10 Etterarbeid
Bilde 10.1: Bildet viser trommeslageren under konserten til Milow den 1. september 2011. Etter den første sikkerhetskopi (og arkivering) er det nødvendig å velge ut de aller beste fotografier. Disse må deretter bli enkelt redigert og nøkkelordfestet.
Først da kan de lagres separat og være tilgjengelige for publisering (forhåpentligvis: for salg). Nikon D3S med 4,0/24-120 mm-Nikkor ved en brennvidde på 70 mm. 1/200 sekund, blender 4, ISO 1.600.
(Foto © 2011: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
10.1 Sikkerhetskopi og arkivering
Før jeg ser gjennom bildene eller tar et utvalg, står sikkerhetskopiering (og arkivering) av de originale filene først på etterarbeidslisten, som vanligvis er RAW-filer for konsertfotografer (på grunn av de vanskelige lysforholdene er RAW-filformatet det mest fornuftige, fordi mest kan hentes ut av bildene). Først når alle bildene er riktig (og dobbelt) sikret, begynner jeg med utvelgelsen.
For sikkerhetskopiering finnes det ulike systemer. Jeg foretrekker en dobbel sikkerhetskopi på to forskjellige RAID-systemer («StudioRAID Blueline» på den ene siden og «myRAID» på den andre, begge fra Certon Systems; kan for eksempel kjøpes hos www.calumetphoto.de), som er plassert fysisk adskilt fra hverandre. Redundansen som følger av denne metoden, bidrar til datatrygghet, for hvis en RAID-enhet skulle bli stjålet eller ødelagt i en brann, vil alle mine viktige bilder fortsatt være tilgjengelige på den andre enheten.
Bilde 10.2: For min løpende sikkerhetskopi bruker jeg RAID-systemet «Studioline» fra Certon Systems (RAID = «Redundant Array of Independent Discs» = redundante gruppering av uavhengige harddisker). Denne består av 8 harddisker, hvorav inntil 2 harddisker kan gå i stykker samtidig (og likevel vil alle dataene være sikret). Til slutt er bildene kapitalen til oss fotografer, og det ville være veldig irriterende om verdifulle bilder gikk tapt på grunn av slurvete og uprofesjonell sikkerhetskopi. Dette systemet er designet som NAS (Network Access Storage), dvs. at både ansatte og for eksempel kunder over internett fra hele verden kan få tilgang til det via nettverket. For å unngå misbruk og tilgang for uvedkommende kan det opprettes mapper med tilgangsrettigheter.
For meg er denne løsningen langt mer attraktiv (og sikrere) enn å lagre viktige data i en abstrakt «sky» (altså hos et meg ukjent datasenter et eller annet sted i verden).
(Foto © 2013: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
Fotografer bør lagre bildene sine etter et bevist mønster som gjør det mulig for dem å finne bildene raskt når de trengs (for eksempel for salg til et musikkmagasin). Databaser egner seg godt til dette. Dette gjelder imidlertid bare de beste utvalgte fotografier. Hele bildene fra fotoshootings kan man best lagre kronologisk, for eksempel etter mønsteret:
…
2013-04-22 - David Garrett - Konsert - Berlin
2013-05-16 - Eros Ramazzotti - Konsert - Berlin
2013-06-08 - Depeche Mode - Intervju - Berlin
2013-06-09 - Depeche Mode - Konsert - Berlin
2013-06-16 - Staatsoper für Alle - Konsert - Berlin
2013-07-12 - Blackmail - Konsert - Bochum
…
Dermed vil man allerede i innholdsfortegnelsen se hvilken type opptak det dreier seg om. Sorteringen er nødvendigvis kronologisk stigende på grunn av den forutgående datoen. Den som i tillegg har lagret de beste, utvalgte og redigerte bildene i en database, er godt rustet til alle formål, for det gjør det mulig å utføre arkivering effektivt og finne de nødvendige opptakene raskt.
Bilde 10.3: De utvalgte beste bildene lagres i tillegg i en database for å kunne finnes raskt ved søk fra kunder. Dette krever profesjonell nøkkelordfesting, fordi søket senere kan filtreres i henhold til nøkkelordene. Fiolinist David Garrett under konserten på Philharmonie i Berlin den 22. april 2013. Canon EOS-1D X med EF 2,8/300 mm. 1/250 sekund, blender 4,0, ISO 4.000. Manuell justering av eksponeringsparametrene. Valgt eksponeringsmåling: Spotmåling.
