"Mother Earth" er et imponerende fotokomposisjon som symboliserer forbindelsen mellom natur og mennesker. Med Photoshop kan du skape en fascinerende scene som harmonisk kombinerer elementer som landskap, planter og portretter. I denne opplæringen vil jeg vise deg trinn for trinn hvordan du lager et kraftig kunstverk ved å bruke ulike bilder og teksturer, som fanger ånden og skjønnheten til vår jord. La oss begynne og la kreativiteten din få fritt utløp for å hedre naturen!
Trinn 1: Passende mal
For å lage et utsnitt av en planet fra et skyfoto, egner bilder med høye skyfelt seg. Solen bør ikke være synlig, og ideelt sett bør det være interessante fargeforskjeller allerede i referansebildet. Dette opptaket, tatt i Marbella/Spania på en vårkveld, bør passe godt:
Trinn 2: Formatjustering
Ideeen om å utvikle et bilde her som også skal kommunisere temaet vidde, krever et panoramaliknende liggende format. Med Transformasjonsverktøy og trykket Skift-tast kan du raskt utvide proporsjonalt til høyre og venstre. Laget dupliseres nå, og det nederste laget fylles med svart, slik at skybildet ligger oppå:
Trinn 3: Lage jordens krumning
Etter å ha speilvendt bildet vertikalt, redigerer vi nå under Rediger>Fri transformering>Vrid. Her fanges den horisontale linjen i midten og dras forsiktig opp. For å hjelpe til kan du tegne en hjelpelinje for å holde deg orientert:
Trinn 4: Utsnitt av planet
Etter å ha vridd, transformeres laget med trykket Skift-tast helt til kanten på høyre og venstre side, og for å øke spenningen i bildet blir det også lett vippet:
Trinn 5: Skape stratosfære
Tiden er inne for å gi dette sirkelutsnittet en atmosfærisk effekt. Med en dobbeltklikk på laget åpner du lagstil-dialogboksen. Her justeres generelt fargetonen og styrken til den aktuelle effekten. Det er viktig at både glød innover og glød utover velges. Gløden innover bør være litt lysere for å vise lyset på jordoverflaten tydeligere. Lysstyrken avtar utover:
Trinn 6: Optimal forberedelse av bildet
Ved å velge Lag>Lagstil>Opprett lag opprettes ett - eller i dette tilfellet to - lag fra lagstilen. I lagets tilhørende maske maskeres effekten lett rundt kantene. En annen formatjustering oppover gir bildet den nødvendige plassen. Med Skift+Kontroll+Alt+E samles nå alle synlige lag til ett nytt lag, og bildet er optimalt forberedt for neste steg:
Trinn 7: Lyset trekkes ut
For å simulere et passende inntrykk av en planet i rommet, blir i dette steget et nytt lag fylt med grått lagt til Skift+F5 og satt til fyllmetoden Lineært lyset opp:
Trinn 8: Lyset på
Med mål om å senere ha en lyskilde øverst til høyre i bildet, er det gråfylte laget utstyrt med en maske og en radial gradient øverst til høyre. Dette skaper en annen realistisk effekt av jordens krumning:
Trinn 9: Få kurven riktig
Ved hjelp av Tonet gradient i rødkanalen blir verdiene som vist på bildet angitt. Fyllmetoden settes til Farge. Dette øker dramatikken i bildet, og ved bare å justere rødkanalen beholdes andre farger som blåtoner nesten intakte:
Trinn 10: Ytterligere justeringer
Spesielt for bilder som hovedsakelig lever av lysstemningen, anbefales det å eksperimentere med justeringer i bildet. Forskjellige fyllmetoder bør også testes for effektivitet. Her brukes en Fargebalanse justering med fyllmetoden Normal, etterfulgt av en Gradient Fill med fyllmetoden Overlegg for å dyppe dette bildet enda mer og intensivt inn i en rød fargeverden:
Trinn 11: Lysstråler --> Kontrollert forløp
På et plan fylt med svart, blir det nå opprettet et forløp fra hvitt til mørk oransje i 3 trinn. Først kommer den mørkeste fargetonen (altså oransje) inn i bildet, deretter en lysere oransje og til slutt hvitt. Dette sikrer at man har full kontroll over fargevariasjonene:
Trinn 12: Male med farge
