Juridiske forhold
Også innen fotografering er det viktig å følge noen viktige lover for å unngå unødvendige problemer. Selv om konsekvensene ikke nødvendigvis betyr at man blir ført bort i håndjern. De økonomiske konsekvensene er ofte ikke mindre ubehagelige.
"De viktigste rettslige sakene for fotopraksis" er tittelen på boken Fotografering og lov, som jeg har skrevet sammen med advokat Dr. Kötz. Her finner du detaljerte beskrivelser av saker og løsninger på juridiske spørsmål rundt fotografering. For alle som ønsker eller må fordype seg i dette emnet.
1. Opphavsrettsbeskyttelse:
Opphavsrettsbeskyttelsen oppstår automatisk ved å ta et bilde; det må derfor ikke registreres noe sted. Den gjelder i opptil 70 år etter opphaverens død, hvis det dreier seg om et fotografi, altså et fotografi som ble tatt med en viss utforming. Retten til åndsverk ansees i denne sammenheng av "personlig og åndelig skapelse". Hvis bildet er en enkel knipsefoto, altså et vanlig fotografi, er opphavsrettsbeskyttelsen "bare" gyldig i 50 år fra det ble tatt.
2. Navngivelse:
Ifølge opphavsrettsloven har opphaveren rett til å bli navngitt når ett eller flere av bildene hans/hennes publiseres. Dette må gjøres slik at navnet kan tilordnes det aktuelle bildet.
3. Retten til avbildede personer til eget bilde:
Et bilde med en avbildet person kan bare publiseres hvis den avbildede personen har samtykket til publiseringen. Unntak: hvis personen bare vises som "tilbehør" eller hvis vedkommende kan anses som absolutt person i tidsplanen.
Før publisering av modellfotografier bør dere få skriftlig tillatelse fra den avbildede personen. Betaling av modellhonorar antas i tvilstilfeller å innebære samtykke til publisering.
4. Fotografering av personer i det offentlige rommet:
Ved arrangementer som finner sted offentlig, inkludert demonstrasjoner, må de deltakende personene akseptere at de blir fotografert. Det samme gjelder hvis bildet anses som dokumentasjon av en tilstand, for da er det en opptak fra tiden. Skudd av enkeltpersoner er imidlertid ikke tillatt uten tillatelse før publisering av bildet.
Hvis bilder tatt offentlig skal brukes til reklame, er det viktig at forbipasserende ikke kan identifiseres. Eller du kan bruke statister som får modellhonorar. Lovene skiller derfor mellom bruken av bilder. (Informative) Pressen har mer rettigheter enn reklamen.
5. Husets rett:
Den som fotograferer i lukkede rom (for eksempel på et hotellrom, i en tannlegepraksis, i en skøytehall, etc.) eller på en annen persons eiendom (for eksempel på en idrettsbegivenhet, i et svømmebasseng, etc.), trenger tillatelse hvis han/hun ønsker å publisere bildene.
Husets rett gjelder, noe som betyr at eieren eller besitteren kan bestemme om han/hun tillater fotografering (og publisering) eller ikke. Det beste er å skaffe seg en lokalitetsavtale som du lar husbonden signere, hvis det er planlagt at bildene skal publiseres.
Hvis man tar bilder på en spesifikk lokasjon, bør man sørge for å få en lokasjonsavtale signert av eieren. En midlertidig leieavtale for varigheten av fotoshooten oppfyller samme formål. Å booke et hotellrom uten at hotellet vet at du skal ta bilder der, gjelder imidlertid ikke som betaling for en lokasjonsavgift.
6. Konsertfotografering:
Den som ønsker å fotografere på en konsert trenger vanligvis akkreditering, altså tillatelse fra husbonden eller arrangøren, som regnes som husbonden for konsertens varighet.