(Foto © 2013: DAVIDS/Sven Darmer – www.svendarmer.de)
10.2 Bildeutvalg
Mange fotografer gjør feilen med å velge bilder for raskt; helst rett etter konserten når inntrykkene ennå er ferske. Denne tilnærmingen er helt legitim hvis hastighet avgjør salgssuksess; for eksempel for pressefotografer som må sende et bildeutvalg til den lokale avisen samme kveld, slik at bildet sammen med en konsertanmeldelse allerede kan publiseres i avisen neste dag. For alle andre konsertfotografer gjelder imidlertid prinsippet om at det bør være minst en natt (helst: 24 timer) mellom opptakene og bildeutvalget. Slik blir man litt «objektiv», i det minste med litt mer avstand, når man velger bildene.
Bilde 10.4: Jeg har valgt dette bildet fordi jeg mener det lyktes meg å ta et «typisk» bilde av artisten under konserten. Jan Delay synger, hopper, er ekstravagant kledd og står demonstrativt i forgrunnen mens bandet forsvinner i bakgrunnen. Naturligvis finnes det lignende bilder; men dette er en av mine 5-stjerners favoritter. Jan Delay under konserten sin den 20. august 2010 på Zeltfestival Ruhr i Bochum/Witten. Nikon D3S med 2,8/24-70 mm-Nikkor ved en brennvidde på 24 mm. 1/1000 sekund, blender 3,5, ISO 3.200. (Foto © 2010: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
Hvilket program som brukes til utvelgelsen, er egentlig mindre viktig. Jeg bruker Bridge fra Adobe.
Nesten alle bildeutvalgsprogrammer har til felles at fotografier kan tildeles prioriteringer; for eksempel ved å tildele farger eller stjerner. Det anbefales å i første omgang, ved middels visning, vurdere alle tilsynelatende beste bilder med tre *** stjerner.
I den påfølgende andre gjennomgangen, der bare bilder med tre stjerner *** eller flere vises, blir de bedre fra den første gjennomgangen enten vurdert med fire stjerner **** eller favorittene med fem stjerner *****. Fotografier som er litt svakere enn gjennomsnittet av de vurderte tre stjernene ***, blir nedgradert ved å tildele to stjerner ** og forsvinner fra visningen (fordi bare bilder vises som har tre stjerner *** eller mer).
Til slutt ser man så i en ny gjennomgang på alle bildene i en stor visning som man i forrige gjennomgang har vurdert med fire stjerner. Nå bør alle bilder som skal redigeres og legges til salg, vurderes med fem stjerner. Gjennom denne gradvis systematiske fremgangsmåten oppnår man at man ved sammenligninger også finner ut av de best gjennomførte bildene selv fra svært like fotografier/motiver. Samtidig beholder man oversikten over hvor mange toppbilder som faktisk ble tatt på konserten og hvor mange bilder som ble valgt for videre behandling.
Figur 10.5: Noen ganger kan det være vanskelig å bestemme seg; mange bilder er lignende, skiller seg bare i nyanser. Der kan det ofte være fornuftig å, omtrent som i en "studie", kombinere flere bilder i en collage. Her fant jeg det interessant at trommeslageren nesten ble belyst på samme måte (med naturlig dagslys), mens bakgrunnen endret farge gjentatte ganger. Nikon D800 med 2,8/70-200mm-Nikkor med bruk av brennvidde 100mm. 1/320 sekund, blender 3,5, ISO 800.
(Foto © 2013: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
10.3 Bilderedigerings-tips
Konsertfotografi betraktes generelt som fotografi med dokumentarisk karakter. Dette skyldes at de fleste publikasjonene skjer innen rammen av konsertberetninger. Det ligger i sakens natur å presentere ekte, ubearbeidet bildemateriale for (avis- og magasin-) leserne.
I dette tilfellet vil bilderedigering bare gjennomføres svært forsiktig. Lysstyrke og kontrast vil optimaliseres, og for sterke fargetoner (særlig forårsaket av dårlig teaterbelysning) vil filtreres bort.
Ruis-reduksjon er ofte nødvendig, siden mange konsertbilder uunngåelig blir tatt med høy lysfølsomhet (ISO 3.200 og høyere). Ruis-reduksjonen tjener til å redusere forstyrrende bildeskurr, slik at man kan levere teknisk feilfrie (eller i det minste bedre) bilder.
