"Fjell i lyset" - Pucajirca Central, belyst av morgensolen. Selv om det er en "klassiker" og er blitt fotografert tusenvis av ganger, synes jeg det er alltid vakkert.
Canon EOS 5D, Zeiss Vario Sonnar f 4,5-5,6 100-300 mm ved 200 mm og blender 8, ISO 100, lukkertid 0,3 sekunder, stativ, Pucajirca Central, Cordillera Blanca, Peru.
Man slutter aldri å lære. Denne setningen har fulgt meg som fotograf i 20 år. Mitt yrkesliv er en konstant utfordring, sammen med nødvendigheten av å stadig lære mer. For noen få dager siden kom jeg tilbake fra en stor tur. Målet: å krysse Alpene på det bredeste stedet på 15 dager med toppturski, en vinterlig skitransalp. På forhånd drømte jeg om overnattinger i stor høyde, unikt lys og mange imponerende landskapsbilder. Selv om vi fullførte prosjektet vellykket, ble det fotografiske resultatet veldig annerledes enn jeg hadde tenkt.
Den tunge sekken (ca. 22 kg) og det alpine terrenget krevde total disiplin fra meg ved mange av bildene på skitransalpen. Sekken ned, kamera ut, bytte objektiv, legge seg ned i snøen og ta noen bilder. Deretter alt i omvendt rekkefølge ... det er reportasjefotografering i høgfjellet.
Canon EOS 5D Mark II, EF f2,8 15 mm ved blender 9 og ISO 400, lukkertid 1/640 sekund. Stigning til Care Alto, Adamello-gruppen, Italia.
Været, forholdene og ruten var langt mer krevende enn forventet. Vanligvis var vi ute i mellom 10 og 13 timer og kom til neste hytte bare sent på ettermiddagen. Der var vi vanligvis fysisk og psykisk "utenfor". Vi ønsket bare ro og å spise og drikke så mye som mulig. Det var rett og slett umulig for meg å deretter gå oppe et sted igjen for å fotografere vakre landskaper. Men det jeg kunne realisere mye mer enn forventet, var spennende og autentiske reportasjebilder. I begynnelsen var jeg overrasket over det, kanskje også litt skuffet. Men allerede etter kort tid var det klart: Virkeligheten er sterkere enn min ønskedrøm. Naturen hadde med all kraft og tydelighet bestemt hva som gjaldt. Og naturen har til syvende og sist makten.
Temperatur minus 18 grader, 3400 meter høyde, vindhastighet over 100 km/t. Alt dette var nok for meg til å ikke pakke ut det store speilreflekskameraet, men heller ta dette øyeblikksbildet på skitransalpen med den alltid tilgjengelige kompaktkameraet:
Canon G10, blender 5, 1/2500 sekund, ISO 200, Innere Quellspitze, Ötztaler Alper, Tirol, Østerrike.
Hva vil og kan jeg formidle til dere med dette siste veiledningen? Denne gangen er det verken tekniske tips eller anbefalinger om utstyr. Det handler mer om den grunnleggende tilnærmingen til fotografiske prosjekter eller drømmer og deres planlegging og gjennomføring.
Også på ofte varme og disige høysommeren kan man fotografere "fjell i lys". Dette bildet ble tatt etter et trekkende tordenvær og lever av kontrastene mellom solbelyste områder og de mørke skyggene av de siste grå skyene.
Canon EOS 1Ds Mark III, EF f4 300 mm L IS ved blender 9 og ISO 125, lukkertid 1/100 sekund. Watzespitze, Ötztaler Alper, Tirol, Østerrike.
1. La deg drive med
Utrolig mye i livet vårt er forhåndsbestemt. Klokken er vår konstante følgesvenn. Kan vi i det hele tatt gi slipp? Forestill deg følgende situasjon: Du har noen dager til rådighet. Fotoryggsekken er pakket med en blanding av utstyr for landskaps- og litt tilbehør for makrofotografering. Med i bagasjen: forskjellige kart og nødvendig fjellklatreutstyr. Ikke med: ambisiøse mål og mobiltelefonen. Værmeldinger er unødvendig denne gangen. Mens du kjører (hvor egentlig?) spiller god musikk. Plutselig er det en vårlig eng, bak den et fjell, bak det en innsjø og så videre. Kan du forestille deg hvor mye frihet det kan utgjøre å bare kunne bli her? Du legger deg ned i enga og ser gjennom søkeren. Det åpner seg en fotografisk mikroverden som lar deg glemme alt annet. Akkurat her og nå kan kreativiteten begynne. Mitt tips: Planlegg ikke hver fototur med start og mål, men følg også dine egne følelser, stemninger og luner.
