Del 1: Innledning
Del 2: Riktig utstyr
Del 3: Gledelig fotografering
Del 4: Fra babybule til tenåring
Del 5: Fotografering innendørs
Del 6: Bilder utendørs
Del 7: Familieliv
Del 8: Tips og triks (I)
Del 9: Tips og triks (II)
Perspektiver
Bildekomposisjon
Gi frirom
Tørr å komme nærmere
Foreldre under fotoshoot
Øvelse gjør mester
Fotoer mot kjedsomhet
Løp mot tiden
Konstant bildeanalyse
Del 10: Arkivere, redigere og presentere barnebilder
Tekst: Jens Brüggemann
Bilder av: Jens Brüggemann (147), Leonie Ebbert (44), Elli Bezensek (61), Radmila Kerl (26), Ramona Prosch (5) og Kay Johannsen (4)
Skisser: Jens Brüggemann (27)
Del 9: Tips og triks (II)
Perspektiver
Hva er den "riktige" synsvinkelen?
(Foto: Jens Brüggemann)
Barn oppfattes mer som barn av bildet betrakteren når fotografen er litt høyere, rett fra deres naturlige stående posisjon, tar bildene. "Små" ser automatisk opp mot kameraet, perspektivet avslører: dette er en ung person, et typisk barn som ser opp til oss voksne.
(Foto: Radmila Kerl)
Blikket "nedover" mot kameraet kan imidlertid tolkes som underdanig eller til og med underlegent. Derfor vil kameraposisjonen generelt være på samme øyehøyde som de unge modellene i mange situasjoner, slik at de virker like "voksne".
(Foto: Radmila Kerl)
Spesielt kan en veldig lav kameraposisjon virke interessant, rett og slett fordi dette perspektivet (med mindre du tilhører de late på plenen i Englischer Garten i München) er uvanlig for oss.
(Foto: Radmila Kerl)
Bildekomposisjon
Lære regler?
Eller heller stole på magefølelsen?
(Foto: Leonie Ebbert)
Det finnes mange regler for bildekomposisjon, og for mange år siden lærte jeg dem alle utenat - og forresten forsto de fleste av dem også. Men jeg har aldri brukt dem. I hvert fall ikke bevisst.
Hvis jeg måtte gå gjennom alle regler for bildekomposisjon i tankene før hvert bilde, ville jeg ikke få tid til å trykke på utløserknappen. De beste motiver ville ha gått for lenge siden, for alltid borte. Dette gjelder spesielt for fotografering av barn.
Med tiden får man en "følelse" for design og komposisjon. Det er ikke alltid den "gyldne snittet" som fører til det optimale resultatet. Selv om reglene for bildekomposisjon kan hjelpe i mange tilfeller for å oppnå et bedre resultat, er de ingen garanti for det. Jeg tror at enhver god fotograf heller fotograferer intuitivt, og at reglene for bildekomposisjon er forsøk på å forklare hvorfor noen bilder treffer bedre på betrakteren enn andre. Jeg ser ikke på disse reglene som en veiledning for bedre fotografering. Etter min mening er det viktigere å trene ens eget "syn"! Og dette inkluderer å se på mange gode bilder.
(Foto: Leonie Ebbert)
I tillegg: Hvilken er den beste synsvinkelen? Hva er den beste billoppløsningen? Det første bildet ble tatt med Canon EOS 5D Mark II, utstyrt med 2,8/70-200mm, med ISO 200 og manuell innstilling av tid og blender. Lukkertid: 1/125 sekunder. Brennvidden ble satt til 150mm (blender 5,0).
(Foto: Radmila Kerl)
Det andre bildet har de samme dataene, men ble fotografert med en brennviddeinnstilling på 70mm.
(Foto: Radmila Kerl)
Som dette eksempelet viser, er det ikke alltid mulig å rangere bilder i rekkefølge av deres vurdering. Men akkurat dette krever bildereglerne. Stol heller på magefølelsen din og ta heller noen varianter i tvil, slik at du senere kan velge det beste bildet i ro på datamaskinen.