Den som fotograferer på en konsert må respektere husets rett til arrangøren. Generelt har det dessverre blitt vanlig at bare de første 3 sangene kan fotograferes under konserter, og det også kun uten lyn. I de fleste tilfeller kreves det også akkreditering; Unntak er med mindre kjente artister på mindre arenaer.
Spør før konserten nøyaktig hvilke betingelser som gjelder for den aktuelle konserten. "Kvelende" kontrakter (for eksempel hvis fotografene må "godkjenne" bildene med ledelsen før publisering) bør ikke aksepteres; da er det bedre at konsertfotografene sammen boykotter arrangementet. Også dette bildet har den typiske perspektivet som er vanlig for konsertbilder, som oppstår ved at man kun kan fotografere fra et fotohull, som er umiddelbart foran scenen.
7. Panoramafrihet:
Verk som er "permanent" plassert langs offentlige veier og gater og plasser kan vanligvis fotograferes og resultatene kan også publiseres. Dette gjelder bare den ytre visningen. Det er heller ikke tillatt å gå inn på privat eiendom for å kunne ta bildet.
Hvis verket bare er "midlertidig installert", er det ikke tillatt med kommersiell spredning av bildene med mindre opphavspersonen til installasjonen har gitt tillatelse (skriftlig) til dette.
I Tyskland gjelder prinsippet om "Panoramafrihet". Hvis du tar bilder uten hjelpemidler som for eksempel en høy stativ eller stige, er det tillatt. Det er også en forutsetning at du tar bildet fra et sted som er i bakkeplan på en offentlig tilgjengelig vei (eller sti eller plass).
8. Rett til å fotografere gjenstander:
Ingen kan forby en annen å for eksempel fotografere bilen eller yacht på offentlige steder. Det finnes ingen rett til å fotografere gjenstander.
Eieren av yachten kan ikke forby meg å ta bilde av hans elegante motorbåt og publisere bildet. Eventuelt må man vurdere husreglene til marinaoperatøren ved slike bilder.
9. Å etterlikne fotomotiver:
Publisering av etterlignede bilder er forbudt. Dette gjelder også når bildene ikke er kommersielle, for eksempel når de er lagt ut på nettet i fotocommunityen.
Også hobbyfotografer har ikke lov til å kopiere verkene til kjente kunstnere nesten identisk og legge dem ut på nettet. Tillatt er kun "fri bruk" av et annet verk, når resultatet er en "selvstendig verk" og det andres verk bare brukes som mal for egne bearbeidelser. Dette kalles da "fri bruk". Viktig er at de "lånte trekkene fra det opprinnelige verket" ble gjort svakere gjennom bearbeidelsen.
10. Paparazzibilder:
Når man fotograferer kjendiser, bør man kjenne sine rettigheter før man gir tillatelse til å publisere bildene. Hvis det er en kjent person som kan klassifiseres som en absolutt person av historisk betydning (som er tilfelle med monarker og statsledere, men også med programledere som Jauch og Stefan Raab, eller toppidrettsutøvere som er regelmessig i rampelyset som Michael Schumacher, osv.), kan bildene publiseres uten tillatelse, med mindre personens privatliv blir krenket.
Det må derfor alltid foretas en avveining mellom pressefrihet og allmennhetens informasjonsbehov på den ene siden og beskyttelsesinteressen til kjendisene på den andre siden. Hvis en begivenhet med historisk betydning fotograferes, har offentlighetens informasjonsbehov fortrinn fremfor kjendisens interesser. Ukebladene, som er aktuelle mottakere av slike bilder, vet imidlertid vanligvis ganske nøyaktig om de respektive bildene kan trykkes.
Noe annet er det selvfølgelig hvis opptakene ikke ble gjort i hemmelighet, men kjendisen(e) (her: Daniela Katzenberger) har gitt tillatelse til publiseringen og fått modellhonorar for det (og en modellkontrakt foreligger).
Oppdragsbilder som referanse:
Hvis du har gitt dine kunder de eksklusive bruksrettighetene til bildene (som det vanligvis er å anta ved betalte oppdragsfotografering), må du ha en uttrykkelig (skriftlig) tillatelse for å kunne presentere bildene som reklame på nettsiden din!
