I denne opplæringen skal det lages et DVD-cover som allerede brukes som produktcover.
I InDesign ser dekselet ut som dette når det er ferdig:
Først må du kanskje redigere lagerbildet. For dette anbefales det å bruke et bildebehandlingsprogram som Adobe Photoshop.
Ved hjelp av vårt eksempel vil jeg kort forklare hva som ble endret på dette bildet. Startbildet var et arkivbilde fra Fotolia-billedbanken.
Et av oppgavene var å fjerne unødvendig hår. Dette ble gjort ved hjelp av en pensel, hvor de uønskede delene av bildet ble grovt malt over.
En skygge ble lagt til under bildet, som gir en slags tekstur basert på tekst og masker.
Noen fargede vektorlinjer ble lagt til over portrettet.
Disse linjene er også basert på et kjøpt bilde.
Alle disse lagene ble kombinert. Til slutt ble det lagt til noen justeringslag for fargebalanse.
Det var viktig for oss at dette coverbildet kan kombineres med InDesign og tekstbehandling. Derfor er teksten av spesiell betydning.
Etter at coverbildet er klargjort, kan du begynne å lage dokumentet i InDesign. Start programmet og opprett et nytt arbeidsdokument. Siden coveret er ment for en DVD-slim-hylse, trenger du et tilpasset dokumentformat på 265 mm bredde og 183 mm høyde. Beskjæringen settes som standard til 3 mm.
Det nye dokumentet er nå opprettet og viser arbeidsområdet med en mørk linje samt beskjæringslinjen.
Først skal dekorative elementer på coveret, som "Grunnleggende og Triks", opprettes.
For at disse elementene kan plasseres ordentlig, trenger du en visuell hjelp. Midt på DVD-en bør en ryggstripe markert med 2 Hjelpelinjer (posisjon 129,3 og 135,9 mm på X-aksen). Nøyaktige mål for plassering må innhentes på forhånd fra trykkeriet. Noen innsatser trenger ikke dette og brettes bare om.
For ytterligere visuell hjelp bør DVD-ens tittelside også markeres med en Hjelpelinje som er nøyaktig plassert midt på. Prosjekteringen er hvordan man finner midten av objektet. Da trekker du bare et hjelpeobjekt i form av en rektangel som strekker seg fra sidens kant til DVD-ens ryggstøtte. Deretter kan du dra en annen Hjelpelinje inn i dokumentet og justere den til midtaksen på rektangelet.
Denne Hjelpelinjen bør automatisk låse seg i midten. Hvis dette ikke skjer, er alternativet fremdeles deaktivert i InDesign. Du kan når som helst aktivere denne funksjonen ved å bruke tastekombinasjonen Ctrl+U eller via menyen Vis>Rutenett og Hjelpelinjer>Intelligente hjelpelinjer. Etter at Hjelpelinjen er plassert, kan hjelpeobjektet slettes.
Nå plasseres den første Eye-catcheren. For dette trekker du med Rektangelverktøyet og holder nede Alt-tasten et rektangel over DVD-coveret, fra den midtre Hjelpelinjen, og oppover.
For å gi objektet avrundede hjørner, går du til menyelementet Objekt>Hjørneralternativer. I dialogboksen setter du en hjørneradius på ca. 5 mm. Merk av for alternativet Forhåndsvisning, for å få en forhåndsvisning av hjørnene. I rullegardinmenyen kan du velge en hjørneform for hvert hjørne. Hvis lenkesymbolet i midten av denne dialogboksen er aktivert, endres alle hjørner jevnt.
Du bør nå lagre dokumentet ditt hvis du ikke allerede har gjort det.
Denne objektet skal nå få en Gradient. For dette åpner jeg først Fargepaletten og forsikrer meg om at de nødvendige fargene er lagt til. Hvis ikke, kan du enkelt legge til nye farger ved å bruke Ny-symbol og definere dem, eller redigere eksisterende farger ved å dobbeltklikke på dem.
En kopi av den nylig opprettede fargen blir laget. For å gjøre dette, må du bare dra ønsket fargefelt til Nytt-symbol i fargepaletten. Deretter kan du redigere denne fargen og for eksempel gjøre den litt mørkere ved å øke svartandelen.
Nå må den nye gradienten opprettes. I fargepaletten er det en knapp øverst til høyre med en undermeny. I denne undermenyen velger du elementet Nytt gradientfelt.
I dialogboksen som vises, kan du opprette en gradient. Først må du gi den et tydelig navn. Når det er gjort, klikker du bare på en av fargeminiatyrene i gradientstolpen.
Dette aktiverer dialogboksen Fargejustering. Velg fargefeltene fra rullegardinmenyen. Definer starten av gradienten ved å velge en farge.
Det samme må gjentas nå for den motsatte siden av gradientstolpen. En fargeforbindelse mellom disse to fargene - en gradient - blir satt.
Neste steg er å endre fyllalternativet fra kontur til flate i fargepaletten. Klikk på miniatyren øverst til venstre for å bytte. Når dette har blitt gjort med suksess, vil rektangelet farges med den nye gradienten.
Nå må gradienten endres i retning. Med verktøyet Gradientfargeverktøy kan du justere gradientretningen på nytt. Dra med Shift-tasten trykket ned, fra topp til bunn for å lage en jevn gradient i en 90-graders vinkel. Pass på i fargepaletten at flatefargen er valgt.
Når du bytter fra utkast- til forhåndsvisningsmodus, vil du se resultatet litt bedre, da forstyrrende hjelpe-, objekt- og dokumentgrenselinjer vil skjules.
De øvre hjørnene av objektet kommer for nært den trykkbare området. Det er flere løsninger for dette problemet. Den første er å strekke objektet oppover.
Alternativt kan du også i området Objekter>Egenskaper for hjørner endre de øvre hjørnene fra avrundet til kantete eller verdien 0. For å gjøre dette, må du bare løsne lenkesymbolet i dialogboksen slik at hver kant kan justeres individuelt, og deretter tilpasse hjørnemodus.
Når objektet er formet, kan du begynne å legge til tekstinnholdet. Klikk bare på rektangelobjektet med Tekstverktøyet og skriv inn ønsket tekstinnhold.
Formater deretter teksten i Skiftstørrelse og Skrifttype. For omslaget ble skrifttypen Eurostile LT Std brukt i Fet kondensert og 16 pt Skriftstørrelse i hvit farge og sentrert.
Teksten er godt formatert, men står fremdeles for høyt og stikker dermed ut av det trykkbare området. For å forhindre det, kan du først merke tekstområdet med Valgverktøyet og velge elementet Tekstområdealternativer fra Kontekstmenyen.
I denne dialogboksen kan du bestemme den vertikale tekstenheten. Sett alternativet til Sentrert for å flytte teksten nedover.
I fanekortet Grundlinjekurver kan du også endre den første grunnlinjen i dokumentet og stille inn en fast verdi. Siden teksten vanligvis flytter seg med grunnlinjen, kan du her finjustere med en tilpasset verdi.