Figur 10.6: Camera Raw tilbyr muligheten til å utføre ruisreduksjon når du utvikler RAW-filer for bildene. Denne funksjonen blir verdsatt av mange konsertfotografer, fordi på grunn av forholdsvis svak belysning for de fleste konserter må vi stille ISO-følsomheter på ofte 3.200 ISO eller enda høyere for å kunne fotografere relativt skarpt (uten stativ!). Her vises et eksempel på ruisreduksjon på en av mine bilder (for bedre vurdering av effekten i et utsnittsbilde på 100 %, se neste side).
(Foto © 2011: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
Figur 10.7: Culcha Candela den 20. august 2011 på Zeltfestival Ruhr. Nikon D3S med 4,0/24-120mm-Nikkor, med bruk av brennvidde 24mm. 1/500 sekund, blender 4,0, ISO 3.200.
(Foto © 2011: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
Figur 10.8: Udo Lindenberg i konsert i Berlin den 15. oktober 2008. Etterbearbeiding av de beste (utvalgte) bildene er viktig. I det minste bør lysstyrke og kontrast sjekkes for hvert bilde og eventuelt optimaliseres. Skarpheten på bildet (gjennom Photoshop: Filter>Scharfzeichnungsfilter>Unscharf maskieren), bør også gjøres før bildene publiseres. Pass på at du ikke overdriver skarpheten og at det er det siste trinnet før bildet blir levert! 
(Foto © 2012: DAVIDS/Sven Darmer – www.svendarmer.de)
Endring av fargene på bildet kan trygt betraktes som en tillatt intervensjon, uten at opptaket mister autentisitet. Spesielt tidligere publiserte aviser bildene uansett i svart-hvitt. Etter at de fleste avisene gikk over til fargedrykk og nå viser alle sidene i farger, har dette endret seg; men svart-hvite bilder er fortsatt populære blant unge og gamle alike.
Det bør imidlertid tas i betraktning at ikke alle opptak fungerer like godt i svart-hvitt; for noen spiller fargene en altfor stor rolle for om bildet fungerer eller ikke. Andre bilder er mye mer uttrykksfulle i svart-hvitt, så hver fotograf oppfordres til å undersøke konsertbildene sine for å se om det er bilder som kan redigeres for å gi en bedre effekt på bildeskueren.
Tall 10.9: Her er tre eksempler av samme bilde: Det øverste bildet viser originalen. Den er ikke redigert, fargene rød og blå i bakgrunnen har en sterk signal-effekt. Ved første øyekast ville man antageligvis si at fargene i dette bildet er uunnværlige for bildets effekt. Etter fjerning av fargene (enkel utført ved full reduksjon av fargesaturation) blir det et svart-hvitt bilde (midtstilt), som i sammenligning med originalen virker ganske kjedelig, blek (og nettopp fargeløst). Ved direkte sammenligning ville nok alle foretrekke originalen. Imidlertid spiller også redigererens ferdigheter en stor rolle ved redigering av et bilde. Som man godt kan se i dette eksempelet, er bare ren reduksjon av fargesaturation for å få et svart-hvitt bilde ikke nødvendigvis optimalt. Ytterligere/andre redigeringssteg er nødvendige hvis bildet skal fungere. Her valgte jeg å gi det svart-hvite bildet en betydelig varmere "touch" ved å tone det sepiafarget (nederst bilde).
Når jeg nå sammenligner dette med originalen, liker jeg det mye bedre, for de sterke fargene rød og blå trekker nå ikke så mye oppmerksomhet fra sangeren. Bildet passer nå bedre til den delvis rolige musikken til Milow enn det fargerike originalbildet. Milow-konsert den 1. september 2011. Nikon D3S med 1,4/85mm Nikkor. 1/160 sekund, blender 2,2, ISO 1.250.
