Den buddhistiske nyttårsfesten "Lhosar" feires hvert år entusiastisk også i Leh. Med hodelykt, lyssterke objektiver og noen ISO-400-filmer trasket jeg mange timer med disse barna gjennom den kalde natten. Takket være mange forsøk og enda mer flaks ble det skapt noen uttrykksfulle bilder.
Canon F1N, FD f1,8 85 mm ved blenderåpning 1,8, 1/15 sekund, Fujichrom 100, Leh, Ladakh, India:
Hva er Available Light?
I fotografering står dette begrepet for en veldig spesifikk og vanligvis stemningsfullt bildespråk. Den bokstavelige oversettelsen "tilgjengelig lys" gjør ikke rettferdighet mot betydningen. Available Light står etter mitt syn først og fremst for reportasje-fotografiens verden: spontan og autentisk. Det er den høye skolen innen uttrykksfull fotografering - med lite lys! Fra magasiner som GEO eller National Geographic er denne bildestilen, dette bildespråket, ikke lenger til å komme utenom.
Det handler ofte om å gjengi motiver i det fine lyset i skumringen eller det svake lyset i et rom på en uforfalsket og stemningsfull måte. Naturligheten i situasjonen skal ikke forstyrres verken av en blits eller ekstra kontinuerlig lys. Det vil si: Available-Light-fotografi er mulig med lite utstyr! Bruk av stativ er også ofte umulig eller forstyrrende i slike situasjoner. Dessuten dreier det seg vanligvis om motiver i bevegelse med mennesker.
Typiske eksempler på dette er også teater- og konsertfotografering. I frilufts- og fjellfotografering er det for eksempel hyttescener, biwakkasser, teltsteder og generelt alle action- og reportasjescener i svakt lys, spesielt i skumringen, inkludert.
Mitt personlige "24mm" testbilde: Autofokusen har korrekt fokusert på personene, samtidig som bakgrunnen naturlig er litt uskarp, siden dybdeskarpheten bare utvides ubetydelig ved blenderåpning 2. Selv om det ikke er vakkert, er det normalt for denne objektivtypen å ha litt vignettering i hjørnene ved full blenderåpning.
Denne vignetteringen kan selvfølgelig fjernes enkelt ved konvertering til RAW i Photoshop. Svært positivt er den svært lave støyen. Canon EOS 5D Mark II, EF f1,4 24 mm L II ved blenderåpning 2 og ISO 1000, lukkertid 1/100 sekund. Folk på truger på Dristkopf, Kitzbüheler-Alpene, Tirol, Østerrike.
Fortiden
Frem til for noen år siden improviserte jeg her med ISO-400-filmer og eksponerte dem ved behov også med ISO 800 ("pushing"). Sammenlignet med ISO-100-film vant jeg tre lukkertider på denne måten (for eksempel fra 1/8 sekund til 1/60 sekund), men kvaliteten på de tilsvarende framkalte filmene var ofte skuffende. Den resulterende grove kornheten var ikke alltid vakker, og noen farger og detaljrikdommen i bildene gikk tapt noen ganger. Men disse tider er (iallfall for de fleste av oss) forbi...
Canon F1N, FD f3,5 20-35 mm L ved 20 mm og blenderåpning 4, 1/30 sekund, Fujichrom 100 pushet til ISO 200, Mamasa, Sulawesi, Indonesia.
Den analoge fortiden og en ekstrem lys-situasjon: svært store lysforskjeller, fotografert på lysbilde-film. Den lette gulskjæret eller generelt litt unaturlige inntrykket av bildet oppsto etter min mening på grunn av filmen ble pushet kombinert med bare middels framkalling.
Tekniske problemer - Spørsmål
Hvilke grunnleggende tekniske problemer medfører Available Light-fotografering? Hvilke spørsmål reiser den?
- Ofte har vi bare en begrenset dybdeskarphet tilgjengelig på grunn av bruk av åpne blenderåpninger.
- Mange objektiver viser ubehagelige kantuskarpheter ved full blender.
- Lukkertidene blir lengre, og dermed øker fare for kamerabevegelser.
- Økende støy ved høye ISO-verdier.
Ikke alle problemer hindrer oss i å ta gode bilder. Noen ganger kommer man lengst med improvisasjonsevne enn med teknisk perfeksjonisme.
