Innledning:
Jeg har fotografert bryllup jevnlig i fem år nå. I mitt første år som selvstendig næringsdrivende var det bare 15 bryllup. I år vil det definitivt være godt over 40. Når det gjelder inspirasjon og å finne stil, så blar jeg enkelt gjennom bildene fra mine første bryllup og ser på hva som har endret seg siden det første året og i dag. Ved første øyekast ble jeg virkelig overrasket, for jeg kan ikke sammenligne disse bildene med de jeg tar i dag.
Bare fem år og likevel har det skjedd så mye. For det første har jeg nå en helt annen teknikk, bedre kameraer og objektiver. Men fotograferingsstilen har også komplett endret seg, for i dag fotograferer jeg på en helt annen måte enn i begynnelsen. Også bilderedigeringen var annerledes, og selvfølgelig poseringene. Alt var mye mer klassisk og iscenesatt enn det som er tilfellet i mine reportasjebilder i dag. Det er visse motiver som jeg allerede fanget på mitt første bryllup, og så er det noen som jeg ikke lenger ville fotograferes på samme måte, eller som jeg har "mistet" på veien.
Som jeg har sagt flere ganger, må dere finne deres egen stil, deres egen arbeidsmåte og fremfor alt deres egen vei. Dette gjelder ikke bare for fotograferingen, men også for håndteringen og interaksjonen med kunder og bryllupsgjester. Erfaring gir dette automatisk, og det er slik jeg ser det – for hvert år endres bildene mine igjen. Stilen er aldri så fast at man alltid bare tar det samme bildet. Og det må heller aldri skje.
Motiveres stadig på nytt, ved hvert bryllup, til å prøve ut nye ideer og gå helt nye veier. Selvfølgelig kan alt som har fungert hittil fortsette å inkluderes, men aldri bare kjøre på med de samme vanlige tingene fordi de fungerer og man ikke tør å prøve noe nytt.
Dette opplæringsprogrammet er litt kortere, her finner dere hovedpunktene i opplæringen:
- Egne inspirasjoner
- Prøve ut nye ting
- Stilfining
- Locations og bakgrunner
1. Egne inspirasjoner
Her kan jeg bare fortelle litt om min egen utvikling, og at dere alltid burde føle en indre drivkraft til å forbedre dere selv og deres teknikk, det har jeg allerede sagt. Men hva betyr egentlig inspirasjon? Hvis dere nå søker på internett etter bryllupssider eller blar gjennom Pinterest, vil dere raskt se hvor forskjellig bildekvalitetene og fotostilene er. Noen fotografer har utviklet en stil som gjør bildene deres så spesielle at man kan kjenne dem igjen blant 100 andre bilder. Hos andre vil dere kanskje tenke: Det kunne jeg ha gjort bedre, eller så vil dere umiddelbart legge merke til noe forstyrrende. Dette har å gjøre med deres eget krav til kvalitet og er bare avhengig av smak.
Enten det gjelder et bryllup eller en annen anledning: Kunden vil sikkert også se på prisen og konseptet, men han vil – forhåpentligvis – hovedsakelig velge fotografen basert på bildene, om han ønsker å engasjere ham eller ikke. Hvis han ikke liker bildene – som jeg nevnte, dette kan også være en personlig smak – så vil han ikke ansette ham, selv om han er billig. Det kan selvfølgelig hende at det er fotografer som tar fantastiske bilder, men kunden ønsker ikke å betale en formue for dem. Her kommer det an på hvor stor vekt han legger på god bildekvalitet. Kanskje vil kunden bare ha 1-2 fine bilder som minne, og bildene er rett og slett ikke så verdifulle for ham.
De fleste kundene er selvfølgelig "amatører" – dvs. de tar bilder eller kjenner hovedsakelig til bilder som er tatt med små digitalkameraer eller mobiler. Svakhetene er tydelige. De er vanligvis uskarpe, bildesammensetningen er feil, for lyse, for mørke osv. Selv om kameraene blir bedre og bedre i disse dager, tror jeg de er klart å skille fra profesjonelle fotografers bilder.
