikk også endrer seg med avstand, innrettes lyssettingen av mange fotografer slik at blitsenhetene, utstyrt med lysslør, står relativt nær modellen.
For eksempel gir det ingen mening å sette opp en stor softboks 10 meter fra modellen. For da ville ikke lysets karakter av dette lysformeren komme til sin rett. Spesielt flate lys settes derfor ofte veldig nær modellen eller det som blir fotografert.
Endringer i avstand (for eksempel med 1 meter) på lite rom har derfor stor innvirkning på lysstyrken. Endringer i avstand på 1 meter merkes knapt når alle lyskilder (her: blitser) for eksempel står over 10 meter unna. Men som nettopp fastslått, er det uansett mer unntaket.
På grunn av dette er enhver fotograf derfor oppfordret til å være så nøyaktig som mulig med å passe på …
• enten å ikke tillate endringer i modellens avstand til lyskilden (for eksempel limes det ofte en markering på gulvet i mange studioer der modellen har sin posisjon) …
• eller stadig å kompensere for endringer i avstand ved å justere styrken til de respektive blitsenhetene.
Endringer i blenderinnstillingen er vanligvis ikke vanlig, for når en modell endrer avstand, vil blitsenhetene (vanligvis med hovedlyset og effektlyset minst to blitsenheter rettet mot modellen) bli påvirket ulikt. En endring av blenderen på kameraet kan bare generelt føre til mer eller mindre lysstyrke - men ikke å balansere lysere eller mørkere på enkeltblitsenheter. Lyset fra alle blitsenhetene vil alltid vises lysere eller mørkere.
Hvis de derimot står i forskjellige avstander til modellen, vil endringer i avstanden ha som resultat at en tilnærming til blitsenhet 1 vil uunngåelig føre til en avstandsutvidelse til blitsenhet 2.
Figur 8.1: Hvis modellen beveger seg fremover, vil avstanden til de to smale softboksene i bakgrunnen øke. Flytter modellen seg derimot til venstre, vil avstanden til den venstre bakre smale softboksen forkortes, samtidig som avstanden til den høyre bakre smale softboksen øker. Osv.
Figur 8.2: Endringer i modellens avstand til blitsenhetene bør derfor spesifikt utjevnes ved å tilpasse kreftene til de berørte blitsenhetene, slik at en jevn og riktig eksponering er garantert.
(Foto © 2013: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
Figur 8.3: I tilfelle A er modellen langt unna lyskilden. Noen centimeter endring i avstand spiller ingen rolle. I tilfelle B er imidlertid lyskilden veldig nær modellen. Da er en hodestørrelse eksponeringsteknisk allerede svært relevant, for prosentvis utgjør den omtrent 30% av totalavstanden modell til lyskilde.
I tilfelle A derimot er en hodestørrelse prosentvis sett i forhold til totalavstanden neglisjerbar (ca. 7%). Avstandsforandringen i tilfelle A krever ingen justering, mens avstandsforandringen i tilfelle B definitivt bør tas hensyn til.
Merknad: Det må huskes følgende: I et lite rom fører endringer i modellens avstand til en blitsenhet til nødvendigheten av å tilpasse kreftene til de forskjellige blitsenhetene. I friluft derimot, i sollyset, spiller det ingen rolle om modellen ligger på bakken eller står på en 3 meter høy stige (og dermed er 3 meter nærmere solen). For i forhold er denne forskjellen ubetydelig utendørs: Jorden er 149,6 millioner kilometer unna solen. 3 meters forskjell betyr ingenting.
I studio er imidlertid 3 meter endringer i avstand enormt. Det får modellen til å virke mye lysere eller mørkere, avhengig av om avstanden er forkortet eller forlenget. Sørg derfor for at modellen får en markering på gulvet som et fotosted. Eller husk, ved endring av avstand, at strømmen til de enkelte blitsenhetene eventuelt må justeres.
8.2 Å legge til lys
Lys legger seg til: Den totale effekten av en generator på 1 000 WS kan deles mellom to blitzhoder, hver med 500 WS. Lukkertiden på 1/30 sekund forårsaker (ceteris paribus) et bilde som er dobbelt så lyst som med en lukkertid på 1/60 sekund. Dette er logisk, men det kan ikke understrekes nok. ; -)
Figur 8.4: Der lyskjeglene overlapper hverandre, er det spesielt lyst. Lys legger seg til. Dette gjelder for kontinuerlig lys så vel som blitslys. Logisk, for egentlig er en blitz bare et veldig kortvarig kontinuerlig lys - bare med høy intensitet.