Det grunnleggende spørsmålet som må besvares er: Hvordan oppnår jeg tilstrekkelig korte lukkertider for å unngå bevegelsesuskarphet på bilder? Alle påfølgende svar fokuserer derfor på fotografering uten stativ. Det er klart at i svakt lys kan stillestående motiver fotograferes uten uskarphet med tilstrekkelig dybdeskarphet ved hjelp av stativ, og dette er allerede beskrevet i ulike opplæringsartikler.
Available Light - dog med stativ, noe som er lett gjenkjennelig på det "flytende" vannet.
Den lange lukkertiden er imidlertid bare mulig å gjennomføre hvis de to personene sitter ekstremt stille, det vil si bevegelsesløst, etter avtale og kommando. Canon EOS 1V, EF f2,8 16-35 mm L ved blenderåpning 4, 2 sekunder, Fuji Velvia 100 pushet til ISO 200. München, Tyskland.
Lyssterke objektiver - luksus eller nødvendighet?
Dette spørsmålet kan besvares relativt klart: Med et lyssterkt objektiv har man betydelig flere muligheter i svakt lys. Man kan ta bilder som er teknisk umulige med et lysvakt objektiv, og samtidig ha flere kreative valg. Lyssterke faste brennvidder er luksus og nødvendighet samtidig, men denne luksusen trenger ikke være ubetalelig.
Et eksempel: Normalobjektivet f1,4 50 mm er av høy kvalitet hos de fleste produsenter og koster nytt "bare" mellom 200 og 400 euro. På bruktmarkedet kan de i god stand være tilgjengelig for så lite som 100 euro.
Sommerbiwaker er som ferie: milde netter, varme fingre og "skjelvfri" fotografering. Canon EOS 5D, EF f4,0 17-40 mm L ved blenderåpning 4, 1/15 sekund, ISO 800. Cima Venegiota, Pala, Dolomittene, Italia.
Hva gir stabilisatoren oss?
Den gir oss ikke muligheten til å bruke kortere lukkertider, men lar oss holde "lengre" lukkertider, helt opp til 1/30 sekund med teleobjektiver, uten stativ, uten at bildet blir uskarpt. Konklusjon: Den er spesielt nyttig, spesielt med teleobjektiver, og gir oss en mer kontrollert bildeoppbygging gjennom et roligere søkerbilde.
To kvinnelige toppturentusiaster i ensomheten av de nordlige Lyngen-alpene i Norge. Bildet ble tatt rundt kl. 13 under polarnattskumringen.
Pass på pannlampens lys! Uten stabilisatoren ville dette bildet vært umulig å ta håndholdt. Dessverre har jeg (i min uerfarenhet den gang) underbelyst disse bildene for mye; støyen er allerede forstyrrende synlig. Canon EOS 5D, EF f2,8 70-200 mm L IS med blenderåpning 2,8, ISO 400 og lukkertid 1/25 sekund. Goalborri, Lyngen-alpene, Norge.
Hvordan er kvaliteten?
Lysstyrken, angitt som største blenderåpning, f.eks. f1,4 på et 50 mm objektiv, er en viktig egenskap ved et objektiv. I analoge tider var høyt lyssterke objektiver vanligvis også de med høyest kvalitet. Dette gjelder ikke lenger digitalt. Kravene til oppløsningen av et objektiv er betydelig høyere på et digitalt kamera med fullformatsensor.
På mindre sensorer påvirker dette forholdet mindre dramatisk, da de tendensielt svake kantene blir kuttet av. "Gamle" linser som for eksempel Canons f1,8 28 mm eller f1,4 24 mm er bare middelmådige i kvalitet. Ved åpnet blender er de ikke bare uskarpe i kantene (dette har ingenting med manglende dybdeskarphet å gjøre!), men også blasse. De mangler glans og kontrast. Først ved blender f5,6 når de et noenlunde akseptabelt kvalitetsnivå.
Når det stormer og snør utenfor, blir en enkel steinhytte til et palass. Spesielt for interiørbildene hadde jeg med meg et f1.8 28 mm objektiv på denne turen.
Tross uheldige kantuskarpheter var jeg takknemlig for å ha klart å få bilder med en autentisk hytteatmosfære. Canon EOS 5D, EF f1,8 28 mm med blenderåpning 2 og ISO 800, lukkertid 1/8 sekund. Biwak i Rheinland-Pfalz, Ötztal-alpene, Tirol, Østerrike.