Gi barna frihet
Barn holder nesten aldri ro, i det minste ikke de yngre blant dem. Derfor er det bra å allerede fra begynnelsen av se for seg et større bildeutsnitt, noe som imidlertid gjør det nødvendig med etterbehandling av disse bildene ved hjelp av et bildebehandlingsprogram …
(Foto: Jens Brüggemann)
… og dessuten fører til kvalitetstap, siden beskjæring av bildet ikke utnytter alle de tilgjengelige pikslene fra sensoren.
(Foto: Jens Brüggemann)
Så sørg for alltid å velge den beste bildekvaliteten med høyest oppløsning (maksimal bildestørrelse) på kameraet ditt, selv om bildene bare er ment for mindre bruk. For det første på grunn av behovet beskrevet ovenfor, for senere å måtte beskjære enkelte bilder. Og for det andre, fordi man aldri vet om det senere kanskje blir en mulighet for salg, for eksempel for en reklamekampanje, der store filstørrelser trengs. Det ville vært synd hvis du gikk glipp av en god ekstrainntekt bare fordi du ved opptaket valgte en middels eller liten oppløsning i stedet for full oppløsning!
En annen måte å imøtekomme barnas trang til bevegelse er å bruke zoomobjektiver, som gjør det mulig å raskt tilpasse seg til nye situasjoner når "sønnen" eller "datteren" er aktiv …
(Foto: Elli Bezensek)
Med å gi barna frihet menes også at de ikke skal pålegges å stå stille på ett sted og posere bevegelsesløst, men heller få lov til å være lekne foran kameraet ditt. Så å si bli fotografert "i aksjon". Dette gir barna mye mer glede, og det skapes bilder som er levende og viser barna slik de virkelig er (iallfall de fleste timene om dagen).
(Foto: Jens Brüggemann)
Ta mot til å være nær
Barnas bilder virker mindre distanserte når man velger tette bildeutsnitt. Dette oppnås best ved å bruke teleobjektiver, fordi en altfor nærliggende posisjon for fotografen kan føre til ubehag, i det minste for de yngre modellene.
(Foto: Jens Brüggemann)
I tillegg vil ansiktsbilder uunngåelig gi forvrengte ansiktstrekk hvis fotografen bare bruker et normalobjektiv eller til og med et vidvinkelobjektiv. Derfor er portrett-teleobjektiver bedre, da de på grunn av sin gode lysstyrke også er godt egnet for interiørbilder uten ytterligere lysutstyr ved tilgjengelig lys.
(Foto: Jens Brüggemann)
De typiske portrett-teleobjektivene har følgende brennvidder: 85mm, 105mm og 135mm. Ved kjøp av minst en av disse faste brennviddene, ikke vær for gjerrig, men kjøp heller en så lyssterk versjon som mulig (for eksempel 1,4/85mm eller 2,0/105mm eller 2,0/135mm) av en av de nevnte objektivene! Det er alltid tilfredsstillende å kunne ta flotte portretter av barna dine uten problemer, mens andre fedre eller mødre med de svakt lyssterke zoomobjektivene på kompaktkameraene deres allerede har pakket dem vekk eller ved hjelp av den innebygde blitsen ødelegger hele stemningen …
(Foto: Ramona Prosch)
Portretter som tas på nært hold lykkes bedre hvis fotografen og barnemodellen kjenner hverandre godt. Ingen vil kunne fotografere et barn så fortrolig som deres egne foreldre! Heldigvis hvis mamma eller pappa da har tilstrekkelig erfaring og ferdigheter til at disse vakre øyeblikkene faktisk lykkes. Det følgende portrettet viser Hamburger-fotografens to og et halvt år gamle datter (Canon 2,8/100mm).
(Foto: Ramona Prosch)
Foreldre under fotografering
Hvis du ikke fotograferer dine egne barn, men fremmede barn, vil disse sjelden komme til fotoshootingen alene.
(Foto: Jens Brüggemann)
I det minste de minste vil bli bragt av deres travle foreldre eller kjære besteforeldre.