(Foto ©2011: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
8.3 Lysformere gir lyskarakteristikken
Ved kjøp av en bliksystem brukes mye tid på å sammenligne kraftdataene til generatorer eller kompakte blitser. Men man tenker ikke på lysformene som selskapet tilbyr før senere, når bliksystemet bygges ut. Det er lysformene som i hovedsak er ansvarlige for lyskarakteristikken.
For lysformere gjelder: Jo flere (ulike) du har, jo bedre! Hver lysformere gir en annen type lys, derfor lønner det seg også å bruke ukonvensjonelle.
Figur 8.5: Softbokser er spesielt populære blant fotografer. I produktfotografering gir de vakre refleksjoner; i modellfotografering gir de myk belysning.
(Foto © 2012: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
Figur 8.6: Vi snakker om en "lys tang" når to softbokser er plassert slik at de står overfor hverandre og blitzer med omtrent samme intensitet.
(Foto © 2012: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
Figur 8.7: Under fotoshoots utendørs foretrekker jeg å bruke en normalreflektor. Den har høy lystetthet og er også minst påvirket av vinden. Spesielt med en høy (naturlig) bruk av blitzhodet, kan det hende at vinden får alt, inkludert stativet, til å riste.
(Foto ©: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
Figur 8.8: Den som følger nøye med på denne veiledningsserien, vil raskt kunne mestre en profesjonell lysstyring. Ikke generatorer eller kompakte blitser, men lysformere er i hovedsak ansvarlige for lyskarakteristikken. Nok en grunn til å stadig se etter nye hensiktsmessige løsninger som er tilgjengelige på markedet. Her brukte jeg først "MOLA". I tillegg brukte jeg en Sunbounce opplyser fra venstre side, fordi de ikke bare gir flotte refleksjoner utendørs, men også innendørs. Nikon D3S med 2,8/105mm Micro Nikkor. 1/125 sekund, blender 3,5, ISO 200.
(Foto © 2011: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
Figur 8.9: "MOLA" gir en blanding av mykt lys med likevel markant aksent og er derfor spesielt egnet for portrett- og motefoto. "MOLA" har en bølgeformet konstruksjon med matt-hvitt interiør. Blitzröhre blir bare delvis dekket av et tett rutenett, som fører til at en bestemt prosentandel av blitslyset reflekteres (myk del av lyset) og den gjenværende delen faller direkte på modellen (hard del av lys).
Figur 8.10: Selv med samme lysformer kan det fortsatt være forskjeller å "få ut av det". Her er "P-Soft" fra broncolor avbildet (til venstre). Den tilhører kategorien Beauty-Dishs, men er utstyrt med en matt-sølv refleksjonsflate i stedet for en hvit. For å gjøre lyset mykere, kan man feste en diffusorforlengelse som tilbehør foran reflektoren. Hvis man derimot ønsker å gjøre lyset mer retningsbestemt, kan en honeycomb-tilnærming festes til reflektoren.
(Foto ©: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
Figur 8.11: I produktfotografering foretrekkes lysformere hvis refleksjoner ikke virker forstyrrende. Softbokser og Striplights er førstevalget når det gjelder reflekterende flater.
(Foto ©: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
Figur 8.12: Med flatebelysninger kan man lage klare lyskanter som ofte tjener til å støtte produktets form som en lyslinjeføring.
(Foto ©: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
8.4 Lys - og skygge?
Hvor mye lys er det, bør det også være skygge! En skyggefri belysning er ofte kjedelig, virker flatt. Skyggene derimot gir fotoet plastisitet, dybde.
Figur 8.13: I fotoworkshopsene mine i Andalusia tar vi alltid bilder utover ettermiddagen. Når den glødende solen går ned og de lengre skyggene sørger for mer plastisitet, oppstår fantastiske bilder. Vanligvis med modeller, men noen ganger, som på dette bildet som ble tatt fra en gammel piratfestning, også uten.
(Foto ©: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
Figur 8.14: Også i modellfotografering er skygger veldig viktige. I dette mannlige aktbildet sørger vekslingen mellom lys og skygge for at den trente kroppen kommer godt frem.
(Foto ©: Jens Brueggemann – www.jensbrueggemann.de)
8.5 Proporsjonaliteten mellom modelleringslyset og blitslyset
Når man jobber med individuell effektfordeling, er det nødvendig at modelleringslyset også reguleres automatisk (av enheten), fordi bare da kan lysforløpet ved blitzfotografering virkelig bedømmes ved hjelp av modelleringslyset. Med andre ord: Ved ulik effektfordeling av blitshodene kan belysningssituasjonen kun bli vurdert i riktig forhold til den effektive blitsytelsen hvis modelleringslyset også lyser prosentvis i forhold til blitsytelsen.