Med andre ord vil mange kunder kanskje vurdere "ikke så vakre" bilder som utmerkede, og da kommer vi til deres eget krav til kvalitet. Sikkert har alle parene deres helt forskjellige krav til kvalitet. Det gjelder også for meg. Det er kunder som bare synes hvert bilde er flott, og så har jeg ambisiøse hobbyfotografer som ser på et bilde på en helt annen måte og er mye mer kritiske. Dere kommer til å oppleve det samme når dere leser disse opplæringene her, og det vil være bilder som dere ikke liker eller hvor noe irriterer dere.
Et bilde fra mine første bryllupsreportasjer. Du kan se hvordan bakgrunnen virker og hele bildets stemning.
I dag prøver jeg å skape mer spenning i bildene mine med bevegelige motiver gjennom bakgrunner og lys. Dessuten har jeg ikke fotografert liggende på huk, men liggende på magen.
Når det gjelder krav til kvalitet, vil jeg gi to eksempler:
- For noen måneder siden holdt jeg en workshop for en god kunde. Hun hadde de typiske problemene med sitt første speilreflekskamera og automatisk modus. Da vi sammen så på hennes første bilder, så jeg umiddelbart hva som hadde gått galt med hvert eneste bilde, men også at hun hadde et veldig godt øye og valgt motivene sine flott og veldig individuelt. De var bare ikke teknisk godt utført. I workshopen forklarte jeg samspillet mellom ISO, blender, eksponeringstid og hvorfor kameraet hennes hadde problemer med ulike situasjoner.
Siden den workshopen har hun fotografert helt manuelt og stadig forbedret seg! I denne workshopen lovte jeg henne at hennes egne kvalitetskrav snart ville endre seg. Bilder hun i dag synes er veldig fine, vil kanskje ikke virke så utilgjengelige om 1-2 år. Fordi hun forbedrer seg selv og vet nå hvordan hun kan jobbe seg fremover. Ettersom min elev var veldig flittig, tok det ikke mer enn 3 måneder før hun bekreftet akkurat denne uttalelsen for meg. "Nicole, du hadde rett. I dag synes jeg bildene til noen dyrefotografer ikke er så fantastiske lenger som før, og jeg legger også merke til at de ikke alltid gjør alt riktig!" Hennes blikk for skarphet, farger og selvfølgelig også bildekomposisjonen hadde allerede endret seg. - Dere vil sikkert akkurat som meg ha noen favorittfotografer som dere kanskje besøker jevnlig på internett og ser hva de "driver med" - dere beundrer bildene og er kanskje til og med litt misunnelige på resultatene. På alle workshoper jeg deltar på, er det ganske likt: "Kjenner du den og den fotografen? Han tar så flotte bilder!" Det er en rettesnor og naturligvis motivasjon for dere. Dere vil ikke kopiere det, men en dag kanskje også kunne presentere like flotte verk. Det er selvfølgelig ikke bare opptaket i seg selv, men også en god del påfølgende bildebehandling! Også dette kan gi bildene deres en egen stil i ettertid. Hvordan jeg har merket at jeg har endret meg og at mine egne kvalitetskrav har vokst? En dag besøker dere favorittfotografen deres på nettet igjen og innser ... Jeg er på rett vei. I dag finner jeg ikke bildene så fantastiske lenger, det er til og med motiver som etter deres mening kunne vært bedre utført av dere. Dere finner feil eller er rett og slett ikke like fascinert av verkene lenger.
Det jeg også har lagt merke til: Jeg kjenner fotografer som legger ut veldig flotte bilder f.eks. på Facebook-sidene sine eller i bloggen sin - knivskarpe og flotte motiver! Jeg har hatt den lukien å undersøke akkurat disse bildene i 100% oppløsning på monitoren. Det er nedslående, for manglende skarphet, kraftig støy og dårlig bildebehandling ser man ofte ikke på sterkt reduserte bilder. Dette er selvfølgelig også tilfelle i faglitteratur så.
Nå er jeg ikke lenger imponert over 600 piksler-bilder. Bare når bildet også overbeviser i fullskjermvisning, har det ingen svake punkter.
Ved 800 piksler ser bildet ved første øyekast greit ut. Ettersom det er et dagslysopptak med 2 000 ISO, ser man imidlertid i fullskjermvisning svakhetene med støyen. Mange fotografer setter "støyete" bilder i svart-hvitt, da dette fortsatt er mindre merkbart i normal visning.