En dag der jeg lot meg drive. Jeg kjørte vestover til Lechtal-alpene og hadde akkurat rett lys på akkurat rett sted.
Canon EOS 1Ds Mark III, Zeiss Vario Sonnar 3,5-4,5 28-70 mm ved 35 mm, blender 8 og ISO 800, lukkertid 1/8 sekund. Lechtal, Lechtal-alpene, Tirol, Østerrike.
2. Den planlagte turen
Ofte vet vi imidlertid hva vi vil. Vi har et motiv i tankene, et bestemt fjell som mål eller et spesifikt fotografisk prosjekt. I henhold til kravene pakker vi fjell- og fotoutstyret. Vi studerer kart og guider. Noen ganger må vi til og med trene i fjellet for et bestemt mål. Men hvilke vesentlige fotografiske faktorer må man tenke på med hensyn til planleggingen?
Dette bildet var resultatet av grundig planlegging. Dagen før opptaket gikk jeg de komplette 1000 høydemeterne opp fra Seefeld for å finne ulike posisjoner for et prosjekt. Natten etter visste jeg ikke bare hvor jeg skulle fotografere hva, men jeg hadde også flaks med å få et fantastisk lys.
Canon EOS 5D Mark II, Zeiss Vario Sonnar f 4,5-5,6 100-300 mm ved 300 mm og blender 8, ISO 100, lukkertid 1/30 sekund, stativ, Wetterwandeck fra øst, Wetterstein-fjellene, Østerrike.
2.1 Litteraturstudiet
Hvis du vil unngå overraskelser eller la deg inspirere på forhånd, kan du bla gjennom eksisterende bilder, postkort eller fotobøker fra regionen du planlegger å besøke for å finne gode utgangspunkter og motiver. Men vær forsiktig: å bli inspirert ja - å kopiere nei. Den som bare kopierer, er ikke kreativ og vil heller ikke bli det. Verken gleden eller tilfredsheten ved et godt bilde vil virkelig komme frem med en "kopi".
Kypros var fotomessig nytt land for meg, så jeg forberedte meg grundig via et litteraturstudie og fant i en reiseguide et kjedelig bilde av disse fjellene, tatt midt på dagen. Men det var klart for meg: Det er mer fotografisk potensiale der. Jeg tilbrakte tre kvelder der, før dette utrolige lyset endelig kom.
Contax 645, Planar T f3,5 35 mm, blender 16, 1/2 sekund, Fuji Velvia 50, stativ, Petratu Romiu, Kypros.
2.2 Kartstudiet
Ved hjelp av gode kart jobber jeg vesentlig med å nå mitt fotografiske mål. Det er blant annet viktig å svare på følgende spørsmål: Hvor kan det være gode fotopunkter, for eksempel fjellvann med vakker kulisse bak eller høye punkter som topper, rygger eller andre fjelltopper med god utsikt? Hvor står solen opp og hvilken del av motivet, enten det er fjell, innsjø eller hytte, lyser den opp? En annen viktig faktor å ta hensyn til er: Ligger det en annen fjell i soloppgangens retning som kan hindre lyset? Forresten kan en GPS-enhet aldri erstatte et godt kart for planlegging. Vi trenger absolutt også det totale overblikket fra et kart (skala 1:25.000 eller 1:50.000) for å planlegge en fototur i landskapsfotografiet.
De siste solstrålene før et stort lavtrykksområde skaper denne ugjestmilde stemningen over Friesenbergsee. Dette fotopunktet kan for eksempel tydelig identifiseres som egnet på et godt kart: Etter innsjøen faller bakken bratt ned i dalen, og motsatt ligger den karakteristiske Zillertal-hovedryggen.
Canon EOS 1Ds Mark III, EF f4 17-40 mm L ved 40 mm og blender 10, ISO 50, lukkertid 1/100 sekund, stativ. Friesenbergsee, Zillertal Alps, Tirol, Østerrike.