(Foto: Jens Brüggemann)
Dette reiser spørsmålet om tilstedeværelsen av en foresatt eller besteforeldre påvirker kvaliteten på bildene positivt eller heller negativt, eller hvordan man kan oppnå at de voksne ikke forstyrrer under fotograferingen, men heller bidrar til at bildene blir vellykkede.
I alle fall vil barnet, i det minste til det når puberteten, være glad for å ha en forelder (eller begge, eller en besteforelder) med på fotograferingen. Slik vil det ikke handle sjenert og tilbakeholdent, men heller modig, åpent og våkent.
(Foto: Jens Brüggemann)
Når de voksne følgesvennene blir inkludert i fotoseansen (vil), og fungerer som animatører, kan dette også ha en positiv effekt på bilderesultatene. Nærstående personer som foreldre eller besteforeldre (eller til og med eldre søsken) kan mye lettere motivere og animere de små.
Hvem lar seg allerede enkelt rive med av en fremmed fotograf, som det kanskje til og med ser for første gang i sitt liv? Annerledes er det når en tillitsperson (eller flere) påtar seg denne oppgaven! (Foto: Elli Bezensek)
Problematisk er det imidlertid hvis de voksne ikke ønsker (eller skal) være med på bildet, og derfor står ved siden av fotografen under fotoseansen (og prøver å animere avkommet), for da ser barna minst annenhver gang mot fotografen i retning av sin vilde gestikulerende mor eller far.
(Foto: Elli Bezensek)
Så be ledsageren(e), enten være med på bildet eller holde seg tilstrekkelig på avstand, slik at de unge modellene ikke blir distrahert, men heller kan konsentrere seg fullt og helt om deg. I dette tilfellet må imidlertid du ta grep for å fjerne frykten for fotoseansen og begeistre ditt unge modell!
Fotografen av dette bildet bruker ofte følgende smarte triks for å holde og begeistre sine unge modeller: Hun legger en gummibjørn på solblenden som er festet til objektivet, slik at barna som hun fotograferer, med store øyne gledesfullt følger kameraets bevegelser.
(Foto: Elli Bezensek)
Av og til får barna deretter gummibjørnen som belønning, men uten likevel å slutte å se i retning av solblenden, i håp om at en gummibjørn også kan dukke opp på samme sted … 
(Skisse: Jens Brüggemann)
Øvelse gjør mester
Det er sikkert fornuftig og lærerikt å lese fotolerbøker og veiledninger, delta på verksteder, delta i fotokonkurranser eller utveksle tanker med likesinnede i en fotoklubb. Men til syvende og sist lærer man å fotografere bare ved å fotografere.
(Foto: Elli Bezensek)
Så her er et tips som garantert fører til suksess for å raskt ta bedre bilder av barn: Øv! Øv! Øv!
(Foto: Elli Bezensek)
Selv om man bør følge sine egne ideer, pleie sin egen stil, fotografere sitt eget synspunkt - i løpet av læringsprosessen er utveksling med kyndige mennesker, altså andre fotografer, absolutt nyttig og hjelpsomt for å avdekke eventuelle gjenværende svakheter, rette feil og generelt få tilbakemelding på arbeidet sitt. Men fotografer ikke spesielt for kritikerne dine!
Hold fast ved deg selv, la deg ikke "bøye"! Ta imot berettiget kritikk, men ikke ta "klaging" som bare skyldes ulike smaker, for alvorlig. Mange mennesker innser ikke at fotografering er en svært subjektiv kunstform.
(Foto: Radmila Kerl)
Det er ingen grunn til å debattere smaken? Jo, faktisk kan det helt fint diskuteres, men uten å kunne komme til en "sann" konklusjon… Så diskuter heller ting som er "håndgripelige" og forbedringsverdige, som for eksempel tekniske mangler osv.
Bilder mot kjedsomhet
Vær kreativ! Ikke lag standardbilder! For det finnes allerede nok av dem! Uvanlige ideer teller, for det er så mange barnebilder som finnes.