Inspirasjon for meg betyr at man aldri slutter å sette høye krav til seg selv. Men man må ikke alltid nedvurdere seg selv. Mange mennesker har en tendens til alltid å skjule seg selv eller aldri virkelig ta imot ros. Det er tull!
For hvis dere har fulgt med på et bryllup, spesielt som hobbyfotograf, så bør det med rette gjøre dere stolte når dere gjør et brudepar lykkelige, og dere bør også akseptere denne rosen! Det bør gjøre dere stolte. At dere kanskje om fem år ser tilbake på disse arbeidene og lurer på hva dere ikke visste da, er helt irrelevant!
For meg betyr inspirasjon at man bør søke impulser gjennom workshoper, faglitteratur, bøker eller også foto-nettsteder, men aldri prøve å kopiere en stil! La dere inspirere av disse opptakene og fremfor alt motivere til alltid å bli bedre, men også se tilbake på opptakene deres i rett tid og ikke mist synet for deres egen kvalitet.
Det vil være øyeblikk der dere mener at dere har tatt to skritt fremover, er helt glade og euforiske. Kanskje dere har deltatt på en workshop og tydelig forbedret dere. Da besøker dere nettsiden til en annen fotograf, som kanskje jobber helt annerledes og retusjerer bildene sine i to timer i PS. Sammenlignet med bildene deres, kan dette kanskje få dere ned på jorden igjen.
Dette har skjedd utallige ganger for meg, men jeg har også lært at hvis dere ser bak bilderedigeringen og deretter vet hvorfor bildene ser ut som de gjør, snakker også disse fotografene ikke et annet språk enn dere. På samme måte kan dere kanskje synes et bilde er veldig vakkert og gjøre dere stolte, så kommer noen og kommenterer det negativt og plutselig er bildet ødelagt for dere. Kunstnen er imidlertid å være virkelig ærlig med seg selv og andre fotografer.
Dvs., ta også fattig kritikk og veiledning imot, men også se nøkternt på deres eget bilde og kanskje til og med gi dere selv ros. Ingen mester har falt fra himmelen, og hvis dere er ærlig engasjert, vil dere med litt trening og erfaring stadig bli bedre. Så, hold hodet høyt!
2. Prøv noe nytt
Vi vil alle ikke oppfinne hjulet på nytt innen fotografering. Det betyr at det er sjeldent å finne et motiv som ikke allerede er blitt gjenskapt et sted før. I dag er det for mange gode fotografier å finne på internett og ivrige etterfølgere av flotte motiver. Også jeg har sett ting som jeg har prøvd etterpå. Ikke nøyaktig det samme, men veldig lik komposisjon. Selvfølgelig! Det er klassikere, som håndene på buketten! Det er sikkert at alle fotografer har gjenskapt dette motivet minst én gang, bare fordi par kjenner til dette motivet og noen ganger ønsker det!
Her vil dere ikke nødvendigvis oppfinne dere selv på nytt, og jeg frykter at vi ikke vil ta bilder av spesielle motiver som deretter sprer seg til hele verden og blir kopiert av andre fotografer. Jeg synes også det er trist hvis man bare går etter spesielle motiver som man "etterligner" - hver fotograf bør ha egne ideer og prøve dem ut. Noen ganger har brudepar eller gjester ideer som de formidler til meg og som jeg gjerne realiserer. Hvis jeg liker noe, tar jeg det gjerne med i min samling. Men det er også grenser, for jeg bruker sjelden de samme motivene igjen og igjen, det blir altfor kjedelig for meg.
Noen bilder oppstår spontant, slik som dette her. Brudeparet går til det ønskede stedet, og på vei dit oppstår dette øyeblikksbildet!
Om brudgommen hadde denne ideen eller om det var min oppfordring, kan jeg ikke lenger si. Men han ser etter at alt er i orden!
Jeg har med noen eksempler her på hva jeg mener. Det er klassiske bilder som blir tatt nesten hver gang og deretter et litt mer spesielt bilde. Noe som sikkert sirkulerer på internett på en lignende måte, men det var ikke det jeg hadde i tankene. Dette er motiver jeg har utviklet under reportasjen, men som jeg sikkert ikke har oppfunnet på nytt.
