Skisseforklaring:
De forskjellige uttrykkene innen erotisk fotografi fører til at man prøver å katalogisere dem i ulike stilarter. Naturligvis kan stilartene ikke alltid avgrenses klart, og i tillegg kommer det store mangfoldet av fotografier har gjennomgått en endring over tid; nye aspekter kommer til, gamle forsvinner, noe som fører til at stilarter ikke lar seg tydelig avgrense fra hverandre, og all katalogisering er derfor ufullstendig og bare tidsbegrenset gyldig.
Fotografering er jo en kreativ uttrykksform for en rekke forskjellige individer, noe som resulterer i at det også skapes svært ulike resultater, noe som utgjør mangfoldet deres. Men det er nettopp dette som er spennende, for hvis alle fotografer hadde samme synspunkt, samme bakgrunn innen kamerateknikk og bildekomposisjon, ville resultatene vært utbyttbare med hverandre og dermed - i siste instans - kjedelige.
En annen grunn til at katalogiseringen ikke kan utføres på en lærebokaktig eller vitenskapelig korrekt måte, ligger i at tilordningen av de ulike delene innen erotisk fotografi delvis er basert på subjektivt belastede begreper, som tillegges forskjellig innhold av ulike mennesker. Det er sikkert forståelig at en åpenhjertig kunstner vil skille begrepet "erotikk" og "pornografi" noe annerledes enn en katolsk landsbyprest i Bayern…
I forståelsen av metodologisk individualisme er det den enkelte fotografen, hvis subjektive verdier, personlige erfaringer og individualistiske syn påvirker det enkelte bildet, og det er den enkelte betrakteren, som på grunn av sin oppdragelse og sitt subjektive, etter Popper hypotetiske kunnskap, tolker dette bildet individuelt. Med andre ord: Med en verdensbefolkning på over 6 milliarder mennesker kan man anta at når det gjelder tilordningen av begrepene "erotikk", "romantikk" eller "pornografi", vil det oppstå et uoverskuelig stort antall innhold. Den følgende inndelingen skal derfor kun gi deg noen holdepunkter for hvilke midler og signaler som vanligvis brukes innenfor middelhavsområdet ved begynnelsen av det 21. århundre i den respektive stilen.
Det lar seg ikke alltid nøyaktig avgrense hva slags fotostil det enkelte bildet tilhører. Fetish? Provoserende? Lekent? Uansett, viktigere enn en korrekt tilordning er at resultatet er tilfredsstillende for både fotografen og modellene!
Portretter
Erotikk er en historie som utspiller seg i betrakterens sinn. Egen fantasi er viktigere enn å oppfatte alle skamløst avslørte detaljer. Derfor er det helt legitimt å også nevne portretter som en egen retning innen erotisk fotografi. Tross alt er ikke få signaler, som for eksempel en sensuell åpen munn, et intensivt, løfterikt blikk, våte, vilt hengende hår i ansiktet, svettglinsende hud, en forførende gest, en dyp bluseutringning, nakne skuldre eller en tettsittende T-skjorte, nærmest typisk for moderne erotiske portretter.
Også dette portrettet er ytterst sensuelt - og erotisk! - selv om det tross alt er "bare" et portrett.
Men selv om verken skam, rumpe, bryster eller ben til modellen er synlige, er det nok med et løfterikt blikk, en sensuell åpen munn, vått hår og et intelligent bildeoppsett, sammen med en svært nær, for et portrett til og med uvanlig smal bildevinkel, for å skape portrettet av en diva som ikke vil la noen mann eller knapt noen kvinne være uberørt. Men slike bilder kan ikke "bare" skapes på noen minutter, man trenger litt tid for å kunne samarbeide så intimt med modellen at slike ekstraordinære opptak oppstår. Også på dette bildet brukte jeg mitt favorittobjektiv for portrettfotografering, Mikro-Nikkor VR-S 2.8/105mm.
Skjønnhetsbilder
Skjønnhetsbilder har oppgaven å gjenspeile modellen så fordelaktig som mulig i henhold til de gjeldende skjønnhetsidealene på bildet. Bruken av makeupartister er derfor alltid å anbefale. Slike bilder brukes til reklame (hovedsakelig innenfor kosmetiske produkter!), til modellporteføljen, eller også til bildebyråenes lagerfotografi (universal anvendelsesmulighet sikrer store salgsmuligheter).