I det opprettede forløpet, blir det nå laget en sirkulær penselstrøk med en kraftigere oransje og en myk og stor penselspiss med lav gjennomsiktighet. Ved å bruke filteret Tilter>Gaussian Blur med en verdi på rundt 20 piksler, blir forløpet litt mer uskarpt:
Trinn 13: Lysstråler --> Linjer
Nå oppretter vi et fyllingslag med forgrunnsfargen hvit og knytter dette til det underliggende laget av det opprettede forløpet vårt ved å trykke på Alt-tasten mellom de to lagene. Fyllingslaget får deretter en maske fylt med svart, hvor deretter hvite linjer trekkes horisontalt med skift-tasten trykket inne. Det er nok å tegne 4-6 linjer under denne prosessen og deretter kopiere og lime dem inn i masken:
Trinn 14: Lysstråler --> Forvrenge linjer
Linjene blir forvrengt passende i bildet under Rediger>Transformasjon>Perspektivisk:
Trinn 15: Gjøre lysstrålene mer subtile
De perspektivisk forvredne linjene blir deretter rasterisert, slik at et vanlig lag dannes. Deretter blir linjene mykgjort litt med en verdi på rundt 11 piksler ved å bruke Filter>Gaussian Blur. Fyllmetoden settes til Multiply og med en myk stor pensel og lavere gjennomsiktighet, blir det laget en lett påføring i en opprettet lagmaske, slik at noen linjer fremstår mer subtile. Dette gjør effekten mer interessant, samtidig som den blir mer homogen og troverdig:
Trinn 16: Lage linseblender
På et separat lag, blir det nå opprettet en sirkel med en myk kant ved hjelp av verktøyet for ellipsevalg og Alt-tasten inne. Sirkelen fylles med hvitt og lagsgjennomsiktigheten settes til 50%. Med flytteverktøyet kan sirkelen deretter berøres og dupliseres samtidig med Alt-tasten. Siden blendenrefleksjonene skal dannes her, er det lurt å bruke en hjelpelinje for korrekt plassering av de enkelte sirklene. Posisjonene til de enkelte sirklene må testes, og overlapping er også nyttig her da det simulerer ekte blendenrefleksjoner:
Trinn 17: Tilpasse linseblenderne
I tråd med lysstrålene, blir lensflarene nå diagonalt plassert og redusert litt fra midten av de enkelte sirklene i en lagmaske. Et dobbeltklikk på laget åpner dialogboksen for lagstil, der en farge-overlegg aktiviseres. Fyllmetoden for dette overlegget i oransje er Multiplisere og gjennomsiktigheten er ca. 52%:
Trinn 18: Optimalisere lensflarene
Med forløpsverktøyet blir det lagt til mindre forløp for å gjøre utseendet mer realistisk:
Trinn 19: La det bli lys
Etter sammenføyning av forløps-, stråle- og lensflare-lag, blir det nye laget som er dannet kalt "Lys" og kan utfolde sin effekt med Negativ multiplisering i fyllmetoden og en gjennomsiktighet på ca. 80%. Effekten som genereres på bildet vårt, kan også mildnes litt til venstre i et lagmaske:
Trinn 20: Puste ut
Det er alltid veldig lurt å se på bildet som helhet. Her la jeg merke til at venstre område ble for mørkt. For å motvirke dette kan en forløpsfylling fra forgrunnsfarge til gjennomsiktig aktiveres, og fyllmetoden for laget settes til Lineær lysere. Dette skaper en glød i skyene i venstre del av bildet:
Trinn 21: Solen står opp
På et nytt fyllingslag, med en hvit som tendenser mot gult, blir det nå ført inn en effekt i bildet med radiale forløp og forgrunnsfargen hvit i en maske, som simulerer solen:
Steg 22: Den blå planeten
For å leve opp til tittelen og matche fargesituasjonen til en stigende sol, blir bildet nå helt fylt med en justering av Fargetone/Metning i fyllmodus Farge:
Steg 23: Solen kommer tilbake
I den tilhørende masken gjøres den tidligere skapte effekten synlig ved hjelp av verktøyet for gradient, radial gradient, i området rundt solen. Det skapes en herlig kontrast mellom varme og kalde farger, og en romlig dybde i bildet vårt, uten at det tidligere skapte lyset forsvinner:
Steg 24: Verdensrommet - uendelige vidder...