2.3. Værfaktoren
Før hver tur følger jeg nøye med på værmeldingene. Det gir selvfølgelig ingen mening å planlegge vestflanken av et fjell i kveldslys når fuktig varmluft fra sørvest sørger for høy tordenskym-probabilitet hver ettermiddag. I en slik situasjon velger jeg et mål eksponert mot øst for soloppgangen, da luften vanligvis er klar for en kort periode etter et kveldsgilde og vakre soloppganger i det minste er sannsynlige. Før hver tur undersøker jeg også den nøyaktige tidspunktet for soloppgang og solnedgang via lokale aviser eller internett.
Sjelden har jeg løpt så raskt gjennom dyp snø opp til en topp - bare for å få dette bildet. Lyset varte ikke en gang ett minutt. "Fjell i lys" har også med flaks å gjøre ...
Canon EOS 5D Mark II, EF f2,8 14 mm L II med blender 10 og ISO 800, lukkertid 1/500 sekund. Morgennyans ved Goisele, Schobergruppe, Øst-Tirol, Østerrike.
2.4 Lokasjonssøket
Noen ganger føler jeg meg som en lokasjonsspeider. En betydelig del av tiden min i fjellene går med til "Å se og søke". La oss ta motivet av Zugspitz-vestveggen som et eksempel. Et vakkert sted for dette er Bleispitze i Lechtal-Alpene. Men hvor der, på toppen, på ryggen? Tidsskjemaet mitt inkluderer alltid en til to timer for å søke etter posisjoner. Det betyr at hvis solnedgangen er klokka 18, er jeg på stedet senest klokka 16 for å finne en fin posisjon eller en egnet forgrunn.
2.5 Tidsskjemaet
Stress og tidspress er kreativitetsdreper i fjellene! Derfor er det nødvendig å utarbeide og følge et tidsplan i det minste for planlagte turer. Tidsplanleggingen for en fotografisk vandring i fjellene er imidlertid relativt enkel: Gjennomsnittlige turgåere bør beregne 300 høydemeter per time i oppoverbakke med tanke på den tunge fotoutstyret. Hvis ruten inkluderer lange flattstrekninger, legg til en time ekstra per 4 kilometers avstand.
For eksempel: For en tur til solnedgangen på Jochberg i de bayerske for-Alpene, bør man beregne 2 til 2,5 timer til toppen. Stigningen fra Kesselberg har over 700 høydemeter og inkluderer ingen større flate avsnitt. Legg til omtrent 1-2 timer for lokasjonssøk. Hvis solen går ned klokka 18, bør du derfor starte rundt klokka 14.
Liten person ved stor fjell, i tillegg til det varme lyset fra den lavtstående høstsol. Det ekstreme vidvinkelobjektivet viser vidheten av høyfjellet.
Canon EOS 1Ds Mark III, EF f2,8 15 mm ved blender 8 og ISO 200, lukkertid 1/100 sekund. Stigning til Lalidererwand, Karwendel-Alpene, Tirol, Østerrike.
3. Alene eller i flokk?
Når er jeg mer kreativ? Når jeg er omgitt av andre fotointeresserte eller når jeg er helt alene og dermed uforstyrret og fleksibel på tur? Begge har sin sjarm. På den ene siden kan man lære mye av likesinnede, men på den andre siden er fullstendig fravær av hverdagen og dermed ubegrenset åpenhet og kreativitet for motiver ikke mulig i følge. Derfor mitt tips: Våg deg alene og nyt det å være ute alene. En setning representerer her mye, ofte usagte følelser: "Det er ingenting vakrere enn å få være ute alene og ingenting verre enn å måtte være alene ute".
I to timer har vi fotografert en liten privatkonsert med peruanske musikere i teltleiren vår. Alle er fokusert på portretter og dansescener. Hele fototrekking-gruppen (15 personer) fotograferer, danser og feirer. Bare for et kort øyeblikk glimtet Pucajirca Norte gjennom skyene. Jeg trengte bare å snu meg. Langt unna gruppemagi.
Canon EOS 5D, Zeiss Vario Sonnar f 4,5-5,6 100-300 mm ved 250 mm og blender 8, ISO 250, lukkertid 1/320 sekund, Pucajirca Norte, Cordillera Blanca, Peru.