En tydelig erotisk uttalelse er vanligvis ikke ønsket, i stedet er tilbakeholdenhet nødvendig. Dette er også grunnen til at fotografen nøye bør vurdere de brukte rekvisittene basert på deres symbolske betydning. For å unngå en for provoserende effekt av bildet, bør man også være oppmerksom på at modellen enten ikke ser direkte inn i kameraet, men i stedet lar blikket romantisk forsvinne mot horisonten eller handler som om hun er ubemerket (opptatt).
Et profesjonelt skjønnhetsbilde krever at modellen er perfekt sminket, derfor bør du, hvis du virkelig vil skape noe imponerende, benytte deg av en makeupartist. Merk at ferdighetene til makeupartistene varierer, derfor bør du ikke bare se på prisen, men også se på hva makeup-profesjonelle er i stand til å gjøre. Å ja, og husk at også hendene og fingrene (og neglene!) til skjønnhetsmodellen din må være velstelte, hvis de er synlige på bildet!
Klassisk Aktfotografering
Klassisk Aktfotografering står for det tidløse; alle vil umiddelbart tenke på svart-hvite, delvis dramatisk belyste bilder av kropper, der lys og skygge er det fremtredende elementet i bildekomposisjonen. Mange kjente bilder fra begynnelsen av forrige århundre, som f.eks. Man Rays "Le violin d'Ingres" fra 1924 eller "La Prière" fra 1930, er så tidløse og tiltalende at de fremdeles selges i dag som postkort eller kunsttrykk. Her viser den virkelige kvaliteten til en aktfoto seg når bildene opplever en slik langvarig interesse.
Klassisk fotografering behøver ikke nødvendigvis være i svart-hvitt. Viktigere er bildekomposisjon og lyssetting. Bilderedigering i form av forvrengninger er ikke vanlig innen klassisk aktfotografering. Leken med lys og (spesielt!) skygge, smart brukt, er helt tilstrekkelig for å skape uttrykksfulle bilder som fortsatt er tidløst gyldige og begeistrer mennesker flere tiår etter at de ble tatt.
Glamourfotografering
Også innen glamourfotografering (glamour = engelsk: sjarm, magi) legges det vekt på modellenes perfekte utseende. Men i motsetning til skjønnhetsfoto er det her spesielt fokus på den erotiske bildemeldingen. Så vil bildene av idealiserte kvinnelige symbolfigurer som finnes i mange av glansmagasinene, for det meste bli tilskrevet glamour- eller pin-up-fotografering. Glamour lokker og forfører, glamour ønsker å lede betrakterens fantasi i en bestemt (erotisk!) retning.
Glamour ønsker å vekke erotiske fantasier hos betrakteren, derfor betyr glamour alltid også illusjon, for sjarmen til glamourbildene er ingenting annet enn ren skjønnhet, og de perfekte kroppene til de vakre modellene, selv om de virker så nært og tilgjengelige, er i virkeligheten like fjerne som alle de andre drømmene fra reklameverdenen og løftene og forførelsen.
Ved å ønske å skape bilder i glamourstil, er det viktig å ikke fravike eksklusivt settdesign (valg av luksuriøse steder og rekvisitter) og omfattende bildebehandling (for å få huden og kroppene til modellene til å virke feilfrie). Og også med fotografiske og lysmessige triks, blir illusjonen forsøkt å få til å virke så perfekt som mulig. Modellens personlighet, mennesket, blir fullstendig utelatt.
I glamourfotografering trenger ikke modellene å være nakne - men det skader heller ikke... Smykker, dyre klær og raske biler som rekvisitter er ingrediensene et erotisk foto trenger for å virke "glamorøst". Og også sminken bør velges i tråd med bildemeldingen, så det kan være lurt å legge til en god makeupartist til teamet!
Fetisjfoto
Fetisjfotografering må ikke bare være tiltalende for elskere av ulike seksuelle varianter, men fotografer blir også begeistret (dog av andre grunner) for det store antallet muligheter som de brukte tilbehørene tilbyr.
Støvler og hansker, lakker og skinn, kjeder og pisken hjelper fotografers kreativitet til å blomstre. Men resultatene fra slike fotoseanser trenger ikke nødvendigvis være mindre estetiske enn ved forfølgelse av andre stilarter.
