I denne opplæringen ønsker jeg å vise hvor enkelt det er å lage et slikt tittelforside i InDesign. Jeg vil starte med flyet, hovedmotivet på dette dekselet.
For de som trenger grafikk, kan det ofte oppstå et ressursproblem. De færreste ferdiglagde grafikker ligger på den lokale harddisken. En mulighet er å se gjennom online bildearkiver og kjøpe bruksgrafikk. Internett har flere slike portaler tilgjengelig. Ett slikt portal er for eksempel Fotolia.de.
Dette bildearkivet inneholder ca. 20.000.000 bilder innen alle mulige temaområder. Siden det er vanskelig å se gjennom alle bildene, er det til hjelp med søkeinngang og søkemuligheter på venstre side. Viktig for trykksaker er at grafikker og bilder kan vises i høy oppløsning. Jo høyere oppløsning et bilde har, desto høyere blir kostnadene. For å unngå at budsjettet sprenges, anbefales det å bruke vektorgrafikker, som spesielt kan filtreres ut via navigasjonen på venstre side.
De filtrerte resultatene kan vises i forstørret form. Ved å klikke på forhåndsvisningen kommer man til detaljsiden med prisinformasjonen. Vektorgrafikken koster omtrent 4 euro her, og er dermed et rimelig produkt. Avhengig av bruksområdet må det likevel kjøpes en annen lisens. Det er nyttig å informere seg om lisensvilkårene på denne siden:
En annen mulighet er for eksempel å skaffe egnede grafikker via skrifttyper til systemet. En populær leverandør av slike fonter er dafont.com. Her må man imidlertid bruke engelske begreper i søket.
La oss nå begynne med et tomt dokument. For tittelforsiden trenger du bare en enkel side. Kanskje må du allerede ta hensyn til satsmarginen ved dokumentstørrelsen her.
Det er viktig å merke seg at man bør være oppmerksom på hvilke bildeformater man laster ned fra billedtjenestene. Siden Adobe InDesign ikke kan lese alle formater, kan det være nødvendig å redigere et bilde forhåndsvis med et egnet program eller konvertere det til et kompatibelt format. Dette kan for eksempel være tilfelle hvis du har lastet ned et SVG-bilde. I vårt tilfelle er imidlertid flygrafikken i et kompatibelt EPS-format.
Når bildet eventuelt er konvertert, kan det dras inn i det nye dokumentet via Drag&Drop og plasseres dermed.
Dette importerte bildet inneholder flere flymodeller, men kun én av dem trengs. Dette er imidlertid heller ikke noe problem for InDesign. Bildet trenger ikke beskjæres. Det er tilstrekkelig å redusere rammen på bildet slik at bare objektet som skal beholdes er synlig.
Muligens er det fortsatt deler av bildet som er synlige og bør skjules. For dette kan du bruke penneverktøyene, spesielt Legge til ankerpunkt-verktøy til hjelp.
Med dette verktøyet kan du nå legge til ankerpunktene på objektrammen, som kan formes videre rundt objektet. Med tasten A bytter du enkelt til Direktevalg-verktøy, og kan velge noden ved å holde nede Skift>Tasten. Denne vil deretter bli lysere i fargen.
Den aktive noden kan nå flyttes slik at de uønskede delene av bildet skjules fra det synlige rammeverket.
Hvis man lurer på hvorfor visningen ser noe pikslet ut, skal det sies at InDesign av ytelsesgrunner arbeider med en redusert visning. Denne visningen kan justeres for å vise innholdet i høyere kvalitet. For å gjøre dette, gå til menyoppføringen Vis>Visningsytelse>Vis i høy kvalitet.
Med Shift og Ctrl kan du nå skalere dette bildet og deretter flytte og eventuelt rotere det. Siden det er en vektordatei, fungerer dette problemfritt på dette tidspunktet.
Hvis man ikke er helt sikker på om man har frigjort riktig bildeutsnitt, kan man også bytte til normalvisning i InDesign, og deretter flytte bildeutsnittet. Ved å bytte til normalvisning blir grafikkrammen synlig.
Da kan bildets utsnitt flyttes.
Flyet har en uhensiktsmessig posisjon. Derfor er det lurt å endre dette ved å speile objektet. Med Kontekstmeny og oppføringen Transformere>Horisontal speiling kan objektet tilpasses visuelt.
Det er viktig å huske å jevnlig sikkerhetskopiere dokumentet.
Neste trinn var å finne en vektormotiv for dekselet som viser et verdenskart. Slike motiver finnes i passende bilddatabaser.
Et slikt bilde gir bare bruksrettigheter, men overføres ikke til den betalende kunden. Bruksvilkårene må leses før nedlasting. Videre er det forskjellige måter å lagre disse filene på datamaskinen eller i nettskyen.