Derimot er for eksempel normale objektiver som Canons f1,4 50 mm, Nikon og Zeiss veldig gode, selv ved åpen blender.
Noen av de nye (digitale) objektivdesignene, som Canons f1,4 24 mm L II, er virkelig gode, selv ved åpen blender, men dessverre også dyre. Sammen med f1,4 50 mm og f1,8 85 mm danner de min "Available Light Objektive-Basis".
Dette bildet ble ikke tatt i "lite lys", men viser ganske godt hvor liten dybdeskarpheten er ved åpen blender, spesielt når skarpheten ligger markert i forgrunnen. Samtidig viser det også hvordan en uskarp bakgrunn kan antyde viktige elementer.
Canon EOS 5D Mark II, EF f1,4 50mm med blenderåpning 2,8, ISO 100, lukkertid 1/500 sekund. Snøsko-gåere på Dristkopf, Kitzbühel-alpene, Tirol, Østerrike.
På grunn av det tunge klatreutstyret for en høy vestalpin topp måtte jeg spare ekstremt med kamerautstyr på denne turen. Derfor måtte jeg improvisere ved fotografering i lite lys. Jeg la hodelykten på en hylle for å lyse opp den store termosen litt.
Med god støtte klarte jeg å ta et eneste skarpt, ikke rystet bilde etter mange utløsninger med bare 1/4 sekund. Canon EOS 5 D, EF f4 17-40 mm L med blenderåpning 4 og ISO 640, lukkertid 1/4 sekund. Rifugio Vittorio Sella, Gran Paradiso nasjonalpark, Italia.
Hva gir oss den høye lysstyrken?
Et praktisk eksempel: scenen på Rifugio Vittorio Sella tok jeg uten stativ med Canon EF f4 17-40 mm L med blenderåpning 4,0, ISO 640 og 1/4 sekund lukkertid. Jeg måtte ta ca. 15 bilder før jeg klarte å få et (!) skarpt, uskaket bilde. Med et f1,4 50 mm objektiv ville jeg hatt tilgjengelig 1/30 sekund i stedet for 1/4 sekund, noe som ville ha økt sannsynligheten for skarpe bilder betydelig. Sannsynligvis ville forholdet snudd, og bare ett av 15 bilder ville ha vært uskarpe. Dette ville ha gitt meg et bredt utvalg av skarpe bilder med hensyn til motiver, bildekomposisjon osv.
"Om bare jeg", "hvis og men"... Faktum er at på lange turer kan jeg noen ganger ikke bære de tunge, lyssterke objektivene. "Om jeg bare var sterkere, yngre, mer utholdende...";
Minus 25 grader og iskald vind, da må en fotograf ikke skjelve. Det første morgenlyset når akkurat toppene av Tre Cime di Lavaredo.
Canon EOS 1V, EF f2,8 16-35 mm L med blenderåpning 4, 1/8 sekund, Fuji Provia 400 pushed til ISO 800. Paternkofel, Dolomittene, Italia.
Leken med den kreative uskarpheten
Den høye lysstyrken fører, i forhold også ved vidvinkelbrennvidder, til en liten dybdeskarphet ved åpen blender. Riktig brukt kan vi med selv et vidvinkelobjektiv dosere skarpheten veldig målrettet delvis og la irrelevant bli uskarpt, eller antyde vesentlig uskarp! Viktig her: jo kortere brennvidden (vidvinkel), jo nærmere burde motivet være for å forsterke uskarpheten "bakover".
Spiserommet på Bamberger Hütte, Kitzbüheler Alpen, Tirol, Østerrike.
På grunn av den korte avstanden til motivet og blenderåpning 2, er dybdeskarpheten "på vår lunsj" minimal. Samtidig blir bakgrunnen (til tross for vidvinkelobjektivet) meget myk. Canon EOS 5D Mark II, EF f1,4 24 mm L II med blenderåpning 2 og ISO 320, lukkertid 1/60 sekund.
Dette bildet samsvarer med min oppfatning av available light. Uten den lyssterke faste brennvidden i kombinasjon med den kvalitativt svært gode ISO 1600 på det nye 5D, ville dette bildet vært umulig.
Canon EOS 5D Mark II, EF f1,4 24 mm L II med blender 1,8 og ISO 1600, lukkertid 1/30 sekund. Snøhule ved Goisele, Schobergruppe, Øst-Tirol, Østerrike.