For å lære mangfoldet av fetisjfotografering, anbefaler jeg de fotografene som ønsker å fordype seg i dette emnet, å studere relevante SM-magasiner. Verdt å se er også fotobøkene til noen kjente fotografer som tidligere har utforsket varianter av fetisjfotografering grundig, som for eksempel Eric Kroll og den i 1997 avdøde Günter Blum. "Koketterende" fetisjfantasier vises fremdeles på Postkortene som er fortsatt tilgjengelige for salg av Betty Page, (fortsatt den mest kjente) fetishmodellen fra USA på 50-tallet.
Gothic
Egentlig tilhører gothicfotografering fetishfotografering, men som stilarter har gothic de siste årene blitt stadig viktigere. Dette kan blant annet skyldes de mange fantasifulle kostymene som brukes i Gothicfotografering. Og selv om noen gothic-modeller kan sminke seg delvis "ganske uvanlig", mestrer de vanligvis sminke sin egen makeup svært godt, noe som igjen er til fordel for uttrykksfulle opptak.
I gothicfotografering er svart ikke bare den dominerende fargen i sminken eller i modellenes kostymer; i de fleste tilfeller vil fotografen forsøke å fremstille den mørke og uhyggelige stemningen fra goth-bevegelsen også i bildene sine, derfor vil, helt annerledes enn for eksempel i skjønnhetsfotografering, Low-key-bilder være førstevalget.
Ved hjelp av moderne datateknologi og bildebehandlingsprogrammer kan de oppnådde resultatene ytterligere forvrenge i PC eller Mac, enten ved å gjøre de fotograferte fargene mørkere eller ved å legge til hele - uhyggelige! - verdener (med fantasiskapninger, fullmåner, osv.).
Uvanlige kostymer som minner om gamle tider og fantasifulle stiler er viktig for gothic-tilhengerne. Og selv om svart er den dominerende fargen, betyr ikke det at skjønnheten blir nedprioritert, som dette bildet av Amethysta viser, ...
... tatt på Nikon Solutions i Köln høsten 2007.
Provokasjoner
En stil som er spesielt populær blant "rebellene" blant aktfotografer er å provosere gjennom tydelige (seksuelle) poseringer eller å fotografere aktbilder offentlig (eventuelt med publikum til stede). Bildets budskap er alltid tydelig her, og det ønskes å sjokkere betrakteren, noe som for noen fotografer kan bli et formål i seg selv.
Det er åpenbart at grensen til pornografi raskt kan overskrides for visse betraktere her. Bildets virkning oppstår ofte ikke bare ved å vise kjønnsorganene på en "åpen" måte; det er heller måten modellene presenterer seg på (selvsikkert!), og hvor de gjør dette.
Spesielt japaneren Araki har blitt en kultfigur blant tilhengerne av denne ekstreme formen for aktfotografi. Men: Utenfor den erotiske fotograferingen er balansegangen mellom en dyktig bildesekvens og pinlig effektsøken kanskje så vanskelig som her.
Det å åpenlyst vise kjønnsorganene er kanskje en av de største provokasjonene i det hele tatt - i hvert fall i de flestes øyne. Likevel bør også slike bilder vurderes etter de vanlige bildedommerkriteriene, for det er ikke avgjørende hva som blir fotografert, men hvordan det blir fotografert.
Selv om man ikke "ser for mye", men bare antyder, er fantasien til betrakteren ofte nok til å tenke seg "resten" ...
Realisme
Den naturlige ("realistiske") aktfremstillingen blir relativt nedprioritert i profesjonell fotografering. Årsaken til dette kan være de gjeldende oppfatningene av skjønnhet i den europeiske kulturkretsen, som motsetter seg en usminket og uerotisk fremstilling av den menneskelige kroppen. I tillegg kommer at den kommersielle bruken av slike fotografier stort sett er begrenset til det medisinske og naturvitenskapelige feltet.
En grunn til å velge aktfoto i realistisk stil er at til og med fotografer som har problemer med å skaffe vakre modeller, kan lykkes, fordi hvem som helst (f.eks. fra vennekretsen) kan brukes ved denne typen aktfotografering.
Realisme betyr imidlertid ikke nødvendigvis at modellene ikke kan se bra ut eller at bildene ikke kan være "sexy" på en eller annen måte. Også dette bildet er tatt i en mer realistisk stil, og likevel har det helt klart sine erotiske tiltrekningskrefter.
Surrealisme
Surrealistiske akt- og erotikkfotografier skapes ved grensen mellom virkelighet og fantasi. Dette bizarre universet skal overraske betrakteren, føre dem inn i fantasiverdenen og til og med få dem til å tenke.