Dette punktet er ukjent for de fleste fotografer, sikkert også vanskelig å forstå, men sånn er nå en gang loven. Det beste er å avtale med kundene dine på forhånd at du kan bruke enkelte bilder fra fotoshootingen til egenreklame på nettsiden din (og helst også på brosjyrer som du distribuerer som egenreklame)!
Hvis du ønsker å bruke bilder fra et oppdrag på nettsiden din eller andre steder til din egenreklame, bør du ha en skriftlig samtykkeerklæring fra kunden din.
12. Stjålne bilder:
Hvis noen urettmessig (altså uten din tillatelse) publiserer ett eller flere av bildene dine, må han/hun: først av alt slutte å gjøre dette, for det andre fjerne bildet (for eksempel slette det fra nettsiden sin), for det tredje gi informasjon om i hvilken utstrekning publiseringen fant sted, og for det fjerde betale erstatning til deg.
13. Forandret overbevisning:
En fotomodell kan ikke ensidig si opp den eksisterende modellkontrakten med en fotograf etter noen år, selv ikke hvis opptakene inkluderer aktfotografering. Grunnen må være av en dypere natur, for eksempel at modellen har startet et nytt liv som nonne i et kloster.
Selv om domstolen anerkjenner en "forandret overbevisning", betyr det ikke at fotografen bare kan fraskrive seg rettighetene sine fra den eksisterende modellkontrakten. I de fleste tilfeller må det betales erstatning fra personen som er avbildet til fotografen.
14. Formålstjenesteregl:
For eksempel, den som inngår en forlagskontrakt om en bildebok og overfører rettighetene "på verket" til forleggeren, har til hensikt at forleggeren lar bildene trykke samlet i form av en bildebok og deretter selger bildebøkene til bokhandelen. Heller ikke forleggeren vil ha til hensikt noe annet ved inngåelsen av forlagskontrakten.
Hvis forleggeren etter en stund tar ut enkelte bilder og selger dem til pressen i en annen sammenheng, fordi modellen som er avbildet er en kjent person, så strider dette mot formålstjenestereglene og er ikke tillatt.
Hvis to kontraktsparter har ulike oppfatninger om tolkningen av en kontrakt, skal formålstjenestereglene tas i betraktning. Jeg hadde også en slik sak, da forleggeren av en av mine bildbøker ønsket å selge bildene av Cora Schumacher enkeltvis til pressen.
15. Ubetydelig tilbehør:
Det skjer stadig vekk at bilder brukes av privatpersoner eller grafikere uten å ha innhentet tillatelse fra opphavsrettsinnehaveren på forhånd. Bildene brukes som bakgrunner, som en del av layouten i bedriftskataloger, etc. Argumentet er at bilder, hvis de anses som ubetydelig tilbehør, kan brukes fritt. Argumentasjonen er feil her: Bilder, selv om de bare brukes delvis, skal ikke anses som ubetydelig tilbehør i slike tilfeller. Et ubetydelig tilbehør ville for eksempel være et reklameplakat i vinduet til en av de mange avbildede butikkene på et bilde av en gågate.
Man kan få minst problemer ved å ta abstrakte bilder i sitt eget studio. Også landskapsbilder er uproblematiske. Men selv om du alltid går frem på en korrekt måte, kan du selv bli berørt hvis andre urettmessig bruker bildene dine. Selv da bør man kjenne sine egne rettigheter. Hvis et slikt bilde brukes uten min tillatelse, kan jeg kreve retting, presse for fjerning og be om informasjon om omfanget av publiseringen. I tillegg kan jeg gjøre krav på erstatning. Minsteburmegift som krenkeren må betale, kan for eksempel beregnes i henhold til MFM-vederlagsestimatene. I tillegg de sannsynlige advokat- og domstolskostnadene.