(Bilde © 2011: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
Figur 10.10: I Photoshop har jeg lagret en standardisert kommandofølge for å konvertere fargebilder til sepiatoner under Handlinger. Dette sparer ikke bare tid, men sikrer også at de fleste av mine sepiaomgjorte bilder passer godt sammen. Hvis man justerer sepiafargen individuelt hver gang, kan det skje at bildene virker for forskjellige og ikke passer sammen. Imidlertid forbeholder jeg meg likevel retten til å endre toningen individuelt i enkelte tilfeller, for eksempel hvis jeg ikke er 100% fornøyd med standardkommandofølgen for dette. Muligheten til å lagre redigeringskommandofølger under Handlinger i Photoshop (og gi dem navn) er til stor hjelp når man skal redigere flere bilder (for eksempel for en kunde) så likt som mulig.
I enkelte tilfeller kan ytterligere bildebehandlinger være helt legitime eller også nyttige, for eksempel hvis man ikke har til hensikt å bruke bildene til presseformål, men planlegger publikasjoner som ikke er knyttet til en bestemt konsert eller bestemte artister(neutrale).
Figur 10.11: Generelt vil jeg helst ikke forvrenge bildene mine. En merker raskt selv overdrivelser med slike effekter. Av og til, når man trenger abstrakte bilder som passer til temaet "musikk", men som ikke skal tilordnes en musiker eller et band individuelt, er de en effektiv metode for forvrengning. Nikon D3S med 4/24-120mm-Nikkor med brennvidde på 105mm. 1/200 sekund, blender 4,0, ISO 2.500. Manuell innstilling av eksponeringsparametrene.
(Bilde © 2011: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
Figur 10.12: Jeg likte veldig godt fliseeffekten her, etter at jeg hadde endret fargen på bildet i tillegg. Når man bruker Photoshop-filtre, er det likevel viktig å ikke gjøre slike effekter for ofte. Det er også fornuftig å ikke alltid bruke de samme innstillingene for slike effekter, men å individuelt se på hvilken parameterkombinasjon som gir best effekt for hvert bilde. Sunrise Avenue på konsert den 27. august 2012. Nikon D4 med 1,4/85mm Nikkor. 1/640 sekund, blender 2,5, ISO 2500. Blenderprioritet (tidsprioritet).
(Bilde © 2011: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
Figur 10.13: Opprinnelig var jeg en svart-hvitt-fotograf. Jeg kunne ikke forholde meg til de ofte tilfeldige fargene i mange bilder; reduksjonen til svart-hvitt (eller også sepia) gjorde etter min mening bildene mine mer uttrykksfulle og interessante. En gang, fortsatt i analog tidsalder, da man fortsatt fotograferte med film, oppdaget jeg "crossing" av bilder (en diasfilm blir eksponert og deretter utviklet som en negativfilm, i C41 i stedet for E6) for meg.
Resultatet var, etter at jeg fant filmen som passet meg best, at bildene ble mye mer fargerike, med sterkere kontraster. Dette fungerer også i digital fotografering: Ved hjelp av kommandoene Fargesetting og Gradasjonskurver kan man lage bilder som er "knallige" og nesten grafisk på grunn av kontrastene.
Det øverste bildet viser den originale opptakelsen. Som det første trinnet gjorde jeg bildet smalere ved å kutte av en bit fra bunnen; i tillegg økte jeg fargesettingen av bildet kraftig for å få de fargerike fargene (se midterste bilde). Wir sind Helden på konsert den 25. august 2011. Nikon D3S med 1,4/85mm Nikkor. 1/250 sekund, blender 3,5, ISO 2.000. Manuell innstilling av eksponeringsparametrene.
(Bilde © 2011: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
Figur 10.14: For ytterligere abstraksjon og for å oppnå en nesten grafisk effekt, forstørret jeg kontrastene i bildet kraftig ved hjelp av Gradasjonskurver i Photoshop.
Merk: Mulighetene for bildebehandling og -forvrengning er nesten ubegrensede, spesielt ved bruk av Photoshop. Pass imidlertid på hvordan bildene skal brukes. For mye behandling eller forvrengning kan motvirke formålet med en autentisk konsertreportasje.
Men hvis bildene skal vises i gallerier, og det handler om den kunstneriske uttrykksmåten til fotografiene i seg selv, og mindre om musikerne som er avbildet, er forvrengninger av enhver art et effektivt middel for foto-kunstneren å gi uttrykk for sitt syn.
Å orientere seg mot formålet med publiseringen er derfor et godt middel for å bestemme hvor mye bildebehandling som er tillatt og nødvendig.