Kysset under brudesløret, veldig populært og ofte ønsket!
Det løftede sløret ser litt stivt ut, det er finere når det deretter bare "faller av" - likevel klassisk.
Og heldigvis kan man også bruke sløret på denne måten!
Buketten foran ansiktet! Dette er et veldig kjent motiv som jeg ofte oppdager på internett.
Dette bildet var en idé fra en bryllupsgjest. Jeg har inkludert det i reportasjene mine, da det alltid ser annerledes ut på grunn av de forskjellige "skuespillerne"!
Innrømmer, veldig stivt, men også ofte ønsket. Prøv bare å sette det litt mer spenstig i scene.
3. Stilfunn
Hvordan finner du din egen stil? Bevisst gjør du det sikkert ikke. Jeg tror det er en lang reise som avhenger sterkt av din egen smak. I mine to første år som selvstendig fotograf fikk jeg mye hjelp fra en erfaren fotograf. Han formet meg og lærte meg mye. Han ga meg virkelig - noe som ikke skjer ofte - all sin kunnskap og hjalp meg ærlig videre. Han sa stadig: Nicole, du har ennå ikke funnet din egen stil.
Fordi jeg stadig prøvde noe nytt og ingen bilde så ut som det andre. Annet bilderedigering, andre opptak, på en eller annen måte var ingenting helt som det skulle være. På den tiden var jeg veldig misfornøyd. Jeg deltok stadig på workshops og fikk til slutt det ensartede svaret: Fra nå av er resten bare bildebehandling. Så helt riktig var ikke det utsagnet. Jeg liker ikke sterkt redigerte bilder, derfor var det aldri målet mitt å redigere hvert bilde kraftig og bare være fornøyd hvis bildet hadde gjennomgått 30 minutter i Photoshop. Det gikk også oppover uten redigering! og det vil fortsette å bli bedre, selv uten redigering!
Selvfølgelig kan man forbedre et godt bilde litt med litt Photoshop-arbeid, men hvis bildet ikke er bra tatt opp, vil det heller ikke være noe å skryte av etter redigeringen. For to år siden besøkte fotografen meg i studiolokalene mine og gikk mot et portrett. "Fin redigering", sa han, og jeg lo og triumferte inni meg, for det var helt rått! Selv i dag kjenner jeg mange fotografer som ikke legger ut uredigerte fotografier på internett. Jeg er kanskje et unntak, men de fleste av kundene mine får mest uredigerte bilder. Derfor er mange bilder på nettsiden min og også her i opplæringene uredigerte eller bare belagt med filtre. Noen har gjennomgått en mild skjønnhetsretusjering, som maksimalt har tatt 5 minutter. Hvis det i det hele tatt!
Dette betyr ikke at jeg ikke også lager kraftige bilderedigeringer, men vanligvis synes jeg resultatet blir for unaturlig, og jeg faller fort tilbake til min milde arbeidsform. Generelt synes jeg at enhver fotograf i det minste bør kjenne til prosessene i en god bilderedigering, enten de bruker dem eller ikke. Hvordan og hvor mye du bruker dem, kan du velge selv. Ta med det senere i bildebehandlings-opplæringen.
En nydelig brud i portrett. Bildet er minimalt redigert, hun er naturlig vakker!
Hvis det kan være litt mer ... Bildebehandling kan bli drevet til det ytterste og videre. For meg er det nesten for mye av det gode, men det viser hva som under visse forhold er mulig.
Det har også skjedd med meg at jeg en gang trodde at jeg hadde funnet min stil og at jeg kunne slappe av. Bildene var "ok" og jeg fulgte alltid den samme oppskriften. Det var ikke engang latskap eller mangel på ambisjon, på en eller annen måte stoppet alt opp ... Inspirasjonen og stilen var over. Min nåværende partner kom inn i bildet og begynte virkelig å kritisere hvert bilde. Uansett hvorfor, hans krav til kvalitet og øye for bilder er bare veldig fremtredende, spesielt for detaljer, skarphet, bildets stemning.