Samme scene "overblitsjet".
Canon EOS 5D Mark II, EF f1,4 24 mm L II med blender 1,8 og ISO 1600, lukkertid 1/30 sekund, blits. Snøhule ved Goisele, Schobergruppe, Øst-Tirol, Østerrike.
Den nye ISO-grense Verdien av ISO-innstillingene på den nyeste generasjonen kameraer får meg til å juble hver dag på nytt. Mange available light-bilder fra de siste månedene ville ikke vært mulig analogt. Spesielt Nikon D3, D700, men også Canon EOS 50D og 5D Mark II har satt nye standarder her. Gode resultater er nå mulige opp til ISO 1600, og til og med trykkbare resultater opptil ISO 3200. Det betyr: Med sammenlignbar kvalitet (til analog) har vi to til tre lukkertidsinnstillinger (blender) tilgjengelig for fotografering i lite lys. Selv rimelige nybegynnerkameraer gir svært gode resultater opp til ISO 800/1600.
Viktigste tips: Bruk de høyere ISO-områdene og eksperimenter med kameraet ditt. Metadataene til bildene tillater direkte sammenligning uten at vi (som tidligere) må skrive ned alle dataene for sammenligningsformål.
Men også her er rådet igjen: Vennligst ikke undereksponér!!
For dette bildet av Berliner Hütte ved skumringen måtte alle holde seg helt stille: fotografen og vandrerne foran hytten.
Canon EOS 1Ds Mark III, EF f4 17-40 mm L med blender 5,6 og ISO 800, lukkertid 1/15 sekund. Berliner Hütte, Zillertaler Alpen, Tirol, Østerrike.
Bare ved å legge kameraet på en trestokk kunne dette bildet tas uten stabilisator og uten stativ. Normalt sett er 1/60 sekund altfor lang tid for en ekstrem telebrennvidde.
Canon F1N, FD f5,6 400 mm L, blender 5,6, 1/60 sekund, Fuji Sensia 100, pushet til ISO 200, Pai Island, Irian Jaya, Indonesia.
I ro ligger styrken
Egentlig burde det vel hete: Med en rolig hånd får vi til gode bilder. Hvilke lengste lukkertider med/uten stabilisator som er "akseptable" ble allerede berørt i opplæring 2. Jeg vil legge til følgende her: Jo større vidvinkel, jo lengre kan lukkertiden være. Med f1,4 24 mm L II kan jeg absolutt holde 1/4 sekund håndholdt. Jo lenger teleobjektivet er, desto kortere må lukkertiden være, f.eks. 1/200 sekund ved 200 mm brennvidde.
Hva mer kan vi gjøre i tillegg til å øke ISO-verdien, bruke lyssterkere objektiver og stabilisatorer for å minimere risikoen for bevegelsesuskarphet? Ganske enkelt: Hold kameraet stødig. Men hvordan? For det første hjelper riktig pust: Man bør la pusten roe seg kort etter anstrengelse.
Dette betyr: Puste dypt flere ganger, til slutt holde pusten og deretter trykke på utløserknappen. Hvis man av en eller annen grunn må stå oppreist, kan skytterens/biatletens posisjon være til hjelp: Sett den bakre foten på tvers, den fremre foten i retning av fotografiet, støtt begge albuene mot brystet. Alle varianter av å lene seg mot noe, som for eksempel skulderen eller ryggen mot en vegg, gir støtte. Det blir enda mer stabilt hvis vi sitter eller til og med ligger slik at albuene kan støttes på bordet, knærne eller gulvet. Med hver "akse" som hviler og dermed stabiliseres, reduserer vi risikoen for bevegelsesuskarphet.
Det er verdt å øve og eksperimentere i "available light-verdenen". Dette resulterer ikke bare i svært stemningsfulle bilder, men også bilder man ikke tar hver dag.
Og generelt gjelder: "Kan ikke, fins ikke"!
Masse moro.
Bare i noen få minutter ble disse skyene delikat opplyst av morgenhimmelen. Med moderne stabiliserte objektiver og høye ISO-verdier har slike bilder blitt mye enklere å ta.
Canon EOS 1Ds Mark III, EF f2,8 70-200 mm L IS med blender 4, ISO 400 og 1/100 sekund. Rauhenkopf, Zillertaler Alpen, Østerrike.
