Den som har internalisert logikken bak opptakene i Cinema 4D, kan raskt fylle sin Opptaks-Manager med mange scenariovarianter og bytte mellom dem. Men for rendering er det ønskelig å la variantene kjøre automatisk i ett strekk i stedet for opptak for opptak i separate gjennomganger.
Velge opptakene
I Opptaks-Manager har vi i venstre kolonne med runde merknadsknapper i dual-trevisning-modus muligheten til å begrense utførelsen ved rendering til spesifikke opptak.
I menyen for Rendering i Opptaks-Manageren kan vi deretter starte renderingen av de valgte opptakene ved å bruke kommandoen Render merket opptak i bildebehandler. Alternativt har vi selvfølgelig også en ikon i kommandolinjen tilgjengelig for dette formålet.
Hvis du ikke ønsker å bytte til Opptaks-Manageren før du starter renderingen, finner du spesifikke opptaksrenderkommandoer også i menyen Render>Opptak.
Rendering med variable filnavn
Nå har vi valgt et bestemt antall opptak for renderingen, i Renderinginnstillinger i Cinema 4D finner vi imidlertid bare en enkelt Fil-linje, der vi kan angi det ønskede filnavnet.
Den lille, diskrete menyen i pilknappen til høyre for filraden hjelper oss her. Den gir oss et utvalg av variabel filinformasjon, såkalte tokens, som blir lagt til ved lagring av renderingen. Dette inkluderer for eksempel prosjektnavnet, altså navnet på det åpne Cinema 4D-prosjektet.
Hvis vi velger dette tokenet, vil forkortelsen $prj bli lagt til som en del av filnavnet bak stien for lagring. Dette er aldri feil ved lagring, men det hjelper oss ikke egentlig videre med utførelsen av de ulike opptakene.
Deretter legger vi bare til flere tokens for det variable filnavnet. Separert med understrek "_" har jeg lagt til det nåværende kameraet, det nåværende opptaket og renderviseinnstillingen som ble brukt fra menyen til pilknappen. Understreken brukes bare for visuell separering og har ingen betydning ved bruk av tokens.
Det variante filnavnet laget med tokens inneholder nå tilstrekkelig informasjon til å identifisere renderingene tydelig. Imidlertid følges opptaksnavnet strengt, slik at i det viste eksempelet måtte de underlagte opptakene av den reflekterende bakken omdøpes litt for å unngå feilmeldinger på grunn av dobbelt filnavn.
Så er det bare å velge ønskede opptak og starte renderingen ved hjelp av kommandoen Render merket opptak i bildebehandler.
Allerede i Bilde-Manageren kan det ses i Renderinghistorikken at filnavnet satt sammen av tokens ...
... dette gjelder selvfølgelig også for de lagrede renderingene i filsystemet. Som ønsket, ble bare de markerte opptakene tatt med i betraktning under renderingen.
Rendering med variable sti- og filnavn
Jo flere tokens vi har, desto tydeligere blir det hvilken variant det er snakk om. Enda mer praktisk ville det likevel være om opptakene automatisk ble sortert i tilsvarende mapper under renderingen. Dette er heller ingen problem så snart man har bestemt seg for tokenet eller tokenene som skal brukes for å dele opp renderingen.
I vårt tilfelle skal mappene for de ulike kamerainnstillingene opprettes under renderingen, og renderingene skal sorteres deretter. Avhengig av om vi ønsker å beholde kamerainformasjonen i filnavnet, kopierer eller klipper vi ut det relevante tokenet ...
... og setter det inn bak den siste skråstreken i stien med en ekstra skråstrek etter. I prinsippet må vi bare angi en riktig sti i feltet Fil.
Hvis vi bruker flere renderviseinnstillinger for opptakene, må vi selvfølgelig også legge til disse variabel stienavnene i Fil-feltene til disse andre renderviseinnstillingene.
Rendringsprosessen starter igjen ved en av de kjente oppstartsposisjonene, denne gangen skal imidlertid ikke bare de merkede opptakene, men alle tilgjengelige opptak inkluderes i renderingen.
I bild-manageren kjører renderingen som vanlig med den navngivningen vi har angitt per variabel filnavn gjennom …
… I filbehandleren derimot ble det opprettet to nye mapper kalt "Kamera_1" eller "Kamera_2" og renderingene basert på de tilhørende kameralettingsinnstillingene ble deretter tilordnet tilsvarende.