4. Variasjonen
Materialistisk beskjedenhet er økologisk sett viktigere for meg enn noensinne. Likevel: Jeg trenger omfattende kamerautstyr inkludert tilbehør som blitser, lysfyllere og stativer for å imøtekomme de svært forskjellige kravene til mine ganske krevende kunder.
Hva vil jeg frem til? Jeg er i den heldige stillingen (og takknemlig for det), at jeg kan velge mellom mange forskjellige objektiver avhengig av fotoutflukten. Dette gir variasjon i min fotohverdag som har vart i 20 år. Noen ganger drar jeg ut bare med to objektiver: et 100 mm makroobjektiv og et 21 mm vidvinkelobjektiv. På den ene siden, "less is more" noen ganger, samtidig bruker jeg de begrensede tekniske mulighetene mye mer intenst. Øyet mitt blir ikke forstyrret av utallige mulige bildevinkler, men fokuserer på noen få, klart definerte synsvinkler.
Ofte er jeg tilbake over flere uker på store reklameproduksjoner, hvor jeg har med meg ti eller flere objektiver. Men akkurat denne ekstreme vekslingen mellom maksimal teknologi og minimalisme gir meg den nødvendige variasjonen og opprettholder gleden ved fotografering. Mitt tips: Varier om mulig utstyret og motivene, for eksempel en tur med fokus på makrofotografering, en annen med mål om å fotografere vidstrakte panoramaer. Dette gir variasjon og er samtidig en utfordring.
Denne kvelden på Spitzkoppe i Namibia var jeg helt fokusert på det 14 mm super vidvinkelobjektivet. Men først denne trange fjellkløften tilfredsstilte min søken etter et uvanlig motiv. Jeg la kameraet rett på fjellet, støttet linsen med små steiner til utsnittet passet, og utløste med en trådløs utløser.
Canon EOS 1Ds Mark III, EF f2,8 14 mm L II ved blender 22 og ISO 50, lukkertid 1,6 sekunder. Spitzkoppe, Namibia.
5. Nytelsesfaktoren
Er det virkelig bare fotograferingen i fjellene som gir glede, bekreftelse, lykke? Jeg tror ikke det. Siden jeg selv kommer fra fjellklatring, har jeg alltid hatt troen på "veien er målet". Men når et fantastisk lys setter scenen for landskapet på rett sted, er jeg selvfølgelig "på 180" og helt fokusert på fotografering. Likevel prøver jeg å legge fra meg kameraet av og til og bare nyte landskapet, lyset og dermed også øyeblikket. Ingen foto i verden er så verdifull for meg som opplevelsen eller de uforglemmelige inntrykkene av en solnedgang ved Olperer.
Denne kvelden ved Olperer har inntatt en spesiell plass i minnet mitt. I slike øyeblikk er det bare én anbefaling: Ikke bare ta bilder - men også se, føle og nyte.
Canon EOS 5D Mark II, EF f2,8 14 mm L II ved blender 10 og ISO 400, lukkertid 1/125 sekund. Olperer, Zillertaler Alpen, Tirol, Østerrike.
Disse siste linjene skriver jeg kort tid etter påsken 2009. En/min nåværende drøm, skitransalp, har gått i oppfyllelse. Også alle andre prosjekter og oppdrag er fullført, bilder er levert, regninger er sendt. Noen oppdrag og prosjekter var fine og spennende, andre mindre. Men også sistnevnte er bare en del av det å sikre eksistensen. Hva som skjer nå, er bonusen. Jeg er fri igjen. Med nye ideer, nye bilder i hodet og mange fjellklatrermål i hjertet. La oss se hva som kan realiseres. Jeg vil gjerne takke dere for tiden og oppmerksomheten dere har gitt mine veiledninger, og spesielt takke for alle e-postene. God fornøyelse i fjellene og god fornøyelse med fotograferingen.
Bernd Ritschel
Zillertaler Alpene i det siste skumringlyset. Jeg satte lysaccentet i forgrunnen med det kalde LED-lyset fra min hodelykt.
Canon EOS 1Ds Mark III, Zeiss Vario Sonnar 3,5-4,5 28-70 mm ved 35 mm, blender 16 og ISO 250, lukkertid 5 sekunder. Ahornspitze, Zillertaler Alpen, Tirol, Østerrike.