Den valgte vektordataen har fremdeles ikke riktig format for prosjektet. I nedlastingsmappen kan det bare være en SVG-fil. Når du prøver å plassere en slik fil i InDesign, lastes imidlertid ikke bildet, men bare en kodeskriver som tekstformat.
Derfor er det best å åpne slike filer på forhånd med et egnet tredjeprogram.
Når denne grafikken er åpnet i et egnet vektorredigeringsprogram, kan du påvirke utseendet ved å tildele nye fargeverdier eller endre formene.
Etter at du har kontrollert at fargeinnstillingene samsvarer med den nødvendige fargeprofilen (for eksempel CMYK), kan du eksportere dokumentet i et egnet format.
Nå kan denne grafikken enkelt settes inn og skaleres i Adobe InDesign.
Siden grafikken virker for dominerende med svart, kan du redusere gjennomsiktigheten i bildefilen til en passende verdi via alternativlinjen.
Nå må dette verdenskartet bare komme bak flyet. For dette er det best å bruke Kontekstmeny og omorganisere grafikken ved å flytte den til bakgrunnen.
Neste trinn er å tildele dokumentet en lett overgangsfarge. For å gjøre dette, bruker du best Rektangelverktøyet og tegner en rektangelramme rundt hele dokumentet.
Du kan fylle denne rammen med en fargeovergang.
Nå kan fargeovergangen fortsatt justeres videre. For dette kan du enkelt åpne fargeovergangsvinduet via menyoppføringen Vindu>Farge>Fargeovergang.
I dette lille vinduet kan du redigere fargeovergangen. For den lineære overgangen har jeg satt fargen fra veldig mørk grå til svart, og endret vinkelen til 90 grader.
Siden denne overgangen dekker bildet for mye, reduserer jeg også gjennomsiktigheten til 20 prosent via alternativlinjen.
Du kan lagre denne overgangen som en ny standard via Fargepaletten. Bare klikk på den nedre symbolet for en ny fargefylling.
Ved å dobbeltklikke på den nye fargeoppføringen kan du få tilgang til overgangsalternativene. Her kan du endre den forhåndsdefinerte overgangen om ønskelig. I vårt eksempel ble venstre fargefelt først aktivert, og deretter ble svartverdien satt til 41 %.
Før du fokuserer på tekstrammen med dokumentinformasjonen, oppretter du bakgrunnsgrafikken for dette området. For dette er det best å bruke Rektangelverktøyet og trekke et rektangel over forsidearket. Du kan allerede farge det.
Dette rektangelet blir deretter plassert i en bedre posisjon ved å rotere det. For dette bruker du Valgverktøyet og transformasjonsmulighetene når rektangelet er aktivert. Rotér det ca. 15-20 grader. Du bør huske gradtallet, da det vil være nødvendig senere.
Du kan deretter strekke rektangelet på venstre side slik at det stikker tydelig ut over trykkflaten.
For dette rektangelet trenger du nå en tilpasset gradient. Gjennomsiktigheten reduseres derfor slik at bakgrunnen fortsatt kan skinne gjennom lett. Enten bruker du gjennomsiktighetsjusteringen i opsjonsfeltet, eller så bruker du myk-gradientsverktøyet.
Med myk-gradientsverktøyet drar du en linje langs gradientretningen og bestemmer dermed hvilken side gradienten skal være mykere på. Jeg dro linjen fra midten av den korte venstre siden til den korte høyre siden.
I opsjonsfeltet kan du nå, om ønsket, justere gjennomsiktigheten igjen. For vårt prosjekt har jeg der igjen satt en verdi på 100 prosent.
Myk-gradientsverktøyet fungerer også med en ensfarget fyll av et objekt. I vårt prosjekt hadde vi bare satt inn en gradient i rektangelet, slik at denne effekten til slutt skulle være enda mer spektakulær.
Etter at de grunnleggende objektene er lagt til, kan disse reorganiseres og justeres i forhold til hverandre. Flyet skal kanskje være litt større, og det midterste rektangelet skal henge litt lenger ned.
Så kan teksten allerede settes inn i rektangelet. Det er i utgangspunktet to muligheter til dette. Den første er å basere det på å sette inn en tekstboks, mens den andre metoden baserer seg på å bruke det nylig innsatte rektangelet som en tekstboks. Den sistnevnte måten har imidlertid en vesentlig ulempe: Så snart jeg begynner å skrive tekst inn i den eksisterende formen, begynner den først langt utenfor det angitte trykkområdet. Kontrollen over tekstposisjonen ville være vanskelig og hver linje måtte justeres manuelt.
Derfor anbefaler jeg å bruke en separat tekstboks, som du kan plassere nøyaktig der du faktisk trenger den. Dra enkelt og greit en rektangulær tekstboks med det aktive tekstverktøyet.