En slik "reise inn i det uvirkelige" krever, i tillegg til fantasien og kreativiteten til fotografen, en modig og talentfull modell som er åpen for å spille uvanlige og ulogiske roller. Denne personen må være villig til å spille utradisjonelle roller. Surrealistiske akt- og erotikkfotografier vekker, mer enn komposisjoner innenfor andre fotostiler, følelser som sprenger de vanlige rammene for erotikk.
De nesten ubegrensede mulighetene for bilderedigering med Photoshop og andre programmer egner seg spesielt godt for å manipulere de opprinnelige bildene på datamaskinen for å forsterke den surrealistiske effekten. Eksperter skaper "kunstige verdener" på datamaskinen, noe som noen ganger betyr flere måneders arbeid for ett bilde. Det viktigste utstyret her er et stort nok grafisk nettbrett (minst A4 eller helst A3) med trykkfølsom penn, noe som gjør arbeidet til kreatørene bak skjermen mye lettere.
Engelskmannen Barry Lategan var en av de første som ble kjent for slike arbeider innen kreativ fotografering med omfattende bildebehandling.
Men selv med enkle metoder kan surrealistiske effekter oppnås. Med dette bildet, som ble tatt digitalt (med standardinnstillinger) med min Nikon D3 i studioet mitt, brukte jeg gradasjonskurver i Photoshop (Bilde - Justeringer - Gradasjonskurver), som jeg bøyde og forvrengte flere ganger for å skape denne uvanlige forvrengningen.
Romantikk
Romantiske iscenesettelser har som mål å sette betrakteren i en sart, følsom og myk stemning, og drømmen som mange har om et bekymringsløst liv i forbindelse med vakre, sarte, unge, nakne, hovedsakelig kvinnelige modeller, gir denne stilen i fotograferingen sin legitimitet. Selv i dag er begrepet "romantisk erotikkfotografering" uløselig knyttet til navnet David Hamilton. Denne fotografen, som var den mest populære jentefotografen på syttitallet, skapte en gang en idyllisk drømmeverden full av lettkledde, luftige kvinnelige tenåringer ("nymfer"), hvor hans varemerker var den konstante bruken av soft focus-effekten, modellenes transparente bluser og den franske landlige atmosfæren.
Mange romantiske iscenesettelser har et høy-nøkkel-karakter med lav kontrast (lav gradasjon) og motlys, hvor det tidligere ble brukt høyfølsomme filmer med kraftig kornstruktur. I dag brukes hovedsakelig forskjellige Photoshop-filtre, myk focus, osv.
Intime
Nærhet kan noen ganger oppleves som påtrengende av noen mennesker, til og med som pornografisk av noen. Senest siden utgivelsen av Jean-Francois Jonvelles bildebok "Photographs", der han gjennom erotiske svart-hvitt-fotografier forteller historien om en ung kvinne (hans elskerinne?) som han har fulgt med kameraet sitt over en lengre periode, burde det også være klart for den siste moralisten at nærhet også kan fotograferes estetisk utfordrende uten å krenke verdigheten til modellen som er avbildet.
Derfor må vi på dette tidspunktet stille spørsmålet om hva som skiller enkelte erotiske retninger innen aktfotografi fra pornografi som ikke behandles her? Siden verken innholdet eller fototeknikken ofte skiller seg, har jeg kommet til den konklusjon at når undersøkelsen begrenses til "normale" erotiske framstillinger, er det estetikken som mangler pornografien, og dermed blir et kriterium for å skille dem, hvor den sterkt subjektive karakteren av denne begrepet imidlertid gjør enhver grense av sammenligning intrasubjektiv.
I streben etter å skille mellom disse er det altså mindre viktig hva som vises, enn hvordan det vises! Andre kriterier for skillet som brukes i litteraturen, som f.eks. formålet med et fotografi, er helt uegnet, siden forfatteren av bildet ikke har innflytelse over dette etter salget (av kalenderen, boken, postkortet, osv.).
Intime bilder må virke troverdige, derfor bør ikke den tekniske og estetiske kvaliteten være i forkant av innsatsen din. Viktigere er spontaniteten og autentisiteten. Intime bilder virker mer troverdige hvis de ikke ser for teknisk perfekte ut.
Gni-effekter hjelper til med å antyde for bildet betrakteren at bildene er "ekte", altså ikke iscenesatt (noe som selvfølgelig ikke er sant!). Derfor bør modellen din også bare se inn i kameraet i unntakstilfeller.