10.4 Presentasjonen
Den som viser frem bildene sine offentlig, bør huske å presentere dem så "stilig" som mulig. En ramme rundt bildet (i Photoshop lages denne med kommandoen Arbeidsflate) tjener samme formål som et passepartout gjorde i analoge tider.
Den "ekstra innsatsen" som kreves for å presentere bildene på en "stilig" måte, er absolutt verdt det. Fotografiene vil fremstå som edlere, mer verdifulle.
Hvis man har til hensikt å bruke skrift (for eksempel fotografens navn) på bildet eller passepartouten, bør man enten velge en nøytral "farge" (svart, grå eller hvit) eller en farge som også finnes i bildet.
Figur 10.15: For å skille den hvite rammen ("Passepartout-erstatning") fra den hvite papirbakgrunnen, har jeg også fargelagt hjørnene (i Photoshop: Bruke en veldig myk pensel som bare "stryker" hjørnene). Konsert med Jan Delay og bandet hans den 20. august 2010 under Zeltfestival Ruhr. Nikon D3S med 2,8/24-70-mm-Nikkor ved en brennvidde på 70mm. 1/1250 sekund, blender 3,5, ISO 3.200. Blenderprioritet (Tidsautomatikk).
(Foto © 2010: Jens Brüggemann – www.jensbrueggemann.de)
10.5 Nøkkelord
Når man gir bort bilder for kommersielle formål, spesielt til profesjonelle brukere (redaksjoner, bildebyråer, osv.), bør man sørge for at viktige informasjoner om bildets innhold ikke mangler.
I konsertfotografering, inkluderer dette for eksempel: Navnet på bandet som spiller, navnet på artisten som er i fokus på bildet, stedet og stedet for opptredenen (for eksempel "Berlin Olympiastadion"), dato og tidspunkt for opptaket, spesielle hendelser (for eksempel "den siste konserten med bandet sitt før han forlot dem") og selvfølgelig navnet på fotografen og andre opphavsrettinformasjoner (som for eksempel at navnet på fotografen ikke bare nevnes, men også nettadressen).
I tillegg kan oppgivelsen av bankkonto være hensiktsmessig, slik at kommersielle brukere har bankdataene for overføring av lisensavgiftene (i tillegg til faktura, hvis den angivelig ikke mottas).
Figur 10.16: Nøkkelord hjelper til med å finne bilder for spesifikke formål. Det overstående bildet kan derfor enkelt bli funnet når man søker etter bilder relatert til Live-musikk, konsert, klassisk musikk, sceneopptreden osv. Og også når det gjelder "Blinde", vil det overstående bildet bli forhåndsvalgt på grunn av nøkkelordene. Det kunne for eksempel bli publisert i forbindelse med blinde artister i en avisartikkel. Andrea Bocelli den 15. mai 2013 under konserten i Philharmonie i Berlin. Canon EOS-1D X med EF 2,8/300mm. 1/200 sekund, blender 4,0, ISO 3.200. Lukkerprioritet (Blenderautomatikk). Valgt lysmålingsmetode: sentrumsdominert integrert måling. (Foto © 2013: DAVIDS/Sven Darmer – www.svendarmer.de)
Merk: Nøkkelordene er ment å gjøre det enklere å finne bilder som passer til det aktuelle temaet. Imidlertid bør kun meningsfulle stikkord oppgis. Noen (konsert-)fotografer er litt for gavmilde med tildelingen av stikkord, noe som fører til at bildene ofte vises i søk, men sjelden passer til temaet. Dette kan raskt ødelegge det gode forholdet til kunden, derfor bør valget av nøkkelord virkelig utføres med tanke på og være meningsfylt i forhold til bildet.
Figur 10.17: Slagverker Martin Grubinger under konserten i Philharmonie i Berlin den 11. april 2012. Mens jeg skrev denne opplæringen, hjalp stikkordene til kollegaen min Sven Darmer meg mye i Photoshop-filinformasjonene, for uten disse ville jeg ikke ha visst navnene på musikerne. Canon EOS-1D Mark IV med EF 2,8/300mm. 1/160 sekund, blender 2,8, ISO 1.600. Lukkerprioritet (Blenderautomatikk). Lysmålingsmetode: sentrumsdominert integrert måling.
(Foto © 2012: DAVIDS/Sven Darmer – www.svendarmer.de)
Jeg ønsker dere alltid "Godt lys" og mange fantastiske konserter!
Jens Brüggemann, april 2014