Du kan lime inn en kopiert tekst i denne tekstboksen. Ettersom jeg ikke ønsker å skrive denne på nytt her, bruker jeg en kopi av den eksisterende teksten. For å gjøre dette må jeg først markere den og kopiere den med Ctrl+C.
Nå limes denne kopierte teksten inn i den tomme tekstboksen med Ctrl+V.
Flytt først dette tekstområdet slik at det omtrent står midt på forsiden.
Du trenger nå de samme vinkelinnstillingene som du allerede har brukt for grafikkrammen, slik at dette tekstområdet kan roteres parallelt med dette grafikkområdet. Manuell rotasjon er unøyaktig og fører ofte til fluktplinjer som divergerer.
Du kan også se vinkelen når du markere grafikkrammen bak og leser vinkelverdiene fra opsjonsfeltet. Deretter markerer du på nytt tekstboksen og skriver inn de samme vinkelverdiene i opsjonsfeltet. Da vil teksten være i riktig retning.
Når tekstretningen er riktig, kan du skalere tekstboksen. Dette er for å flytte teksten inn i det synlige og trykkbare området.
Du kan kopiere den store flygrafikken, slik at du kan bruke den til en liten ekstra illustrasjon i tekstboksen. Imidlertid kan det være utfordrende å velge denne grafikken. Dette skyldes at flere lag ligger oppå hverandre, og denne grafikken blir dekket av ytterligere lag. For å likevel nå denne grafikken for å velge den, bruker du enkelt og greit også Ctrl-tasten. Hold den nede og velg det ønskede laget.
Ved å bruke Ctrl+C og Ctrl+V kan du lage en kopi av objektet. Når du aktiverer den lille grå sirkelområdet inni rammen, kan du flytte grafikken innenfor visningsvinduet.
Flytt nå enkelt og greit bildeutsnittet til den ønskede motivasjonen vises i visningsvinduet.
Med direktevalgverktøyet kan du nå redigere visningsrammen. Ved å holde nede Shift-tasten aktiverer du de enkelte knutepunktene og kan deretter flytte disse slik at uønskede deler av bildet skjules.
Flyet har fortsatt en liten helning. For å visualisere bedre kan du dra en hjelpelinje ut av linjalen og deretter rotere objektet etter linjeføringen om ønskelig.
For prosjektet vårt trengte vi et mindre grafikk som ikke nødvendigvis måtte være rett. Derfor reduserte jeg flyet og roterte det slik at vingene fulgte tekstruten.
For å øke signaleffekten kan du plassere et ekstra element under et slikt objekt. Du velger bare verktøyet Ellipse.
Med den trykkede Alt-+Shift-tasten kan du nå tegne en sirkel fra midten av flyet.
Du kan fargelegge denne sirkelen. I prosjektet vårt brukte jeg først en dyp gul farge.
For å gi dette enda større signaleffekt, kan du endre fargen litt. Klikk bare to ganger på den gule fargen i fargepaletten og i den påfølgende dialogboksen justerer du fargene etter dine preferanser. For en lys oransje, tilsett litt magenta.
Konturen blir fjernet fra sirkelen. For å gjøre dette bytter du til konturfargen i fargepaletten og velger verdien Ingen.
Nå må sirkelen plasseres bak den lille flygrafikken. Enten bruker du kontekstmenyen og velger under Ordne alternativet Gradvis bakover - eller du flytter objektet direkte gjennom Lagpaletten.
Du kan tilpasse sirkelen til flyets størrelse ved å skalere proporsjonalt med Ctrl+Shift. Deretter justerer du plasseringen på nytt.
På slutten kan ytterligere finjusteringer legges til. For eksempel kan grafikkområdet med grå fargenyanser bak teksten få en liten kontur. Marker først grafikkområdet som skal tilpasses, velg deretter fargefeltene og legg til en oransje eller gul kontur. Konturtykkelsen må kanskje justeres gjennom verktøylinjen.
Konturen tar de samme gradientegenskapene som objektet, fordi vi har brukt det Myke gradientkantverktøyet på dette objektet.
Her er en liten ekstratips: Under File>Sett opp dokument kan du gå til en dialogboks der du kan sette en bleedmargin. Vanligvis gjøres dette allerede ved opprettelse av et dokument. Dokumentet eksporteres med denne bleedmarginen. I de fleste tilfeller tar man hensyn til ca. 3 mm som toleranse på alle sider.
Alt som stikker ut eller inn i denne bleedmarginen blir senere kuttet bort av kuttemaskinen. Vennligst sørg for at de relevante grafikkene ikke er for nær dette området og bakgrunnsgrafikkene ikke går inn i dette området, for å unngå såkalte glimt, altså hvite, uskrevne papirområder.