Eksempel 1a
Hvis blitshodet 1 blitzer med 25% av maksimal effekt, bør også modelleringslyset kun lyse med 25%. Hvis blitshode 2 blitzer med 40% av maksimal effekt, bør også modelleringslyset lyse med 40%. Og hvis blitshode 3 bare brukes med 10% av maksimal effekt, er det viktig at også modelleringslyset kun lyser med 10% av maksimal effekt.
Enda bedre er det imidlertid hvis generator ikke bare tilbyr "Proporsjonalitet", men også en "Proporsjonalitet Maximum (Pmax)". Dette betyr at modelleringslyset til blitshodet, hvis blitsytelse er høyest innstilt, lyser med maksimal effekt (for eksempel 650 watt). Alle andre modelleringslys for de andre blitshodene lyser deretter svakere, men slik at forholdet som ble valgt for blitsytelsen også opprettholdes tilsvarende for modelleringslyset.
Eksempel 1b
Med utgangspunkt i eksempelet ovenfor vil blitshode 2 lyse med maksimalt mulig modelleringslys, for eksempel 650 watt. Blitshode 1 derimot med 406,25 watt og blitshode 3 med 162,5 watt.
Denne "Proporsjonaliteten Maximum" har den fordelen at selv med svak blitsytelse er det fortsatt tilstrekkelig sterkt modelleringslys tilgjengelig, slik at fotografen kan vurdere belysningssituasjonen godt og autofokusen kan fokusere raskt og presist.
Figur 8.15: Proporsjonaliteten (Pmax) mellom modelleringslyset og blitslyset er viktig for å kunne vurdere (og eventuelt forbedre) lysforløpet. Denne funksjonen er relevant når to eller flere blitshoder brukes, så snart de brukes med ulik blitsytelse.
(Foto © 2013: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
Figur 8.16: Slik ser man allerede før det første bildet nøyaktig hvordan lysforløpet, lyskarakteristikken og lysintensiteten til de ulike blitshodene er i forhold til hverandre. Når man deretter tar bildet, samsvarer det blitstreftige resultatet nøyaktig med det man har sett ved hjelp av modelleringslyset: What you see is what you get!
(Foto ©2013: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
8.6 Lysutbyttet ved bruk av ulike lysformere
Lysformere sørger ikke bare for ulik lyskarakteristikk; de er også medvirkende til hvor mye lys som treffer modellen. Så det finnes lysformere som har veldig høy lysutbytte, for eksempel fordi de bunter lyset eller fordi de har en blank-sølvfarget, glatt overflate.
Andre derimot "svelger" en del av lyset, for eksempel fordi de har en stoffdiffusor, som er tilfellet med softbokser.
Figur 8.17: Når jeg blitzer utendørs og trenger høy blitsytelse, bruker jeg ikke softbokser eller lignende, fordi de ville "svelge" for mye lys (avhengig av stoffets natur og tykkelse 1-2 blendertrinn). I tillegg er flatlyskilder veldig utsatt for vind, noe som gjør dem nesten umulige å bruke nær sjøen. Her ble broncolor "mobil" (1.200 wattsekunder maksimalytelse) brukt med den svært praktiske (lille) blitshodet "mobilite".
(Foto ©: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
Denne forskjellen i lysutbytte mellom de ulike lysformere kan også utnyttes, for eksempel når man trenger svakere blitslys, noe som ikke er mulig med innstillingen til blitsanlegget (fordi man allerede har regulert anlegget til minimum): I dette tilfellet ville for eksempel en softboks, eventuelt også med indre diffusor, være løsningen.
Merknad
Ikke bare den innstilte effekten av blitsanlegget og avstanden mellom lyskilden og modellen, men også konstruksjonen av lysformeren er ansvarlig for hvor høy lysutbyttet er.
Forhåndsvisning
I neste del av denne opplæringen (Del 9: Profesjonell lysstyring innendørs) viser jeg dere noen av mine fotoarbeider som ble tatt på location eller i mitt studio. I tillegg har jeg sammenlignet flere lysformere direkte med hverandre, slik at dere bedre kan vurdere den respektive lyskarakteristikken. Dette vil være til god hjelp senere når dere skal velge riktige lysformere for definerte fotografiske oppgaver.