Det finnes ulike metoder for å lage en stjernehimmel. I dette eksempelet skal det legges til fjerne stjerner i den øvre delen av bildet. For å gjøre dette, oppretter man en ny fil og tegner noen punkter i svart. Hele arealet velges nå, og under Rediger>Børsteinnstillinger defineres dette valgte området som en Børstespiss. I børstedialogen (F5) finjusteres dette spisset etter eget skjønn med hensyn til Spredning, Oppdrag og andre definisjoner, til spredningen av en stjernehimmel er skapt ved påføring av Børsten:
Steg 25: Redusere stjernene
Etter at stjernene først er tegnet kraftig, reduseres de igjen ved å male med svart i den tilhørende masken, slik at de ikke forstyrrer, men likevel er synlige i bildet:
Steg 26: Legge til ansiktet
Vi åpner bildet "Ansiktet" og optimaliserer - om nødvendig - noen områder i bildet, som for eksempel lysstyrken i øynene. Det er viktig å passe på at lyset i bildet av ansiktet etterlater seg riktig, slik at det virker som om det blir skapt av den konstruerte solen i den senere layouten. Derfor er det viktig å allerede på forhånd se etter lignende lysforhold og egnet referansemateriale. Bildet settes inn med Dra og slipp og blir utstyrt med en maske. Med verktøyet for gradient og/eller en stor myk Børstespiss maskeres det gradvis fra kanten, til bare ansiktet er igjen. Fyllmetoden settes til Hardt lys med en Dekningsgrad på 38%:
Steg 27: Forvreng ansiktet
Under Rediger>Mesh warp kan ansiktet nå enkelt formes i en bøyd form. Deretter kan perspektivet forsterkes litt under Rediger>Transform, slik at det virker som om ansiktet befinner seg på overflaten:
Steg 28: Justere farge
På pannen kreves det litt mer farge i ansiktet, som om pannen og nesen fortsatt mottar sollyset. For dette kan raskt fargestikket et Fargefelt med en oransje nyanse fra sollyset og kobles til laget under. Effekten males inn i masken med lav Børstegjennomtrenging. Lagfyllmetoden er Lag på lag:
Steg 29: Gløden
Bildet kunne vært ferdig her. Men fordi ansiktet gir en surrealistisk følelse, kan den samme følelsen forsterkes ytterligere i bildet med en tilsvarende effekt. Min idé er å male inn et lysende spor/aurora som forsterker glødeeffekten. For dette oppretter jeg en veldig smal elliptisk utvalg i en ny fil på 700px x 700px, fyller den med svart og reduserer litt Dekningsgrad, slik at det blir mørkegrått, se bilde:
Steg 30: Definere børsten
I Børsteinnstillinger (F5) justeres og sikres den nye aurabørstespissen som følger:
Steg 31: Male auraeffekten
Effekten skal nå inn i bildet. For dette opprettes et Fargefelt i hvitt i fyllmetoden Lag på lag. Effekten males inn i de ønskede områdene i bildet med ca. 47% Dekningsgrad i den svartfylte masken:
Det ferdige bildet:
Nyt,
Tom Krieger