Det var knapt et bilde som virkelig falt i smak hos ham, han ga uttrykk for sin mening og selvfølgelig fikk det meg til å revurdere. Dette kan høres negativt ut nå, men dette gjorde meg utrolig utfordret. Jeg begynte helt på nytt, oppdaget fotografering på nytt, var utrolig oppsatt på å gjøre alt bedre og har siden - nå - gått helt nye veier. Nå er jeg bare nysgjerrig på hvordan bildene mine vil utvikle seg de neste fem årene. For jeg vet at reisen min er langt fra over ennå!
Den som elsker fotografering og gleder seg daglig, vil også gå nøyaktig denne veien. Kanskje med mer eller mindre selvtillit, men med den samme streben etter vakre fotografier som skal gi minner og glede. Til slutt kan jeg si: Du finner din stil. Kanskje vil du umiddelbart ha din egen smak og bare videreutvikle bildene dine litt i den retningen, kanskje vil du også som meg alltid gå i forskjellige retninger, til du en dag blir fornøyd.
Og kanskje trenger du ikke en oppskrift, men oppfinn deg selv på nytt på hver reise. Det er også greit hvis du er lykkelig med det. For meg er det ikke viktig at man om 10 år kan kjenne igjen bildene mine blant 100 eller 1 000 opptak. Jeg vil heller se tilbake på de "eldre" bildene mine hvert år og se at jeg har blitt bedre!
Bare himmel i bakgrunnen!
4. Locations og bakgrunner
Også dette punktet hører etter min mening med i denne veiledningen, for valg av lokaler og bakgrunner er naturligvis en vesentlig del av bildene deres og henger også sammen med bildestilen deres! Jeg synes at evnen til å gjenkjenne gode scener, bakgrunner og motiver er en viktig del av stilen deres og deres arbeidsmåte! Dvs. også å vite hvordan disse vil se ut eller påvirke bildet deres senere.
Som forklart i forrige veiledning, vil dere ikke alltid ha kontroll over været og lyset som er tilgjengelig for dere, eller hvilket sted som er kulissene for bryllupshistorien deres. Det kreves litt flaks! Hvis dere har innflytelse på dette, vil jeg vise dere noen fotograferingsvinkler og scener som jeg gjerne velger og som jeg allerede velger når jeg leter etter bilder. Dette betyr ikke at dere ikke bør gå egne veier!
Jeg vil dokumentere denne delen i en bildeserie og kommentere den deretter, da dette best vil vise hvordan jeg velger motiver og hvordan jeg gjennomfører dem.
Det er mange forskjellige motiver på samme sted som raskt kan gjennomføres!
Her synes jeg kontrasten til den "myke" bruden med det gamle bygget er veldig vakker.
Det er en flott setting for en fotoshoot, ikke bare for et brudepar. Som dere kan se, liker jeg det når modellen ikke hele tiden ser inn i kameraet.
En bakgrunn som denne gamle treporten åpner opp for et slikt motiv, spesielt interessant på grunn av skarpheten.
Bruk en spesiell location til å bruke den til bildene deres, og husk: Et brudepar kan gjøre nesten hva som helst. For eksempel avbrøt vi et fotballspill under en bryllup og tok et bilde med hele laget og bruden. Vær modige. Dere spør på vegne av paret, ikke for deres egen del! Jeg har aldri hørt et nei. Også her gledet golferne seg over en pause og til og med lånte ut køllen til oss.
Med uskarphet kan man selvsagt leke, som her til høyre på bildet.
Å endre et høyformatformat til et liggende format er også en mulighet.
Jeg fotograferer veldig gjerne, hvis mulig, ovenfra! Også egnet for gruppebilder for å få med mange personer på bildet og gjøre det enkelt å gjenkjenne alle!
Gjerne bruker jeg også litt spenning i forkant. Smakssak hvor mye det bør være. Bruk også motlys for å ikke alltid sette bildene i samme scene. Også vannspeilingene fra brudeparet ser flott ut. For øvrig: Dette bildet her finnes også i en omvendt variant. Forkant er skarp, mens brudeparet er uskarpt. Bare å leke litt.
Takk for at du leste denne opplæringen, jeg håper den har inspirert deg litt og at du har kjent deg igjen i noen av uttalelsene. I neste opplæring skal vi se på en annen fin del av bryllupsreportasjen din: Detaljbilder!
Nicole Schick
Fotostudio med hjerte