(Foto: Jens Brüggemann)
Hvis du ønsker at bildene dine skal bli lagt merke til, bør du komme opp med passende bildeideer, arbeide med bevegelse eller uskarphet, bruke rekvisitter, sette uvanlige perspektiver i flotte bilder, velge interessant belysning eller uvanlige bildekutt, fotografere på drømmelignende steder, med engasjerte modeller, osv.; kort sagt: alt er bedre enn kjedsomhet!
(Foto: Radmila Kerl)
Ofte vil man (for øyeblikket) ikke ta noen risiko for at i det minste de første bildene skal lykkes. Men når man først har fått noen gode bilder "i boksen", bør man deretter, i den andre delen, la kreativiteten løpe løpsk og prøve noe nytt. Fra erfaring kan jeg si at de fleste fotografiske eksperimenter jeg har gjennomført, har blitt bedre enn jeg hadde forestilt meg.
(Foto: Jens Brüggemann)
Jeg liker å sammenligne denne tilnærmingen med kunstløp: Først den obligatoriske delen, og deretter den frie delen. Vis hva du kan!
Løp mot klokken
Ta deg god tid når du skal fotografere barn! Av to grunner: For det første bør man - ikke bare, men spesielt - møte barna, snakke med dem, bli kjent med dem før man fotograferer dem. Dette gjelder spesielt dersom det er ukjente barn.
(Foto: Jens Brüggemann)
Til en vellykket fotoseanse kan det også hende at man først leker med barna for å få dem til å føle seg trygge, for å vinne tilliten deres, for å bli akseptert. For det andre er ingenting så hemmende for kreativiteten som for lite tid. Enhver som noen gang har måttet jobbe kreativt under tidspress, vil bekrefte dette. Jo nærmere slutten av fotoseansen kommer, desto mer nervøse blir fotografen og modellen, spesielt hvis det fortsatt er ideer som skal realiseres.
Så ta deg god tid til å fotografere de små! Det vil ikke alltid være mulig, men kanskje kan viktige og tidkrevende ting bli forberedt på forhånd til fotoshoot (for eksempel oppsett av blits, feste av opplysningsapparater, sette inn og formatere minnekort i kamera, sjekke eller justere innstillinger, sette opp rekvisitter, klargjøre bakgrunnen osv.)? Da trenger ikke barna å vente, og du får mer tid under fotosesjonen til å ta vare på de unge modellene.
(Foto: Elli Bezensek)
Konstant bildeanalyse
En konstant - kritisk! - bildeanalyse er nødvendig for å lære av feilene sine, for å ikke stå stille fotografisk sett.
Spørsmål som "Hva gjorde jeg riktig? Hva gjorde jeg galt? Hva kan jeg gjøre bedre neste gang?" tvinger fotografen til å se nærmere på bildene sine. Vær kritisk med deg selv, eller med ditt fotografiske arbeid.
(Foto: Leonie Ebbert)
Bare fordi det er dine egne barn, vil du se mange bilder med helt andre øyne, og synes at de er mye bedre enn om du hadde tatt bilder av andres barn. En "nøytral" betrakter av bildene ville se på mange av barnas bilder på en mye mer distansert måte, og ikke sjelden komme til helt andre vurderinger enn deg selv.
(Foto: Jens Brüggemann)
Ingenting er så verdifullt som en skikkelig dum feil! Hvis du lærer av den. For når du virkelig irriterer deg over en fotografisk feil, sørger det for at du aldri vil gjøre den samme feilen igjen. Og på den måten har denne feilen brakt deg mye lenger enn ethvert vellykket bilde.
På den annen side betyr det også at du innimellom - hvis det er grunn til det - kan gi deg selv en klapp på skulderen, hvis et bilde er spesielt vellykket! Den som kan kritisere seg selv, kan også til og med lovprise seg selv - og belønne seg selv. Så drikk et glass god vin til suksessen, eller hvis du ikke er så glad i alkohol som jeg er, kjøp deg et nytt objektiv som belønning (eller en blits eller en kamera eller... )!
(Foto: Leonie Ebbert)
